Harmonien (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2023-06-22T06:35:20Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 06:35
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Harmonien i 1938, fire år før bygningen brant.\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Harmonien i 1938, fire år før bygningen brant.\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]}}</includeonly>
	'''[[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]]''' i [[Trondheim]], også kalt ''Mølmanns palé'', ''Møllmanngården'' og ''Schmettows palé'', lå i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 22. Bygningen var et større [[Palé\|trepalé]] som ble oppført av av [[lagmann]], [[stiftamtmann]] [[Hans Ulrich Mølmann]] og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.		'''[[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]]''' i [[Trondheim]], også kalt ''Mølmanns palé'', ''Møllmanngården'' og ''Schmettows palé'', lå i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 22. Bygningen var et større [[Palé\|trepalé]] som ble oppført av [[lagmann]], [[stiftamtmann]] [[Hans Ulrich Mølmann]] og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.

	Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942. </onlyinclude>		Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942. </onlyinclude>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:41:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:41
Linje 135:		Linje 135:
	* {{kulturminne\|119755}}		* {{kulturminne\|119755}}
	{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
	[[kategori:Trondheim kommune]]		[[kategori:Trondheim kommune]]

PaulVIF på 18. jun. 2021 kl. 10:38

2021-06-18T10:38:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 10:38
Linje 130:		Linje 130:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [[Trondheim byleksikon]], 1996, side 229-232, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041\|side=233}}		* [[Trondheim byleksikon]], 1996, side 229-232, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041\|side=233}}
	* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 137-151, Cappelen. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=149}}		* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 137-151, Cappelen. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=149}}
	* Olaus Schmidt: ''Klubselskabet Harmonien: 1813-1963'', side 40-102, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondheim 1962. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015090348123\|side=52}}		* Olaus Schmidt: ''Klubselskabet Harmonien: 1813-1963'', side 40-102, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondheim 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090348123\|side=52}}
	* {{kulturminne\|119755}}		* {{kulturminne\|119755}}
	{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}

PaulVIF: /* Kongekroninger */

2021-06-18T10:07:07Z

Kongekroninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 10:07
Linje 100:		Linje 100:
	Det ble reist en lignende paviljong da kong [[Oscar II]] skulle krones 13 år senere. I tillegg til hadde borgermesteren avtalt med klubselskabet at flere av salene i Harmonien skulle stilles til rådighet for kroningsfestligheter. Da denne siste paviljongen ble revet, gjenbrukte kommunen materialene til oppbygging av et pakkhus i Fjordgata.		Det ble reist en lignende paviljong da kong [[Oscar II]] skulle krones 13 år senere. I tillegg til hadde borgermesteren avtalt med klubselskabet at flere av salene i Harmonien skulle stilles til rådighet for kroningsfestligheter. Da denne siste paviljongen ble revet, gjenbrukte kommunen materialene til oppbygging av et pakkhus i Fjordgata.

	Da neste konge, [[Haakon VII]], ble kronet i Trondhjem i 1906, ble det ikke bygget noen paviljong ved Harmonien, men fasaden var dekorert med flagg, bånd, granbar og løv, og til kroningsprosesjonen, som gikk i ~~Munkegaten~~ fra Stiftsgården til Nidarosdomen, leide klubselskabet ut ståplasser ved vinduene i nordre del av østfløyen, og i hele hovedfløyen mot nord.		Da neste konge, [[Haakon VII]], ble kronet i Trondhjem i 1906, ble det ikke bygget noen paviljong ved Harmonien, men fasaden var dekorert med flagg, bånd, granbar og løv, og til kroningsprosesjonen, som gikk i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] fra [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] til [[Nidarosdomen]], leide klubselskabet ut ståplasser ved vinduene i nordre del av østfløyen, og i hele hovedfløyen mot nord.

