Harstad Folkebad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. jun. 2023 kl. 07:42

2023-06-01T07:42:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 07:42
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Etableringer i 1911]]		[[Kategori:Etableringer i 1911]]
	[[Kategori:Opphør i 1952]]		[[Kategori:Opphør i 1952]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Offentlige bad]]		[[Kategori:Offentlige bad]]
			{{bm}}

Cnyborg: lenkeendring

2017-06-16T10:50:24Z

lenkeendring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 10:50
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Harstad Folkebad]]''' ble innviet i desember [[1911]] og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved [[Harstad Sykehus]] var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid.		'''[[Harstad Folkebad]]''' ble innviet i desember [[1911]] og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved [[Harstad Sykehus]] var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid.

	Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: [[Hans Nissen Buck]] (byens ordfører 1904-1905), [[Carl Dahl]] (byens ordfører 1905-1910), [[Erland Frisvold]] (byens ordfører 1911-1913 og 1926-1929), [[Simon Moe]] (byens ordfører 1910- 1910), [[Johan Thurn]] (byens ordfører 1913-1914), [[Nicolai Bardal]] (byens ordfører 1919-1921), [[Bernhard Mathisen]], (byens ordfører 1921-1923), [[Anna Bertheussen]] (meiribestyrer 1895-1912), [[Hans Fredrik Giæver]] (handelsmann og gårdbruker) og [[Andreas Vorren]] (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben.		Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: [[Hans Nissen Buck]] (byens ordfører 1904-1905), [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] (byens ordfører 1905-1910), [[Erland Frisvold]] (byens ordfører 1911-1913 og 1926-1929), [[Simon Moe]] (byens ordfører 1910- 1910), [[Johan Thurn]] (byens ordfører 1913-1914), [[Nicolai Bardal]] (byens ordfører 1919-1921), [[Bernhard Mathisen]], (byens ordfører 1921-1923), [[Anna Bertheussen]] (meiribestyrer 1895-1912), [[Hans Fredrik Giæver]] (handelsmann og gårdbruker) og [[Andreas Vorren]] (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben.

	Man formoder at det var de samme herrer som tok initiativ til å starte Harstad Herreklubb, som fikk sine lokaler i badets andre etasje.		Man formoder at det var de samme herrer som tok initiativ til å starte Harstad Herreklubb, som fikk sine lokaler i badets andre etasje.

Kallrustad: formateringspirk

2015-11-11T14:12:26Z

formateringspirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2015 kl. 14:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Harstad Folkebad.jpg\|Folkebadbygningen fra 1911 like ved Harstad kino.\|Gunnar Reppen 2009.}}		{{thumb høyre\|Harstad Folkebad.jpg\|Folkebadbygningen fra 1911 like ved Harstad kino.\|[[Gunnar Reppen]]\|2009}}
	'''Harstad Folkebad''' ble innviet i desember [[1911]] og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved [[Harstad Sykehus]] var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid.		'''[[Harstad Folkebad]]''' ble innviet i desember [[1911]] og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved [[Harstad Sykehus]] var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid.

	Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: [[Hans Nissen Buck]] (byens ordfører 1904-1905), [[Carl Dahl]] (byens ordfører 1905-1910), [[Erland Frisvold]] (byens ordfører 1911-1913 og 1926-1929), [[Simon Moe]] (byens ordfører 1910- 1910), [[Johan Thurn]] (byens ordfører 1913-1914), [[Nicolai Bardal]] (byens ordfører 1919-1921), [[Bernhard Mathisen]], (byens ordfører 1921-1923), [[Anna Bertheussen]] (meiribestyrer 1895-1912), [[Hans Fredrik Giæver]] (handelsmann og gårdbruker) og [[Andreas Vorren]] (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben.		Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: [[Hans Nissen Buck]] (byens ordfører 1904-1905), [[Carl Dahl]] (byens ordfører 1905-1910), [[Erland Frisvold]] (byens ordfører 1911-1913 og 1926-1929), [[Simon Moe]] (byens ordfører 1910- 1910), [[Johan Thurn]] (byens ordfører 1913-1914), [[Nicolai Bardal]] (byens ordfører 1919-1921), [[Bernhard Mathisen]], (byens ordfører 1921-1923), [[Anna Bertheussen]] (meiribestyrer 1895-1912), [[Hans Fredrik Giæver]] (handelsmann og gårdbruker) og [[Andreas Vorren]] (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben.
Linje 13:		Linje 13:

