Harstad barnehjem - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 29. nov. 2018 kl. 13:17

2018-11-29T13:17:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Jonas Lies gate 7.JPG\|Harstad og [[Trondenes kommune\|Trondenes]] barnehjem sto ferdig 1. november 1925. [[Sigurd Bjørhovde]] hadde vært arkitekt og bygget hadde kostet 95.000 kroner (tilsvarer ca. 2,3 mill. koner i 2017). Huset ble etter [[1951]] brukt til fødehjem og i [[1957]] utvidet med et tilbygg slik høyre del av bildet viser. - I dag er tilbygget kjent som Sama Aktivitetsenter.\| [[Gunnar Reppen]]\|2018}}
	{{thumb høyre\|Jonas Lies gate 7.JPG\|Harstad og [[Trondenes kommune\|Trondenes]] barnehjem sto ferdig 1. november 1925. [[Sigurd Bjørhovde]] hadde vært arkitekt og bygget hadde kostet 95.000 kroner (tilsvarer ca. 2,3 mill. koner i 2017). Huset ble etter [[1951]] brukt til fødehjem og i [[1957]] utvidet med et tilbygg slik høyre del av bildet viser. - I dag er tilbygget kjent som Sama Aktivitetsenter.\|~~Foto:~~ [[Gunnar Reppen]] 2018.}}		{{thumb høyre\|Jonar Lies gate 7 steinhuset.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til fødehjemmet.\|Gunnar Reppen\|2009}}
	{{thumb høyre\|Jonar Lies gate 7 steinhuset.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til fødehjemmet.\|~~Foto: [[~~Gunnar Reppen]] 2009.}}

	'''Barnehjemsbygningen''' i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 ble offisielt innviet 1. november [[1925]]. Autoriteter fra [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondenes kommuner var til stede. Barnehjemsforeningens formann, Amalie Bothner, ønsket velkommen, hvoretter fru Aagot Smith redegjorde for byggets historie. Prost Hans Wilhelm Dop Smith og major [[Erland Frisvold]] holdt taler: Til slutt leste fru Smith en prolog som revisor [[Edvin Gangsaas]] hadde skrevet for anledningen.		'''Barnehjemsbygningen''' i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 ble offisielt innviet 1. november [[1925]]. Autoriteter fra [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondenes kommuner var til stede. Barnehjemsforeningens formann, Amalie Bothner, ønsket velkommen, hvoretter fru Aagot Smith redegjorde for byggets historie. Prost Hans Wilhelm Dop Smith og major [[Erland Frisvold]] holdt taler: Til slutt leste fru Smith en prolog som revisor [[Edvin Gangsaas]] hadde skrevet for anledningen.
Linje 20:		Linje 19:
	Deretter ble fru Amalie Bothner (gift med [[Willads Bothner]]) formann, og styret besto ellers av fru disponent Chr. Tenfjord, fru lærer Mathisen (kasserer), fru gullsmed Pedersen og frk Norby. Supplanter: fru bokholder Kock, fru disponent Olsson, fru lensmann Thorshaug og fru disponent Jacobsen. Frk. [[Hilda Oldenborg]] hadde hele tiden fungert som revisor. I [[1924]] var bygningen ferdig og ble skjøtet på begge foreningene i et sameie.		Deretter ble fru Amalie Bothner (gift med [[Willads Bothner]]) formann, og styret besto ellers av fru disponent Chr. Tenfjord, fru lærer Mathisen (kasserer), fru gullsmed Pedersen og frk Norby. Supplanter: fru bokholder Kock, fru disponent Olsson, fru lensmann Thorshaug og fru disponent Jacobsen. Frk. [[Hilda Oldenborg]] hadde hele tiden fungert som revisor. I [[1924]] var bygningen ferdig og ble skjøtet på begge foreningene i et sameie.
	==Finansiering==		==Finansiering==
	Foreningens pengemidler utgjorde pr. 1. januar [[1925]] kr 58.456,66. Herav testamentarisk gave i [[1915]] fra telegrafbestyrer Jæger og frue kr 2.000, samt i [[1920]] fra lensmann Mikkelsen og frue kr 10.000. Barnehjelpsdagen 7. juni 1925 innbrakte dessuten kr 3.021,55. Resten av de nødvendige midlene må vi anta kom fra sanitetsforeningen. (1000 kroner i 1925 tilsvarer ca. 24.000 kroner i dag.)		Foreningens pengemidler utgjorde pr. 1. januar [[1925]] kr 58.456,66. Herav testamentarisk gave i [[1915]] fra telegrafbestyrer Jæger og frue kr 2.000, samt i [[1920]] fra lensmann Mikkelsen og frue kr 10.000. Barnehjelpsdagen 7. juni 1925 innbrakte dessuten kr 3.021,55. Resten av de nødvendige midlene må vi anta kom fra sanitetsforeningen. (1000 kroner i 1925 tilsvarer ca. 24.000 kroner i dag.)
	==Nedleggelse og opprettelse av fødehjem==		==Nedleggelse og opprettelse av fødehjem==
	I [[1951]] ble driften av barnehjemmet nedlagt og Harstad og Trondenes Sanitetsforening kjøpte huset og startet et privat fødehjem der. I [[1957]] utvidet foreningen huset med et større tilbygg i tilknytning til det gamle barnehjemsbygget og utvidet fødehjemmet. Driften av fødehjemmet ble etter hvert overtatt av [[Harstad sykehus]], og da nytt sykehus kom på Kaarbøjordet, ble dette tilbygget i [[1981]] til det aktivitetssenteret vi kjenner i dag.		I [[1951]] ble driften av barnehjemmet nedlagt og Harstad og Trondenes Sanitetsforening kjøpte huset og startet et privat fødehjem der. I [[1957]] utvidet foreningen huset med et større tilbygg i tilknytning til det gamle barnehjemsbygget og utvidet fødehjemmet. Driften av fødehjemmet ble etter hvert overtatt av [[Harstad sykehus]], og da nytt sykehus kom på Kaarbøjordet, ble dette tilbygget i [[1981]] til det aktivitetssenteret vi kjenner i dag.

