Harald Otto - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Virke */

2022-11-20T16:34:05Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2022 kl. 16:34
Linje 15:		Linje 15:

	== Virke ==		== Virke ==
	I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino\|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto spilte igjen «Jeppe», og i kjempesuksessen ''Tutti-Frutti'', en revyproduksjon med tekst av Hans Wiers-Jenssen. I 1893 begynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)\|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som da hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.		I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino\|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto spilte igjen «Jeppe», og i kjempesuksessen ''Tutti-Frutti'', en revyproduksjon med tekst av [[Hans Wiers-Jenssen]]. I 1893 begynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)\|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som da hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.

	Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]] hvor han spilte «Stephen Spettigue» i ''Charleys tante'' med premiere 19. mai 1900. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.		Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]] hvor han spilte «Stephen Spettigue» i ''Charleys tante'' med premiere 19. mai 1900. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-06-14T15:27:31Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 15:27
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Haga stasjon.jpg\|Otto vokste opp på Haga stasjon.\|[[Akershusmuseet]]\|1950}}		{{thumb\|Haga stasjon.jpg\|Otto vokste opp på Haga stasjon.\|[[Akershusmuseet]]\|1950}}
	Harald Otto ble født på Nes på [[Romerike]] hvor faren arbeidet for [[NSB]] som stasjonsmester og kontraktør for jernbaneanlegg og familien bodde på [[Haga stasjon]] fra 1862 på [[Kongsvingerbanen]]. Han gikk imidlertid på [[Christiania Borgerskole]], men den unge Harald var mer opptatt av å spille teater enn å delta i idrettsaktivitetene med klassekameratene.		Harald Otto ble født på Nes på [[Romerike]] hvor faren arbeidet for [[NSB]] som stasjonsmester og kontraktør for jernbaneanlegg og familien bodde på [[Haga stasjon]] fra 1862 på [[Kongsvingerbanen]]. Han gikk imidlertid på [[Christiania Borgerskole]], men den unge Harald var mer opptatt av å spille teater enn å delta i idrettsaktivitetene med klassekameratene.

			Rundt 1880 tok han Otto som etternavn.

	Han bestemte seg tidlig for å bli skuespiller, men han fikk ikke engang avlegge prøve hos [[Christiania Theater]]. Han vurderte da å bli kunstmaler i stedet, men forsøkte seg som forretningsmann.		Han bestemte seg tidlig for å bli skuespiller, men han fikk ikke engang avlegge prøve hos [[Christiania Theater]]. Han vurderte da å bli kunstmaler i stedet, men forsøkte seg som forretningsmann.

	~~Rundt 1880 tok han Otto som etternavn.~~

	I 1886 brøt han imidlertid opp fra Norge, og flyttet til [[Chicago]]. Året etter han kom til Chicago giftet han seg med Ignatzia Johanna Osberg fra [[Svelvik]], og de fikk sønnen Reidar Otto (1890–1959).		I 1886 brøt han imidlertid opp fra Norge, og flyttet til [[Chicago]]. Året etter han kom til Chicago giftet han seg med Ignatzia Johanna Osberg fra [[Svelvik]], og de fikk sønnen Reidar Otto (1890–1959).

PaulVIF: /* Virke */

2021-06-14T15:13:21Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 15:13
Linje 21:		Linje 21:
	I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør.		I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør.

	28. september 1906 hadde farsen ''[[Verdens undergang]]'' av [[Vilhelm Dybwad]] premiere, hvor Otto spilte den kunstbegeistrede «malermester Fagerlund» og sto her for den første offentlige framføringen av sangen «[[Akerselva (sang)\|Akerselva]]». Framføringen ~~var~~ «med en bred lystighet og smekten som ikke kunne vært fortreffeligere».		28. september 1906 hadde farsen ''[[Verdens undergang]]'' av [[Vilhelm Dybwad]] premiere, hvor Otto spilte den kunstbegeistrede «malermester Fagerlund» og sto her for den første offentlige framføringen av sangen «[[Akerselva (sang)\|Akerselva]]». Framføringen ble omtalt som å være «med en bred lystighet og smekten som ikke kunne vært fortreffeligere».

	Fra 1907 ble han eier av dette teateret, beliggende i [[Akersgata]] og han satte sitt høyst personlige preg på teateret fram til sin død. Han hadde et variert repertoar, med komedier, lystspill, opera og operetter, men også med seriøre oppsetninger.		Fra 1907 ble han eier av dette teateret, beliggende i [[Akersgata]] og han satte sitt høyst personlige preg på teateret fram til sin død. Han hadde et variert repertoar, med komedier, lystspill, opera og operetter, men også med seriøre oppsetninger.

