Harstad høyere skole - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: /* Utvikling */ litt om Thomas Eide

2020-03-09T08:48:52Z

Utvikling: litt om Thomas Eide

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2020 kl. 08:48
Linje 21:		Linje 21:
	Bakgrunnen for den høyere skolen var en lov som Stortinget vedtok i [[1896]] om den høgre almenskolen som avløste en lov av [[1869]]. Den dominerende stillingen til latinlinjen ble nå forlatt. Reallinjen ble beholdt fra den gamle loven, og i tillegg kom engelsklinjen. Middelskolen ble 4-årig og skulle bygge på 5. klasse i folkskolen, mens den før var 6-årig og bygde på 3. klasse i folkeskolen.		Bakgrunnen for den høyere skolen var en lov som Stortinget vedtok i [[1896]] om den høgre almenskolen som avløste en lov av [[1869]]. Den dominerende stillingen til latinlinjen ble nå forlatt. Reallinjen ble beholdt fra den gamle loven, og i tillegg kom engelsklinjen. Middelskolen ble 4-årig og skulle bygge på 5. klasse i folkskolen, mens den før var 6-årig og bygde på 3. klasse i folkeskolen.

	Allerede i [[1880-åra]] ble det igangsatt en privat middelskole på [[Sama (Harstad)\|Sama]] ([[Trondenes kommune]]) med [[Thomas Eidem]] (1869-1954) fra ~~Tromsø~~ som bestyrer. ~~Men den var~~ lite tilfredsstillende, og 29. mars [[1904]] vedtok bystyret i den nye Harstad kommune å søke statsstøtte for en høyere offentlig skole – og fikk positivt svar.		Allerede i [[1880-åra]] ble det igangsatt en privat middelskole på [[Sama (Harstad)\|Sama]] ([[Trondenes kommune]]) med [[Thomas Eidem]] (1869-1954) fra [[Sykkylven]] som bestyrer. Eidem er identisk med første redaktør av avisa [[Senjens Folkeblad]] (1888-1893). Både skole-lokalene og undervisningsopllegget bl etter hvert lite tilfredsstillende, og 29. mars [[1904]] vedtok bystyret i den nye Harstad kommune å søke statsstøtte for en høyere offentlig skole – og fikk positivt svar.

	I 1911 ble det valgt en komité som skulle utrede planer for en fri middelskole, men først i mars 1918 ble dette gjennomført. Men det var trange økonomiske tider, og i [[1924]] gikk man tilbake til betalingsskole.		I 1911 ble det valgt en komité som skulle utrede planer for en fri middelskole, men først i mars 1918 ble dette gjennomført. Men det var trange økonomiske tider, og i [[1924]] gikk man tilbake til betalingsskole.

Gunnar Reppen: /* Utvikling */

2019-03-12T20:32:37Z

Utvikling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2019 kl. 20:32
Linje 21:		Linje 21:
	Bakgrunnen for den høyere skolen var en lov som Stortinget vedtok i [[1896]] om den høgre almenskolen som avløste en lov av [[1869]]. Den dominerende stillingen til latinlinjen ble nå forlatt. Reallinjen ble beholdt fra den gamle loven, og i tillegg kom engelsklinjen. Middelskolen ble 4-årig og skulle bygge på 5. klasse i folkskolen, mens den før var 6-årig og bygde på 3. klasse i folkeskolen.		Bakgrunnen for den høyere skolen var en lov som Stortinget vedtok i [[1896]] om den høgre almenskolen som avløste en lov av [[1869]]. Den dominerende stillingen til latinlinjen ble nå forlatt. Reallinjen ble beholdt fra den gamle loven, og i tillegg kom engelsklinjen. Middelskolen ble 4-årig og skulle bygge på 5. klasse i folkskolen, mens den før var 6-årig og bygde på 3. klasse i folkeskolen.

