Harstad stålindustri AS - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 08:45

2023-06-14T08:45:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 08:45
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Etableringer i 1974]]		[[Kategori:Etableringer i 1974]]
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Metallindustri]]		[[Kategori:Metallindustri]]
			{{bm}}

Kallrustad på 18. jun. 2021 kl. 09:50

2021-06-18T09:50:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 09:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Skroghallen sett fra Gangsåstoppen.jpg\|Skroghallen på [[Seljestad]] sett fra Gangsåstoppen. Den var bygd på en tomt i «Lind-fjæra» på Seljestad som tidligere hadde vært søppeldeponi. Dette ble gravd opp og kjørt til Åsegarden som nytt deponi der.\|[[Gunnar Reppen]]\|2007.}}		{{thumb høyre\|Skroghallen sett fra Gangsåstoppen.jpg\|Skroghallen på [[Seljestad]] sett fra Gangsåstoppen. Den var bygd på en tomt i «Lind-fjæra» på Seljestad som tidligere hadde vært søppeldeponi. Dette ble gravd opp og kjørt til Åsegarden som nytt deponi der.\|[[Gunnar Reppen]]\|2007.}}
	{{thumb høyre\|Hurtigruta Vesterålen ut fra Brunosten.jpg\|[[Vesteraalens Dampskibsselskab]]s M/S Vesterålen ble overlevert rederiet fra [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i februar 1983. Her er hun under bygging - delvis inne i «Brunosten» ved HAST.\|[[Harstad Tidende]] 26. juni 1982}}		{{thumb høyre\|Hurtigruta Vesterålen ut fra Brunosten.jpg\|[[Vesteraalens Dampskibsselskab]]s M/S Vesterålen ble overlevert rederiet fra [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i februar 1983. Her er hun under bygging - delvis inne i «Brunosten» ved HAST.\|[[Harstad Tidende]] 26. juni 1982}}
	'''Harstad stålindustri A/S (HAST)''' var et samarbeidsprosjekt mellom de tre største verkstedbedriftene i Harstad. Formålet var å bygge en felles skroghall for større skip. Selskapet ble dannet i [[1974]], kom i gang [[1976]] og ble avviklet i [[1999]]. Det ble investert omtrent 50 millioner kroner i Harstad Stålindustris 4.500 kvm store og 28 meter høye skroghall. Det synlige resulatet var en dominerende, brun hall som snart gikk under navnet «Brunosten». Det var [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S (KMV), [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|Ejnar S. Nielsen]]s Mek Verksted A/S og [[Mathiassens Mek. Verksted]] A/S (MMV) som stod bak prosjektet.		'''Harstad stålindustri A/S (HAST)''' var et samarbeidsprosjekt mellom de tre største verkstedbedriftene i [[Harstad]]. Formålet var å bygge en felles skroghall for større skip. Selskapet ble dannet i [[1974]], kom i gang [[1976]] og ble avviklet i [[1999]]. Det ble investert omtrent 50 millioner kroner i Harstad Stålindustris 4.500 kvm store og 28 meter høye skroghall. Det synlige resulatet var en dominerende, brun hall som snart gikk under navnet «Brunosten». Det var [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S (KMV), [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|Ejnar S. Nielsen]]s Mek Verksted A/S og [[Mathiassens Mek. Verksted]] A/S (MMV) som stod bak prosjektet.

	Ved inngangen til syttiårene stod Harstad på høyden av sin utfoldelse og betydning. Samtidig stod den foran betydelige strukturelle endringer. Mens det tidligere hadde vært mange småverksteder som konkurrerte innbyrdes om reparasjonsoppdrag for fiskeflåten, og et stort verksted som hadde tilnærmet monopol på vedlikehold av skip, ble ESN etter hvert en reell konkurrent til KMV. Begge hadde fra midten av femtitallet bygd fartøyer. ESN hadde altså distansert de andre småverkstedene. Ifølge Gulowsens bok var ikke beslutningen om å starte bygging av skip noe strategisk valg for å tjene penger, men først og fremst et middel til å stabilisere sysselsettingen. Man innså at bedriftene hadde blitt ineffektive. De bestemte seg derfor for å satse på et kapitalkrevende samarbeidsprosjekt – en stor og moderne skrogbyggehall. MMV ble også med i dette prosjektet.<br />		Ved inngangen til syttiårene stod Harstad på høyden av sin utfoldelse og betydning. Samtidig stod den foran betydelige strukturelle endringer. Mens det tidligere hadde vært mange småverksteder som konkurrerte innbyrdes om reparasjonsoppdrag for fiskeflåten, og et stort verksted som hadde tilnærmet monopol på vedlikehold av skip, ble ESN etter hvert en reell konkurrent til KMV. Begge hadde fra midten av femtitallet bygd fartøyer. ESN hadde altså distansert de andre småverkstedene. Ifølge Gulowsens bok var ikke beslutningen om å starte bygging av skip noe strategisk valg for å tjene penger, men først og fremst et middel til å stabilisere sysselsettingen. Man innså at bedriftene hadde blitt ineffektive. De bestemte seg derfor for å satse på et kapitalkrevende samarbeidsprosjekt – en stor og moderne skrogbyggehall. MMV ble også med i dette prosjektet.<br />