	== Kilde ==		== Kilde ==
	*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003		*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.

	{{DEFAULTSORT:Harstad Folkebad}}		{{DEFAULTSORT:Harstad Folkebad}}

Gunnar Reppen på 6. sep. 2015 kl. 08:42

2015-09-06T08:42:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2015 kl. 08:42
Linje 7:		Linje 7:

	I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok.		I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok.

			[[Hanna Kvanmo]] forteller i boka ''Dommen'' at kvinnene hadde badedag om lørdagene og at det kostet en krone å oppholde seg der i en time.

	Da kommunen fikk sin svømmehall i 1963, ble folkebadet overfødig, og huset ble brukt til andre formål.		Da kommunen fikk sin svømmehall i 1963, ble folkebadet overfødig, og huset ble brukt til andre formål.

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 08:06

2013-04-23T08:06:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 08:06
Linje 15:		Linje 15:
	{{DEFAULTSORT:Harstad Folkebad}}		{{DEFAULTSORT:Harstad Folkebad}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1911]]		[[Kategori:Etableringer i 1911]]
	[[Kategori:Opphør i 1952]]		[[Kategori:Opphør i 1952]]
	[[Kategori:Bygninger ~~i Harstad kommune~~]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Offentlige bad]]		[[Kategori:Offentlige bad]]

Kallrustad: ny kategori (offentlige bad)

2011-09-09T11:52:05Z

ny kategori (offentlige bad)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2011 kl. 11:52
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Opphør i 1952]]		[[Kategori:Opphør i 1952]]
	[[Kategori:Bygninger i Harstad kommune]]		[[Kategori:Bygninger i Harstad kommune]]
			[[Kategori:Offentlige bad]]

Gunnar Reppen på 6. mar. 2011 kl. 08:22

2011-03-06T08:22:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2011 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|~~bildewnavn~~.jpg\|~~Bildetekst kommer her~~. \|}}		{{thumb høyre\|Harstad Folkebad.jpg\|Folkebadbygningen fra 1911 like ved Harstad kino.\|Gunnar Reppen 2009.}}
	'''Harstad Folkebad''' ble innviet i desember [[1911]] og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved [[Harstad Sykehus]] var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid.		'''Harstad Folkebad''' ble innviet i desember [[1911]] og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved [[Harstad Sykehus]] var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid.

Gunnar Reppen på 4. mar. 2011 kl. 14:38

2011-03-04T14:38:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2011 kl. 14:38
Linje 3:		Linje 3:

	Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: [[Hans Nissen Buck]] (byens ordfører 1904-1905), [[Carl Dahl]] (byens ordfører 1905-1910), [[Erland Frisvold]] (byens ordfører 1911-1913 og 1926-1929), [[Simon Moe]] (byens ordfører 1910- 1910), [[Johan Thurn]] (byens ordfører 1913-1914), [[Nicolai Bardal]] (byens ordfører 1919-1921), [[Bernhard Mathisen]], (byens ordfører 1921-1923), [[Anna Bertheussen]] (meiribestyrer 1895-1912), [[Hans Fredrik Giæver]] (handelsmann og gårdbruker) og [[Andreas Vorren]] (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben.		Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: [[Hans Nissen Buck]] (byens ordfører 1904-1905), [[Carl Dahl]] (byens ordfører 1905-1910), [[Erland Frisvold]] (byens ordfører 1911-1913 og 1926-1929), [[Simon Moe]] (byens ordfører 1910- 1910), [[Johan Thurn]] (byens ordfører 1913-1914), [[Nicolai Bardal]] (byens ordfører 1919-1921), [[Bernhard Mathisen]], (byens ordfører 1921-1923), [[Anna Bertheussen]] (meiribestyrer 1895-1912), [[Hans Fredrik Giæver]] (handelsmann og gårdbruker) og [[Andreas Vorren]] (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben.

