Harstad og Trondenes Sanitetsforening - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-17T11:08:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2023 kl. 11:08
Linje 72:		Linje 72:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-24T08:41:34Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 08:41
Linje 66:		Linje 66:
	{{DEFAULTSORT:Harstad og Trondenes Sanitetsforening}}		{{DEFAULTSORT:Harstad og Trondenes Sanitetsforening}}

	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]		[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn logo

2021-04-14T16:52:36Z

Satt inn logo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 16:52
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:NKS-logo.jpg\|miniatyr\|Norske Kvinners Sanitetsforenings logo]]
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Fødehjemmet, Harstad.jpg\|Harstad fødehjem i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.\|[[John Berthung]]/[[Harstad Tidende\|HT]]}} </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Fødehjemmet, Harstad.jpg\|Harstad fødehjem i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.\|[[John Berthung]]/[[Harstad Tidende\|HT]]}} </onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Barnehjemmet Harstad.jpg\|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.\|Turi Marie Bruun}}		{{thumb høyre\|Barnehjemmet Harstad.jpg\|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.\|Turi Marie Bruun}}

Gunnar E. Kristiansen på 10. mar. 2019 kl. 19:18

2019-03-10T19:18:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 19:18
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Harstad og Trondenes Sanitetsforening]]''' ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening.		<onlyinclude>'''[[Harstad og Trondenes Sanitetsforening]]''' ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening.

	Trondenes-foreningen var helt fra starten tilsluttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] (N.K.S.), som ble stiftet [[26. februar]] [[1896]] på initiativ av flere Venstre-kvinner som hadde fått i oppdrag å starte en kvinneforening i regi av Norges Røde Kors. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen; [[Nasjonalforeningen]], som var stiftet i [[1910]].</onlyinclude>		Trondenes-foreningen var helt fra starten tilsluttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] (N.K.S.), som ble stiftet [[26. februar]] [[1896]] på initiativ av flere [[Venstre]]-kvinner som hadde fått i oppdrag å starte en kvinneforening i regi av [[Norges Røde Kors]]. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen; [[Nasjonalforeningen]], som var stiftet i [[1910]].</onlyinclude>

	Den lokale foreningen utviklet seg raskt etter 1911, og etter 10 år var det 20 arbeidslag med til sammen nærmere 800 medlemmer. Det var arbeidet for å forbedre folkehelsen som sto i sentrum for foreningens arbeid, og medlemmene var særlig engasjert i utdannelse av sykepleiere og opplysningsarbeid om aktuelle folkesykdommer.		Den lokale foreningen utviklet seg raskt etter 1911, og etter 10 år var det 20 arbeidslag med til sammen nærmere 800 medlemmer. Det var arbeidet for å forbedre folkehelsen som sto i sentrum for foreningens arbeid, og medlemmene var særlig engasjert i utdannelse av sykepleiere og opplysningsarbeid om aktuelle folkesykdommer.

Gunnar Reppen: /* Krigstjeneste */

2019-03-10T19:16:12Z

Krigstjeneste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 19:16
Linje 22:		Linje 22:

	== Krigstjeneste ==		== Krigstjeneste ==
	Under [[Vinterkrigen]] i [[Finland]] kom det mange finske flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette [[Odd fellow-bygget]], [[~~Befalsskolens gymnastikksal~~]] og [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]] i stand til å å ta imot flyktningene og skaffe dem klær.		Under [[Vinterkrigen]] i [[Finland]] kom det mange finske flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette [[Odd fellow-bygget]], [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Befalsskolen]]s gymnastikksal og [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]] i stand til å å ta imot flyktningene og skaffe dem klær.

	Foreningen var i [[1940]] med på å danne [[Harstad Kvinneråd]], som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: «Det er fort sent å ordne hjelpen i det øyeblikk man trenger den». I løpet av februar 1940 meldte 353 frivillige kvinner seg til tjeneste for kvinnerådet.		Foreningen var i [[1940]] med på å danne [[Harstad Kvinneråd]], som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: «Det er fort sent å ordne hjelpen i det øyeblikk man trenger den». I løpet av februar 1940 meldte 353 frivillige kvinner seg til tjeneste for kvinnerådet.