Kallrustad: Kategorijustering

2019-04-04T05:50:42Z

Kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2019 kl. 05:50
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:~~Harstad Stålindustri AS~~]]		[[Kategori:Metallindustri]]

Gunnar E. Kristiansen på 3. apr. 2019 kl. 18:44

2019-04-03T18:44:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 18:44
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
			[[Kategori:Harstad Stålindustri AS]]

Gunnar Reppen: /* Politisk velvilje */

2019-04-03T18:32:34Z

Politisk velvilje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 18:32
Linje 17:		Linje 17:
	Ordfører [[Arnljot Norwich]] gikk imidlertid sterkt inn for prosjektet ved å forsvare og argumentere for virksomheten i pressen. Gjennomgangstonen var at det gjaldt en av byens basisnæringer og at den måtte få vilkår som det var mulig å leve og ekspandere under. Det var ikke bare de omtrent 700 arbeidsplassene det gjaldt. Næringen hadde betydelige ringvirkninger. For hver arbeidsplass i verkstedindustrien kunne man regne med fra en til to arbeidsplasser i relaterte næringer i byen.		Ordfører [[Arnljot Norwich]] gikk imidlertid sterkt inn for prosjektet ved å forsvare og argumentere for virksomheten i pressen. Gjennomgangstonen var at det gjaldt en av byens basisnæringer og at den måtte få vilkår som det var mulig å leve og ekspandere under. Det var ikke bare de omtrent 700 arbeidsplassene det gjaldt. Næringen hadde betydelige ringvirkninger. For hver arbeidsplass i verkstedindustrien kunne man regne med fra en til to arbeidsplasser i relaterte næringer i byen.

	I [[1995]] ble [[Harstad Skipsindustri AS]] skilt ut som eiendomsselskap mens [[Kaarbøverkstedet]] fortsatte som driftsselskap. På samme tid ble også [[Harstad ~~mek.~~ Verksted as]] (Hamek) skilt ut som eget selskap i Samasjøen og startet med nybygg. Fra 1. januar 1997 til 1999 drev Harstad-verftet «Nybygg» som eget selskap. Da det tok slutt i 1999, var det også slutt på skipsbyggevirksomheten i byen.		I [[1995]] ble [[Harstad Skipsindustri AS]] skilt ut som eiendomsselskap mens [[Kaarbøverkstedet]] fortsatte som driftsselskap. På samme tid ble også [[Harstad Mekaniske Verksted AS]] (Hamek) skilt ut som eget selskap i Samasjøen og startet med nybygg. Fra 1. januar 1997 til 1999 drev Harstad-verftet «Nybygg» som eget selskap. Da det tok slutt i 1999, var det også slutt på skipsbyggevirksomheten i byen.

	Harstad stålindustri (HAST) ble nedlagt i [[1999]] og i [[2016]] ble Skroghallen revet.		Harstad stålindustri (HAST) ble nedlagt i [[1999]] og i [[2016]] ble Skroghallen revet.

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2019-04-03T18:31:30Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 18:31
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	Seljestad (Harstad)		[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]
	[[Kategori:Etableringer i 1974]]		[[Kategori:Etableringer i 1974]]
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Gunnar E. Kristiansen på 3. apr. 2019 kl. 18:31

2019-04-03T18:31:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 18:31
Linje 26:		Linje 26:
	*Kaarbø, Agnar: ''Verkstedpionerer''. Harstad 2018.		*Kaarbø, Agnar: ''Verkstedpionerer''. Harstad 2018.