	Allerede i [[1880-åra]] ble det igangsatt en privat middelskole på [[Sama (Harstad)\|Sama]] ([[Trondenes kommune]]) med [[~~Tomas~~ Eidem]] (1869-1954) fra Tromsø som bestyrer. Men den var lite tilfredsstillende, og 29. mars [[1904]] vedtok bystyret i den nye Harstad kommune å søke statsstøtte for en høyere offentlig skole – og fikk positivt svar.		Allerede i [[1880-åra]] ble det igangsatt en privat middelskole på [[Sama (Harstad)\|Sama]] ([[Trondenes kommune]]) med [[Thomas Eidem]] (1869-1954) fra Tromsø som bestyrer. Men den var lite tilfredsstillende, og 29. mars [[1904]] vedtok bystyret i den nye Harstad kommune å søke statsstøtte for en høyere offentlig skole – og fikk positivt svar.

	I 1911 ble det valgt en komité som skulle utrede planer for en fri middelskole, men først i mars 1918 ble dette gjennomført. Men det var trange økonomiske tider, og i [[1924]] gikk man tilbake til betalingsskole.		I 1911 ble det valgt en komité som skulle utrede planer for en fri middelskole, men først i mars 1918 ble dette gjennomført. Men det var trange økonomiske tider, og i [[1924]] gikk man tilbake til betalingsskole.

Gunnar Reppen: /* Utvikling */

2019-03-12T20:27:11Z

Utvikling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2019 kl. 20:27
Linje 21:		Linje 21:
	Bakgrunnen for den høyere skolen var en lov som Stortinget vedtok i [[1896]] om den høgre almenskolen som avløste en lov av [[1869]]. Den dominerende stillingen til latinlinjen ble nå forlatt. Reallinjen ble beholdt fra den gamle loven, og i tillegg kom engelsklinjen. Middelskolen ble 4-årig og skulle bygge på 5. klasse i folkskolen, mens den før var 6-årig og bygde på 3. klasse i folkeskolen.		Bakgrunnen for den høyere skolen var en lov som Stortinget vedtok i [[1896]] om den høgre almenskolen som avløste en lov av [[1869]]. Den dominerende stillingen til latinlinjen ble nå forlatt. Reallinjen ble beholdt fra den gamle loven, og i tillegg kom engelsklinjen. Middelskolen ble 4-årig og skulle bygge på 5. klasse i folkskolen, mens den før var 6-årig og bygde på 3. klasse i folkeskolen.

	Allerede i [[1880-åra]] ble det igangsatt en privat middelskole på [[Sama (Harstad)\|Sama]] ([[Trondenes kommune]]) med Tomas Eidem (1869-1954) fra Tromsø som bestyrer. Men den var lite tilfredsstillende, og 29. mars [[1904]] vedtok bystyret i den nye Harstad kommune å søke statsstøtte for en høyere offentlig skole – og fikk positivt svar.		Allerede i [[1880-åra]] ble det igangsatt en privat middelskole på [[Sama (Harstad)\|Sama]] ([[Trondenes kommune]]) med [[Tomas Eidem]] (1869-1954) fra Tromsø som bestyrer. Men den var lite tilfredsstillende, og 29. mars [[1904]] vedtok bystyret i den nye Harstad kommune å søke statsstøtte for en høyere offentlig skole – og fikk positivt svar.

	I 1911 ble det valgt en komité som skulle utrede planer for en fri middelskole, men først i mars 1918 ble dette gjennomført. Men det var trange økonomiske tider, og i [[1924]] gikk man tilbake til betalingsskole.		I 1911 ble det valgt en komité som skulle utrede planer for en fri middelskole, men først i mars 1918 ble dette gjennomført. Men det var trange økonomiske tider, og i [[1924]] gikk man tilbake til betalingsskole.
Linje 29:		Linje 29:
	Fra [[1939]] ble det innført en ny skoleordning, middelskolen ble nå hetende realskole, hvor de to første årene var felles med gymnaset. Gymnaset i Harstad fikk to linjer: engelsklinjen og reallinjen. Det var lenge slik at jentene gjerne valgte engelsklinjen, mens gutten foretrakk reallinjen.		Fra [[1939]] ble det innført en ny skoleordning, middelskolen ble nå hetende realskole, hvor de to første årene var felles med gymnaset. Gymnaset i Harstad fikk to linjer: engelsklinjen og reallinjen. Det var lenge slik at jentene gjerne valgte engelsklinjen, mens gutten foretrakk reallinjen.

