Harstad kommune - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T11:42:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 11:42
Linje 91:		Linje 91:
	[[kategori:Sør-Troms]]		[[kategori:Sør-Troms]]
	[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]		[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 21. feb. 2020 kl. 12:20

2020-02-21T12:20:04Z

Kallrustad: fylkesreform

2020-02-21T08:52:46Z

fylkesreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 08:52
Linje 20:		Linje 20:
	}}		}}
	{{thumb\|Bebyggelse 1898.jpg\|Kart over Harstad sentrum hvor de røde markeringene viser bebyggelsen i 1898 og strandlinja dengang er markert med blått. Tegning av Stig Rognan 2013.}}		{{thumb\|Bebyggelse 1898.jpg\|Kart over Harstad sentrum hvor de røde markeringene viser bebyggelsen i 1898 og strandlinja dengang er markert med blått. Tegning av Stig Rognan 2013.}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1901 Harstad komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Harstad kommune]]''' ble bykommune (ladested) i [[1904]]. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på [[Hinnøy]] i [[Troms]] og grenser til kommunene [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]], [[Ibestad kommune\|Ibestad]] og [[Skånland kommune\|Skånland]] i Troms og [[Tjeldsund kommune\|Tjeldsund]] i [[Nordland]]. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1901 Harstad komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Harstad kommune]]''' ble bykommune (ladested) i [[1904]]. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på [[Hinnøy]] i [[Troms]] og grenser til kommunene [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]], [[Ibestad kommune\|Ibestad]] og [[Skånland kommune\|Skånland]] i Troms og [[Tjeldsund kommune\|Tjeldsund]] i [[Nordland]]. Fra 1. januar 2020 tilhører kommunen [[Troms og Finnmark fylke]].</onlyinclude>

	== Byens første regulering ==		== Byens første regulering ==

Cnyborg på 29. jan. 2020 kl. 07:38

2020-01-29T07:38:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 07:38
Linje 8:		Linje 8:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| historisknavn =		\| historisknavn =
	\| kommunenummer = ~~1903~~		\| kommunenummer = 5402
	\| fylke = [[Troms]]		\| fylke = [[Troms og Finnmark fylke\|Troms og Finnmark]]
	\| administrasjonssenter = [[Harstad (tettsted)\|Harstad]]		\| administrasjonssenter = [[Harstad (tettsted)\|Harstad]]
	<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->		<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->

Event: /* Historisk utvikling i korte trekk */ Skrivefeil

2019-08-19T16:18:25Z

Historisk utvikling i korte trekk: Skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 16:18
Linje 28:		Linje 28:
	<onlyinclude>Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. [[Bjarkøy]] og [[Trondenes]] var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. </onlyinclude>		<onlyinclude>Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. [[Bjarkøy]] og [[Trondenes]] var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på [[Sandtorg]] og på [[Trondenes]]. I [[1844]] ble Trondenes erstattet av [[Harstadhamn]] som anløpssted, og dette igjen erstattet av [[Harstadsjøen]] i [[1848]]. Dette var første steg mot ~~uviklingen~~ av Harstad som blivende by. </onlyinclude>		<onlyinclude>Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på [[Sandtorg]] og på [[Trondenes]]. I [[1844]] ble Trondenes erstattet av [[Harstadhamn]] som anløpssted, og dette igjen erstattet av [[Harstadsjøen]] i [[1848]]. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by. </onlyinclude>