Gunnar E. Kristiansen: /* Etablering av barnehjem */ lenker

2019-03-10T19:15:39Z

Etablering av barnehjem: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 19:15
Linje 19:		Linje 19:

	== Etablering av barnehjem ==		== Etablering av barnehjem ==
	[[Harstad Barnehjemsforening]] hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at [[Harstad barnehjem]] ble oppført i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegning. Innvielsen fant sted [[1. november]] [[1925]]. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften. Sentrale pådrivere i arbeidet med barnehjemsforeningen var Amalie Bothner og Aagot Smith. I 1930-åra kom også Ellen Rustad Galschiødt med i arbeidet. Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne huset og barna måtte flyttes, først til Sama, så til Hans Egedes gate 33 (Sorenskrivergården), og da tyskerne tok også dette huset, ble barna flyttet til Borkenes. Fru Galschiødt var formann i foreningen i krigstida.		[[Harstad Barnehjemsforening]] hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at [[Harstad barnehjem]] ble oppført i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegning. Innvielsen fant sted [[1. november]] [[1925]]. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften. Sentrale pådrivere i arbeidet med barnehjemsforeningen var [[Amalie Bothner]] og [[Aagot Smith]]. I 1930-åra kom også Ellen Rustad Galschiødt med i arbeidet. Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne huset og barna måtte flyttes, først til Sama, så til Hans Egedes gate 33 (Sorenskrivergården), og da tyskerne tok også dette huset, ble barna flyttet til [[Borkenes]] i [[Kvæfjord]]. Fru Galschiødt var formann i foreningen i krigstida.

	== Krigstjeneste ==		== Krigstjeneste ==

Gunnar Reppen: /* Etablering av barnehjem */

2019-03-10T19:13:20Z

Etablering av barnehjem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2019 kl. 19:13
Linje 19:		Linje 19:

	== Etablering av barnehjem ==		== Etablering av barnehjem ==
	[[Harstad Barnehjemsforening]] hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at ~~hjemmet~~ ble oppført i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegning. Innvielsen fant sted [[1. november]] [[1925]]. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften. Sentrale pådrivere i arbeidet med barnehjemsforeningen var Amalie Bothner og Aagot Smith. I 1930-åra kom også Ellen Rustad Galschiødt med i arbeidet. Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne huset og barna måtte flyttes, først til Sama, så til Hans Egedes gate 33 (Sorenskrivergården), og da tyskerne tok også dette huset, ble barna flyttet til Borkenes. Fru Galschiødt var formann i foreningen i krigstida.		[[Harstad Barnehjemsforening]] hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at [[Harstad barnehjem]] ble oppført i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegning. Innvielsen fant sted [[1. november]] [[1925]]. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften. Sentrale pådrivere i arbeidet med barnehjemsforeningen var Amalie Bothner og Aagot Smith. I 1930-åra kom også Ellen Rustad Galschiødt med i arbeidet. Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne huset og barna måtte flyttes, først til Sama, så til Hans Egedes gate 33 (Sorenskrivergården), og da tyskerne tok også dette huset, ble barna flyttet til Borkenes. Fru Galschiødt var formann i foreningen i krigstida.

	== Krigstjeneste ==		== Krigstjeneste ==

Gunnar Reppen: /* Etablering av barnehjem */

2018-07-03T17:50:55Z

Etablering av barnehjem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2018 kl. 17:50
Linje 19:		Linje 19:

	== Etablering av barnehjem ==		== Etablering av barnehjem ==
	[[Harstad Barnehjemsforening]] hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at hjemmet ble oppført i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegning. Innvielsen fant sted [[1. november]] [[1925]]. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften. Sentrale pådrivere i arbeidet med barnehjemsforeningen var Amalie Bothner, Aagot Smith og Ellen Rustad Galschiødt. Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne huset og barna måtte flyttes, først til Sama, så til Hans Egedes gate 33 (Sorenskrivergården), og da tyskerne tok også dette huset, ble barna flyttet til Borkenes. Fru Galschiødt var formann i foreningen i krigstida.		[[Harstad Barnehjemsforening]] hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at hjemmet ble oppført i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegning. Innvielsen fant sted [[1. november]] [[1925]]. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften. Sentrale pådrivere i arbeidet med barnehjemsforeningen var Amalie Bothner og Aagot Smith. I 1930-åra kom også Ellen Rustad Galschiødt med i arbeidet. Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne huset og barna måtte flyttes, først til Sama, så til Hans Egedes gate 33 (Sorenskrivergården), og da tyskerne tok også dette huset, ble barna flyttet til Borkenes. Fru Galschiødt var formann i foreningen i krigstida.