	I [[1964]] skilte realskolen og gymnaset lag. Realskolen ble til ungdomsskolen, som en del av den niårige grunnskolen. Gymnasene fortsatte som selvstendige skoler drevet av fylkeskommunene. I [[1974]] ble gymnasene underlagt ''Lov om videregående opplæring'', sammen med de øvrige videregående skolene.		I [[1964]] skilte realskolen og gymnaset lag. Realskolen ble til ungdomsskolen, som en del av den niårige grunnskolen. Gymnasene fortsatte som selvstendige skoler drevet av fylkeskommunene. I [[1974]] ble gymnasene underlagt ''Lov om videregående opplæring'', sammen med de øvrige videregående skolene.

	== Problemer i okkupasjonstiden ==		== Problemer i okkupasjonstiden ==

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering +

2018-12-01T13:08:13Z

Kategorisering +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 13:08
Linje 62:		Linje 62:
	{{DEFAULTSORT:Harstad høyere skole}}		{{DEFAULTSORT:Harstad høyere skole}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Heggen (Harstad)]]
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:Videregående utdanning]]		[[Kategori:Videregående utdanning]]

Gunnar E. Kristiansen på 1. des. 2018 kl. 13:06

2018-12-01T13:06:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 13:06
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Videregående utdanning]]

Kallrustad: korr.

2017-06-16T12:42:50Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 12:42
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}

			'''[[Harstad høyere skole]]''' er en betegnelse på den offentlige høyere utdannelsen som kom i gang i [[Harstad]] i [[1905]] under navnet ''Harstad Kommunale Høiere Almenskole'', til daglig kalt «Middelskolen». Etter en lang periode med spredte tiltak med private gymnasklasser fikk Harstad kommunalt gymnas i 1937, som ble en integrert del av den kommunale skolen.
	'''Harstad høyere skole''' er en betegnelse på den offentlige høyere utdannelsen som kom i gang i [[Harstad]] i [[1905]] under navnet Harstad Kommunale Høiere Almenskole, til daglig kalt «Middelskolen». Etter en lang periode med spredte tiltak med private gymnasklasser, fikk Harstad kommunalt gymnas i 1937, som ble en integrert del av den kommunale skolen.

	== Historiske navn på skolen ==		== Historiske navn på skolen ==

Gunnar Reppen: /* Problemer i okkupasjonstiden */

2015-12-14T13:48:40Z

Problemer i okkupasjonstiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2015 kl. 13:48
Linje 33:		Linje 33:

	== Problemer i okkupasjonstiden ==		== Problemer i okkupasjonstiden ==
	Tyskerne hadde lagt beslag på alle skolene i byen slik at undervisningen måtte foregå i noenlunde egnede lokaler: [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]], Grand-kjelleren og 1. etg. på [[Grand Hotell (Harstad)\|Grand hotell]], [[Bethel (Harstad)\|Bethel]]-kjelleren, ~~baptistkirka~~ i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]]. En tid ble også [[Harstad Folkebad\|Folkebadet]] brukt. Første året ble [[Trondarnes Folkehøgskole\|Folkehøgskolen]] på Trondenes benyttet, men etter hvert tok tyskerne også den. Til gymnastikk ble både folkeskolens og [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|befalsskolen]] gymsaler brukt.		Tyskerne hadde lagt beslag på alle skolene i byen slik at undervisningen måtte foregå i noenlunde egnede lokaler:

			Holst-gården på Sama, kafé Alliance i Storgata 4, Kaarbø-gården, Galschiødt-gården,
			[[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]], Grand-kjelleren og 1. etg. på [[Grand Hotell (Harstad)\|Grand hotell]], [[Bethel (Harstad)\|Bethel]]-kjelleren, Baptistkirka i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]]. En tid ble også [[Harstad Folkebad\|Folkebadet]] brukt. Første året ble [[Trondarnes Folkehøgskole\|Folkehøgskolen]] på Trondenes benyttet, men etter hvert tok tyskerne også den. Til gymnastikk ble både folkeskolens og [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|befalsskolen]] gymsaler brukt.

	En stue i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] ble brukt som lærerværelse. Ordningen ble en strevsom oppgave for lærerne som måtte pendle mellom de spredte lokalene. Sykkel var da løsningen. Situasjonen krevde at undervisningen også ble lagt til ettermiddagene frem til kl. 18.00.		En stue i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] ble brukt som lærerværelse. Ordningen ble en strevsom oppgave for lærerne som måtte pendle mellom de spredte lokalene. Sykkel var da løsningen. Situasjonen krevde at undervisningen også ble lagt til ettermiddagene frem til kl. 18.00.

Gunnar Reppen på 27. sep. 2015 kl. 20:32

2015-09-27T20:32:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2015 kl. 20:32
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}		{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
	{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
	{{thumb høyre\|Kirke og skoler i Harstad.JPG\|Til høyre for den katolske kirka ser vi Middelskolen fra [[1905]] og folkskolen Sagatun fra [[1892]]. ~~Huset~~ helt til høyre sto der på 1950-tallet, men ble revet for å gi plass til den nye gymsalen i Skolegata.\|C. J. Eriksen.}}		{{thumb høyre\|Kirke og skoler i Harstad.JPG\|Til høyre for den katolske kirka ser vi Middelskolen fra [[1905]] og folkskolen Sagatun fra [[1892]]. Bolighuset helt til høyre sto der på 1950-tallet, men ble revet for å gi plass til den nye gymsalen i Skolegata.\|C. J. Eriksen.}}
	{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}

Gunnar Reppen på 27. sep. 2015 kl. 20:30

2015-09-27T20:30:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2015 kl. 20:30
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}		{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
	{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
	{{thumb høyre\|Kirke og skoler i Harstad.JPG\|Til høyre for den katolske kirka ~~servi middelskolen~~ fra 1905 og folkskolen Sagatun ~~fra1892~~.\|C. J. Eriksen.}}		{{thumb høyre\|Kirke og skoler i Harstad.JPG\|Til høyre for den katolske kirka ser vi Middelskolen fra [[1905]] og folkskolen Sagatun fra [[1892]]. Huset helt til høyre sto der på 1950-tallet, men ble revet for å gi plass til den nye gymsalen i Skolegata.\|C. J. Eriksen.}}
	{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}

Gunnar Reppen: bilde innsatt

2015-09-27T20:23:33Z

bilde innsatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2015 kl. 20:23
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}		{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
	{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
			{{thumb høyre\|Kirke og skoler i Harstad.JPG\|Til høyre for den katolske kirka servi middelskolen fra 1905 og folkskolen Sagatun fra1892.\|C. J. Eriksen.}}
	{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2015 kl. 20:32
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}		{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
	{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
	{{thumb høyre\|Kirke og skoler i Harstad.JPG\|Til høyre for den katolske kirka ser vi Middelskolen fra [[1905]] og folkskolen Sagatun fra [[1892]]. ~~Huset~~ helt til høyre sto der på 1950-tallet, men ble revet for å gi plass til den nye gymsalen i Skolegata.\|C. J. Eriksen.}}		{{thumb høyre\|Kirke og skoler i Harstad.JPG\|Til høyre for den katolske kirka ser vi Middelskolen fra [[1905]] og folkskolen Sagatun fra [[1892]]. Bolighuset helt til høyre sto der på 1950-tallet, men ble revet for å gi plass til den nye gymsalen i Skolegata.\|C. J. Eriksen.}}
	{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2015 kl. 20:30
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}		{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
	{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
	{{thumb høyre\|Kirke og skoler i Harstad.JPG\|Til høyre for den katolske kirka ~~servi middelskolen~~ fra 1905 og folkskolen Sagatun ~~fra1892~~.\|C. J. Eriksen.}}		{{thumb høyre\|Kirke og skoler i Harstad.JPG\|Til høyre for den katolske kirka ser vi Middelskolen fra [[1905]] og folkskolen Sagatun fra [[1892]]. Huset helt til høyre sto der på 1950-tallet, men ble revet for å gi plass til den nye gymsalen i Skolegata.\|C. J. Eriksen.}}
	{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2015 kl. 20:23
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}		{{thumb høyre\|Harstad høyere skole.JPG\|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole\|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
	{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}		{{thumb høyre\|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg\|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
			{{thumb høyre\|Kirke og skoler i Harstad.JPG\|Til høyre for den katolske kirka servi middelskolen fra 1905 og folkskolen Sagatun fra1892.\|C. J. Eriksen.}}
	{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Heggen videregående skole.JPG\|Heggen videregående skole på Bakken-jordet. Første byggetrinn var ferdig 1960.\|Gunnar Reppen\|2008}}