	Trondenes kommunes grenser etter [[formannskapslovene]] av [[1837]] omfattet [[Skånland]], Sandtorg og Trondenes. I [[1893]] ble tettstedet Harstad skilt ut fra Trondenes som egen [[bygningskommune]], noe som innebar en del pålagte reguleringsbestemmelser. [[Stortinget]] vedtok ved lov av 9. juni.[[1903]] at Harstad skulle være ladested (egen bykommune) fra 1. januar 1904, og grensene ble litt videre enn dem som ble fastsatt i 1893. Disse grensene hadde Harstad helt fram til kommunesammenslutningen med Trondenes og Sandtorg kommuner i [[1964]].		Trondenes kommunes grenser etter [[formannskapslovene]] av [[1837]] omfattet [[Skånland]], Sandtorg og Trondenes. I [[1893]] ble tettstedet Harstad skilt ut fra Trondenes som egen [[bygningskommune]], noe som innebar en del pålagte reguleringsbestemmelser. [[Stortinget]] vedtok ved lov av 9. juni.[[1903]] at Harstad skulle være ladested (egen bykommune) fra 1. januar 1904, og grensene ble litt videre enn dem som ble fastsatt i 1893. Disse grensene hadde Harstad helt fram til kommunesammenslutningen med Trondenes og Sandtorg kommuner i [[1964]].

Event: /* Historisk utvikling i korte trekk */

2019-05-26T12:10:49Z

Historisk utvikling i korte trekk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2019 kl. 12:10
Linje 30:		Linje 30:
	<onlyinclude>Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på [[Sandtorg]] og på [[Trondenes]]. I [[1844]] ble Trondenes erstattet av [[Harstadhamn]] som anløpssted, og dette igjen erstattet av [[Harstadsjøen]] i [[1848]]. Dette var første steg mot uviklingen av Harstad som blivende by. </onlyinclude>		<onlyinclude>Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på [[Sandtorg]] og på [[Trondenes]]. I [[1844]] ble Trondenes erstattet av [[Harstadhamn]] som anløpssted, og dette igjen erstattet av [[Harstadsjøen]] i [[1848]]. Dette var første steg mot uviklingen av Harstad som blivende by. </onlyinclude>

	Trondenes kommunes grenser etter [[formannskapslovene]] av [[1837]] omfattet [[Skånland]], Sandtorg og Trondenes. I [[1893]] ble tettstedet Harstad skilt ut fra Trondenes som egen [[bygningskommune]], noe som innebar en del pålagte reguleringsbestemmelser. [[Stortinget]] vedtok ved lov av 9. juni.[[1903]] at Harstad skulle være ladested (egen bykommune) fra 1. januar 1904, og grensene ble litt videre enn dem som ble fastsatt i 1893. Disse grensene hadde Harstad helt fram til kommunesammenslutningen med ~~Trondens~~ og Sandtorg kommuner i [[1964]].		Trondenes kommunes grenser etter [[formannskapslovene]] av [[1837]] omfattet [[Skånland]], Sandtorg og Trondenes. I [[1893]] ble tettstedet Harstad skilt ut fra Trondenes som egen [[bygningskommune]], noe som innebar en del pålagte reguleringsbestemmelser. [[Stortinget]] vedtok ved lov av 9. juni.[[1903]] at Harstad skulle være ladested (egen bykommune) fra 1. januar 1904, og grensene ble litt videre enn dem som ble fastsatt i 1893. Disse grensene hadde Harstad helt fram til kommunesammenslutningen med Trondenes og Sandtorg kommuner i [[1964]].

	[[Hurtigruta]] anløper daglig i sydgående og nordgående retning og har alltid vært viktig for byen. Hurtigrutas første rundtur gikk nordover fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]] med D/S «Vesteraalen» tilhørende [[Vesterålens Dampskipsselskap\|Vesteraalens Dampskibsselskab]].		[[Hurtigruta]] anløper daglig i sydgående og nordgående retning og har alltid vært viktig for byen. Hurtigrutas første rundtur gikk nordover fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]] med D/S «Vesteraalen» tilhørende [[Vesterålens Dampskipsselskap\|Vesteraalens Dampskibsselskab]].

	Harstad by feiret 100-årsjubileum i [[2004]].		Harstad by feiret 100-årsjubileum i [[2004]].

