Harstad folkehøgskole - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2022-12-22T08:25:21Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2022 kl. 08:25
Linje 43:		Linje 43:
	{{DEFAULTSORT:Trondarnes Folkehøgskole}}		{{DEFAULTSORT:Trondarnes Folkehøgskole}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1916]]		[[Kategori:Etableringer i 1916]]
	[[Kategori:Folkehøgskole]]		[[Kategori:Folkehøgskole]]
	~~[[Kategori:Stiftelser]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Forside:Harstad folkehøgskole til Harstad folkehøgskole

2022-12-22T08:21:37Z

Kallrustad flyttet siden Forside:Harstad folkehøgskole til Harstad folkehøgskole

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. des. 2022 kl. 08:21
(Ingen forskjell)

Kallrustad på 22. des. 2022 kl. 08:19

2022-12-22T08:19:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2022 kl. 08:19
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb høyre\|Kongelige signaturer.jpg\|Under kongebesøket i Harstad en vakker sommerdag [[1950]] ønsket hele kongefamilien å besøke skolen. Som takk for besøket kvitterte de med sine signaturer - en gest som skolen har tatt vare på.\|}}		{{thumb høyre\|Kongelige signaturer.jpg\|Under kongebesøket i Harstad en vakker sommerdag [[1950]] ønsket hele kongefamilien å besøke skolen. Som takk for besøket kvitterte de med sine signaturer - en gest som skolen har tatt vare på.\|}}

	'''[[Trondarnes Folkehøgskole]]''' ble etablert av [[Troms Høgskolelag]], som ble konstituert 12. juli [[1916]] og bygde sin karakteristiske skolebygning på [[Trondenes]]. Byggeperioden strakte seg fra 1916 til [[1919]]. Laget hadde et styre på fem personer, og arkitekt [[Claus Hjelte]] fikk oppdraget med å tegne bygningen. Det første kurset ble holdt 27. oktober 1919. </onlyinclude>		'''[[Harstad folkehøgskole\|Trondarnes Folkehøgskole]]''' ble etablert av [[Troms Høgskolelag]], som ble konstituert 12. juli [[1916]] og bygde sin karakteristiske skolebygning på [[Trondenes]]. Byggeperioden strakte seg fra 1916 til [[1919]]. Laget hadde et styre på fem personer, og arkitekt [[Claus Hjelte]] fikk oppdraget med å tegne bygningen. Det første kurset ble holdt 27. oktober 1919. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Skolens første rektor var [[Johan Hveding]], født 1879 i Korsnes i Tysfjord. I 1921 overtok [[Hans Eidnes]], som var lærer ved skolen. Han hadde stillingen til 1959, da sønnen [[Asbjørn Eidnes]] ble rektor. </onlyinclude>		<onlyinclude>Skolens første rektor var [[Johan Hveding]], født 1879 i Korsnes i Tysfjord. I 1921 overtok [[Hans Eidnes]], som var lærer ved skolen. Han hadde stillingen til 1959, da sønnen [[Asbjørn Eidnes]] ble rektor. </onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen på 10. jun. 2019 kl. 18:16

2019-06-10T18:16:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2019 kl. 18:16
Linje 40:		Linje 40:
	*[[Harstad Tidende]] 4. november 2015 om skifte av navn til Harstad folkehøgskole.		*[[Harstad Tidende]] 4. november 2015 om skifte av navn til Harstad folkehøgskole.
	*Hveding, Johan: ''Dagblenk. Eit kulturbilete. Folkehøgskulen i Troms vert til''. Utgitt [[1944]].		*Hveding, Johan: ''Dagblenk. Eit kulturbilete. Folkehøgskulen i Troms vert til''. Utgitt [[1944]].
	*Elevlaget ved ~~Folkegøgskolen~~. ''Trondarnes Folkehøgskule 1919.1929''. Aas & Søns Boktrykkeri, [[Harstad]] [[1929]].		*Elevlaget ved Folkehøgskolen. ''Trondarnes Folkehøgskule 1919.1929''. Aas & Søns Boktrykkeri, [[Harstad]] [[1929]].
	{{DEFAULTSORT:Trondarnes Folkehøgskole}}		{{DEFAULTSORT:Trondarnes Folkehøgskole}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar Reppen: /* Kilder og litteratur */ to nye kilder

