Harekløver i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 22. mar. 2023 kl. 06:11

2023-03-22T06:11:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 06:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Harekløver i Østfold\|Harekløver]]''', ''Trifolium arvense'' L., er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.		'''[[Harekløver i Østfold\|Harekløver]]''', ''Trifolium arvense'' L., er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.

	==~~Forekomst~~ og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at utbredelsen er sørvestlig]<ref>[http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Trifolium_arvense.html%7C Harekløver på ostfoldbotanikk.org]</ref>. Den anses som [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]] og [[Rømskog kommune\|Rømskog]], og ikke i [[Idd]] sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene [[Marker kommune\|Marker]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].		Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at utbredelsen er sørvestlig]<ref>[http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Trifolium_arvense.html%7C Harekløver på ostfoldbotanikk.org]</ref>. Den anses som [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]] og [[Rømskog kommune\|Rømskog]], og ikke i [[Idd]] sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene [[Marker kommune\|Marker]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

2023-03-09T11:35:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 11:35
Linje 27:		Linje 27:
	*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Trifolium%20arvense/102046 Harekløver] hos Artsdatabanken		*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Trifolium%20arvense/102046 Harekløver] hos Artsdatabanken

	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T12:10:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 12:10
Linje 28:		Linje 28:

	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: en ekstern lenke til

2022-04-20T13:14:52Z

en ekstern lenke til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 13:14
Linje 14:		Linje 14:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Harekløver regnes som livskraftig (LC) i Norge~~[https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066]~~<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av harekløver Trifolium arvense for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. ~~<nowiki>https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066</nowiki>~~</ref>. Også i Østfold virker arten trygg. Harekløver er imidlertid en god indikator på biologisk mangfold gjennom ofte å forekomme sammen med mange andre interessante tørketålende arter som f. eks. små forglemmegeiarter, nyresildre, vårrublom og bergknapp-arter. Dessuten er arealene med harekløver gjennomgående små ~~opg~~ sårbare også for mindre arealinngrep. Slike grunnlendte, knausete områder i tidligere ~~jordbrulsdominerte~~ bygder er dessuten svært attraktive boligtomter.		Harekløver regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066 Karplanter: Vurdering av harekløver Trifolium arvense for Norge. Norsk rødliste for arter 2021.] Artsdatabanken.</ref>. Også i Østfold virker arten trygg. Harekløver er imidlertid en god indikator på biologisk mangfold gjennom ofte å forekomme sammen med mange andre interessante tørketålende arter som f. eks. små forglemmegeiarter, nyresildre, vårrublom og bergknapp-arter. Dessuten er arealene med harekløver gjennomgående små og sårbare også for mindre arealinngrep. Slike grunnlendte, knausete områder i tidligere jordbruksdominerte bygder er dessuten svært attraktive boligtomter.

	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==
Linje 21:		Linje 21:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[https://snl.no/harekl%C3%B8ver Harekløver] hos Store norske leksikon		*[https://snl.no/harekl%C3%B8ver Harekløver] hos Store norske leksikon

Marianne Wiig: en ekstern lenke til

2022-04-20T13:11:21Z

en ekstern lenke til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Harekløver i Østfold\|Harekløver]]''', ''Trifolium arvense'' L., er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.		'''[[Harekløver i Østfold\|Harekløver]]''', ''Trifolium arvense'' L., er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.

	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at utbredelsen er sørvestlig]<ref>[http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Trifolium_arvense.html%7C Harekløver på ostfoldbotanikk.org]</ref>. Den anses som [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]] og [[Rømskog kommune\|Rømskog]], og ikke i [[Idd]] sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene [[Marker kommune\|Marker]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].		Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at utbredelsen er sørvestlig]<ref>[http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Trifolium_arvense.html%7C Harekløver på ostfoldbotanikk.org]</ref>. Den anses som [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]] og [[Rømskog kommune\|Rømskog]], og ikke i [[Idd]] sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene [[Marker kommune\|Marker]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].

	==Økologi==		==Økologi==
	Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt på steder grunnfjellet stikker fram. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker og sandjord . Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779)<ref name=":0">{{Østfoldflora/Wilse 1779}}</ref> nevner arten i sin planteliste "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa <ref>Artsdatabanken: [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark] </ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene T2-3 åpen intermediær lyngmark<ref>Artsdatabanken: [https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-3 T2-3 åpen intermediær lyngmark] </ref> og T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark<ref>Artsdatabanken: [https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-5 T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark]</ref>.		Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt på steder grunnfjellet stikker fram. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker og sandjord . Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779)<ref name=":0">{{Østfoldflora/Wilse 1779}}</ref> nevner arten i sin planteliste "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa <ref>Artsdatabanken: [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark] </ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene T2-3 åpen intermediær lyngmark<ref>Artsdatabanken: [https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-3 T2-3 åpen intermediær lyngmark] </ref> og T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark<ref>Artsdatabanken: [https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-5 T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark]</ref>.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Arten nevnes av Wilse (1779)<ref name=":0" /> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz ([https://www.unimus.no/photos/image/jpeg/O-V-482124-01 HbO 482124]).		Arten nevnes av Wilse (1779)<ref name=":0" /> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz.<ref>[https://www.unimus.no/photos/image/jpeg/O-V-482124-01 HbO 482124]</ref>

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Harekløver er sikkert en opprinnelig vill art i Østfold, med naturlig forekommende voksesteder særlig langs kysten. Innføringen av husdyrbruket åpnet nok mange nye voksesteder for arten ved at tørre skoger ble ryddet til beite. Gjenvoksning av slike tørre, grunnlendte beiter, samt nedbygging, gjør at slike voksesteder i dag er i tilbakegang, men foreløpig gir ikke tallene våre noe indikasjon på at arten er truet av utryddelse.		Harekløver er sikkert en opprinnelig vill art i Østfold, med naturlig forekommende voksesteder særlig langs kysten. Innføringen av husdyrbruket åpnet nok mange nye voksesteder for arten ved at tørre skoger ble ryddet til beite. Gjenvoksning av slike tørre, grunnlendte beiter, samt nedbygging, gjør at slike voksesteder i dag er i tilbakegang, men foreløpig gir ikke tallene våre noe indikasjon på at arten er truet av utryddelse.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Harekløver regnes som livskraftig (LC) i Norge[https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066]<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av harekløver Trifolium arvense for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. <nowiki>https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066</nowiki></ref>. Også i Østfold virker arten trygg. Harekløver er imidlertid en god indikator på biologisk mangfold gjennom ofte å forekomme sammen med mange andre interessante tørketålende arter som f. eks. små forglemmegeiarter, nyresildre, vårrublom og bergknapp-arter. Dessuten er arealene med harekløver gjennomgående små opg sårbare også for mindre arealinngrep. Slike grunnlendte, knausete områder i tidligere jordbrulsdominerte bygder er dessuten svært attraktive boligtomter.		Harekløver regnes som livskraftig (LC) i Norge[https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066]<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av harekløver Trifolium arvense for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. <nowiki>https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066</nowiki></ref>. Også i Østfold virker arten trygg. Harekløver er imidlertid en god indikator på biologisk mangfold gjennom ofte å forekomme sammen med mange andre interessante tørketålende arter som f. eks. små forglemmegeiarter, nyresildre, vårrublom og bergknapp-arter. Dessuten er arealene med harekløver gjennomgående små opg sårbare også for mindre arealinngrep. Slike grunnlendte, knausete områder i tidligere jordbrulsdominerte bygder er dessuten svært attraktive boligtomter.

	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==
	Wilse (1779)<ref name=":0" /> oppgir navnet "Hare-Fod" for arten, men det er nok snarere et navn han kjenner fra Danmark (sjekk Arbo Høegh) enn et navn som ble benyttet i Spydeberg.		Wilse (1779)<ref name=":0" /> oppgir navnet "Hare-Fod" for arten, men det er nok snarere et navn han kjenner fra Danmark (sjekk Arbo Høegh) enn et navn som ble benyttet i Spydeberg.

	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

Marianne Wiig: formatering intro + endret fra eksterne lenker i løpende tekst til referanser

2022-04-20T13:06:38Z

formatering intro + endret fra eksterne lenker i løpende tekst til referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	Harekløver ''Trifolium arvense'' L. er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.		'''[[Harekløver i Østfold\|Harekløver]]''', ''Trifolium arvense'' L., er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.
	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Trifolium_arvense.html ~~utbredelsen er sørvestlig]<ref>harekløver (~~ostfoldbotanikk.org)</ref>. Den anses som [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]] og [[Rømskog kommune\|Rømskog]], og ikke i [[Idd]] sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene [[Marker kommune\|Marker]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].		Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at utbredelsen er sørvestlig]<ref>[http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Trifolium_arvense.html%7C Harekløver på ostfoldbotanikk.org]</ref>. Den anses som [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]] og [[Rømskog kommune\|Rømskog]], og ikke i [[Idd]] sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene [[Marker kommune\|Marker]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].
	==Økologi==		==Økologi==
	Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt på steder grunnfjellet stikker fram. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker og sandjord . Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779)<ref name=":0">{{Østfoldflora/Wilse 1779}}</ref> nevner arten i sin planteliste "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa ~~'''~~[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark]~~'''<ref>T2 Åpen grunnlendt mark (artsdatabanken.no)~~</ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene ~~'''[https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-3~~ T2-3 åpen intermediær lyngmark~~]'''~~<ref>Artsdatabanken~~. '''~~[https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-3 T2-3 åpen intermediær lyngmark]~~'''~~</ref> og ~~'''[https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-5~~ T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark~~]'''~~<ref>Artsdatabanken~~. '''~~[https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-5 T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark]~~'''~~</ref>.		Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt på steder grunnfjellet stikker fram. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker og sandjord . Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779)<ref name=":0">{{Østfoldflora/Wilse 1779}}</ref> nevner arten i sin planteliste "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa <ref>Artsdatabanken: [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark] </ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene T2-3 åpen intermediær lyngmark<ref>Artsdatabanken: [https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-3 T2-3 åpen intermediær lyngmark] </ref> og T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark<ref>Artsdatabanken: [https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-5 T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark]</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Arten nevnes av Wilse (1779)<ref name=":0" /> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz ([https://www.unimus.no/photos/image/jpeg/O-V-482124-01 HbO 482124]).		Arten nevnes av Wilse (1779)<ref name=":0" /> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz ([https://www.unimus.no/photos/image/jpeg/O-V-482124-01 HbO 482124]).
Linje 10:		Linje 10:
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Harekløver regnes som livskraftig (LC) i Norge[https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066]<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av harekløver Trifolium arvense for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. <nowiki>https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066</nowiki></ref>. Også i Østfold virker arten trygg. Harekløver er imidlertid en god indikator på biologisk mangfold gjennom ofte å forekomme sammen med mange andre interessante tørketålende arter som f. eks. små forglemmegeiarter, nyresildre, vårrublom og bergknapp-arter. Dessuten er arealene med harekløver gjennomgående små opg sårbare også for mindre arealinngrep. Slike grunnlendte, knausete områder i tidligere jordbrulsdominerte bygder er dessuten svært attraktive boligtomter.		Harekløver regnes som livskraftig (LC) i Norge[https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066]<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av harekløver Trifolium arvense for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. <nowiki>https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066</nowiki></ref>. Også i Østfold virker arten trygg. Harekløver er imidlertid en god indikator på biologisk mangfold gjennom ofte å forekomme sammen med mange andre interessante tørketålende arter som f. eks. små forglemmegeiarter, nyresildre, vårrublom og bergknapp-arter. Dessuten er arealene med harekløver gjennomgående små opg sårbare også for mindre arealinngrep. Slike grunnlendte, knausete områder i tidligere jordbrulsdominerte bygder er dessuten svært attraktive boligtomter.
	==Kommentarer==		== Kommentarer ==
	Wilse (1779)<ref name=":0" /> oppgir navnet "Hare-Fod" for arten, men det er nok snarere et navn han kjenner fra Danmark (sjekk Arbo Høegh) enn et navn som ble benyttet i Spydeberg.		Wilse (1779)<ref name=":0" /> oppgir navnet "Hare-Fod" for arten, men det er nok snarere et navn han kjenner fra Danmark (sjekk Arbo Høegh) enn et navn som ble benyttet i Spydeberg.
	==Referanser==		==Referanser==

OddS: lagt in lenker

2022-03-25T19:27:15Z

lagt in lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 19:27
Linje 1:		Linje 1:
	Harekløver ''Trifolium arvense'' L. er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.		Harekløver ''Trifolium arvense'' L. er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.
	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at utbredelsen er ~~[[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|~~sørvestlig]]. Den anses som [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]] og [[Rømskog kommune\|Rømskog]], og ikke i [[Idd]] sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene [[Marker kommune\|Marker]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].		Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Trifolium_arvense.html utbredelsen er sørvestlig]<ref>harekløver (ostfoldbotanikk.org)</ref>. Den anses som [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]] og [[Rømskog kommune\|Rømskog]], og ikke i [[Idd]] sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene [[Marker kommune\|Marker]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].
	==Økologi==		==Økologi==
	Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt ~~der~~ grunnfjellet stikker fram. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker og sandjord . Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779)<ref>{{Østfoldflora/Wilse 1779}}</ref> nevner arten i sin planteliste "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa '''[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark]'''<ref>T2 Åpen grunnlendt mark (artsdatabanken.no)</ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene '''T2-3 åpen intermediær lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref> og '''T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref>.		Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt på steder grunnfjellet stikker fram. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker og sandjord . Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779)<ref name=":0">{{Østfoldflora/Wilse 1779}}</ref> nevner arten i sin planteliste "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa '''[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark]'''<ref>T2 Åpen grunnlendt mark (artsdatabanken.no)</ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene '''[https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-3 T2-3 åpen intermediær lyngmark]'''<ref>Artsdatabanken. '''[https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-3 T2-3 åpen intermediær lyngmark]'''</ref> og '''[https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-5 T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark]'''<ref>Artsdatabanken. '''[https://www.artsdatabanken.no/NiN2.0/T2-C-5 T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark]'''</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Arten nevnes av Wilse (1779)<ref~~>Mal~~:~~Østfoldflora~~/~~Wilse 1779</ref~~> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz ([https://www.unimus.no/photos/image/jpeg/O-V-482124-01 HbO 482124]).		Arten nevnes av Wilse (1779)<ref name=":0" /> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz ([https://www.unimus.no/photos/image/jpeg/O-V-482124-01 HbO 482124]).
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Harekløver er sikkert en opprinnelig vill art i Østfold med naturlig forekommende voksesteder særlig langs kysten. Innføringen av husdyrbruket åpnet nok mange nye voksesteder for arten ved at tørre skoger ble ryddet til beite. Gjenvoksning av slike tørre, grunnlendte beiter, samt nedbygging, gjør at slike voksesteder i dag er i tilbakegang, men foreløpig gir ikke tallene våre noe indikasjon på at arten er truet av utryddelse.		Harekløver er sikkert en opprinnelig vill art i Østfold, med naturlig forekommende voksesteder særlig langs kysten. Innføringen av husdyrbruket åpnet nok mange nye voksesteder for arten ved at tørre skoger ble ryddet til beite. Gjenvoksning av slike tørre, grunnlendte beiter, samt nedbygging, gjør at slike voksesteder i dag er i tilbakegang, men foreløpig gir ikke tallene våre noe indikasjon på at arten er truet av utryddelse.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Harekløver regnes som livskraftig (LC) i Norge. Også i Østfold virker arten trygg. Harekløver er imidlertid en god indikator på biologisk mangfold gjennom ofte å forekomme sammen med mange andre interessante tørketålende arter som f. eks. små forglemmegeiarter, nyresildre, vårrublom og bergknapp-arter. Dessuten er arealene med harekløver gjennomgående små opg sårbare også for mindre arealinngrep. Slike grunnlendte, knausete områder i tidligere jordbrulsdominerte bygder er dessuten svært attraktive boligtomter.		Harekløver regnes som livskraftig (LC) i Norge[https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066]<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av harekløver Trifolium arvense for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. <nowiki>https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30066</nowiki></ref>. Også i Østfold virker arten trygg. Harekløver er imidlertid en god indikator på biologisk mangfold gjennom ofte å forekomme sammen med mange andre interessante tørketålende arter som f. eks. små forglemmegeiarter, nyresildre, vårrublom og bergknapp-arter. Dessuten er arealene med harekløver gjennomgående små opg sårbare også for mindre arealinngrep. Slike grunnlendte, knausete områder i tidligere jordbrulsdominerte bygder er dessuten svært attraktive boligtomter.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Wilse (1779) oppgir navnet "Hare-Fod" for arten, men det er nok snarere et navn han kjenner fra Danmark (sjekk Arbo Høegh) enn et navn som ble benyttet i Spydeberg.		Wilse (1779)<ref name=":0" /> oppgir navnet "Hare-Fod" for arten, men det er nok snarere et navn han kjenner fra Danmark (sjekk Arbo Høegh) enn et navn som ble benyttet i Spydeberg.
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

OddS på 25. mar. 2022 kl. 16:33

2022-03-25T16:33:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 16:33
Linje 1:		Linje 1:
	Harekløver ''Trifolium arvense'' L. er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.		Harekløver ''Trifolium arvense'' L. er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.
	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at utbredelsen er [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|sørvestlig]]. Den anses som mindre vanlig når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i Skiptvet og Rømskog, og ikke i Idd sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene Marker, Rakkestad, Våler, Hobøl, Spydeberg og Rakkestad.		Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at utbredelsen er [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|sørvestlig]]. Den anses som [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]] og [[Rømskog kommune\|Rømskog]], og ikke i [[Idd]] sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene [[Marker kommune\|Marker]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] og [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].
	==Økologi==		==Økologi==
	Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt der grunnfjellet stikker fram ~~i ytre del av fylket~~. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker. Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779)<ref>{{Østfoldflora/Wilse 1779}}</ref> nevner arten i ~~listen~~ "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa '''[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark]'''<ref>T2 Åpen grunnlendt mark (artsdatabanken.no)</ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene '''T2-3 åpen intermediær lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref> og '''T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref>.		Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt der grunnfjellet stikker fram. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker og sandjord . Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779)<ref>{{Østfoldflora/Wilse 1779}}</ref> nevner arten i sin planteliste "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa '''[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark]'''<ref>T2 Åpen grunnlendt mark (artsdatabanken.no)</ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene '''T2-3 åpen intermediær lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref> og '''T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Arten nevnes av Wilse (1779)<ref>Mal:Østfoldflora/Wilse 1779</ref> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz ([https://www.unimus.no/photos/image/jpeg/O-V-482124-01 HbO 482124]).		Arten nevnes av Wilse (1779)<ref>Mal:Østfoldflora/Wilse 1779</ref> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz ([https://www.unimus.no/photos/image/jpeg/O-V-482124-01 HbO 482124]).

OddS: satt inn en del lenker

2022-03-25T16:21:25Z

satt inn en del lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 16:21
Linje 1:		Linje 1:
	Harekløver ''Trifolium arvense'' L. er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.		Harekløver ''Trifolium arvense'' L. er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.
	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	~~SV.~~ Harekløver forekommer over store deler av Østfold, men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra Halden by til Jeløya i nord. Den anses som mindre vanlig når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i Skiptvet og Rømskog, og ikke i Idd sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene Marker, Rakkestad, Våler, Hobøl, Spydeberg og Rakkestad.		Harekløver forekommer over store deler av [[Østfold]], men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra [[Halden kommune\|Halden by]] til [[Jeløya]] i nord, slik at utbredelsen er [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|sørvestlig]]. Den anses som mindre vanlig når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i Skiptvet og Rømskog, og ikke i Idd sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene Marker, Rakkestad, Våler, Hobøl, Spydeberg og Rakkestad.
	==Økologi==		==Økologi==
	Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt der grunnfjellet stikker fram i ytre del av fylket. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker. Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779) nevner arten i listen "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa '''[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark]'''<ref>T2 Åpen grunnlendt mark (artsdatabanken.no)</ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene '''T2-3 åpen intermediær lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref> og '''T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref>.		Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt der grunnfjellet stikker fram i ytre del av fylket. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker. Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779)<ref>{{Østfoldflora/Wilse 1779}}</ref> nevner arten i listen "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa '''[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark]'''<ref>T2 Åpen grunnlendt mark (artsdatabanken.no)</ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene '''T2-3 åpen intermediær lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref> og '''T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Arten nevnes av Wilse (1779)<ref>Mal:Østfoldflora/Wilse 1779</ref> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz (~~HbO 482124<ref>~~O-V-482124-01 ~~(3391×5842) (unimus.no)</ref>~~).		Arten nevnes av Wilse (1779)<ref>Mal:Østfoldflora/Wilse 1779</ref> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz ([https://www.unimus.no/photos/image/jpeg/O-V-482124-01 HbO 482124]).
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Harekløver er sikkert en opprinnelig vill art i Østfold med naturlig forekommende voksesteder særlig langs kysten. Innføringen av husdyrbruket åpnet nok mange nye voksesteder for arten ved at tørre skoger ble ryddet til beite. Gjenvoksning av slike tørre, grunnlendte beiter, samt nedbygging, gjør at slike voksesteder i dag er i tilbakegang, men foreløpig gir ikke tallene våre noe indikasjon på at arten er truet av utryddelse.		Harekløver er sikkert en opprinnelig vill art i Østfold med naturlig forekommende voksesteder særlig langs kysten. Innføringen av husdyrbruket åpnet nok mange nye voksesteder for arten ved at tørre skoger ble ryddet til beite. Gjenvoksning av slike tørre, grunnlendte beiter, samt nedbygging, gjør at slike voksesteder i dag er i tilbakegang, men foreløpig gir ikke tallene våre noe indikasjon på at arten er truet av utryddelse.
Linje 15:		Linje 15:
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*Harekløver hos Store norske leksikon		*[https://snl.no/harekl%C3%B8ver Harekløver] hos Store norske leksikon
	*Harekløver hos Norsk Wikipedia		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Harekl%C3%B8ver Harekløver] hos Norsk Wikipedia
	*Harekløver hos Artsdatabanken		*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Trifolium%20arvense/102046 Harekløver] hos Artsdatabanken

	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]

OddS på 23. mar. 2022 kl. 17:07

2022-03-23T17:07:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 17:07
Linje 3:		Linje 3:
	SV. Harekløver forekommer over store deler av Østfold, men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra Halden by til Jeløya i nord. Den anses som mindre vanlig når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i Skiptvet og Rømskog, og ikke i Idd sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene Marker, Rakkestad, Våler, Hobøl, Spydeberg og Rakkestad.		SV. Harekløver forekommer over store deler av Østfold, men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra Halden by til Jeløya i nord. Den anses som mindre vanlig når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i Skiptvet og Rømskog, og ikke i Idd sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene Marker, Rakkestad, Våler, Hobøl, Spydeberg og Rakkestad.
	==Økologi==		==Økologi==
	Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt der grunnfjellet stikker fram i ytre del av fylket. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker. Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779) nevner arten i listen "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa '''T2 Åpen grunnlendt mark'''<ref>T2 Åpen grunnlendt mark (artsdatabanken.no)</ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene '''T2-3 åpen intermediær lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref> og '''T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref>.		Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt der grunnfjellet stikker fram i ytre del av fylket. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker. Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779) nevner arten i listen "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa '''[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171921/aapen_grunnlendt_mark T2 Åpen grunnlendt mark]'''<ref>T2 Åpen grunnlendt mark (artsdatabanken.no)</ref>, og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene '''T2-3 åpen intermediær lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref> og '''T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark'''<ref>Artsdatabanken</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Arten nevnes av Wilse (1779)<ref>Mal:Østfoldflora/Wilse 1779</ref> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz (HbO 482124<ref>O-V-482124-01 (3391×5842) (unimus.no)</ref>).		Arten nevnes av Wilse (1779)<ref>Mal:Østfoldflora/Wilse 1779</ref> fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz (HbO 482124<ref>O-V-482124-01 (3391×5842) (unimus.no)</ref>).