	==Kommunesammenslåinger==		==Kommunesammenslåinger==
	Sandtorg og Skånland tilhørte [[Trondenes kommune]] frem til [[1926]] da de ble egne kommuner.<br />		Sandtorg og Skånland tilhørte [[Trondenes kommune]] frem til [[1926]] da de ble egne kommuner.<br />

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2019-03-31T20:22:23Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 20:22
Linje 83:		Linje 83:

	==Kilder==		==Kilder==
			* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2011/harstad-og-bjarkoy-slar-seg-saman.html?id=649913 Harstad og Bjarkøy slår seg saman], pressemelding av 24.06.2011 på Kommunal- og regionaldepartementets hjemmeside.
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2011/harstad-og-bjarkoy-slar-seg-saman.html?id=649913 Harstad og Bjarkøy slår seg saman], pressemelding av 24.06.2011 på Kommunal- og regionaldepartementets hjemmeside		*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003

	{{forside\|Harstad}}		{{forside\|Harstad}}

Gunnar Reppen: /* Se også */ Tillegg

2019-03-31T20:17:38Z

Se også: Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 20:17
Linje 71:		Linje 71:
	==Se også==		==Se også==
	* [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964]]		* [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964]]
			* [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad etter 1964]]
	* [[Harstadhistorien år for år]] - Årstall for viktige hendinger i Harstad gjennom tidene.		* [[Harstadhistorien år for år]] - Årstall for viktige hendinger i Harstad gjennom tidene.
	* [[Liste over artikler om Harstad]] - Innholdsfortegnelse over flere hundre leksikonartikler om personer, bedrifter, bygninger osv.		* [[Liste over artikler om Harstad]] - Innholdsfortegnelse over flere hundre leksikonartikler om personer, bedrifter, bygninger osv.

Gunnar Reppen: /* Se også */ Tillegg

2019-03-31T20:15:04Z

Se også: Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 20:15
Linje 70:		Linje 70:

	==Se også==		==Se også==
			* [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964]]
	* [[Harstadhistorien år for år]] - Årstall for viktige hendinger i Harstad gjennom tidene.		* [[Harstadhistorien år for år]] - Årstall for viktige hendinger i Harstad gjennom tidene.
	* [[Liste over artikler om Harstad]] - Innholdsfortegnelse over flere hundre leksikonartikler om personer, bedrifter, bygninger osv.		* [[Liste over artikler om Harstad]] - Innholdsfortegnelse over flere hundre leksikonartikler om personer, bedrifter, bygninger osv.

Gunnar Reppen: Fjernet dublering av et avsnitt

2019-03-31T20:09:07Z

Fjernet dublering av et avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 20:09
Linje 38:		Linje 38:
	Sandtorg og Skånland tilhørte [[Trondenes kommune]] frem til [[1926]] da de ble egne kommuner.<br />		Sandtorg og Skånland tilhørte [[Trondenes kommune]] frem til [[1926]] da de ble egne kommuner.<br />
	Fra 1. januar 1964 ble Trondenes, Sandtorg og Harstad slått sammen til en kommune med navnet Harstad. Den 1. januar [[2013]] ble [[Bjarkøy kommune]] etter eget ønske slått sammen med Harstad.		Fra 1. januar 1964 ble Trondenes, Sandtorg og Harstad slått sammen til en kommune med navnet Harstad. Den 1. januar [[2013]] ble [[Bjarkøy kommune]] etter eget ønske slått sammen med Harstad.

	~~==Kommunesammenslåinger==~~
	~~Sandtorg og Skånland tilhørte [[Trondenes kommune]] frem til [[1926]] da de ble egne kommuner.<br />~~
	~~Fra 1. januar 1964 ble Trondenes, Sandtorg og Harstad slått sammen til en kommune med navnet Harstad. Den 1. januar [[2013]] ble [[Bjarkøy kommune]] etter eget ønske slått sammen med Harstad.~~