Kallrustad: {{bm}}, kategori

2018-11-29T13:13:52Z

{{bm}}, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 13:13
Linje 102:		Linje 102:
	[[Kategori:Opphør i 1951]]		[[Kategori:Opphør i 1951]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
			[[Kategori:Barnehjem]]
			{{bm}}

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2018-11-22T21:45:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 21:45
Linje 96:		Linje 96:

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
	*[[Harstad Tidende]] 3. november 1925.		*[[Harstad Tidende]] 3. november 1925.
	*[[Harstadleksikonet]].		*[[Harstadleksikonet]].

Gunnar Reppen: /* Prolog ved barnehjemets innvielse - av Edv. Gangsaas */

2018-11-22T21:43:24Z

Prolog ved barnehjemets innvielse - av Edv. Gangsaas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 21:43
Linje 60:		Linje 60:
	og kunne se bak grav og død<br />		og kunne se bak grav og død<br />
	til jorden hvor det klager lød<br />		til jorden hvor det klager lød<br />
			\|\|
	fra eders små som ikke har<br />		fra eders små som ikke har<br />
	som redd og arm til gledeshyl<br />		som redd og arm til gledeshyl<br />
Linje 72:		Linje 73:
	og takker Gud, mens barnesang<br />		og takker Gud, mens barnesang<br />
	i glede fra det hjemmet klang.<br />		i glede fra det hjemmet klang.<br />
	\|\|
	Just slik et hjem de hadde ment, som tanken fødte<br />		Just slik et hjem de hadde ment, som tanken fødte<br />
	her skulde reises for å verne dem,<br />		her skulde reises for å verne dem,<br />

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2018-11-22T21:38:30Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 21:38
Linje 101:		Linje 101:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Opphør i 1951]]		[[Kategori:Opphør i 1951]]
	[[Kategori:Bygninger ~~i Harstad kommune~~]]		[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]

Gunnar Reppen: /* Prolog ved barnehjemets innvielse - av Ed. Gangsaas */

2018-11-22T21:37:42Z

Prolog ved barnehjemets innvielse - av Ed. Gangsaas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 21:37
Linje 25:		Linje 25:

	Den gamle barnehjemsbygningen går i dag under betegnelsen «Sanitetshuset».		Den gamle barnehjemsbygningen går i dag under betegnelsen «Sanitetshuset».
	==Prolog ved barnehjemets innvielse - av Ed. Gangsaas==		==Prolog ved barnehjemets innvielse - av Edv. Gangsaas==
	{\|class="wikitable" style="font-size: 85%"		{\|class="wikitable" style="font-size: 85%"
	\|-valign="top"		\|-valign="top"

Gunnar Reppen: /* Prolog ved barnehjemets innvielse - av Ed. Gangsaas */

2018-11-22T21:37:05Z

Prolog ved barnehjemets innvielse - av Ed. Gangsaas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 21:37
Linje 26:		Linje 26:
	Den gamle barnehjemsbygningen går i dag under betegnelsen «Sanitetshuset».		Den gamle barnehjemsbygningen går i dag under betegnelsen «Sanitetshuset».
	==Prolog ved barnehjemets innvielse - av Ed. Gangsaas==		==Prolog ved barnehjemets innvielse - av Ed. Gangsaas==
			{\|class="wikitable" style="font-size: 85%"
			\|-valign="top"
			\|
	Hvem minnes ei fra barndoms dage<br />		Hvem minnes ei fra barndoms dage<br />
	når mor og far en kveld i hjemmets krok<br />		når mor og far en kveld i hjemmets krok<br />
Linje 69:		Linje 72:
	og takker Gud, mens barnesang<br />		og takker Gud, mens barnesang<br />
	i glede fra det hjemmet klang.<br />		i glede fra det hjemmet klang.<br />
			\|\|
	Just slik et hjem de hadde ment, som tanken fødte<br />		Just slik et hjem de hadde ment, som tanken fødte<br />
	her skulde reises for å verne dem,<br />		her skulde reises for å verne dem,<br />
Linje 89:		Linje 92:
	Gud Fader, Søn og Helligånd<br />		Gud Fader, Søn og Helligånd<br />
	ta her hver barnesjel i hånd.<br />		ta her hver barnesjel i hånd.<br />
			\|}

	==Kilder==		==Kilder==

Gunnar Reppen: /* Førhistorien */

2018-11-22T21:26:38Z

Førhistorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 21:26
Linje 6:		Linje 6:

	Byggekomiteen hadde bestått av voldmester Eidisen (form.), disponent Ivar Frederiksen, arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] og formennene i de to foreningene, Amalie Bothner og Aagot Smith. Alt bygningsarbeid var utført av byggmester [[Mathias Mikal Hansen]]. Maler Sletten stod for malingen og sanitetsutstyret var levert av firmaet K. Lund, Trondheim. Tomta var planert av Peder Henriksen. Harstad Blik- & Metallvarefabrik, rørlegger [[Jonas Sæbø]] og murmester Janson hadde også utført en del arbeid. Rolf Eriksen monterte lysanlegget og møblene ble levert av A/S Stokmarknes Møbelfabrik.		Byggekomiteen hadde bestått av voldmester Eidisen (form.), disponent Ivar Frederiksen, arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] og formennene i de to foreningene, Amalie Bothner og Aagot Smith. Alt bygningsarbeid var utført av byggmester [[Mathias Mikal Hansen]]. Maler Sletten stod for malingen og sanitetsutstyret var levert av firmaet K. Lund, Trondheim. Tomta var planert av Peder Henriksen. Harstad Blik- & Metallvarefabrik, rørlegger [[Jonas Sæbø]] og murmester Janson hadde også utført en del arbeid. Rolf Eriksen monterte lysanlegget og møblene ble levert av A/S Stokmarknes Møbelfabrik.
	==~~Førhistorien~~==		==Forhistorien==
	De første tiårene av Harstads historie som egen kommune fra [[1904]], var nødsår for mange arbeiderfamilier. Inntektene var lave og barneflokkene ofte store. I tillegg døde mange mødre i forbindelse med barsel. Dette er eksempler på forhold som gjorde at mange barn ble stående uten tilstrekkelig omsorg fra sine biologiske foreldre. Noen ble tatt hånd om av slektninger og noen fikk steforeldre utenom familien. Noe offentlig velferdsapparat til å ta seg av dem, var det dårlig med.		De første tiårene av Harstads historie som egen kommune fra [[1904]], var nødsår for mange arbeiderfamilier. Inntektene var lave og barneflokkene ofte store. I tillegg døde mange mødre i forbindelse med barsel. Dette er eksempler på forhold som gjorde at mange barn ble stående uten tilstrekkelig omsorg fra sine biologiske foreldre. Noen ble tatt hånd om av slektninger og noen fikk steforeldre utenom familien. Noe offentlig velferdsapparat til å ta seg av dem, var det dårlig med.