PaulVIF: /* Virke */

2021-06-14T14:59:03Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 14:59
Linje 17:		Linje 17:
	I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino\|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto spilte igjen «Jeppe», og i kjempesuksessen ''Tutti-Frutti'', en revyproduksjon med tekst av Hans Wiers-Jenssen. I 1893 begynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)\|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som da hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.		I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino\|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto spilte igjen «Jeppe», og i kjempesuksessen ''Tutti-Frutti'', en revyproduksjon med tekst av Hans Wiers-Jenssen. I 1893 begynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)\|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som da hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.

	Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]]. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.		Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]] hvor han spilte «Stephen Spettigue» i ''Charleys tante'' med premiere 19. mai 1900. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.

	I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør.		I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør.

PaulVIF: /* Virke */

2021-06-14T14:51:46Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 14:51
Linje 15:		Linje 15:

	== Virke ==		== Virke ==
	I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino\|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto spilte igjen «Jeppe», og i ~~kjempesuksesseen~~ ''Tutti-Frutti'', en revyproduksjon med tekst av Hans Wiers-Jenssen. I 1893 begynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)\|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som da hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.		I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino\|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto spilte igjen «Jeppe», og i kjempesuksessen ''Tutti-Frutti'', en revyproduksjon med tekst av Hans Wiers-Jenssen. I 1893 begynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)\|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som da hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.

	Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]]. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.		Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]]. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-06-14T14:50:36Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 14:50
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Haga stasjon.jpg\|Otto vokste opp på Haga stasjon.\|[[Akershusmuseet]]\|1950}}		{{thumb\|Haga stasjon.jpg\|Otto vokste opp på Haga stasjon.\|[[Akershusmuseet]]\|1950}}
	Harald Otto ble født på Nes på [[Romerike]] hvor faren arbeidet for [[NSB]] som stasjonsmester og kontraktør for jernbaneanlegg og familien bodde på ~~den daværende~~ [[Haga stasjon]] fra 1862 på [[Kongsvingerbanen]]. Han gikk imidlertid på [[Christiania Borgerskole]], men den unge Harald var mer opptatt av å spille teater enn å delta i idrettsaktivitetene med klassekameratene.		Harald Otto ble født på Nes på [[Romerike]] hvor faren arbeidet for [[NSB]] som stasjonsmester og kontraktør for jernbaneanlegg og familien bodde på [[Haga stasjon]] fra 1862 på [[Kongsvingerbanen]]. Han gikk imidlertid på [[Christiania Borgerskole]], men den unge Harald var mer opptatt av å spille teater enn å delta i idrettsaktivitetene med klassekameratene.

	Han bestemte seg tidlig for å bli skuespiller, men han fikk ikke engang avlegge prøve hos [[Christiania Theater]]. Han vurderte da å bli kunstmaler i stedet, men forsøkte seg som forretningsmann.		Han bestemte seg tidlig for å bli skuespiller, men han fikk ikke engang avlegge prøve hos [[Christiania Theater]]. Han vurderte da å bli kunstmaler i stedet, men forsøkte seg som forretningsmann.

PaulVIF: /* Kilder */

2021-06-14T14:37:51Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 14:37
Linje 31:		Linje 31:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://nbl.snl.no/Harald_Otto Harald Otto] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		* [https://nbl.snl.no/Harald_Otto Harald Otto] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
			* Jensson, Liv: ''Biografisk skuespillerleksikon''. Utg. Universitetsforl.. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042906062\|side=129}}.
	* [https://sceneweb.no/nb/artist/44773/Harald_Otto Harald Otto] på sceneweb		* [https://sceneweb.no/nb/artist/44773/Harald_Otto Harald Otto] på sceneweb
	* {{hbr1-1\|pf01036392089006\|Harald Otto}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392089006\|Harald Otto}}.

PaulVIF: /* Virke */

2021-06-14T14:32:26Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 14:32
Linje 19:		Linje 19:
	Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]]. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.		Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]]. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.

	I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør. 28. september 1906 hadde farsen ''[[Verdens undergang]]'' av [[Vilhelm Dybwad]] premiere, hvor Otto spilte den kunstbegeistrede «malermester Fagerlund» og sto her for den første offentlige framføringen av sangen «[[Akerselva (sang)\|Akerselva]]». Framføringen var «med en bred lystighet og smekten som ikke kunne vært fortreffeligere».		I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør.

			28. september 1906 hadde farsen ''[[Verdens undergang]]'' av [[Vilhelm Dybwad]] premiere, hvor Otto spilte den kunstbegeistrede «malermester Fagerlund» og sto her for den første offentlige framføringen av sangen «[[Akerselva (sang)\|Akerselva]]». Framføringen var «med en bred lystighet og smekten som ikke kunne vært fortreffeligere».

