Harald Ramm Østgaard (1855–1908) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Oppvekst og utdanning */

2017-06-14T07:46:37Z

Oppvekst og utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 07:46
Linje 26:		Linje 26:
	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==
	{{thumb høyre\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}		{{thumb høyre\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}
	<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[~~Sagene~~ (Oslo)\|~~Sagene~~]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)\|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.		<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Torshov (Oslo)\|Torshov]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)\|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.

	Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>		Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>

PaulVIF på 14. jun. 2017 kl. 07:34

2017-06-14T07:34:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 07:34
Linje 26:		Linje 26:
	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==
	{{thumb høyre\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}		{{thumb høyre\|HROstgaardStudent.jpg\|H.R.Østgaard som student 1872 eller 1873. Foto: I. Lindegaard, Christiania.}}
	<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Sagene (Oslo)\|Sagene]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.		<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Sagene (Oslo)\|Sagene]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund (Oslo)\|Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.

	Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>		Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>

PaulVIF på 14. jun. 2017 kl. 06:53

2017-06-14T06:53:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 06:53
Linje 52:		Linje 52:
	== Litterær åre? ==		== Litterær åre? ==

	Østgaard har etterlate seg vers og anna som viser at han var ein habil leilighetsdiktar, helst i familiesamanheng. Ut over dette fortel Østgaard i 25-årsberetninga om studentane frå 1872: «Uagtet jeg er søn af en digter og muligens kan have været i besiddelse af en liden aare, har min litterære virksomhed indskrænket sig til udgivelse af turistforeningens aarbøger 1881-83; mine øvrige ~~”opera”~~ henligger i manuskript og vil forhaabentlig og til beroligelse for menneskeheden aldrig se dagens lys.»		Østgaard har etterlate seg vers og anna som viser at han var ein habil leilighetsdiktar, helst i familiesamanheng. Ut over dette fortel Østgaard i 25-årsberetninga om studentane frå 1872: «Uagtet jeg er søn af en digter og muligens kan have været i besiddelse af en liden aare, har min litterære virksomhed indskrænket sig til udgivelse af turistforeningens aarbøger 1881-83; mine øvrige 'opera' henligger i manuskript og vil forhaabentlig og til beroligelse for menneskeheden aldrig se dagens lys.»

			== Referansar ==

			<references/>

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
Linje 62:		Linje 65:
	*''Studenterne fra 1872''. Kristiania 1897. (Sjølbigrafiar skrivne i samband med 25-års jubileet som artianarar.)		*''Studenterne fra 1872''. Kristiania 1897. (Sjølbigrafiar skrivne i samband med 25-års jubileet som artianarar.)
	*Østgaard, Ragnhild: Utrykt slektstavle 1941.		*Østgaard, Ragnhild: Utrykt slektstavle 1941.

	~~== Referansar ==~~

	~~<references/>~~

	==Eksterne lenkjer==		==Eksterne lenkjer==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Harald Ramm Østgaard til Harald Ramm Østgaard (1855–1908): flertydig

2017-04-06T09:25:32Z

Cnyborg flyttet siden Harald Ramm Østgaard til Harald Ramm Østgaard (1855–1908): flertydig

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 09:25
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 6. apr. 2017 kl. 09:25

2017-04-06T09:25:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|HaraldROstgaard.jpg\|Harald Ramm Østgaard.\|R. Ovesen, Kristiania.}}'''[[Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]].		<onlyinclude>{{thumb høyre\|HaraldROstgaard.jpg\|Harald Ramm Østgaard.\|R. Ovesen, Kristiania.}}
			'''[[Harald Ramm Østgaard (1855–1908)\|Harald Ramm Østgaard]]''' (fødd i [[Vestre Aker]] [[29. januar]] [[1855]], død i [[Lom]] [[1908]]) var jurist, sekretær i [[Den Norske Turistforening]] 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom [[Gudbrandsdalen]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF: /* Familie */

2017-04-06T07:16:34Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 07:16
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==
	{{thumb høyre\|GabrielleWinsnes.jpg\|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}}		{{thumb høyre\|GabrielleWinsnes.jpg\|Gabrielle Augusta Winsnes ca. 1875. Foto: Fotografisk Atelier L. Abel & Co., Christiania.}}
	<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude>		<onlyinclude>Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i [[Sør-Østerdal futedømme]], [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]] (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).</onlyinclude>

	Harald hadde desse syskena:		Harald hadde desse syskena:

Cnyborg: hbr

2016-02-05T10:20:50Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 10:20
Linje 65:		Linje 65:

	<references/>		<references/>

			==Eksterne lenkjer==

			* {{hbr1-1\|pf01038045002620\|Harald Ramm Østgaard}}.