	==Barnehjemsforening stiftet==		==Barnehjemsforening stiftet==
	Dette fikk veletablerte kvinner til å starte en barnehjemsforening i Harstad allerede i [[1889]] med tanke på å bygge et hjem for foreldreløse barn. De som stod bak var fruene [[Anna Elisabeth Kaarbø]] , Rebekka Jæger (gift med telegrafbestyrer Kristian Fr. Jæger), Jensine Giæver (gift med [[Hans Fredrik Giæver]]) og Josefine Loose. Det ble hold basar i Tinghuset for [[Trondenes kommune\|Trondenes]] (som stod omtrent der [[Harstad Sparebank]] er i dag).		Dette fikk veletablerte kvinner til å starte en barnehjemsforening i Harstad allerede i [[1889]] med tanke på å bygge et hjem for foreldreløse barn. De som stod bak var fruene [[Anna Elisabeth Kaarbø]] , Rebekka Jæger (gift med telegrafbestyrer Kristian Fr. Jæger), Jensine Giæver (gift med [[Hans Fredrik Giæver]]) og Josefine Loose. Det ble hold basar i Tinghuset for [[Trondenes kommune\|Trondenes]] (som stod omtrent der [[Harstad Sparebank]] er i dag).

Gunnar Reppen: Bilde innsatt

2018-11-22T21:15:51Z

Bilde innsatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 21:15
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Jonas Lies gate 7.JPG\|Harstad og [[Trondenes kommune\|Trondenes]] barnehjem sto ferdig 1. november 1925. [[Sigurd Bjørhovde]] hadde vært arkitekt og bygget hadde kostet 95.000 kroner (tilsvarer ca. 2,3 mill. koner i 2017). Huset ble etter [[1951]] brukt til fødehjem og i [[1957]] utvidet med et tilbygg slik høyre del av bildet viser. - I dag er tilbygget kjent som Sama Aktivitetsenter.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2018.}}		{{thumb høyre\|Jonas Lies gate 7.JPG\|Harstad og [[Trondenes kommune\|Trondenes]] barnehjem sto ferdig 1. november 1925. [[Sigurd Bjørhovde]] hadde vært arkitekt og bygget hadde kostet 95.000 kroner (tilsvarer ca. 2,3 mill. koner i 2017). Huset ble etter [[1951]] brukt til fødehjem og i [[1957]] utvidet med et tilbygg slik høyre del av bildet viser. - I dag er tilbygget kjent som Sama Aktivitetsenter.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2018.}}
	{{thumb høyre\|~~Jonas~~ Lies gate 7 steinhuset.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til fødehjemmet.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2009.}}		{{thumb høyre\|Jonar Lies gate 7 steinhuset.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til fødehjemmet.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2009.}}

	'''Barnehjemsbygningen''' i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 ble offisielt innviet 1. november [[1925]]. Autoriteter fra [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondenes kommuner var til stede. Barnehjemsforeningens formann, Amalie Bothner, ønsket velkommen, hvoretter fru Aagot Smith redegjorde for byggets historie. Prost Hans Wilhelm Dop Smith og major [[Erland Frisvold]] holdt taler: Til slutt leste fru Smith en prolog som revisor [[Edvin Gangsaas]] hadde skrevet for anledningen.		'''Barnehjemsbygningen''' i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 ble offisielt innviet 1. november [[1925]]. Autoriteter fra [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondenes kommuner var til stede. Barnehjemsforeningens formann, Amalie Bothner, ønsket velkommen, hvoretter fru Aagot Smith redegjorde for byggets historie. Prost Hans Wilhelm Dop Smith og major [[Erland Frisvold]] holdt taler: Til slutt leste fru Smith en prolog som revisor [[Edvin Gangsaas]] hadde skrevet for anledningen.