	{{DEFAULTSORT:Harstad stålindustri}		{{DEFAULTSORT:Harstad stålindustri}}

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Politisk velvilje */

2019-04-03T18:28:51Z

Politisk velvilje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 18:28
Linje 19:		Linje 19:
	I [[1995]] ble [[Harstad Skipsindustri AS]] skilt ut som eiendomsselskap mens [[Kaarbøverkstedet]] fortsatte som driftsselskap. På samme tid ble også [[Harstad mek. Verksted as]] (Hamek) skilt ut som eget selskap i Samasjøen og startet med nybygg. Fra 1. januar 1997 til 1999 drev Harstad-verftet «Nybygg» som eget selskap. Da det tok slutt i 1999, var det også slutt på skipsbyggevirksomheten i byen.		I [[1995]] ble [[Harstad Skipsindustri AS]] skilt ut som eiendomsselskap mens [[Kaarbøverkstedet]] fortsatte som driftsselskap. På samme tid ble også [[Harstad mek. Verksted as]] (Hamek) skilt ut som eget selskap i Samasjøen og startet med nybygg. Fra 1. januar 1997 til 1999 drev Harstad-verftet «Nybygg» som eget selskap. Da det tok slutt i 1999, var det også slutt på skipsbyggevirksomheten i byen.

	Harstad stålindustri (HAST) ble nedlagt i [[1999]] og i [[~~2006~~]] ble Skroghallen revet.		Harstad stålindustri (HAST) ble nedlagt i [[1999]] og i [[2016]] ble Skroghallen revet.

	==Kilder ==		==Kilder ==

Gunnar Reppen: /* Politisk velvilje */ Nytt avsnitt

2019-04-03T18:27:54Z

Politisk velvilje: Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 18:27
Linje 16:		Linje 16:

	Ordfører [[Arnljot Norwich]] gikk imidlertid sterkt inn for prosjektet ved å forsvare og argumentere for virksomheten i pressen. Gjennomgangstonen var at det gjaldt en av byens basisnæringer og at den måtte få vilkår som det var mulig å leve og ekspandere under. Det var ikke bare de omtrent 700 arbeidsplassene det gjaldt. Næringen hadde betydelige ringvirkninger. For hver arbeidsplass i verkstedindustrien kunne man regne med fra en til to arbeidsplasser i relaterte næringer i byen.		Ordfører [[Arnljot Norwich]] gikk imidlertid sterkt inn for prosjektet ved å forsvare og argumentere for virksomheten i pressen. Gjennomgangstonen var at det gjaldt en av byens basisnæringer og at den måtte få vilkår som det var mulig å leve og ekspandere under. Det var ikke bare de omtrent 700 arbeidsplassene det gjaldt. Næringen hadde betydelige ringvirkninger. For hver arbeidsplass i verkstedindustrien kunne man regne med fra en til to arbeidsplasser i relaterte næringer i byen.

			I [[1995]] ble [[Harstad Skipsindustri AS]] skilt ut som eiendomsselskap mens [[Kaarbøverkstedet]] fortsatte som driftsselskap. På samme tid ble også [[Harstad mek. Verksted as]] (Hamek) skilt ut som eget selskap i Samasjøen og startet med nybygg. Fra 1. januar 1997 til 1999 drev Harstad-verftet «Nybygg» som eget selskap. Da det tok slutt i 1999, var det også slutt på skipsbyggevirksomheten i byen.

	Harstad stålindustri (HAST) ble nedlagt i [[1999]] og i [[2006]] ble Skroghallen revet.		Harstad stålindustri (HAST) ble nedlagt i [[1999]] og i [[2006]] ble Skroghallen revet.

