Harstad meieri - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T08:51:39Z

Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 08:51
Linje 76:		Linje 76:


	~~[[kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]

Gunnar E. Kristiansen: Galleri

2020-08-12T18:04:49Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2020 kl. 18:04
Linje 7:		Linje 7:

	Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det flere mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Blant disse nevnes sokneprest [[Peder Adolf Ingebrigtsen]], [[Stiftsgården (Trondenes)\|Trondenes prestegård]], kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], [[Samagården]] og forretningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], [[Harstadgården]]. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.		Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det flere mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Blant disse nevnes sokneprest [[Peder Adolf Ingebrigtsen]], [[Stiftsgården (Trondenes)\|Trondenes prestegård]], kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], [[Samagården]] og forretningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], [[Harstadgården]]. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.
			<gallery>
			Fil:Annonse fra Harstad meieri i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg\|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.
			</gallery>
	== Oppstart med 867 melkekyr som grunnlag ==		== Oppstart med 867 melkekyr som grunnlag ==
	Før oppstart av meieriet ble antall melkekyr i rimelig nærhet til Harstad registrert, og de 867 fordelte seg slik: Røkenes 25, Undlandet 17, Ervik 33, Sjøvold 8, Møkkeland 23, Gamnes 18, Viken 14, Berg 34, Bergseng (som den gang antakelig var benevnelsen på Tofta og Høgforsen) 48, Kilhus 44, Sollid 8, Tømmerås 8, Stenneset (?) 4, Storvassbotn 34, Kulseng 9, Hagan 10, Trondenes 31, Sama Øvre 49, Sama Nedre 22, Harstad Øvre 26, Erikstad (Botten og Klokkergården) 27, Harstad Nordre 59, Stornes/Årnes 30, Seljestad 29, Gangsås 32, Stangnes Sør 16, Stangnes Nord 6, Kanebogen 25, Medkila 41, Holtet 4, Breivik 30, Kila 26, Olderen 9, Kilbotn 67, Arnø 5.		Før oppstart av meieriet ble antall melkekyr i rimelig nærhet til Harstad registrert, og de 867 fordelte seg slik: Røkenes 25, Undlandet 17, Ervik 33, Sjøvold 8, Møkkeland 23, Gamnes 18, Viken 14, Berg 34, Bergseng (som den gang antakelig var benevnelsen på Tofta og Høgforsen) 48, Kilhus 44, Sollid 8, Tømmerås 8, Stenneset (?) 4, Storvassbotn 34, Kulseng 9, Hagan 10, Trondenes 31, Sama Øvre 49, Sama Nedre 22, Harstad Øvre 26, Erikstad (Botten og Klokkergården) 27, Harstad Nordre 59, Stornes/Årnes 30, Seljestad 29, Gangsås 32, Stangnes Sør 16, Stangnes Nord 6, Kanebogen 25, Medkila 41, Holtet 4, Breivik 30, Kila 26, Olderen 9, Kilbotn 67, Arnø 5.

Gunnar Reppen: /* Meieriets bestyrere */

2019-04-20T09:46:11Z

Meieriets bestyrere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2019 kl. 09:46
Linje 54:		Linje 54:
	*[[Anna Bertheussen]], 1895-1912		*[[Anna Bertheussen]], 1895-1912
	*[[Andreas Olssøn]], 1912-1919		*[[Andreas Olssøn]], 1912-1919
	*Leif Kulseng, 1919-1928		*[[Leif Kulseng]], 1919-1928
	*Fridjof Rusten, 1929-1931		*Fridjof Rusten, 1929-1931
	*Magnus Helleland, 1931-1958		*Magnus Helleland, 1931-1958
Linje 62:		Linje 62:
	*Per Hatling, 1966-1969		*Per Hatling, 1966-1969
	*Karl Finnseth, 1969-1994		*Karl Finnseth, 1969-1994


	== Anekdote ==		== Anekdote ==

Gunnar Reppen: /* Styreformenn */

2019-04-19T13:08:21Z

Styreformenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 13:08
Linje 38:		Linje 38:
	*[[Job Thode Holst]], Sama, 1894, 1896-1906.		*[[Job Thode Holst]], Sama, 1894, 1896-1906.
	*Peder A. Ingebrigtsen, Trondenes, 1895		*Peder A. Ingebrigtsen, Trondenes, 1895
	*[[Jacob Johnsen]], 1907-1908		*Jacob Johnsen, 1907-1908
	*[[Leif Kulseng]], Røkenes, 1909-1914, 1919		*[[Leif Kulseng]], Røkenes, 1909-1914, 1919
	*[[Arne Aronsen]], Gamnes, 1915-1918,1922-1928		*[[Arne Aronsen]], Gamnes, 1915-1918,1922-1928

Gunnar Reppen: /* Styreformenn */

2019-04-19T13:07:00Z

Styreformenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 13:07
Linje 38:		Linje 38:
	*[[Job Thode Holst]], Sama, 1894, 1896-1906.		*[[Job Thode Holst]], Sama, 1894, 1896-1906.
	*Peder A. Ingebrigtsen, Trondenes, 1895		*Peder A. Ingebrigtsen, Trondenes, 1895
	*Jacob Johnsen, 1907-1908		*[[Jacob Johnsen]], 1907-1908
	*Leif Kulseng, Røkenes, 1909-1914, 1919		*[[Leif Kulseng]], Røkenes, 1909-1914, 1919
	*[[Arne Aronsen]], Gamnes, 1915-1918,1922-1928		*[[Arne Aronsen]], Gamnes, 1915-1918,1922-1928
	*[[Markus Jensen]], Kilbotn, 1920-1921		*[[Markus Jensen]], Kilbotn, 1920-1921
	*Gunelius Mikkelsen, 1929-1939		*Gunelius Mikkelsen, 1929-1939
	*Hans Stavrand, 1940-1949		*[[Hans Stavrand]], 1940-1949
	*Terje ~~Nordmann~~, Røkenes, 1950-1966 (død 24.1 1967)		*Terje Normann, Røkenes, 1950-1966 (død 24.1 1967)
	*Johan Ursin, 1967-1978		*Johan Ursin, 1967-1978
	*[[Per Jacobsen]],1979-1982		*[[Per Jacobsen]],1979-1982

Kallrustad: /* Produksjon av iskrem */

2018-05-23T12:26:33Z

Produksjon av iskrem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 12:26
Linje 28:		Linje 28:

	== Produksjon av iskrem ==		== Produksjon av iskrem ==
	<onlyinclude>{Harstad meieri var først ute i [[Nord-Norge]] med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i [[1949]]. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i [[1950]]-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden [[1970]]-[[1990]] på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom [[Norsk Iskrem B/A]], [[Diplom-Is A/L]],[[ A/L Iskrem]], [[Meieriet Nord A/L]] og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut [[1994]]. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.</onlyinclude>		<onlyinclude>Harstad meieri var først ute i [[Nord-Norge]] med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i [[1949]]. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i [[1950]]-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden [[1970]]-[[1990]] på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom [[Norsk Iskrem B/A]], [[Diplom-Is A/L]],[[ A/L Iskrem]], [[Meieriet Nord A/L]] og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut [[1994]]. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.</onlyinclude>

	== Slutt etter 100 års drift ==		== Slutt etter 100 års drift ==

Kallrustad: Litt lengre utdrag

2018-05-23T12:25:59Z

Litt lengre utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 12:25
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb høyre\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}		{{thumb høyre\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen (2009)}}
	'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]].</onlyinclude>		'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]]. </onlyinclude>

	Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det flere mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Blant disse nevnes sokneprest [[Peder Adolf Ingebrigtsen]], [[Stiftsgården (Trondenes)\|Trondenes prestegård]], kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], [[Samagården]] og forretningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], [[Harstadgården]]. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.		Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det flere mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Blant disse nevnes sokneprest [[Peder Adolf Ingebrigtsen]], [[Stiftsgården (Trondenes)\|Trondenes prestegård]], kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], [[Samagården]] og forretningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], [[Harstadgården]]. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.
Linje 28:		Linje 28:

	== Produksjon av iskrem ==		== Produksjon av iskrem ==
	Harstad meieri var først ute i [[Nord-Norge]] med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i [[1949]]. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i [[1950]]-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden [[1970]]-[[1990]] på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom [[Norsk Iskrem B/A]], [[Diplom-Is A/L]],[[ A/L Iskrem]], [[Meieriet Nord A/L]] og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut [[1994]]. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.		<onlyinclude>{Harstad meieri var først ute i [[Nord-Norge]] med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i [[1949]]. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i [[1950]]-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden [[1970]]-[[1990]] på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom [[Norsk Iskrem B/A]], [[Diplom-Is A/L]],[[ A/L Iskrem]], [[Meieriet Nord A/L]] og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut [[1994]]. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.</onlyinclude>

	== Slutt etter 100 års drift ==		== Slutt etter 100 års drift ==

Kallrustad på 23. mai 2018 kl. 12:23

2018-05-23T12:23:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 12:23
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Harstad meieri 2.jpg\|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}		{{thumb høyre\|Harstad meieri 2.jpg\|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}
	{{thumb høyre\|Harstad meieri 3.jpg\|Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Harstad meieri 3.jpg\|Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|Gunnar Reppen 2009.}}		{{thumb høyre\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen 2009.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen (2009)}}
	'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]].</onlyinclude>		'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]].</onlyinclude>

Kallrustad: Oppgraderer til F2

2018-05-23T12:22:04Z

Oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 12:22
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Opphør i 1994]]		[[Kategori:Opphør i 1994]]

	{{f1}}		{{f2}}

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori: Produsentsamvirke

2017-11-04T08:45:54Z

Ny kategori: Produsentsamvirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 08:45
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
			[[Kategori:Produsentsamvirke]]
	[[Kategori:Sama]]		[[Kategori:Sama]]
	[[Kategori:Etableringer i 1894]]		[[Kategori:Etableringer i 1894]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 12:23
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Harstad meieri 2.jpg\|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}		{{thumb høyre\|Harstad meieri 2.jpg\|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}
	{{thumb høyre\|Harstad meieri 3.jpg\|Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Harstad meieri 3.jpg\|Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|Gunnar Reppen 2009.}}		{{thumb høyre\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen 2009.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen (2009)}}
	'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]].</onlyinclude>		'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]].</onlyinclude>