Gunnar Reppen på 22. nov. 2018 kl. 21:11

2018-11-22T21:11:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 21:11
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Jonas Lies gate 7.~~jpg~~\|Harstad og [[Trondenes kommune\|Trondenes]] barnehjem sto ferdig 1. november 1925. [[Sigurd Bjørhovde]] hadde vært arkitekt og bygget hadde kostet 95.000 kroner (tilsvarer ca. 2,3 mill. koner i 2017). Huset ble etter [[1951]] brukt til fødehjem og i [[1957]] utvidet med et tilbygg slik høyre del av bildet viser. - I dag er tilbygget kjent som Sama Aktivitetsenter.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2018.}}		{{thumb høyre\|Jonas Lies gate 7.JPG\|Harstad og [[Trondenes kommune\|Trondenes]] barnehjem sto ferdig 1. november 1925. [[Sigurd Bjørhovde]] hadde vært arkitekt og bygget hadde kostet 95.000 kroner (tilsvarer ca. 2,3 mill. koner i 2017). Huset ble etter [[1951]] brukt til fødehjem og i [[1957]] utvidet med et tilbygg slik høyre del av bildet viser. - I dag er tilbygget kjent som Sama Aktivitetsenter.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2018.}}
	{{thumb høyre\|Jonas Lies gate 7 steinhuset.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til fødehjemmet.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2009.}}		{{thumb høyre\|Jonas Lies gate 7 steinhuset.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til fødehjemmet.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2009.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 21:15
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Jonas Lies gate 7.JPG\|Harstad og [[Trondenes kommune\|Trondenes]] barnehjem sto ferdig 1. november 1925. [[Sigurd Bjørhovde]] hadde vært arkitekt og bygget hadde kostet 95.000 kroner (tilsvarer ca. 2,3 mill. koner i 2017). Huset ble etter [[1951]] brukt til fødehjem og i [[1957]] utvidet med et tilbygg slik høyre del av bildet viser. - I dag er tilbygget kjent som Sama Aktivitetsenter.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2018.}}		{{thumb høyre\|Jonas Lies gate 7.JPG\|Harstad og [[Trondenes kommune\|Trondenes]] barnehjem sto ferdig 1. november 1925. [[Sigurd Bjørhovde]] hadde vært arkitekt og bygget hadde kostet 95.000 kroner (tilsvarer ca. 2,3 mill. koner i 2017). Huset ble etter [[1951]] brukt til fødehjem og i [[1957]] utvidet med et tilbygg slik høyre del av bildet viser. - I dag er tilbygget kjent som Sama Aktivitetsenter.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2018.}}
	{{thumb høyre\|~~Jonas~~ Lies gate 7 steinhuset.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til fødehjemmet.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2009.}}		{{thumb høyre\|Jonar Lies gate 7 steinhuset.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til fødehjemmet.\|Foto: [[Gunnar Reppen]] 2009.}}

	'''Barnehjemsbygningen''' i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 ble offisielt innviet 1. november [[1925]]. Autoriteter fra [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondenes kommuner var til stede. Barnehjemsforeningens formann, Amalie Bothner, ønsket velkommen, hvoretter fru Aagot Smith redegjorde for byggets historie. Prost Hans Wilhelm Dop Smith og major [[Erland Frisvold]] holdt taler: Til slutt leste fru Smith en prolog som revisor [[Edvin Gangsaas]] hadde skrevet for anledningen.		'''Barnehjemsbygningen''' i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 ble offisielt innviet 1. november [[1925]]. Autoriteter fra [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondenes kommuner var til stede. Barnehjemsforeningens formann, Amalie Bothner, ønsket velkommen, hvoretter fru Aagot Smith redegjorde for byggets historie. Prost Hans Wilhelm Dop Smith og major [[Erland Frisvold]] holdt taler: Til slutt leste fru Smith en prolog som revisor [[Edvin Gangsaas]] hadde skrevet for anledningen.