	== Harstad 1930-1933 ==		== Harstad 1930-1933 ==
	[[Arbeidernes leksikon]] har i bind III, spalte 740 en beskrivelsen av Harstad: Ladestedet dekket et areal på 0,68 kvadratkilometer og hadde 3778 innbyggere, som var en økning på 4,4 % i forhold til folketallet i [[1920]].		[[Arbeidernes leksikon]] har i bind III, spalte 740 en beskrivelsen av Harstad: Ladestedet dekket et areal på 0,68 kvadratkilometer og hadde 3778 innbyggere, som var en økning på 4,4 % i forhold til folketallet i [[1920]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 12:20
Linje 20:		Linje 20:
	}}		}}
	{{thumb\|Bebyggelse 1898.jpg\|Kart over Harstad sentrum hvor de røde markeringene viser bebyggelsen i 1898 og strandlinja dengang er markert med blått. Tegning av Stig Rognan 2013.}}		{{thumb\|Bebyggelse 1898.jpg\|Kart over Harstad sentrum hvor de røde markeringene viser bebyggelsen i 1898 og strandlinja dengang er markert med blått. Tegning av Stig Rognan 2013.}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1901 Harstad komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Harstad kommune]]''' ble bykommune (ladested) i [[1904]]. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på [[Hinnøy]] i [[Troms]] og grenser til kommunene [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]], [[Ibestad kommune\|Ibestad]] ~~og [[Skånland kommune\|Skånland]] i Troms~~ og [[Tjeldsund kommune\|Tjeldsund~~]] i [[Nordland~~]]. Fra 1. januar 2020 tilhører kommunen [[Troms og Finnmark fylke]].</onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1901 Harstad komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Harstad kommune]]''' ble bykommune (ladested) i [[1904]]. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på [[Hinnøy]] i [[Troms]] og grenser til kommunene [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]], [[Ibestad kommune\|Ibestad]] og [[Tjeldsund kommune\|Tjeldsund]]. Fra 1. januar 2020 tilhører kommunen [[Troms og Finnmark fylke]].</onlyinclude>

	== Byens første regulering ==		== Byens første regulering ==
Linje 32:		Linje 32:
	Trondenes kommunes grenser etter [[formannskapslovene]] av [[1837]] omfattet [[Skånland]], Sandtorg og Trondenes. I [[1893]] ble tettstedet Harstad skilt ut fra Trondenes som egen [[bygningskommune]], noe som innebar en del pålagte reguleringsbestemmelser. [[Stortinget]] vedtok ved lov av 9. juni.[[1903]] at Harstad skulle være ladested (egen bykommune) fra 1. januar 1904, og grensene ble litt videre enn dem som ble fastsatt i 1893. Disse grensene hadde Harstad helt fram til kommunesammenslutningen med Trondenes og Sandtorg kommuner i [[1964]].		Trondenes kommunes grenser etter [[formannskapslovene]] av [[1837]] omfattet [[Skånland]], Sandtorg og Trondenes. I [[1893]] ble tettstedet Harstad skilt ut fra Trondenes som egen [[bygningskommune]], noe som innebar en del pålagte reguleringsbestemmelser. [[Stortinget]] vedtok ved lov av 9. juni.[[1903]] at Harstad skulle være ladested (egen bykommune) fra 1. januar 1904, og grensene ble litt videre enn dem som ble fastsatt i 1893. Disse grensene hadde Harstad helt fram til kommunesammenslutningen med Trondenes og Sandtorg kommuner i [[1964]].

	[[Hurtigruta]] anløper daglig i sydgående og nordgående retning og har alltid vært viktig for byen. Hurtigrutas første rundtur gikk nordover fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]] med D/S «Vesteraalen» tilhørende [[Vesterålens Dampskipsselskap\|Vesteraalens Dampskibsselskab]].		[[Hurtigruta]] anløper daglig i sydgående og nordgående retning og har alltid vært viktig for byen. Hurtigrutas første rundtur gikk nordover fra [[Trondheim]] den [[2. juli]] [[1893]] med D/S «Vesteraalen» tilhørende [[Vesterålens Dampskipsselskap\|Vesteraalens Dampskibsselskab]].