2019-06-10T18:15:22Z

Kilder og litteratur: to nye kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2019 kl. 18:15
Linje 39:		Linje 39:
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Trondarnes_Folkeh%C3%B8gskole Wikipedia på bokmål: «Trondarnes Folkehøgskole».]		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Trondarnes_Folkeh%C3%B8gskole Wikipedia på bokmål: «Trondarnes Folkehøgskole».]
	*[[Harstad Tidende]] 4. november 2015 om skifte av navn til Harstad folkehøgskole.		*[[Harstad Tidende]] 4. november 2015 om skifte av navn til Harstad folkehøgskole.
			*Hveding, Johan: ''Dagblenk. Eit kulturbilete. Folkehøgskulen i Troms vert til''. Utgitt [[1944]].
			*Elevlaget ved Folkegøgskolen. ''Trondarnes Folkehøgskule 1919.1929''. Aas & Søns Boktrykkeri, [[Harstad]] [[1929]].
	{{DEFAULTSORT:Trondarnes Folkehøgskole}}		{{DEFAULTSORT:Trondarnes Folkehøgskole}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar Reppen: Bilde innsatt

2019-06-10T16:43:53Z

Bilde innsatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2019 kl. 16:43
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Trondarnes Folkehøgskole.jpg\|Trondarnes Folkehøgskole slik bygningen fremsto etter gjenoppbyggingen etter brannen i 1945.\|Gunnar Reppen 6. mai 2012.}}		{{thumb høyre\|Trondarnes Folkehøgskole.jpg\|Trondarnes Folkehøgskole slik bygningen fremsto etter gjenoppbyggingen etter brannen i 1945.\|Gunnar Reppen 6. mai 2012.}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Folkehøgskolen på Trondenes 1919.jpg\|Skolebygningen slik den opprinnelig så ut med tilbygget fra 1937-1938.\|}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Folkehøgskolen på Trondenes 1919.jpg\|Skolebygningen slik den opprinnelig så ut med tilbygget fra 1937-1938.\|}}
			{{thumb høyre\|Johan Hveding.jpg\|Rektor Johan Hveding var den fremste pådriveren for å få en folkehøgskole til Troms fylke og den første rektoren på Trondarnes Folkehøgskole.\|}}
	{{thumb høyre\|Kongelige signaturer.jpg\|Under kongebesøket i Harstad en vakker sommerdag [[1950]] ønsket hele kongefamilien å besøke skolen. Som takk for besøket kvitterte de med sine signaturer - en gest som skolen har tatt vare på.\|}}		{{thumb høyre\|Kongelige signaturer.jpg\|Under kongebesøket i Harstad en vakker sommerdag [[1950]] ønsket hele kongefamilien å besøke skolen. Som takk for besøket kvitterte de med sine signaturer - en gest som skolen har tatt vare på.\|}}

Gunnar Reppen: /* Tautrekking om lokalisering */ Avsnitt redigert på nytt

2019-06-10T12:53:28Z

Tautrekking om lokalisering: Avsnitt redigert på nytt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2019 kl. 12:53
Linje 14:		Linje 14:


	== Tautrekking om lokalisering ==		==Tautrekking om lokalisering==
	~~Under diskusjonen~~ om bygging av folkehøgskole i ~~Troms~~ og ~~lokaliseringen~~ hadde lærer Hans Eidnes innlegg om saken i bladet Haalogaland i 1914:		Historien om skolen går tilbake til [[1909]] da daværende høgskolelærer [[Johan Hveding]] sendte søknad til fylkestinget om tilskudd til en folkehøgskole i [[Troms fylke]] (Tromsø amt). Søknaden ble avslått da både høyrepolitikerne og sosialistene stemte imot. Søknaden ble gjentatt året etter, men avslått også da. Hveding ga seg ikke, og i [[1915]] fikk han Kirkedepartementet til å love statstilskudd dersom fylket og private kunne stille opp med sitt bidrag. Troms Ungdomsfylking lovte å gi den støtten fylket skulle ha gitt. Prost Harald Devold ble høsten 1915 valgt til å forestå bygging av en folkehøgskole i fylket. Men det endelige lokaliseringsspørsmålet var ikke løst. Det var snakk om Finnsnes, Gibostad og Trondenes.<br>
			Under diskusjonen om dette hadde lærer Hans Eidnes innlegg om saken i bladet Haalogaland i 1914:
	<blockquote>		<blockquote>
	«... Enn Trondenes t.eks. ~~Skulle~~ det ikkje høva å tufte ein folkehøgskole i den folkerike og fagre bygda? Og så den gamle historiske tradisjon som er knytt til denne staden! Skulle det ikkje høva at den fyrste heilnorske og mest nasjonale ungdomsskule amtet fekk, vart tufta i det gamle Trondenes, og såleis båren oppe av sterke sogneminne? Han vart som eit band mellom gamal og ny tid.»		«... Enn Trondenes t.eks. skulle det ikkje høva å tufte ein folkehøgskole i den folkerike og fagre bygda? Og så den gamle historiske tradisjon som er knytt til denne staden! Skulle det ikkje høva at den fyrste heilnorske og mest nasjonale ungdomsskule amtet fekk, vart tufta i det gamle Trondenes, og såleis båren oppe av sterke sogneminne? Han vart som eit band mellom gamal og ny tid.»
	</blockquote>		</blockquote>
			Valget falt på Trondenes etter at Trondenes herred og Harstad by hadde bevilget penger til skolen. Og 12. juli [[1916]] ble det holdt konstituerende møte i Ungdomshuset i Harstad. Mange møtte og Troms høgskolelag ble stiftet. Det ble vedtatt lover for laget og for Trondarnes Folkehøgskole. Prost Harald Devold ble valgt til formann i høgskolelaget. De andre i styret ble major [[Eystein Kvam]] og overrettssakfører [[Bernhard Mathisen]], og som medlem for Troms Ungdomsfylking, lærer [[Nils Reppen]]. Høgskolestyrar Johan Hveding var selvskreven i styret. Det var ikke lett å samle inn penger til skolen i disse dyrtidene, men det gikk bra og mandag 27. oktober [[1919]] åpnet skolen sitt første kurs selv om skolen ikke var helt ferdigbygd. Den offisielle åpninga av skolen foregikk under stor seremoni den 7. mai [[1920]].

	== Brann i 1945 ==		== Brann i 1945 ==

PaulVIF på 27. mai 2019 kl. 09:06

2019-05-27T09:06:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 09:06
Linje 24:		Linje 24:

	== Nybygg, restaurering og konkurs ==		== Nybygg, restaurering og konkurs ==
	I nybygget etter brannen brukte man deler av de resterende murene fra gammelbygget. ~~Hovedentreprisen hadde F. Selmer, Tromsø og K. Lund, Trondheim. Det~~ viste seg at gammelbygget ikke var helt rektangulært, slik at øvre og nedre langside på hovedbygget ikke ble like lange. Ellers ble flere saler beholdt der de hadde vært tidligere, storsal, gymsal m.m. Og ei ny fløy som var planlagt i nordøst, kom nå og ga plass til flere nye rom: skolekjøkken, tekstilforming (vev og søm) og sløyd. Og takflaten ga mye større totalareal. Nyskolen hadde i [[1949]] 106 elever og 53 tomannsrom. Likevel ble det bruk for flere rom, og i 1968 kom gymbygget i sør. Og så kom en stor renovering i [[1986]]-[[1988]] som ble så kostbar at skolen gikk konkurs i [[1989]]. Eierlagets styreleder Johan Kleppe grep inn, reorganiserte skolen som stiftelse med navnet Trondarnes Frilynte Folkehøgskole. Sven Helland gikk inn son styreleder for stiftelsen, og Vidkunn Eidnes ble ansatt som rektor.		I nybygget etter brannen brukte man deler av de resterende murene fra gammelbygget. Men det viste seg at gammelbygget ikke var helt rektangulært, slik at øvre og nedre langside på hovedbygget ikke ble like lange. Ellers ble flere saler beholdt der de hadde vært tidligere, storsal, gymsal m.m. Og ei ny fløy som var planlagt i nordøst, kom nå og ga plass til flere nye rom: skolekjøkken, tekstilforming (vev og søm) og sløyd. Og takflaten ga mye større totalareal. Nyskolen hadde i [[1949]] 106 elever og 53 tomannsrom. Likevel ble det bruk for flere rom, og i 1968 kom gymbygget i sør. Og så kom en stor renovering i [[1986]]-[[1988]] som ble så kostbar at skolen gikk konkurs i [[1989]]. Eierlagets styreleder Johan Kleppe grep inn, reorganiserte skolen som stiftelse med navnet Trondarnes Frilynte Folkehøgskole. Sven Helland gikk inn son styreleder for stiftelsen, og Vidkunn Eidnes ble ansatt som rektor.

	Skolen har gjennom tidene betydd mye for undervisning i nynorsk i regionen, særlig i en tid da språkstriden i landet var på det heteste. Elevene har tradisjonelt kommet fra landsdelen, men den har også opparbeidet popularitet blant ungdom fra andre deler av landet. Historisk sett har undervisningen strukket seg fra praktiske og teoretiske fag til sangkor, folkedans og diskusjonspraksis. Skolen skulle ikke primært kvalifisere for videre skolegang, het det, men gi voksen ungdom kulturell, åndelig og menneskelig ballast.		Skolen har gjennom tidene betydd mye for undervisning i nynorsk i regionen, særlig i en tid da språkstriden i landet var på det heteste. Elevene har tradisjonelt kommet fra landsdelen, men den har også opparbeidet popularitet blant ungdom fra andre deler av landet. Historisk sett har undervisningen strukket seg fra praktiske og teoretiske fag til sangkor, folkedans og diskusjonspraksis. Skolen skulle ikke primært kvalifisere for videre skolegang, het det, men gi voksen ungdom kulturell, åndelig og menneskelig ballast.

	I mange år var Trondarnes Folkehøgskole [[Vandrerhjem\|vandrerhjem]]\|, med tilbud om overnatting i sommerperioden, men i [[2011]] ble den delen av virksomheten nedlagt.		I mange år var Trondarnes Folkehøgskole [[Vandrerhjem\|vandrerhjem]], med tilbud om overnatting i sommerperioden, men i [[2011]] ble den delen av virksomheten nedlagt.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Gunnar Reppen: /* Nybygg, restaurering og konkurs */ tillegg

2019-05-27T09:02:29Z

Nybygg, restaurering og konkurs: tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 09:02
Linje 24:		Linje 24:

	== Nybygg, restaurering og konkurs ==		== Nybygg, restaurering og konkurs ==
	I nybygget etter brannen brukte man deler av de resterende murene fra gammelbygget. ~~Men det~~ viste seg at gammelbygget ikke var helt rektangulært, slik at øvre og nedre langside på hovedbygget ikke ble like lange. Ellers ble flere saler beholdt der de hadde vært tidligere, storsal, gymsal m.m. Og ei ny fløy som var planlagt i nordøst, kom nå og ga plass til flere nye rom: skolekjøkken, tekstilforming (vev og søm) og sløyd. Og takflaten ga mye større totalareal. Nyskolen hadde i [[1949]] 106 elever og 53 tomannsrom. Likevel ble det bruk for flere rom, og i 1968 kom gymbygget i sør. Og så kom en stor renovering i [[1986]]-[[1988]] som ble så kostbar at skolen gikk konkurs i [[1989]]. Eierlagets styreleder Johan Kleppe grep inn, reorganiserte skolen som stiftelse med navnet Trondarnes Frilynte Folkehøgskole. Sven Helland gikk inn son styreleder for stiftelsen, og Vidkunn Eidnes ble ansatt som rektor.		I nybygget etter brannen brukte man deler av de resterende murene fra gammelbygget. Hovedentreprisen hadde F. Selmer, Tromsø og K. Lund, Trondheim. Det viste seg at gammelbygget ikke var helt rektangulært, slik at øvre og nedre langside på hovedbygget ikke ble like lange. Ellers ble flere saler beholdt der de hadde vært tidligere, storsal, gymsal m.m. Og ei ny fløy som var planlagt i nordøst, kom nå og ga plass til flere nye rom: skolekjøkken, tekstilforming (vev og søm) og sløyd. Og takflaten ga mye større totalareal. Nyskolen hadde i [[1949]] 106 elever og 53 tomannsrom. Likevel ble det bruk for flere rom, og i 1968 kom gymbygget i sør. Og så kom en stor renovering i [[1986]]-[[1988]] som ble så kostbar at skolen gikk konkurs i [[1989]]. Eierlagets styreleder Johan Kleppe grep inn, reorganiserte skolen som stiftelse med navnet Trondarnes Frilynte Folkehøgskole. Sven Helland gikk inn son styreleder for stiftelsen, og Vidkunn Eidnes ble ansatt som rektor.

	Skolen har gjennom tidene betydd mye for undervisning i nynorsk i regionen, særlig i en tid da språkstriden i landet var på det heteste. Elevene har tradisjonelt kommet fra landsdelen, men den har også opparbeidet popularitet blant ungdom fra andre deler av landet. Historisk sett har undervisningen strukket seg fra praktiske og teoretiske fag til sangkor, folkedans og diskusjonspraksis. Skolen skulle ikke primært kvalifisere for videre skolegang, het det, men gi voksen ungdom kulturell, åndelig og menneskelig ballast.		Skolen har gjennom tidene betydd mye for undervisning i nynorsk i regionen, særlig i en tid da språkstriden i landet var på det heteste. Elevene har tradisjonelt kommet fra landsdelen, men den har også opparbeidet popularitet blant ungdom fra andre deler av landet. Historisk sett har undervisningen strukket seg fra praktiske og teoretiske fag til sangkor, folkedans og diskusjonspraksis. Skolen skulle ikke primært kvalifisere for videre skolegang, het det, men gi voksen ungdom kulturell, åndelig og menneskelig ballast.

Gunnar Reppen: /* Nybygg, restaurering og konkurs */

2019-05-27T08:59:49Z

Nybygg, restaurering og konkurs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 08:59
Linje 24:		Linje 24:

	== Nybygg, restaurering og konkurs ==		== Nybygg, restaurering og konkurs ==
	I nybygget etter brannen brukte man deler av de resterende murene fra gammelbygget. Men det viste seg at gammelbygget ikke var helt rektangulært, slik at øvre og nedre langside på hovedbygget ikke ble like lange. Ellers ble flere saler beholdt der de hadde vært tidligere, storsal, gymsal m.m. Og ei ny fløy som var planlagt i nordøst, kom nå og ga plass til flere nye rom: skolekjøkken, tekstilforming (vev og søm) og sløyd. Og takflaten ga mye større totalareal. Nyskolen hadde i 1949 106 elever og 53 tomannsrom. Likevel ble det bruk for flere rom, og i 1968 kom gymbygget i sør. Og så kom en stor renovering i [[1986]]-[[1988]] som ble så kostbar at skolen gikk konkurs i [[1989]]. Eierlagets styreleder Johan Kleppe grep inn, reorganiserte skolen som stiftelse med navnet Trondarnes Frilynte Folkehøgskole. Sven Helland gikk inn son styreleder for stiftelsen, og Vidkunn Eidnes ble ansatt som rektor.		I nybygget etter brannen brukte man deler av de resterende murene fra gammelbygget. Men det viste seg at gammelbygget ikke var helt rektangulært, slik at øvre og nedre langside på hovedbygget ikke ble like lange. Ellers ble flere saler beholdt der de hadde vært tidligere, storsal, gymsal m.m. Og ei ny fløy som var planlagt i nordøst, kom nå og ga plass til flere nye rom: skolekjøkken, tekstilforming (vev og søm) og sløyd. Og takflaten ga mye større totalareal. Nyskolen hadde i [[1949]] 106 elever og 53 tomannsrom. Likevel ble det bruk for flere rom, og i 1968 kom gymbygget i sør. Og så kom en stor renovering i [[1986]]-[[1988]] som ble så kostbar at skolen gikk konkurs i [[1989]]. Eierlagets styreleder Johan Kleppe grep inn, reorganiserte skolen som stiftelse med navnet Trondarnes Frilynte Folkehøgskole. Sven Helland gikk inn son styreleder for stiftelsen, og Vidkunn Eidnes ble ansatt som rektor.

	Skolen har gjennom tidene betydd mye for undervisning i nynorsk i regionen, særlig i en tid da språkstriden i landet var på det heteste. Elevene har tradisjonelt kommet fra landsdelen, men den har også opparbeidet popularitet blant ungdom fra andre deler av landet. Historisk sett har undervisningen strukket seg fra praktiske og teoretiske fag til sangkor, folkedans og diskusjonspraksis. Skolen skulle ikke primært kvalifisere for videre skolegang, het det, men gi voksen ungdom kulturell, åndelig og menneskelig ballast.		Skolen har gjennom tidene betydd mye for undervisning i nynorsk i regionen, særlig i en tid da språkstriden i landet var på det heteste. Elevene har tradisjonelt kommet fra landsdelen, men den har også opparbeidet popularitet blant ungdom fra andre deler av landet. Historisk sett har undervisningen strukket seg fra praktiske og teoretiske fag til sangkor, folkedans og diskusjonspraksis. Skolen skulle ikke primært kvalifisere for videre skolegang, het det, men gi voksen ungdom kulturell, åndelig og menneskelig ballast.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2019 kl. 16:43
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Trondarnes Folkehøgskole.jpg\|Trondarnes Folkehøgskole slik bygningen fremsto etter gjenoppbyggingen etter brannen i 1945.\|Gunnar Reppen 6. mai 2012.}}		{{thumb høyre\|Trondarnes Folkehøgskole.jpg\|Trondarnes Folkehøgskole slik bygningen fremsto etter gjenoppbyggingen etter brannen i 1945.\|Gunnar Reppen 6. mai 2012.}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Folkehøgskolen på Trondenes 1919.jpg\|Skolebygningen slik den opprinnelig så ut med tilbygget fra 1937-1938.\|}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Folkehøgskolen på Trondenes 1919.jpg\|Skolebygningen slik den opprinnelig så ut med tilbygget fra 1937-1938.\|}}
			{{thumb høyre\|Johan Hveding.jpg\|Rektor Johan Hveding var den fremste pådriveren for å få en folkehøgskole til Troms fylke og den første rektoren på Trondarnes Folkehøgskole.\|}}
	{{thumb høyre\|Kongelige signaturer.jpg\|Under kongebesøket i Harstad en vakker sommerdag [[1950]] ønsket hele kongefamilien å besøke skolen. Som takk for besøket kvitterte de med sine signaturer - en gest som skolen har tatt vare på.\|}}		{{thumb høyre\|Kongelige signaturer.jpg\|Under kongebesøket i Harstad en vakker sommerdag [[1950]] ønsket hele kongefamilien å besøke skolen. Som takk for besøket kvitterte de med sine signaturer - en gest som skolen har tatt vare på.\|}}