	Fra 1907 ble han eier av dette teateret, beliggende i [[Akersgata]] og han satte sitt høyst personlige preg på teateret fram til sin død. Han hadde et variert repertoar, med komedier, lystspill, opera og operetter, men også med seriøre oppsetninger.		Fra 1907 ble han eier av dette teateret, beliggende i [[Akersgata]] og han satte sitt høyst personlige preg på teateret fram til sin død. Han hadde et variert repertoar, med komedier, lystspill, opera og operetter, men også med seriøre oppsetninger.

PaulVIF: /* Virke */

2021-06-14T14:32:00Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 14:32
Linje 15:		Linje 15:

	== Virke ==		== Virke ==
	I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino\|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto ~~splite~~ igjen «Jeppe». I 1893 ~~begnyynte~~ han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)\|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.		I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino\|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto spilte igjen «Jeppe», og i kjempesuksesseen ''Tutti-Frutti'', en revyproduksjon med tekst av Hans Wiers-Jenssen. I 1893 begynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)\|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som da hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.

	Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]]. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.		Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]]. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.

	I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør. ~~Fra 1907 ble han eier~~ av ~~dette teateret~~, ~~beliggende i~~ [[~~Akersgata~~]] ~~og han satte sitt høyst personlige preg på teateret fram til sin død~~. ~~Han hadde et variert repertoar, med komedier, lystspill, opera~~ og ~~operetter, men også med seriøre oppsetninger~~.		I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør. 28. september 1906 hadde farsen ''[[Verdens undergang]]'' av [[Vilhelm Dybwad]] premiere, hvor Otto spilte den kunstbegeistrede «malermester Fagerlund» og sto her for den første offentlige framføringen av sangen «[[Akerselva (sang)\|Akerselva]]». Framføringen var «med en bred lystighet og smekten som ikke kunne vært fortreffeligere».

	Mange norske dramatikere fikk sin første premiere hos Otto, og det ble satt stor pris på hans generøsitet som teaterleder. Han opprettet ''Harald Otto og hustrus fond til skuespillernes trengende efterlatte'', med en fondskapital på 60 000 kroner, et betydelig beløp på den tiden.		Fra 1907 ble han eier av dette teateret, beliggende i [[Akersgata]] og han satte sitt høyst personlige preg på teateret fram til sin død. Han hadde et variert repertoar, med komedier, lystspill, opera og operetter, men også med seriøre oppsetninger.

			Mange norske dramatikere fikk sin første premiere hos Otto, og det ble satt stor pris på hans generøsitet som teaterleder. Han opprettet ''Harald Otto og hustrus fond til skuespillernes trengende efterlatte'', med en fondskapital på 60 000 kroner, et betydelig beløp på den tiden, og utgjør rundt 4-5 millioner i 2021.

	Han ble 1. juli 1922 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].		Han ble 1. juli 1922 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].

PaulVIF på 14. jun. 2021 kl. 14:21

2021-06-14T14:21:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 14:21
Linje 17:		Linje 17:
	I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino\|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto splite igjen «Jeppe». I 1893 begnyynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)\|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.		I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på [[Eldorado kino\|Eldorado]], hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto splite igjen «Jeppe». I 1893 begnyynte han på [[Carl Johan Teatret (Tivoli)\|Carl Johan Teatret]] i [[Christiania Tivoli]], som hadde fått skuespiller [[Olaf Hansson]] som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.

	Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]]. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i Anna Colbjørnsdatter på Hønefoss 1902.		Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved [[Secondteatret]]. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i ''Anna Colbjørnsdatter'' på Hønefoss 1902.


			I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med ''Dameskrædderen'', en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, ''Tailleur pour dames'', og med Otto som instruktør. Fra 1907 ble han eier av dette teateret, beliggende i [[Akersgata]] og han satte sitt høyst personlige preg på teateret fram til sin død. Han hadde et variert repertoar, med komedier, lystspill, opera og operetter, men også med seriøre oppsetninger.

			Mange norske dramatikere fikk sin første premiere hos Otto, og det ble satt stor pris på hans generøsitet som teaterleder. Han opprettet ''Harald Otto og hustrus fond til skuespillernes trengende efterlatte'', med en fondskapital på 60 000 kroner, et betydelig beløp på den tiden.

	Han ble 1. juli 1922 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].		Han ble 1. juli 1922 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].
Linje 33:		Linje 34:
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	[[Kategori:Teatersjefer]]		[[Kategori:Teatersjefer]]
			[[Kategori:Legatstiftere]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]