	==== Handelsbasarer ====		==== Handelsbasarer ====

Janes: /* Mølmann/Schmettow */

2020-08-28T19:27:07Z

Mølmann/Schmettow

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2020 kl. 19:27
Linje 70:		Linje 70:
	Det er ikke kjent akkurat når Mølmanns tok i bruk huset, men de bodde der i hvert fall i 1773 da de tok imot og innlosjerte prins [[Carl av Hessen]] og prinsesse Louise da de besøkte byen dette året.		Det er ikke kjent akkurat når Mølmanns tok i bruk huset, men de bodde der i hvert fall i 1773 da de tok imot og innlosjerte prins [[Carl av Hessen]] og prinsesse Louise da de besøkte byen dette året.

	Mølmanns eide også lystgårdene Nedre Rotvoll og Arildsløkken, så bypaléet var i hovedsak deres vinter- og representasjonsbolig. Paléet var mye mer enn en bolig for familien, og var ment for representasjon og festligheter, og det var en manifestasjon av familiens velstand. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom med det beste av den tids rokokkoornamenter som lagtingssal i hjørneværelset i første etasje i huset. Lagtingets møter hadde tidligere blitt holdt i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] søndre langskip. Lagtingssalen skal opprinnelig ha hatt direkte inngang fra portrommet, og dette var det eneste rommet hvor publikum fikk adgang. Denne inngangen ble senere bygget igjen og trapperommet fra porten ble ominnredet som et selskapsrom. I andre etasje, over «Lagthingstuen» var ballsalen, med en liten scene til orkestrer i rommet over portrommet til inngangen. I første etasje sør for porten var det rom for tjenerskapet.		Mølmanns eide også lystgårdene Nedre Rotvoll og [[Arildsløkken]] så bypaléet var i hovedsak deres vinter- og representasjonsbolig. Paléet var mye mer enn en bolig for familien, og var ment for representasjon og festligheter, og det var en manifestasjon av familiens velstand. Mølmann innredet et praktfullt dekorert rom med det beste av den tids rokokkoornamenter som lagtingssal i hjørneværelset i første etasje i huset. Lagtingets møter hadde tidligere blitt holdt i [[Nidarosdomen\|Domkirkens]] søndre langskip. Lagtingssalen skal opprinnelig ha hatt direkte inngang fra portrommet, og dette var det eneste rommet hvor publikum fikk adgang. Denne inngangen ble senere bygget igjen og trapperommet fra porten ble ominnredet som et selskapsrom. I andre etasje, over «Lagthingstuen» var ballsalen, med en liten scene til orkestrer i rommet over portrommet til inngangen. I første etasje sør for porten var det rom for tjenerskapet.

	Ekteparet Mølmann hadde et barn, datteren Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann ble gift med general og riksgreve [[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar Schmettow]] tre måneder etter farens død, og det nye ekteparet overtok eiendommene. Under ekteparet Schmettow ble huset et senter for byens selskapelighet i de høyere sosiale lag.		Ekteparet Mølmann hadde et barn, datteren Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann ble gift med general og riksgreve [[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar Schmettow]] tre måneder etter farens død, og det nye ekteparet overtok eiendommene. Under ekteparet Schmettow ble huset et senter for byens selskapelighet i de høyere sosiale lag.

PaulVIF: /* Badeinnretning og vaskeri */

2019-10-07T06:37:20Z

Badeinnretning og vaskeri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 06:37
Linje 90:		Linje 90:
	I 1830 [[Bygsel\|byglset]] et interesseselskap en tomt på 23 x 16 [[alen]] i det nordvestlige hjørnet av hagen for oppføring av en varmbadeinnretning. Samtidig ble det da besluttet å selge kjeglebanen som var oppført bare tre år tidligere. Også vognremissen som fulgte med da klubselskapet kjøpte paleet ble solgt, til en av byens vognmenn.		I 1830 [[Bygsel\|byglset]] et interesseselskap en tomt på 23 x 16 [[alen]] i det nordvestlige hjørnet av hagen for oppføring av en varmbadeinnretning. Samtidig ble det da besluttet å selge kjeglebanen som var oppført bare tre år tidligere. Også vognremissen som fulgte med da klubselskapet kjøpte paleet ble solgt, til en av byens vognmenn.

	Det ble for varmbadet oppført en [[Lafting\|laftet]] trebygning i 1 ½ etasje, utvendig kledd med stående panel og med [[Valmtak\|halvvalmet]] tak og en takark over inngangspartiet midt på den ene langveggen.		Det ble for varmbadet oppført en [[Lafting\|laftet]] trebygning i 1 ½ etasje, utvendig kledd med stående panel og med [[Valmtak\|halvvalmet]] tak og en [[takark]] over inngangspartiet midt på den ene langveggen.

	Varmbadeinnretningen ble åpnet for publikum i 1831, og var i drift til 1906. Da ble bygningen solgt, og innredet til dampvaskeri, etterhvert under navnet ''Dampvaskeriet Hvitveis A/S''. Bygselforholdet til Harmoniens grunn ble opprettholdt. Bygningen ble revet i 1964/1965.		Varmbadeinnretningen ble åpnet for publikum i 1831, og var i drift til 1906. Da ble bygningen solgt, og innredet til dampvaskeri, etterhvert under navnet ''Dampvaskeriet Hvitveis A/S''. Bygselforholdet til Harmoniens grunn ble opprettholdt. Bygningen ble revet i 1964/1965.

Kallrustad på 3. jun. 2019 kl. 11:15

2019-06-03T11:15:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 11:15
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]]''' i [[Trondheim]], også kalt ''Mølmanns palé'', ''Møllmanngården'' og ''Schmettows palé'', lå i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 22. Bygningen var et større [[Palé\|trepalé]] som ble oppført av av [[lagmann]], [[stiftamtmann]] [[Hans Ulrich Mølmann]] og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Harmonien i 1938, fire år før bygningen brant.\|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]}}</includeonly>
			'''[[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]]''' i [[Trondheim]], også kalt ''Mølmanns palé'', ''Møllmanngården'' og ''Schmettows palé'', lå i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 22. Bygningen var et større [[Palé\|trepalé]] som ble oppført av av [[lagmann]], [[stiftamtmann]] [[Hans Ulrich Mølmann]] og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.

	Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942. </onlyinclude>		Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942. </onlyinclude>

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2019-06-03T11:12:04Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 11:12
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	'''[[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]]''' i [[Trondheim]], også kalt ''Mølmanns palé'', ''Møllmanngården'' og ''Schmettows palé'', lå i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 22. Bygningen var et større [[Palé\|trepalé]] som ble oppført av av [[lagmann]], [[stiftamtmann]] [[Hans Ulrich Mølmann]] og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.		<onlyinclude>'''[[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]]''' i [[Trondheim]], også kalt ''Mølmanns palé'', ''Møllmanngården'' og ''Schmettows palé'', lå i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 22. Bygningen var et større [[Palé\|trepalé]] som ble oppført av av [[lagmann]], [[stiftamtmann]] [[Hans Ulrich Mølmann]] og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.

	Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942.		Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942. </onlyinclude>

	== Tomten ==		== Tomten ==
Linje 122:		Linje 122:
	Under [[andre verdenskrig]] ble v<onlyinclude></onlyinclude>irksomheten og medlemmene i klubbselskapet ble registrert og fulgt med på av okkupasjonsmakten, og mange av [[Wehrmacht]]s folk oppfattet selskapet som utpreget antitysk, og derfor lite ønskelig og overflødig. Det var tidlig på tale å bruke bygningen til offisersklubb/messe (kalt «kasino» på tysk) og andre lokaler for okkupasjonsmyndigheten, men bygningen ble aldri rekvirert. Inntil høsten 1941 var rekvirering avverget grunnet «inntrengende forestillinger i motsatt retning», men nå ble det satt som betingelse for å unngå rekvirering at selskapet skulle gjøres mer «partibetonet», direksjonens flertall skulle bestå av medlemmer fra [[Nasjonal Samling]]. 18. desember 1941 avsatte NS-fylkesfører for Sør-Trøndelag [[Henrik Rogstad]] direksjonen og innsatte med øyeblikkelig virkning en ny med egne folk. Dette nye «kommisariske styret» bestemte at selskapets stiftelsesdag, 1. februar, skulle som vanlig feires med en fest.		Under [[andre verdenskrig]] ble v<onlyinclude></onlyinclude>irksomheten og medlemmene i klubbselskapet ble registrert og fulgt med på av okkupasjonsmakten, og mange av [[Wehrmacht]]s folk oppfattet selskapet som utpreget antitysk, og derfor lite ønskelig og overflødig. Det var tidlig på tale å bruke bygningen til offisersklubb/messe (kalt «kasino» på tysk) og andre lokaler for okkupasjonsmyndigheten, men bygningen ble aldri rekvirert. Inntil høsten 1941 var rekvirering avverget grunnet «inntrengende forestillinger i motsatt retning», men nå ble det satt som betingelse for å unngå rekvirering at selskapet skulle gjøres mer «partibetonet», direksjonens flertall skulle bestå av medlemmer fra [[Nasjonal Samling]]. 18. desember 1941 avsatte NS-fylkesfører for Sør-Trøndelag [[Henrik Rogstad]] direksjonen og innsatte med øyeblikkelig virkning en ny med egne folk. Dette nye «kommisariske styret» bestemte at selskapets stiftelsesdag, 1. februar, skulle som vanlig feires med en fest.

	Imidlertid brant bygningen før dette. Natten mellom 27. og 28. januar 1942 ble bygningen totalskadet. Brannårsaken lot seg ikke påvise, men det sannsynlige var at kulden (–26°C), stormen om natten og sterk fyring i vedovnene over lang tid som medførte at hele bygningen tok fyr. Mangel på koks og elektrisitet gjorde at disse fyringalternativene var uaktuelle, som man ellers var gått over til før krigen, og vedfyringen krevde mange offer. Da denne brannalarmen gikk, var dette nummer 60 som var registrert av brannvesenet i Trondheim siden 1. januar.		Imidlertid brant bygningen før dette. Natten mellom 27. og 28. januar 1942 ble bygningen totalskadet. <onlyinclude>Brannårsaken lot seg ikke påvise, men det sannsynlige var at kulden (–26°C), stormen om natten og sterk fyring i vedovnene over lang tid som medførte at hele bygningen tok fyr. Mangel på koks og elektrisitet gjorde at disse fyringalternativene var uaktuelle, som man ellers var gått over til før krigen, og vedfyringen krevde mange offer.</onlyinclude> Da denne brannalarmen gikk, var dette nummer 60 som var registrert av brannvesenet i Trondheim siden 1. januar.

	Bygningsrestene ble revet og fjernet, bortsett fra den høye, murte sokkelen. Okkupasjonsmakten beslagla tomten og oppførte de et stort garasjeanlegg, bygget på bygningens grunnmur.		Bygningsrestene ble revet og fjernet, bortsett fra den høye, murte sokkelen. Okkupasjonsmakten beslagla tomten og oppførte de et stort garasjeanlegg, bygget på bygningens grunnmur.
Linje 143:		Linje 143:
	[[Kategori:Branner]]		[[Kategori:Branner]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}

Marthe Glad på 2. mai 2019 kl. 10:50

2019-05-02T10:50:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 10:50
Linje 80:		Linje 80:
	Kjøpet medførte både et store vedlikeholdsansvar og ombygningsbehov, noe som gjorde at den nye eieren måtte sikre inntekter på eiendommen.		Kjøpet medførte både et store vedlikeholdsansvar og ombygningsbehov, noe som gjorde at den nye eieren måtte sikre inntekter på eiendommen.

	Til huset tilhørte også en stor grunneiendom med hage på tomtearealet sør for hovedbygningen. Hagen ble i 1827 leid bort til husets vert, Søren Devold, hvor selskapet samtidig bygget en kjeglebane.		Til huset tilhørte også en stor grunneiendom med hage på tomtearealet sør for hovedbygningen. Hagen ble i 1827 leid bort til husets vert, Søren Devold, hvor selskapet samtidig bygget en [[kjeglebane]].
	Deler av huset ble leid bort til Det Musikalske Selskab.		Deler av huset ble leid bort til Det Musikalske Selskab.