	Harstad by feiret 100-årsjubileum i [[2004]].		Harstad by feiret 100-årsjubileum i [[2004]].
Linje 44:		Linje 44:
	Som en følge av de gode feitsild- og småsildfiskerier i Troms og Nordland fylker ble Harstad et sentrum for de virksomheter dette ga seg utslag i på land. Stedet hadde flere større sildesalterier, hermetikkfabrikker, sildolje-, sildemel- og guanofabrikker. I tillegg var her et større mekanisk verksted, to bunkerstasjoner og flere mindre industrielle bedrifter. Harstad driver også en del redervirksomet. Per 1. januar [[1931]] besto handelsflåten av 18 dampskip på til sammen 3242 bruttotonn og 77 motorfartøyer på i alt 3304 tonn. Av annen større næringsvirksomhet er nevnt: [[Harstad Sparebank\|Harstad nye Sparebank]], [[Senjens Privatbank\|Harstad og Oplands Bank]], og [[Trondenes Sparebank]], avisene [[Harstad Tidende]] (H), [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] (V) og [[Folkeviljen]] (A). (Men her er ingen fortegnelse over de mange handelsnæringsvirksomhetene stedet hadde på 1930-tallet),		Som en følge av de gode feitsild- og småsildfiskerier i Troms og Nordland fylker ble Harstad et sentrum for de virksomheter dette ga seg utslag i på land. Stedet hadde flere større sildesalterier, hermetikkfabrikker, sildolje-, sildemel- og guanofabrikker. I tillegg var her et større mekanisk verksted, to bunkerstasjoner og flere mindre industrielle bedrifter. Harstad driver også en del redervirksomet. Per 1. januar [[1931]] besto handelsflåten av 18 dampskip på til sammen 3242 bruttotonn og 77 motorfartøyer på i alt 3304 tonn. Av annen større næringsvirksomhet er nevnt: [[Harstad Sparebank\|Harstad nye Sparebank]], [[Senjens Privatbank\|Harstad og Oplands Bank]], og [[Trondenes Sparebank]], avisene [[Harstad Tidende]] (H), [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] (V) og [[Folkeviljen]] (A). (Men her er ingen fortegnelse over de mange handelsnæringsvirksomhetene stedet hadde på 1930-tallet),

	Den eneste utdanningsinstitusjon som står oppført er [[Harstad høiere almenskole\|Harstad høiere almenskole]]. Hverken [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Befalsskolen]], [[Trondarnes Folkehøgskole]] eller handelsskolen i [[Kasfjord]] var tatt med, ~~men~~ de to sistnevnte var ~~ikke~~ i Harstad den gang, men i Trondenes herred. (Handelsskolen i Kasfjord ble imidlertid flyttet til Harstad 1933). Derimot var Harstad Tekniske Aftenskole blitt etablert i 1907 med kaptein Wehn som bestyrer.		Den eneste utdanningsinstitusjon som står oppført er [[Harstad høiere almenskole\|Harstad høiere almenskole]]. Hverken [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Befalsskolen]], [[Trondarnes Folkehøgskole]] eller handelsskolen i [[Kasfjord]] var tatt med, fordi de to sistnevnte ikke var i Harstad den gang, men i Trondenes herred. (Handelsskolen i Kasfjord ble imidlertid flyttet til Harstad 1933). Derimot var [[Harstad Tekniske Aftenskole]] blitt etablert i 1907 med kaptein Wehn som bestyrer.