Gunnar E. Kristiansen: satt inn foto

2019-04-03T18:24:48Z

satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 18:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Skroghallen sett fra Gangsåstoppen.jpg\|Skroghallen på [[Seljestad]] sett fra Gangsåstoppen. Den var bygd på en tomt i «Lind-fjæra» på Seljestad som tidligere hadde vært søppeldeponi. Dette ble gravd opp og kjørt til Åsegarden som nytt deponi der.\|[[Gunnar Reppen]]\|2007.}}		{{thumb høyre\|Skroghallen sett fra Gangsåstoppen.jpg\|Skroghallen på [[Seljestad]] sett fra Gangsåstoppen. Den var bygd på en tomt i «Lind-fjæra» på Seljestad som tidligere hadde vært søppeldeponi. Dette ble gravd opp og kjørt til Åsegarden som nytt deponi der.\|[[Gunnar Reppen]]\|2007.}}
	{{thumb høyre\|~~bildenavn~~.jpg\|~~Bildetekst kommer her~~. \|}}		{{thumb høyre\|Hurtigruta Vesterålen ut fra Brunosten.jpg\|[[Vesteraalens Dampskibsselskab]]s M/S Vesterålen ble overlevert rederiet fra [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i februar 1983. Her er hun under bygging - delvis inne i «Brunosten» ved HAST.\|[[Harstad Tidende]] 26. juni 1982}}
	'''Harstad stålindustri A/S (HAST)''' var et samarbeidsprosjekt mellom de tre største verkstedbedriftene i Harstad. Formålet var å bygge en felles skroghall for større skip. Selskapet ble dannet i [[1974]], kom i gang [[1976]] og ble avviklet i [[1999]]. Det ble investert omtrent 50 millioner kroner i Harstad Stålindustris 4.500 kvm store og 28 meter høye skroghall. Det synlige resulatet var en dominerende, brun hall som snart gikk under navnet «Brunosten». Det var [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S (KMV), [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|Ejnar S. Nielsen]]s Mek Verksted A/S og [[Mathiassens Mek. Verksted]] A/S (MMV) som stod bak prosjektet.		'''Harstad stålindustri A/S (HAST)''' var et samarbeidsprosjekt mellom de tre største verkstedbedriftene i Harstad. Formålet var å bygge en felles skroghall for større skip. Selskapet ble dannet i [[1974]], kom i gang [[1976]] og ble avviklet i [[1999]]. Det ble investert omtrent 50 millioner kroner i Harstad Stålindustris 4.500 kvm store og 28 meter høye skroghall. Det synlige resulatet var en dominerende, brun hall som snart gikk under navnet «Brunosten». Det var [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S (KMV), [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|Ejnar S. Nielsen]]s Mek Verksted A/S og [[Mathiassens Mek. Verksted]] A/S (MMV) som stod bak prosjektet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 18:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Skroghallen sett fra Gangsåstoppen.jpg\|Skroghallen på [[Seljestad]] sett fra Gangsåstoppen. Den var bygd på en tomt i «Lind-fjæra» på Seljestad som tidligere hadde vært søppeldeponi. Dette ble gravd opp og kjørt til Åsegarden som nytt deponi der.\|[[Gunnar Reppen]]\|2007.}}		{{thumb høyre\|Skroghallen sett fra Gangsåstoppen.jpg\|Skroghallen på [[Seljestad]] sett fra Gangsåstoppen. Den var bygd på en tomt i «Lind-fjæra» på Seljestad som tidligere hadde vært søppeldeponi. Dette ble gravd opp og kjørt til Åsegarden som nytt deponi der.\|[[Gunnar Reppen]]\|2007.}}
	{{thumb høyre\|~~bildenavn~~.jpg\|~~Bildetekst kommer her~~. \|}}		{{thumb høyre\|Hurtigruta Vesterålen ut fra Brunosten.jpg\|[[Vesteraalens Dampskibsselskab]]s M/S Vesterålen ble overlevert rederiet fra [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i februar 1983. Her er hun under bygging - delvis inne i «Brunosten» ved HAST.\|[[Harstad Tidende]] 26. juni 1982}}
	'''Harstad stålindustri A/S (HAST)''' var et samarbeidsprosjekt mellom de tre største verkstedbedriftene i Harstad. Formålet var å bygge en felles skroghall for større skip. Selskapet ble dannet i [[1974]], kom i gang [[1976]] og ble avviklet i [[1999]]. Det ble investert omtrent 50 millioner kroner i Harstad Stålindustris 4.500 kvm store og 28 meter høye skroghall. Det synlige resulatet var en dominerende, brun hall som snart gikk under navnet «Brunosten». Det var [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S (KMV), [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|Ejnar S. Nielsen]]s Mek Verksted A/S og [[Mathiassens Mek. Verksted]] A/S (MMV) som stod bak prosjektet.		'''Harstad stålindustri A/S (HAST)''' var et samarbeidsprosjekt mellom de tre største verkstedbedriftene i Harstad. Formålet var å bygge en felles skroghall for større skip. Selskapet ble dannet i [[1974]], kom i gang [[1976]] og ble avviklet i [[1999]]. Det ble investert omtrent 50 millioner kroner i Harstad Stålindustris 4.500 kvm store og 28 meter høye skroghall. Det synlige resulatet var en dominerende, brun hall som snart gikk under navnet «Brunosten». Det var [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S (KMV), [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|Ejnar S. Nielsen]]s Mek Verksted A/S og [[Mathiassens Mek. Verksted]] A/S (MMV) som stod bak prosjektet.