			Man formoder at det var de samme herrer som tok initiativ til å starte Harstad Herreklubb, som fikk sine lokaler i badets andre etasje.

	I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok.		I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok.

Gunnar Reppen på 3. mar. 2011 kl. 21:35

2011-03-03T21:35:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2011 kl. 21:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''Harstad Folkebad''' ble innviet i desember [[1911]] og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved [[Harstad Sykehus]] var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid.		'''Harstad Folkebad''' ble innviet i desember [[1911]] og var et helt nytt tilbud til fremme for den personlige hygienen til befolkningen. Bortsett fra et enkelt bad ved [[Harstad Sykehus]] var det tidligere ingen offentlige bad i byen. I starten var badet med badstu åpent for menn torsdager og lørdager mellom kl. 14.00 og 20.00 og for kvinner fredager til samme tid.

	Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: [[Hans Nissen Buck]] (byens ordfører 1904-1905), [[Carl Dahl]] (byens ordfører 1905-1910), [[Erland Frisvold]] (byens ordfører 1913 og ~~1927~~), [[Simon Moe]] (byens ordfører 1910- 1910), [[Johan Thurn]] (byens ordfører 1913-1914), [[Nicolai Bardal]] (byens ordfører 1919-1921), [[Bernhard Mathisen]], (byens ordfører 1921-1923), [[Anna Bertheussen]] (meiribestyrer 1895-1912), [[Hans Fredrik Giæver]] (handelsmann og gårdbruker) og [[Andreas Vorren]] (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben.		Initiativet til etablering av badet og flere andre prosjekter i «den nye byen» kom fra en rekke initiativrike menn. Blant dem kan nevnes: [[Hans Nissen Buck]] (byens ordfører 1904-1905), [[Carl Dahl]] (byens ordfører 1905-1910), [[Erland Frisvold]] (byens ordfører 1911-1913 og 1926-1929), [[Simon Moe]] (byens ordfører 1910- 1910), [[Johan Thurn]] (byens ordfører 1913-1914), [[Nicolai Bardal]] (byens ordfører 1919-1921), [[Bernhard Mathisen]], (byens ordfører 1921-1923), [[Anna Bertheussen]] (meiribestyrer 1895-1912), [[Hans Fredrik Giæver]] (handelsmann og gårdbruker) og [[Andreas Vorren]] (banksjef i Harstad Sparebank fra 1907 til 1923). Sistnevnte var nok en godviljens mann når det gjaldt å låne ut bankens penger. For banken gikk konkurs i 1923, og mye av ansvaret for det falt på Vorren, som måtte slutte i jobben.

	I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok.		I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok.

Gunnar Reppen på 3. mar. 2011 kl. 21:30

2011-03-03T21:30:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2011 kl. 21:30
Linje 6:		Linje 6:
	I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok.		I 1908 ble det holdt et folkemøte og valgt en byggekomité, som satset på å bygge etter mønster av et moderne folkebad i Trondheim. Huset ble oppført av murmester Øverland og hadde elektrisk lys (Elektrisiteten kom til Harstad i 1910), sentralvarmeanlegg og vannklosetter. Under arbeidet ble det utført en betydelig dugnadsinnsats hvor også militært personell deltok.

	Kilde		Da kommunen fikk sin svømmehall i 1963, ble folkebadet overfødig, og huset ble brukt til andre formål.

			== Kilde ==
	*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003		*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003