	De største ervervsgrupper (over 15 år) var 288 industriarbeidere, 196 hadde «immatrielt erverv» og 164 arbeidet innen varehandel. 147 var sysselsatt innen de mange håndverksrelaterte yrker, 133 jobbet i sjøfart og 132 innen øvrige transportyrker. Hoteller og kafeer holdt 86 personer i arbeid. Totalt 1146 personer over 15 år i 1930. Det var imidlertid en betydelig arbeidsløshet på stedet (estimert til 25%), som ikke er nevnt. Ved valget 1930 fikk Det borgerlige samlingsparti 567, Bondepartiet 43, Venstre 196, Ap 428 og NKP 54 stemmer.		De største ervervsgrupper (over 15 år) var 288 industriarbeidere, 196 hadde «immatrielt erverv» og 164 arbeidet innen varehandel. 147 var sysselsatt innen de mange håndverksrelaterte yrker, 133 jobbet i sjøfart og 132 innen øvrige transportyrker. Hoteller og kafeer holdt 86 personer i arbeid. Totalt 1146 personer over 15 år i 1930. Det var imidlertid en betydelig arbeidsløshet på stedet (estimert til 25%), som ikke er nevnt. Ved valget 1930 fikk Det borgerlige samlingsparti 567, Bondepartiet 43, Venstre 196, Ap 428 og NKP 54 stemmer.
Linje 52:		Linje 52:
	*Harstadgården(e) er en ofte brukt betegnelse på bydelen som opprinnelig var grenda som Harstad sprang ut fra og som byen har sitt navn etter.		*Harstadgården(e) er en ofte brukt betegnelse på bydelen som opprinnelig var grenda som Harstad sprang ut fra og som byen har sitt navn etter.
	*[[Rikard Kaarbøs plass]] er byens mest sentrale sted. Tidligere var navnet Olafs plass. Mange betegner plassen som «torget», noe som er uheldig da vi allerede har en plass like ved som heter [[Torvet (Harstad)\|Torvet]].		*[[Rikard Kaarbøs plass]] er byens mest sentrale sted. Tidligere var navnet Olafs plass. Mange betegner plassen som «torget», noe som er uheldig da vi allerede har en plass like ved som heter [[Torvet (Harstad)\|Torvet]].
	*Harstadsjøen er en gammel betegnelse på bebyggelsen der Harstad sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Det må ikke forveksles med stedet Harstadhamn eller ~~havområdet~~ Harstad hamn.		*Harstadsjøen er en gammel betegnelse på bebyggelsen der Harstad sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Det må ikke forveksles med stedet Harstadhamn eller havneområdet Harstad hamn.
	*[[Harstadhamn]] er fra gammelt en del av gården Harstad og fra [[1904]] en egen bydel. Stedet ligger ved ei lun vik som en gang var stedets havn – derav navnet.		*[[Harstadhamn]] er fra gammelt en del av gården Harstad og fra [[1904]] en egen bydel. Stedet ligger ved ei lun vik som en gang var stedets havn – derav navnet.
	*«Harstad hamn» angir selve havnebassenget og må ikke forveksles med bydelen [[Harstadhamn]].		*«Harstad hamn» angir selve havnebassenget og må ikke forveksles med bydelen [[Harstadhamn]].
	*[[Trondenes]] er et kirkested med lange historiske røtter. Stedet må ikke forveksles med [[Trondenes kommune]] som eksisterte fra [[1837]] til [[1964]].		*[[Trondenes]] er en gård / et kirkested med lange historiske røtter. Stedet må ikke forveksles med [[Trondenes kommune]] som eksisterte fra [[1837]] til [[1964]].
	*[[Sandtorg]] er et gammelt handelssted ved [[Tjeldsundet]] og må ikke forveksles med [[Sandtorg kommune]] som eksisterte fra [[1926]] til 1964.		*[[Sandtorg]] er et gammelt handelssted ved [[Tjeldsundet]] og må ikke forveksles med [[Sandtorg kommune]] som eksisterte fra [[1926]] til 1964.
	*Aun(e) er ei lita bygd ved [[Toppsundet]] der det har vært langvarig strid om skrive- og uttalemåten skal være Aun eller Aune.		*Aun(e) er ei lita bygd ved [[Toppsundet]] der det har vært langvarig strid om skrive- og uttalemåten skal være Aun eller Aune.