	{{DEFAULTSORT:ØSTGAARD, HARALD RAMM}}		{{DEFAULTSORT:ØSTGAARD, HARALD RAMM}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T11:58:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 11:58
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Dødsfall i 1908]]		[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{nn}}

MortenHV: /* Oppvekst og utdanning */ +1FT

2015-12-15T00:07:28Z

Oppvekst og utdanning: +1FT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2015 kl. 00:07
Linje 29:		Linje 29:
	Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>		Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>

	På Elverum fekk Harald dels undervisning i heimen av guvernanter, dels gjekk han på privatskule hjå sorenskrivar [[G.R.Schirmer]]. I 1868 tok han til på latinskulen på [[Lillehammer]], der han gjekk i fire år og tok examen artium i 1872. Våren 1873 tok han andreeksamen ved universitetet, og byrja studere teologi. Familien fekk økonomiske vanskar da faren døydde i januar 1873. Dei flytta attende til Kristiania, og i 1875 finn vi dei i ein leiegård i ~~Munkedamsv.~~ 31.<ref>{{folketelling\|pf01052055039378\|Harald Østgaard\|1875\|Kristiania kjøpstad}}</ref> Der bur mora som pensjonist, Harald og fire av syskena og ei tenestejente.		På Elverum fekk Harald dels undervisning i heimen av guvernanter, dels gjekk han på privatskule hjå sorenskrivar [[G.R.Schirmer]]. I 1868 tok han til på latinskulen på [[Lillehammer]], der han gjekk i fire år og tok examen artium i 1872. Våren 1873 tok han andreeksamen ved universitetet, og byrja studere teologi. Familien fekk økonomiske vanskar da faren døydde i januar 1873. Dei flytta attende til Kristiania, og i 1875 finn vi dei i ein leiegård i Munkedamsveien 31.<ref>{{folketelling\|pf01053327001499\|Harald Østgaard\|1870\|Lillehammer kjøpstad}}</ref><ref>{{folketelling\|pf01052055039378\|Harald Østgaard\|1875\|Kristiania kjøpstad}}</ref> Der bur mora som pensjonist, Harald og fire av syskena og ei tenestejente.

	Harald måtte i denne situasjonen førebels gje opp studiane. Han bestemte seg for å dra til sjøs, men fortel sjølv at kvelden før han skulle hyre på, fekk han tilbod om huslærarpost hjå presten [[Jens Peter Jarmann]] i [[Nord-Fron]]. Harald vart såleis lærar og vart også sett til det han sjølv kallar «qvasikapelanvirksomhed» der i to år. Hausten 1875 byrja han igjen på universitetsstudiar i Kristiania, nå jus. Studiane finansierte han dels ved legatmidlar, dels ved lønna arbeid ved sida av. Han tok juridisk embetseksamen i desember 1879.		Harald måtte i denne situasjonen førebels gje opp studiane. Han bestemte seg for å dra til sjøs, men fortel sjølv at kvelden før han skulle hyre på, fekk han tilbod om huslærarpost hjå presten [[Jens Peter Jarmann]] i [[Nord-Fron]]. Harald vart såleis lærar og vart også sett til det han sjølv kallar «qvasikapelanvirksomhed» der i to år. Hausten 1875 byrja han igjen på universitetsstudiar i Kristiania, nå jus. Studiane finansierte han dels ved legatmidlar, dels ved lønna arbeid ved sida av. Han tok juridisk embetseksamen i desember 1879.

Cnyborg: folketellingslenke

2014-02-03T11:43:20Z

folketellingslenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2014 kl. 11:43
Linje 27:		Linje 27:
	<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Sagene (Oslo)\|Sagene]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.		<onlyinclude>Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på [[Sagene (Oslo)\|Sagene]], som fram til 1859 tilhøyrde [[Aker herred]]. Familien budde på [[Rosenlund]], ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.

	Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>~~[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f60427&gardpostnr=342&merk=342#ovre Folketeljinga~~ 1865~~, Digitalarkivet]~~</ref>		Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til [[Elverum]].</onlyinclude> Dei budde i følgje folketeljinga 1865 på garden [[Helset (Elverum)\|Helset]].<ref>{{folketelling\|pf01038045002620\|Harald Østgaard\|1865\|Elverum prestegjeld}}</ref>