Cnyborg på 10. jan. 2019 kl. 08:42

2019-01-10T08:42:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2019 kl. 08:42
Linje 119:		Linje 119:
	=== Brannen ===		=== Brannen ===
	{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0397.jpg\|Bygningen fullstendig overtent, sett fra Torvet.\|[[Alf Schrøder]]/[[Riksantikvaren]]\|1942}}		{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0397.jpg\|Bygningen fullstendig overtent, sett fra Torvet.\|[[Alf Schrøder]]/[[Riksantikvaren]]\|1942}}
			{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0307.jpg\|Harmonien etter brannen.\|[[Alf Schrøder]]/[[Riksantikvaren]]\|1942}}
	Under [[andre verdenskrig]] ble v<onlyinclude></onlyinclude>irksomheten og medlemmene i klubbselskapet ble registrert og fulgt med på av okkupasjonsmakten, og mange av [[Wehrmacht]]s folk oppfattet selskapet som utpreget antitysk, og derfor lite ønskelig og overflødig. Det var tidlig på tale å bruke bygningen til offisersklubb/messe (kalt «kasino» på tysk) og andre lokaler for okkupasjonsmyndigheten, men bygningen ble aldri rekvirert. Inntil høsten 1941 var rekvirering avverget grunnet «inntrengende forestillinger i motsatt retning», men nå ble det satt som betingelse for å unngå rekvirering at selskapet skulle gjøres mer «partibetonet», direksjonens flertall skulle bestå av medlemmer fra [[Nasjonal Samling]]. 18. desember 1941 avsatte NS-fylkesfører for Sør-Trøndelag [[Henrik Rogstad]] direksjonen og innsatte med øyeblikkelig virkning en ny med egne folk. Dette nye «kommisariske styret» bestemte at selskapets stiftelsesdag, 1. februar, skulle som vanlig feires med en fest.		Under [[andre verdenskrig]] ble v<onlyinclude></onlyinclude>irksomheten og medlemmene i klubbselskapet ble registrert og fulgt med på av okkupasjonsmakten, og mange av [[Wehrmacht]]s folk oppfattet selskapet som utpreget antitysk, og derfor lite ønskelig og overflødig. Det var tidlig på tale å bruke bygningen til offisersklubb/messe (kalt «kasino» på tysk) og andre lokaler for okkupasjonsmyndigheten, men bygningen ble aldri rekvirert. Inntil høsten 1941 var rekvirering avverget grunnet «inntrengende forestillinger i motsatt retning», men nå ble det satt som betingelse for å unngå rekvirering at selskapet skulle gjøres mer «partibetonet», direksjonens flertall skulle bestå av medlemmer fra [[Nasjonal Samling]]. 18. desember 1941 avsatte NS-fylkesfører for Sør-Trøndelag [[Henrik Rogstad]] direksjonen og innsatte med øyeblikkelig virkning en ny med egne folk. Dette nye «kommisariske styret» bestemte at selskapets stiftelsesdag, 1. februar, skulle som vanlig feires med en fest.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 10:38
Linje 130:		Linje 130:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [[Trondheim byleksikon]], 1996, side 229-232, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041\|side=233}}		* [[Trondheim byleksikon]], 1996, side 229-232, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041\|side=233}}
	* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 137-151, Cappelen. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=149}}		* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 137-151, Cappelen. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=149}}
	* Olaus Schmidt: ''Klubselskabet Harmonien: 1813-1963'', side 40-102, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondheim 1962. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015090348123\|side=52}}		* Olaus Schmidt: ''Klubselskabet Harmonien: 1813-1963'', side 40-102, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondheim 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090348123\|side=52}}
	* {{kulturminne\|119755}}		* {{kulturminne\|119755}}
	{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.4300085\|N\|10.3947168\|Ø}}