	*[[Kjellhus]] er ei bygd nord for sentrum som ofte kalles Kilhus, mens det opprinnelige navnet var Ketilshúsar. De to navnevariantene lever i «fredelig sameksistens». På folkemunne hører man ofte at Kjellhus-bygda blir brukt som samlebetegelse for Tofta, Høgforsen og Kjellhus.		*[[Kjellhus]] er ei bygd nord for sentrum som ofte kalles Kilhus, mens det opprinnelige navnet var Ketilshúsar. De to navnevariantene lever i «fredelig sameksistens». På folkemunne hører man ofte at Kjellhus-bygda blir brukt som samlebetegelse for Tofta, Høgforsen og Kjellhus.
	*[[Gansås]] er området rett over fjordarmen fra [[Harstad sentrum]] til Harstadbotn. Tidligere var det strid om skrivemåte, da noen skrev Gangsås som er veldig likt dagligtalen. Fra tiden like etter Startedauen (1349) nevnes gården i fjere jordeboksopptegnelser, men i alle kilder fra middelalderen er gårdsnavnet Gansvåg (g.nr Ganzavágr).Når gårdsnavnet på 1400-tallet forandret seg fra Gansvåg til Gansås må dette henge sammen med en flytting av husene fra sjøkanten og opp til noen småhauger som i dag kalles for Murtomten. Første ledd i Gansvágr må opprinnelig ha vært med et ord "Gansi" men hva det betyr er uklart. (Rygh) mener det kan være brukt som tilnavn til en person og ha sammenheng med verbet gana = gape, strekke hals. Den nyutviklede tale. og skriveformen "Gansås" forekommer aldri før 1800.Den innskutte G'en er framkommet ved palatalisering av ~~fåregående~~ n, og den folkelige fortolkningen at Gang- skille ha sammenheng med verbet å gå, er derfor neppe riktig.		*[[Gansås]] er området rett over fjordarmen fra [[Harstad sentrum]] til Harstadbotn. Tidligere var det strid om skrivemåte, da noen skrev Gangsås som er veldig likt dagligtalen. Fra tiden like etter Startedauen (1349) nevnes gården i fjere jordeboksopptegnelser, men i alle kilder fra middelalderen er gårdsnavnet Gansvåg (g.nr Ganzavágr).Når gårdsnavnet på 1400-tallet forandret seg fra Gansvåg til Gansås må dette henge sammen med en flytting av husene fra sjøkanten og opp til noen småhauger som i dag kalles for Murtomten. Første ledd i Gansvágr må opprinnelig ha vært med et ord "Gansi" men hva det betyr er uklart. (Rygh) mener det kan være brukt som tilnavn til en person og ha sammenheng med verbet gana = gape, strekke hals. Den nyutviklede tale. og skriveformen "Gansås" forekommer aldri før 1800.Den innskutte G'en er framkommet ved palatalisering av foregående n, og den folkelige fortolkningen at Gang- skille ha sammenheng med verbet å gå, er derfor neppe riktig.
	*[[Harstadbotn]] er stedet innerst i fjordarmen mellom Gangsås og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Historisk sett var betegnelsen Gan(g)såsbotn.		*[[Harstadbotn]] er stedet innerst i fjordarmen mellom Gangsås og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]. Historisk sett var betegnelsen Gan(g)såsbotn.
	*[[Ervik (Harstad)\|Ervik]] er opprinnelig navnet på gården til bl.a. legendariske fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]], men betegner nå ei hel bygd. I daglig tale er det mange som bruker betegnelsen «Ervika», noe enkelte i bygda mener er en uting.		*[[Ervik (Harstad)\|Ervik]] er opprinnelig navnet på gården til bl.a. legendariske fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)\|Jens Holmboe]], men betegner nå ei hel bygd. I daglig tale er det mange som bruker betegnelsen «Ervika», noe enkelte i bygda mener er en uting.