	På Elverum fekk Harald dels undervisning i heimen av guvernanter, dels gjekk han på privatskule hjå sorenskrivar [[G.R.Schirmer]]. I 1868 tok han til på latinskulen på [[Lillehammer]], der han gjekk i fire år og tok examen artium i 1872. Våren 1873 tok han andreeksamen ved universitetet, og byrja studere teologi. Familien fekk økonomiske vanskar da faren døydde i januar 1873. Dei flytta attende til Kristiania, og i 1875 finn vi dei i ein leiegård i Munkedamsv. 31.<ref>~~[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f70301&gardpostnr=1262&personpostnr=37921#nedre Folketeljinga~~ 1875~~, Digitalarkivet]~~</ref> Der bur mora som pensjonist, Harald og fire av syskena og ei tenestejente.		På Elverum fekk Harald dels undervisning i heimen av guvernanter, dels gjekk han på privatskule hjå sorenskrivar [[G.R.Schirmer]]. I 1868 tok han til på latinskulen på [[Lillehammer]], der han gjekk i fire år og tok examen artium i 1872. Våren 1873 tok han andreeksamen ved universitetet, og byrja studere teologi. Familien fekk økonomiske vanskar da faren døydde i januar 1873. Dei flytta attende til Kristiania, og i 1875 finn vi dei i ein leiegård i Munkedamsv. 31.<ref>{{folketelling\|pf01052055039378\|Harald Østgaard\|1875\|Kristiania kjøpstad}}</ref> Der bur mora som pensjonist, Harald og fire av syskena og ei tenestejente.

	Harald måtte i denne situasjonen førebels gje opp studiane. Han bestemte seg for å dra til sjøs, men fortel sjølv at kvelden før han skulle hyre på, fekk han tilbod om huslærarpost hjå presten [[Jens Peter Jarmann]] i [[Nord-Fron]]. Harald vart såleis lærar og vart også sett til det han sjølv kallar «qvasikapelanvirksomhed» der i to år. Hausten 1875 byrja han igjen på universitetsstudiar i Kristiania, nå jus. Studiane finansierte han dels ved legatmidlar, dels ved lønna arbeid ved sida av. Han tok juridisk embetseksamen i desember 1879.		Harald måtte i denne situasjonen førebels gje opp studiane. Han bestemte seg for å dra til sjøs, men fortel sjølv at kvelden før han skulle hyre på, fekk han tilbod om huslærarpost hjå presten [[Jens Peter Jarmann]] i [[Nord-Fron]]. Harald vart såleis lærar og vart også sett til det han sjølv kallar «qvasikapelanvirksomhed» der i to år. Hausten 1875 byrja han igjen på universitetsstudiar i Kristiania, nå jus. Studiane finansierte han dels ved legatmidlar, dels ved lønna arbeid ved sida av. Han tok juridisk embetseksamen i desember 1879.
Linje 43:		Linje 43:
	{{thumb høyre\|NordreOy1.JPG\|<small>Garden Nørdre Øy, som Harald Ramm Østgaard åtte. Målarstykke av Astrid Østgaard (1884-1958), dotter av H.R. og Gabrielle Østgaard.</small>}} Lensmannsdistriktet omfatta den gongen både Lom og [[Skjåk]]. Østgaard kjende etter måten godt til desse traktene gjennom arbeidet sitt i Turistforeininga. Han hadde i det heile teke reist mykje rundt i landet i den tida, og framheldt sjølv «at der mellem Lindesnes og Hammerfest ikke er mange strækninger som han ikke har berørt».<ref>Studenterne fra 1872.</ref> Faren hans hadde også i si tid vore i Lom og skildra besøket i boka ''Fra Skov og Fjeld''.		{{thumb høyre\|NordreOy1.JPG\|<small>Garden Nørdre Øy, som Harald Ramm Østgaard åtte. Målarstykke av Astrid Østgaard (1884-1958), dotter av H.R. og Gabrielle Østgaard.</small>}} Lensmannsdistriktet omfatta den gongen både Lom og [[Skjåk]]. Østgaard kjende etter måten godt til desse traktene gjennom arbeidet sitt i Turistforeininga. Han hadde i det heile teke reist mykje rundt i landet i den tida, og framheldt sjølv «at der mellem Lindesnes og Hammerfest ikke er mange strækninger som han ikke har berørt».<ref>Studenterne fra 1872.</ref> Faren hans hadde også i si tid vore i Lom og skildra besøket i boka ''Fra Skov og Fjeld''.

	Den nye lensmannsfamilien budde fyrst på Sygard Stamstad, så på Synstad, som var lensmannsgard under forgjengaren [[Peder Alfstad]]. I 1891 kjøpte Østgaard garden Nørder-Øy nedst i [[Bøverdalen]] nær [[Fossbergom]] (sentrum i Lom). Folketeljinga 1900 gjev oss eit blikk inn i eit «kondisjonert» hushald i fjellbygda.<ref>~~[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00514&gardpostnr=242&merk=242#ovre Folketeljinga~~ 1900~~, Digitalarkivet.]~~</ref> Det omfatta 15 personar, eller 14 når ein ikkje reknar med sonen Erling,som gjekk på [[Kristiania tekniske skole]]. Hushaldet stakk seg ut i bygdesamfunnet mellom anna ved å omfatte guvernante og kontorist. Det var tre faste tenestefolk: stuepike, budeie og ein tenestekar. Dessutan hjelpte «tante Grethe» til i hushaldet. Det var Gabrielle Østgaards ugifte og «ubemidlede» syster Margrethe Kirstine Winsnes. Østgaard-familien snakka riksmål, men borna brukte visstnok dialekt i omgang med bygdefolket. Borna fekk privatundervisning av guvernanter, mellom anna i framandspråk og pianospel. Familien hadde mykje omgang med doktoren, prestefamiliane i både, Lom, Skjåk og Vågå, futen og sorenskrivaren, som båe budde i Vågå, men også med «de likeste gardbrukerne».<ref>Hosar, Aase 2002 side 7.</ref>		Den nye lensmannsfamilien budde fyrst på Sygard Stamstad, så på Synstad, som var lensmannsgard under forgjengaren [[Peder Alfstad]]. I 1891 kjøpte Østgaard garden Nørder-Øy nedst i [[Bøverdalen]] nær [[Fossbergom]] (sentrum i Lom). Folketeljinga 1900 gjev oss eit blikk inn i eit «kondisjonert» hushald i fjellbygda.<ref>{{folketelling\|pf01037080001520\|Harald Ramm Østgaard\|1900\|Lom herred}}</ref> Det omfatta 15 personar, eller 14 når ein ikkje reknar med sonen Erling,som gjekk på [[Kristiania tekniske skole]]. Hushaldet stakk seg ut i bygdesamfunnet mellom anna ved å omfatte guvernante og kontorist. Det var tre faste tenestefolk: stuepike, budeie og ein tenestekar. Dessutan hjelpte «tante Grethe» til i hushaldet. Det var Gabrielle Østgaards ugifte og «ubemidlede» syster Margrethe Kirstine Winsnes. Østgaard-familien snakka riksmål, men borna brukte visstnok dialekt i omgang med bygdefolket. Borna fekk privatundervisning av guvernanter, mellom anna i framandspråk og pianospel. Familien hadde mykje omgang med doktoren, prestefamiliane i både, Lom, Skjåk og Vågå, futen og sorenskrivaren, som båe budde i Vågå, men også med «de likeste gardbrukerne».<ref>Hosar, Aase 2002 side 7.</ref>

	Østgaard vart verande i lensmannsstillinga i Lom til han døydde i 1908, 53 år gammal. Enkja selde da snart Nørder-Øy, og ho og borna flytta til Kristiania. Det har skjedd før folketeljingstidspunktet 1910 (1. desember), for da er familien etablert i Jacob Aallsgate 9.<ref>~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392064790/ Folketeljinga~~ 1910~~, Digitalarkivet.]~~</ref>		Østgaard vart verande i lensmannsstillinga i Lom til han døydde i 1908, 53 år gammal. Enkja selde da snart Nørder-Øy, og ho og borna flytta til Kristiania. Det har skjedd før folketeljingstidspunktet 1910 (1. desember), for da er familien etablert i Jacob Aallsgate 9.<ref>{{folketelling\|pf01036392064537\|Gabrielle Augusta Østgaard\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref>

	I Lom hadde Østgaard mange kommunale verv, og var engasjert i anna verksemd. Han var i kommunestyret, i likningsnemnda, og var forlikskommisær. Han var kommunens representant i førebuingane til [[Gudbrandsdalsbanen]] i andre halvparten av 1880-åra, og vart medlem i Kristian amts jernbanekomite som representant for [[Nord-Gudbrandsdalen]]. Østgaard var styreformann i [[Lom og Skjåk sparebank]], og medstiftar av og direksjonsformann i [[Loms telefonselskap]].		I Lom hadde Østgaard mange kommunale verv, og var engasjert i anna verksemd. Han var i kommunestyret, i likningsnemnda, og var forlikskommisær. Han var kommunens representant i førebuingane til [[Gudbrandsdalsbanen]] i andre halvparten av 1880-åra, og vart medlem i Kristian amts jernbanekomite som representant for [[Nord-Gudbrandsdalen]]. Østgaard var styreformann i [[Lom og Skjåk sparebank]], og medstiftar av og direksjonsformann i [[Loms telefonselskap]].