Harstad Elektrisitetsverk - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T12:14:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 12:14
Linje 20:		Linje 20:

	{{DEFAULTSORT:Harstad Elektrisitetsverk}}		{{DEFAULTSORT:Harstad Elektrisitetsverk}}

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1909]]		[[Kategori:Etableringer i 1909]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1965]]		[[Kategori:Fusjoner i 1965]]
	[[Kategori:Kraftverk]]		[[Kategori:Kraftverk]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T12:37:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:37
Linje 20:		Linje 20:

	{{DEFAULTSORT:Harstad Elektrisitetsverk}}		{{DEFAULTSORT:Harstad Elektrisitetsverk}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1909]]		[[Kategori:Etableringer i 1909]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1965]]		[[Kategori:Fusjoner i 1965]]
	[[Kategori:Kraftverk]]		[[Kategori:Kraftverk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

2022-09-08T09:29:17Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:29
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Etableringer i 1909]]		[[Kategori:Etableringer i 1909]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1965]]		[[Kategori:Fusjoner i 1965]]
	[[Kategori:~~Elektrisitetsverk~~]]		[[Kategori:Kraftverk]]

PaulVIF på 19. feb. 2020 kl. 08:09

2020-02-19T08:09:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2020 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Nicolai Saxegaard.jpg\| Nicolai Saxegaard, tidligere ordfører i byen og initiativtaker til Harstad kommunale Elektrisitetsverk. Han ble også verkets først styreformann.}}		{{thumb\|Nicolai Saxegaard.jpg\| Nicolai Saxegaard, tidligere ordfører i byen og initiativtaker til Harstad kommunale Elektrisitetsverk. Han ble også verkets først styreformann.}}
	'''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Elektrisitetsverk\|Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig.		'''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Elektrisitetsverk\|Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig.
	{{thumb ~~høyre~~\|Annonse fra Harstad Kraftverk i Folkeviljen 24.8.1922.jpg\|Annonse i [[Folkeviljen]] 24. august 1922\|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}		{{thumb\|Annonse fra Harstad Kraftverk i Folkeviljen 24.8.1922.jpg\|Annonse i [[Folkeviljen]] 24. august 1922\|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}
	Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].		Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].

	Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)\|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].		Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)\|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].
	Karl Formo var verkets første elektromontør.		Karl Formo var verkets første elektromontør.

	== Driftsbestyrere==		== Driftsbestyrere==
	Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Sigurd Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] ett år senere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer.		Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Sigurd Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] ett år senere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer.
Linje 23:		Linje 24:
	[[Kategori:Etableringer i 1909]]		[[Kategori:Etableringer i 1909]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1965]]		[[Kategori:Fusjoner i 1965]]
	[[Kategori:~~Kraftverk~~]]		[[Kategori:Elektrisitetsverk]]

Gunnar Reppen: /* Driftsbestyrere */

2018-10-28T09:55:41Z

Driftsbestyrere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2018 kl. 09:55
Linje 7:		Linje 7:
	Karl Formo var verkets første elektromontør.		Karl Formo var verkets første elektromontør.
	== Driftsbestyrere==		== Driftsbestyrere==
	Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, ~~Sig.~~ Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] et år senere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer.		Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Sigurd Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] ett år senere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer.

	I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]].		I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]].

Gunnar Reppen: Mellomtittel innsatt

2018-10-28T09:36:09Z

Mellomtittel innsatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2018 kl. 09:36
Linje 6:		Linje 6:
	Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)\|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].		Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)\|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].
	Karl Formo var verkets første elektromontør.		Karl Formo var verkets første elektromontør.
			== Driftsbestyrere==
	Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Sig. Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] et år ~~seinere~~. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer.		Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Sig. Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] et år senere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer.

	I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]].		I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]].

Gunnar Reppen på 5. jun. 2014 kl. 12:24

2014-06-05T12:24:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2014 kl. 12:24
Linje 7:		Linje 7:
	Karl Formo var verkets første elektromontør.		Karl Formo var verkets første elektromontør.

	Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] et år seinere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer.		Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Sig. Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] et år seinere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer.

	I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]].		I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]].

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2014-02-23T10:03:39Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2014 kl. 10:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Nicolai Saxegaard.jpg\| Nicolai Saxegaard, tidligere ordfører i byen og initiativtaker til Harstad kommunale Elektrisitetsverk. Han ble også verkets først styreformann.}}		{{thumb høyre\|Nicolai Saxegaard.jpg\| Nicolai Saxegaard, tidligere ordfører i byen og initiativtaker til Harstad kommunale Elektrisitetsverk. Han ble også verkets først styreformann.}}
	'''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Elektrisitetsverk\|Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig.		'''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Elektrisitetsverk\|Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig.
			{{thumb høyre\|Annonse fra Harstad Kraftverk i Folkeviljen 24.8.1922.jpg\|Annonse i [[Folkeviljen]] 24. august 1922\|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}
	Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].		Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].

Cnyborg: lenkeretting

2013-12-23T10:02:00Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2013 kl. 10:02
Linje 4:		Linje 4:
	Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].		Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].

	Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)\|Sama]] og [[Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].		Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)\|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].
	Karl Formo var verkets første elektromontør.		Karl Formo var verkets første elektromontør.

Cnyborg: lenkeretting

2013-12-20T09:54:17Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2013 kl. 09:54
Linje 4:		Linje 4:
	Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].		Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].

	Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama]] og [[Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].		Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)\|Sama]] og [[Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].
	Karl Formo var verkets første elektromontør.		Karl Formo var verkets første elektromontør.