Harstad rådhus - Sideversjonshistorikk

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:02

2023-06-21T15:02:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:02
Linje 19:		Linje 19:
	\|}}		\|}}
	{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}
	'''[[Harstad rådhus\|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ~~ikke~~ ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass		'''[[Harstad rådhus\|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass

	I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.		I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:43:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:43
Linje 40:		Linje 40:

	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]

Kallrustad på 22. jan. 2019 kl. 14:45

2019-01-22T14:45:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 14:45
Linje 19:		Linje 19:
	\|}}		\|}}
	{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}
	Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass		'''[[Harstad rådhus\|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass

	I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.		I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.

Kallrustad: retter lenker

2016-10-05T10:50:25Z

retter lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2016 kl. 10:50
Linje 27:		Linje 27:
	Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». [[Sandtorg herredshus]] i [[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble [[Trondenes herredshus]] på [[Sama (Harstad)\|Sama]] overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her.		Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». [[Sandtorg herredshus]] i [[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble [[Trondenes herredshus]] på [[Sama (Harstad)\|Sama]] overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her.

	Før Harstad ~~Rådhus~~ ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.		Før Harstad rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.

	Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her holdt [[Harstad brannstasjon]] til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1985]] er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate.		Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)\|Verftsgata]]. Her holdt [[Harstad brannstasjon]] til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1985]] er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate.

	== Litteratur: ==		== Litteratur: ==

Gunnar Reppen på 7. feb. 2016 kl. 19:18

2016-02-07T19:18:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2016 kl. 19:18
Linje 18:		Linje 18:
	\| diverse =		\| diverse =
	\|}}		\|}}
	{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til ~~staten~~ Vegvesen.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}
	Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass		Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass

	I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.		I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.

Gunnar Reppen: /* Litteratur: */

2016-02-07T19:10:33Z

Litteratur:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2016 kl. 19:10
Linje 36:		Linje 36:
	*Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år.		*Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år.
	*Harstad Tidende 23. november 1949		*Harstad Tidende 23. november 1949
			*[[Hellebust, Magnar]]: Noen erindringer i [[Årbok for Harstad]] 2000.
	{{DEFAULTSORT:Harstad rådhus}}		{{DEFAULTSORT:Harstad rådhus}}

Gunnar Reppen på 3. aug. 2015 kl. 08:38

2015-08-03T08:38:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2015 kl. 08:38
Linje 21:		Linje 21:
	Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass		Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass

	I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. ~~Oppdraget~~ ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av håndverksfirmaer ~~fra byen~~.		I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.

	Bygget hadde plass for garasjer for brannstasjonens biler, verksted og slangetårn (med det kjente urverket), samt kontorer for brannsjef, og brannmester og øvelseslokaler for branntjenestemennene. I tillegg var det kontorplass for kommuneadministrasjonen og leilighet for rådmannen, som den gang var Magnar Hellebust. Brannsjef, vannverkssjef og byingeniør var på denne tiden sivilingeniør Bernt Svihus. I ettertid gikk det monumentale bygget under betegnelsen Harstad Rådhus.		Bygget hadde plass for garasjer for brannstasjonens biler, verksted og slangetårn (med det kjente urverket), samt kontorer for brannsjef, og brannmester og øvelseslokaler for branntjenestemennene. I tillegg var det kontorplass for kommuneadministrasjonen og leilighet for rådmannen, som den gang var Magnar Hellebust. Brannsjef, vannverkssjef og byingeniør var på denne tiden sivilingeniør Bernt Svihus. I ettertid gikk det monumentale bygget under betegnelsen Harstad Rådhus.

Gunnar Reppen på 25. feb. 2015 kl. 19:25

2015-02-25T19:25:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2015 kl. 19:25
Linje 18:		Linje 18:
	\| diverse =		\| diverse =
	\|}}		\|}}
	{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til staten Vegvesen.}}
	Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass		Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass

Gunnar Reppen på 25. feb. 2015 kl. 19:11

2015-02-25T19:11:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2015 kl. 19:11
Linje 29:		Linje 29:
	Før Harstad Rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.		Før Harstad Rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.

	Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her ~~var~~ [[Harstad brannstasjon]] til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[~~1980~~]]~~-tallet~~ er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate.		Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her holdt [[Harstad brannstasjon]] til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1985]] er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate.

	== Litteratur: ==		== Litteratur: ==

Gunnar Reppen på 16. nov. 2014 kl. 21:58

2014-11-16T21:58:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2014 kl. 21:58
Linje 29:		Linje 29:
	Før Harstad Rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.		Før Harstad Rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.

	Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her var [[Harstad brannstasjon]] til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1980]]-tallet er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg ~~oppover Verftsgata,~~ og det er en lavere fløy langs ~~[[Asbjørn Selsbanes~~ gate]].		Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her var [[Harstad brannstasjon]] til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1980]]-tallet er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate.

	== Litteratur: ==		== Litteratur: ==