	== Krigstjeneste ==		== Krigstjeneste ==

Kallrustad på 1. feb. 2018 kl. 07:49

2018-02-01T07:49:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2018 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Fødehjemmet, Harstad.jpg\|Harstad fødehjem i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.\|John Berthung/HT}} </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Fødehjemmet, Harstad.jpg\|Harstad fødehjem i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.\|[[John Berthung]]/[[Harstad Tidende\|HT]]}} </onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Barnehjemmet Harstad.jpg\|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.\|Turi Marie Bruun.}}		{{thumb høyre\|Barnehjemmet Harstad.jpg\|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.\|Turi Marie Bruun}}
	{{thumb høyre\|Guldhaugen Sanatorium.jpg\|Guldhaugen Sanatorium.\|B. Slagstad.}}		{{thumb høyre\|Guldhaugen Sanatorium.jpg\|Guldhaugen Sanatorium.\|B. Slagstad}}
	{{thumb høyre\|Steinhuset ved Fødehjemmet i Harstad.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved Barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til Fødehjemmet.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] (2009).}}		{{thumb høyre\|Steinhuset ved Fødehjemmet i Harstad.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved Barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til Fødehjemmet.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<onlyinclude>'''[[Harstad og Trondenes Sanitetsforening]]''' ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening.		<onlyinclude>'''[[Harstad og Trondenes Sanitetsforening]]''' ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening.

PaulVIF på 20. jul. 2017 kl. 09:27

2017-07-20T09:27:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2017 kl. 09:27
Linje 22:		Linje 22:

	== Krigstjeneste ==		== Krigstjeneste ==
	Under [[Vinterkrigen]] i [[Finland]] kom det mange finske flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette [[Odd fellow-bygget]], [[Befalsskolens gymnastikksal]] og [[Sangerhallen]] i stand til å å ta imot flyktningene og skaffe dem klær.		Under [[Vinterkrigen]] i [[Finland]] kom det mange finske flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette [[Odd fellow-bygget]], [[Befalsskolens gymnastikksal]] og [[Sangerhallen (Harstad)\|Sangerhallen]] i stand til å å ta imot flyktningene og skaffe dem klær.

	Foreningen var i [[1940]] med på å danne [[Harstad Kvinneråd]], som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: «Det er fort sent å ordne hjelpen i det øyeblikk man trenger den». I løpet av februar 1940 meldte 353 frivillige kvinner seg til tjeneste for kvinnerådet.		Foreningen var i [[1940]] med på å danne [[Harstad Kvinneråd]], som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: «Det er fort sent å ordne hjelpen i det øyeblikk man trenger den». I løpet av februar 1940 meldte 353 frivillige kvinner seg til tjeneste for kvinnerådet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 16:52
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:NKS-logo.jpg\|miniatyr\|Norske Kvinners Sanitetsforenings logo]]
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Fødehjemmet, Harstad.jpg\|Harstad fødehjem i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.\|[[John Berthung]]/[[Harstad Tidende\|HT]]}} </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Fødehjemmet, Harstad.jpg\|Harstad fødehjem i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.\|[[John Berthung]]/[[Harstad Tidende\|HT]]}} </onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Barnehjemmet Harstad.jpg\|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.\|Turi Marie Bruun}}		{{thumb høyre\|Barnehjemmet Harstad.jpg\|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.\|Turi Marie Bruun}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2018 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Fødehjemmet, Harstad.jpg\|Harstad fødehjem i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.\|John Berthung/HT}} </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Fødehjemmet, Harstad.jpg\|Harstad fødehjem i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.\|[[John Berthung]]/[[Harstad Tidende\|HT]]}} </onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Barnehjemmet Harstad.jpg\|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.\|Turi Marie Bruun.}}		{{thumb høyre\|Barnehjemmet Harstad.jpg\|«Barnehjemmet» i [[Jonas Lies gate (Harstad)\|Jonas Lies gate]] 7 med deler av «Steinhuset» i forgrunnen.\|Turi Marie Bruun}}
	{{thumb høyre\|Guldhaugen Sanatorium.jpg\|Guldhaugen Sanatorium.\|B. Slagstad.}}		{{thumb høyre\|Guldhaugen Sanatorium.jpg\|Guldhaugen Sanatorium.\|B. Slagstad}}
	{{thumb høyre\|Steinhuset ved Fødehjemmet i Harstad.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved Barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til Fødehjemmet.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] (2009).}}		{{thumb høyre\|Steinhuset ved Fødehjemmet i Harstad.jpg\|Det såkalte «Steinhuset» ved Barnehjemmet ble bl.a. brukt som overnattingsrom for fødende som kom fra distriktet til Fødehjemmet.\|[[Bruker:Gunnar Reppen\|Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<onlyinclude>'''[[Harstad og Trondenes Sanitetsforening]]''' ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening.		<onlyinclude>'''[[Harstad og Trondenes Sanitetsforening]]''' ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening.