Harald Olsen-Breilid - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2023-03-10T11:45:50Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2023 kl. 11:45
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Fødsler i 1879]]		[[Kategori:Fødsler i 1879]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1967]]		[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
			{{bm}}

Mjosmusole: nye opplysninger gitt av nær slektning - kan ettergås etter behov, men vielsen finnes og stemmer.

2021-04-28T11:46:06Z

nye opplysninger gitt av nær slektning - kan ettergås etter behov, men vielsen finnes og stemmer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 11:46
Linje 14:		Linje 14:
	== Ekteskap og familie ==		== Ekteskap og familie ==

	~~Han~~ var lenge ungkar, men ~~som~~ 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924~~, året etter bryllupet,~~ fikk de sønnen Harald (1924-1993). Tre år seinere kom sønnen Peter. Familien bodde på småbruket Sønsteby i [[Ner-Kolbu]], som Harald Olsen-Breilid hadde kjøpt av dødsboet til Thorstein Klungseth, den forrige amtsdyrlegen.		Harald var lenge ungkar, men gifta seg første gang på Nes i Hedmark den 28. september 1916 med Gudveig Antonette Dahl (f. 10. mars 1889), datter av lensmann Hans Dahl på Ringebu. Gudveig hadde hatt dårlig helse helt siden ungdommen og døde etterhvert av tuberkulose den 1. november 1919 etter en tids innleggelse. Som 44-åring gifta han seg i 1923 med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924 fikk de sønnen Harald (1924-1993). Tre år seinere kom sønnen Peter. Familien bodde på småbruket Sønsteby i [[Ner-Kolbu]], som Harald Olsen-Breilid hadde kjøpt av dødsboet til Thorstein Klungseth, den forrige amtsdyrlegen.

	Dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året. Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85.		Dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året. Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85.

Cnyborg: hbr

2016-02-12T08:44:12Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2016 kl. 08:44
Linje 24:		Linje 24:
	*''[[Aftenposten]]'', 10. april 1967: «Landets eldste dyrlege i tjeneste» (omtale på 85-årsdagen).		*''[[Aftenposten]]'', 10. april 1967: «Landets eldste dyrlege i tjeneste» (omtale på 85-årsdagen).
	*''Aftenposten'', 9. februar 1967: «Dødsfall».		*''Aftenposten'', 9. februar 1967: «Dødsfall».
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01053261000251\|Harald Olsen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053261000251\|Harald Olsen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001958283\|Harald Olsen Breilid\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000001958283\|Harald Olsen Breilid\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 100 og 108.		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 100 og 108.
	*[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]]		*[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]]
	*Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62.		*Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pv00000001958283\|Harald Olsen-Breilid}}.

	{{DEFAULTSORT:OLSEN-BREILID; HARALD}}		{{DEFAULTSORT:OLSEN-BREILID; HARALD}}

Kallrustad: utdanna i København, artikkelen åpnes for redigering

2015-02-11T10:25:12Z

utdanna i København, artikkelen åpnes for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 10:25
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]
	[[Kategori:Fødsler i 1879]]		[[Kategori:Fødsler i 1879]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1967]]		[[Kategori:Dødsfall i 1967]]

Kallrustad: Norges yngste, seinere landets eldste dyrlege

2015-02-11T10:23:36Z

Norges yngste, seinere landets eldste dyrlege

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Gravminne Ås Olsen-Breilid.jpg\|Familiegravstedet på Ås kirkegard.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2012}}		{{thumb\|Gravminne Ås Olsen-Breilid.jpg\|Familiegravstedet på Ås kirkegard.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2012}}
	'''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege. Han var til sammen åtte år i [[Nord-Norge]], men virka lengst på Toten. Som nyutdanna var han Norges yngste veterinær, og som 85-åring var han landets eldste praktiserende dyrlege.		'''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege. Han var til sammen åtte år i [[Nord-Norge]], men virka lengst på Toten. Som nyutdanna var han Norges yngste veterinær, og som 85-åring var han landets eldste praktiserende dyrlege.

Kallrustad: /* Veterinær */

2015-02-11T10:20:44Z

Veterinær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 10:20
Linje 9:		Linje 9:

	== Veterinær ==		== Veterinær ==
	Olsen-Breilid tok veterinæreksamen rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i [[Finnmark]], med bopel i [[Vadsø]] Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904.		Olsen-Breilid tok veterinæreksamen rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i [[Finnmark]], med bopel i [[Vadsø]]. Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904.

	I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk».		I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk».

Kallrustad: /* Veterinær */

2015-02-11T10:20:29Z

Veterinær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 10:20
Linje 9:		Linje 9:

	== Veterinær ==		== Veterinær ==
	Olsen-Breilid tok ~~eksamen i København~~ rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i [[Finnmark]], med bopel i [[Vadsø]] Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904.		Olsen-Breilid tok veterinæreksamen rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i [[Finnmark]], med bopel i [[Vadsø]] Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904.

	I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk».		I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk».

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-02-11T10:18:18Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 10:18
Linje 27:		Linje 27:
	*{{folketelling person\|pf01053261000251\|Harald Olsen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling person\|pf01053261000251\|Harald Olsen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001958283\|Harald Olsen Breilid\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000001958283\|Harald Olsen Breilid\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 100 og 108.
	*[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]]		*[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]]
	*Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62.		*Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62.

Kallrustad: /* Ekteskap og familie */

2015-02-11T10:16:14Z

Ekteskap og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 10:16
Linje 15:		Linje 15:
	== Ekteskap og familie ==		== Ekteskap og familie ==

	Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). ~~Seinere~~ kom sønnen ~~Petter~~. Familien ~~Olsen-Breilid~~ bodde på småbruket Sønsteby i [[Ner-Kolbu]], ~~der dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen.~~ Harald Olsen-Breilid hadde ~~også et bud, Leif Jørgensen~~, ~~som gikk med regninger for han to ganger i året~~.		Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Tre år seinere kom sønnen Peter. Familien bodde på småbruket Sønsteby i [[Ner-Kolbu]], som Harald Olsen-Breilid hadde kjøpt av dødsboet til Thorstein Klungseth, den forrige amtsdyrlegen.

	Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85. Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirkegard]] i Vestre Toten.		Dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året. Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85.

			Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirkegard]] i Vestre Toten.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 11. feb. 2015 kl. 10:07

2015-02-11T10:07:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	{{thumb\|Gravminne Ås Olsen-Breilid.jpg\|Familiegravstedet på Ås kirkegard.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2012}}		{{thumb\|Gravminne Ås Olsen-Breilid.jpg\|Familiegravstedet på Ås kirkegard.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2012}}
	'''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege~~, bosatt~~ i [[~~Kolbu~~]] på Toten.		'''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege. Han var til sammen åtte år i [[Nord-Norge]], men virka lengst på Toten. Som nyutdanna var han Norges yngste veterinær, og som 85-åring var han landets eldste praktiserende dyrlege.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra [[Vardal]], og [[Drammen\|drammensfødte]] Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved [[Mjøsa]]. Petter Olsen var kasserer i [[Gjøvik Sparebank]], og ifølge [[folketellinga 1885\|folketellinga for 1885]] hadde Olsen-familien to tjenestejenter.		Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra [[Vardal]], og [[Drammen\|drammensfødte]] Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved [[Mjøsa]]. Petter Olsen var kasserer i [[Gjøvik Sparebank]], og ifølge [[folketellinga 1885\|folketellinga for 1885]] hadde Olsen-familien to tjenestejenter.

	I 1880 kjøpte faren den relativt store garden [[Breili]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]], men familien ~~flytta~~ ikke ~~dit~~ før ~~rundt 1890~~. Eldstebroren [[Ludvig Olsen-Breilid]] ble bonde på Breili, mens Harald utdanna seg til dyrlege i [[København]]. På denne tida var det fortsatt ingen veterinærskole i Norge.		I 1880 kjøpte faren den relativt store garden [[Breili]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]], men familien bosatte seg ikke der før etter at Harald hadde flytta hjemmefra. Eldstebroren [[Ludvig Olsen-Breilid]] ble bonde på Breili, mens Harald utdanna seg til dyrlege i [[København]]. På denne tida var det fortsatt ingen veterinærskole i Norge.

	== Veterinær ==		== Veterinær ==
	Olsen-Breilid var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i [[Finnmark]], med bopel i [[Vadsø]] Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904.		Olsen-Breilid tok eksamen i København rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i [[Finnmark]], med bopel i [[Vadsø]] Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904.

	I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk».		I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk».
Linje 15:		Linje 15:
	== Ekteskap og familie ==		== Ekteskap og familie ==

	Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Seinere kom sønnen Petter. Familien Olsen-Breilid bodde i [[~~Kolbu\|~~Ner-Kolbu]], der dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året.		Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Seinere kom sønnen Petter. Familien Olsen-Breilid bodde på småbruket Sønsteby i [[Ner-Kolbu]], der dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året.

	Han ~~dreiv~~ som ~~veterinær~~ til han var ~~nærmere 80 år~~. Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirkegard]] i Vestre Toten.		Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85. Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirkegard]] i Vestre Toten.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*''[[Aftenposten]]'', 10. april 1967: «Landets eldste dyrlege i tjeneste» (omtale på 85-årsdagen).
			*''Aftenposten'', 9. februar 1967: «Dødsfall».
	*{{folketelling person\|pf01053261000251\|Harald Olsen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling person\|pf01053261000251\|Harald Olsen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling person\|\|Harald Olsen\|1900\|herred}}
	*{{folketelling person\|\|Harald Olsen\|1910\|herred}}
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001958283\|Harald Olsen Breilid\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000001958283\|Harald Olsen Breilid\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}}
			*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}
	*[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]]		*[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen\|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]]
	*Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62.		*Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62.