Harstad sykehus - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-31T09:06:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 09:06
Linje 117:		Linje 117:
	*Karlsen, Malvin (red.):''Harstad sykehus 100 år'' .Harstad 2000.		*Karlsen, Malvin (red.):''Harstad sykehus 100 år'' .Harstad 2000.

	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner]]		[[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1899]]		[[Kategori:Etableringer i 1899]]
	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]

PaulVIF: /* Tilbygg til det gamle sykehuset kom 1930 */

2022-11-03T09:04:05Z

Tilbygg til det gamle sykehuset kom 1930

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 09:04
Linje 52:		Linje 52:
	Den 29. august [[1930]] var tilbygget ferdig og sykehuset hadde nå 30 senger. Den gamle trebygningen fikk lagt netting på fasadene og pusset i mur for å gi enhetlig preg. De vanskelige tidene satte sitt preg på all virksomhet, også for sykehuset som måtte gå til lønnsreduksjoner. Eksempelvis måtte overlegens lønn reduseres fra 4000 til 3000 kroner året.		Den 29. august [[1930]] var tilbygget ferdig og sykehuset hadde nå 30 senger. Den gamle trebygningen fikk lagt netting på fasadene og pusset i mur for å gi enhetlig preg. De vanskelige tidene satte sitt preg på all virksomhet, også for sykehuset som måtte gå til lønnsreduksjoner. Eksempelvis måtte overlegens lønn reduseres fra 4000 til 3000 kroner året.

	Men behovet for sengeplasser var ikke dekt og Bjørhovde ble engasjert for å utvide og modernisere lasarettet. I mellomtiden ble [[Odd Fellow]]-bygget, opprinnelig bygd av [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalavholds Forening]] og senere kjent som [[Tonehuset]], leid inn som midlertidig tyfuslasarett,		Men behovet for sengeplasser var ikke dekt og Bjørhovde ble engasjert for å utvide og modernisere lasarettet. I mellomtiden ble [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-bygget, opprinnelig bygd av [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalavholds Forening]] og senere kjent som [[Tonehuset]], leid inn som midlertidig tyfuslasarett,

	I 1934 ble det gjort vedtak om enten å bygge tre etasjer på deler av den bestående grunnmuren eller bygge fire etasjer på hele muren. [[Rikstrygdeverket]] gikk nå inn med pengestøtte mot pant i bygningen og nytt sykehus kunne bygges med full utbygging i tre etasjer, delvis etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegninger fra [[1917]].		I 1934 ble det gjort vedtak om enten å bygge tre etasjer på deler av den bestående grunnmuren eller bygge fire etasjer på hele muren. [[Rikstrygdeverket]] gikk nå inn med pengestøtte mot pant i bygningen og nytt sykehus kunne bygges med full utbygging i tre etasjer, delvis etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegninger fra [[1917]].

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Helseinstitusjoner» til «Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner»

2021-10-01T15:02:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Helseinstitusjoner» til «Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 15:02
Linje 119:		Linje 119:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:~~Helseinstitusjoner~~]]		[[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1899]]		[[Kategori:Etableringer i 1899]]
	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-01-20T12:16:58Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 12:16
Linje 19:		Linje 19:
	== Den første sykehusbygningen i 1900 og i 1930 ==		== Den første sykehusbygningen i 1900 og i 1930 ==
	Da sykehuset åpnet i august [[1900]] på Klokkergårdens grunn, hadde Harstad 1100 innbyggere og året etter 1400. Blant pådriverne for å få sykehus finner vi [[Rikard Kaarbø]], [[Hans Fredrik Giæver]] og distriktslege [[Hans Nissen Buck]], sistnevnte var formann i byggekomiteen og ble sykehusets første lege. Han ble også Harstads første ordfører.		Da sykehuset åpnet i august [[1900]] på Klokkergårdens grunn, hadde Harstad 1100 innbyggere og året etter 1400. Blant pådriverne for å få sykehus finner vi [[Rikard Kaarbø]], [[Hans Fredrik Giæver]] og distriktslege [[Hans Nissen Buck]], sistnevnte var formann i byggekomiteen og ble sykehusets første lege. Han ble også Harstads første ordfører.
			[[Fil:Annonse fra Harstad sygehus i Harstad Tidende 10.09.1900.jpg\|miniatyr\|Annonsen i Harstad Tidende 20. september 1900 bærer bud om anstrengt økonomi, men også om god planlegging!]]
	Da Harstad ble utskilt fra Trondenes som egen bykommune 1. januar [[1904]], hadde det allerede kommet økonomiske bekymringmeldinger fra sykehusets kasserer. Samtidig viste det seg snart at sykehuset ble for lite i forhold til behovet som meldte seg. Sykehuset var jo ikke stort mer enn en sykestue. Det måtte bygges nytt sykehus for å skaffe flere sengeplasser, var kravet. <br />		Da Harstad ble utskilt fra Trondenes som egen bykommune 1. januar [[1904]], hadde det allerede kommet økonomiske bekymringmeldinger fra sykehusets kasserer. Samtidig viste det seg snart at sykehuset ble for lite i forhold til behovet som meldte seg. Sykehuset var jo ikke stort mer enn en sykestue. Det måtte bygges nytt sykehus for å skaffe flere sengeplasser, var kravet. <br />
	I [[1911]] ble det lille «likhuset» på tomta bygd.		I [[1911]] ble det lille «likhuset» på tomta bygd.

Cnyborg: lenkeretting

2018-04-12T08:22:02Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 08:22
Linje 99:		Linje 99:
	Nytt forslag om nybygging på [[Kaarbøjordet]] med 270 senger ble satt frem tross sterk motstand fra Tromsø. Og 25. januar [[1966]] arrangerte [[Harstad Høyre]] et stort folkemøte i Samfunnssalen med representanter fra fylket og fra [[Helsedirektoratet]]. Det ble et rabaldermøte med sterke personlige beskyldninger mot personer som angivelig spilte et skittent spill for å hindre utbygging i Harstad til fordel for bygging av et universitetssykehus i Tromsø. Personkarakteristikken var av en slik nedsettende art at folk begynte å forlate møtesalen i protest. De første som forlot var politimesteren og folkene fra Helsedirektoratet.		Nytt forslag om nybygging på [[Kaarbøjordet]] med 270 senger ble satt frem tross sterk motstand fra Tromsø. Og 25. januar [[1966]] arrangerte [[Harstad Høyre]] et stort folkemøte i Samfunnssalen med representanter fra fylket og fra [[Helsedirektoratet]]. Det ble et rabaldermøte med sterke personlige beskyldninger mot personer som angivelig spilte et skittent spill for å hindre utbygging i Harstad til fordel for bygging av et universitetssykehus i Tromsø. Personkarakteristikken var av en slik nedsettende art at folk begynte å forlate møtesalen i protest. De første som forlot var politimesteren og folkene fra Helsedirektoratet.

	Sykehussaken engasjerte altså sterkt i Harstad. I [[1970]] mobiliserte man med å nedsette en aksjonskomité bestående av høyesterettsadvokat [[Sigurd Saue]], tannlege [[Paul Chr. Mehre]], overlege [[Sverre Schjelderup]], overlege [[Rolleiv Aase]] og lektor [[Peder Hjelmfoss]]. Det nyttet tilsynelatende, og den 23. februar [[1973]] forelå Helsedirektoratets godkjennelse av prosjektet på Kaarbøjordet med 220 ordinære senger pluss en hotellavdeling på 24 senger. Plankomiteen med Bjarne Berg-Sæther, [[Johan L. Strøm]], [[Arne H. Johansen]], oversykepleier [[Solvig Knoff]], overlege [[Svein Ræder]], fylkeslege [[Sverre Sandmo]] og økonomisjef [[Idar Wold]] ble oppløst og det ble opprettet en byggekomité med Bjarne Berg-Sæther, ordfører [[Arnljot Norwich]] og overlege Svein Ræder. Arkitekt Motzfeldt tegninger skulle realiseres av[[ A/S Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning]] med ti underleverandører.		Sykehussaken engasjerte altså sterkt i Harstad. I [[1970]] mobiliserte man med å nedsette en aksjonskomité bestående av høyesterettsadvokat [[Sigurd Saue]], tannlege [[Paul Chr. Mehre]], overlege [[Sverre Schjelderup (1906–1982)\|Sverre Schjelderup]], overlege [[Rolleiv Aase]] og lektor [[Peder Hjelmfoss]]. Det nyttet tilsynelatende, og den 23. februar [[1973]] forelå Helsedirektoratets godkjennelse av prosjektet på Kaarbøjordet med 220 ordinære senger pluss en hotellavdeling på 24 senger. Plankomiteen med Bjarne Berg-Sæther, [[Johan L. Strøm]], [[Arne H. Johansen]], oversykepleier [[Solvig Knoff]], overlege [[Svein Ræder]], fylkeslege [[Sverre Sandmo]] og økonomisjef [[Idar Wold]] ble oppløst og det ble opprettet en byggekomité med Bjarne Berg-Sæther, ordfører [[Arnljot Norwich]] og overlege Svein Ræder. Arkitekt Motzfeldt tegninger skulle realiseres av[[ A/S Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning]] med ti underleverandører.

	Arbeidet startet opp 4. mars [[1974]] og fremdriften ble overvåket av sivilingeniør [[Tormod Hardersen]].		Arbeidet startet opp 4. mars [[1974]] og fremdriften ble overvåket av sivilingeniør [[Tormod Hardersen]].

Cnyborg: lenkeretting

2018-04-12T08:15:15Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 08:15
Linje 79:		Linje 79:
	Allerede i [[1946]] ble det snakket om å bygge et helt nytt sykehus, og flere tomtealternativer ble lansert: [[Kilhus]], [[Heggen]] og [[Stangnes]]. På denne tiden ble gårdsdriften på [[Kaarbøgården]] lagt ned og kommunen fikk kjøpe arealer der. Kjøpekontrakt ble undertegnet 21. juni [[1947]] og omfattet 70 dekar – (pluss 20 dekar på et senere tidspunkt).		Allerede i [[1946]] ble det snakket om å bygge et helt nytt sykehus, og flere tomtealternativer ble lansert: [[Kilhus]], [[Heggen]] og [[Stangnes]]. På denne tiden ble gårdsdriften på [[Kaarbøgården]] lagt ned og kommunen fikk kjøpe arealer der. Kjøpekontrakt ble undertegnet 21. juni [[1947]] og omfattet 70 dekar – (pluss 20 dekar på et senere tidspunkt).

	1. mars [[1946]] hadde [[Sverre Schjelderup]] fremmet forslag overfor rådmann [[Johannes Harr]] om ØNH-avdeling ved sykehuset. Resultatet ble at han i 1947 opprettet en slik avdeling i Søsterbrakka som lå ved siden av [[Sykebrakka på Trondenes]].		1. mars [[1946]] hadde [[Sverre Schjelderup (1906–1982)\|Sverre Schjelderup]] fremmet forslag overfor rådmann [[Johannes Harr]] om ØNH-avdeling ved sykehuset. Resultatet ble at han i 1947 opprettet en slik avdeling i Søsterbrakka som lå ved siden av [[Sykebrakka på Trondenes]].

	Det ble nedsatt en byggekomité bestående av sykehusets formann [[Ole M. Skaanes]], rådmannen i Harstad, Herman Hagen, sykehusets overlege Kaare E. Kaarem, forretningsfører [[Jacob Heide]] og [[Alma Eidnes]].		Det ble nedsatt en byggekomité bestående av sykehusets formann [[Ole M. Skaanes]], rådmannen i Harstad, Herman Hagen, sykehusets overlege Kaare E. Kaarem, forretningsfører [[Jacob Heide]] og [[Alma Eidnes]].

Kallrustad på 20. okt. 2015 kl. 12:50

2015-10-20T12:50:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2015 kl. 12:50
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb høyre\|Harstad syke.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Harstad syke.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}

			'''[[Harstad sykehus]]''' kan skrive sin historie fra planleggingen startet i [[1893]]. Siden sykehuset har vært en livsviktig institusjon i samfunnet og samtidig økonomisk ressurskrevende, har det vært politisk strid og til dels harde kamper om utbygging og disponering av midlene opp gjennom årene. Ikke minst har det vært utkjempet flere drakamper mellom Tromsø og Harstad, da sykehusbygging har vært et fylkeskommunalt ansvar.
	'''Harstad sykehus''' kan skrive sin historie fra planleggingen startet i [[1893]]. Siden sykehuset har vært en livsviktig institusjon i samfunnet og samtidig økonomisk ressurskrevende, har det vært politisk strid og til dels harde kamper om utbygging og disponering av midlene opp gjennom årene. Ikke minst har det vært utkjempet flere drakamper mellom Tromsø og Harstad, da sykehusbygging har vært et fylkeskommunalt ansvar.

	Sykehuset har hatt flere mer eller mindre offisielle navn. Først var det Harstad sykehus og til dels Trondenes Sykehus og fra [[1918]] [[Harstad og Troms Fylkes Sykehus]]. Fra 1947 var betegnelsen Harstad og Troms Sykehus. Dette ble avløst i 1964 da det fikk sitt opprinnelige navn Harstad Sykehus.		Sykehuset har hatt flere mer eller mindre offisielle navn. Først var det Harstad sykehus og til dels Trondenes Sykehus og fra [[1918]] [[Harstad og Troms Fylkes Sykehus]]. Fra 1947 var betegnelsen Harstad og Troms Sykehus. Dette ble avløst i 1964 da det fikk sitt opprinnelige navn Harstad Sykehus.

Gunnar Reppen på 30. aug. 2015 kl. 19:50

2015-08-30T19:50:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2015 kl. 19:50
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb høyre\|Harstad_sykehus,_skisse.jpg\|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}		{{thumb høyre\|Harstad_sykehus,_skisse.jpg\|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}
	{{thumb høyre\|Harstad sykehus 6.jpg\|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{thumb høyre\|Harstad sykehus 6.jpg\|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{thumb høyre\|Harstad ~~sykehus 7~~.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Harstad syke.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}

Gunnar Reppen: /* Den første sykehusbygningen i 1900 og i 1930 */

2015-08-28T16:47:38Z

Den første sykehusbygningen i 1900 og i 1930

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 16:47
Linje 21:		Linje 21:
	Da sykehuset åpnet i august [[1900]] på Klokkergårdens grunn, hadde Harstad 1100 innbyggere og året etter 1400. Blant pådriverne for å få sykehus finner vi [[Rikard Kaarbø]], [[Hans Fredrik Giæver]] og distriktslege [[Hans Nissen Buck]], sistnevnte var formann i byggekomiteen og ble sykehusets første lege. Han ble også Harstads første ordfører.		Da sykehuset åpnet i august [[1900]] på Klokkergårdens grunn, hadde Harstad 1100 innbyggere og året etter 1400. Blant pådriverne for å få sykehus finner vi [[Rikard Kaarbø]], [[Hans Fredrik Giæver]] og distriktslege [[Hans Nissen Buck]], sistnevnte var formann i byggekomiteen og ble sykehusets første lege. Han ble også Harstads første ordfører.

	Da Harstad ble utskilt fra Trondenes som egen bykommune 1. januar [[1904]], hadde det allerede kommet økonomiske bekymringmeldinger fra sykehusets kasserer. Samtidig viste det seg snart at sykehuset ble for lite i forhold til behovet som meldte seg. Sykehuset var jo ikke stort mer enn en sykestue. Det måtte bygges nytt sykehus for å skaffe flere sengeplasser, var kravet.		Da Harstad ble utskilt fra Trondenes som egen bykommune 1. januar [[1904]], hadde det allerede kommet økonomiske bekymringmeldinger fra sykehusets kasserer. Samtidig viste det seg snart at sykehuset ble for lite i forhold til behovet som meldte seg. Sykehuset var jo ikke stort mer enn en sykestue. Det måtte bygges nytt sykehus for å skaffe flere sengeplasser, var kravet. <br />
			I [[1911]] ble det lille «likhuset» på tomta bygd.

	Sykehusvogna med vognmann [[John Rønning]] ble et kjent trekk i bybildet. Vogna var overbygd og med et sinnrikt støtdempersystem som tok av for de verste rystelsene på veier uten fast dekke. Da [[Harstad Røde Kors]] startet sin virksomhet i byen [[1916]], var det anskaffelse av sykebil som sto øverst på programmet. Den kom i [[1917]].		Sykehusvogna med vognmann [[John Rønning]] ble et kjent trekk i bybildet. Vogna var overbygd og med et sinnrikt støtdempersystem som tok av for de verste rystelsene på veier uten fast dekke. Da [[Harstad Røde Kors]] startet sin virksomhet i byen [[1916]], var det anskaffelse av sykebil som sto øverst på programmet. Den kom i [[1917]].

Gunnar E. Kristiansen: /* Tilbygg til det gamle sykehuset kom 1930 */ Harstad Avholdslags hus

2015-06-02T20:50:50Z

Tilbygg til det gamle sykehuset kom 1930: Harstad Avholdslags hus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2015 kl. 20:50
Linje 52:		Linje 52:
	Den 29. august [[1930]] var tilbygget ferdig og sykehuset hadde nå 30 senger. Den gamle trebygningen fikk lagt netting på fasadene og pusset i mur for å gi enhetlig preg. De vanskelige tidene satte sitt preg på all virksomhet, også for sykehuset som måtte gå til lønnsreduksjoner. Eksempelvis måtte overlegens lønn reduseres fra 4000 til 3000 kroner året.		Den 29. august [[1930]] var tilbygget ferdig og sykehuset hadde nå 30 senger. Den gamle trebygningen fikk lagt netting på fasadene og pusset i mur for å gi enhetlig preg. De vanskelige tidene satte sitt preg på all virksomhet, også for sykehuset som måtte gå til lønnsreduksjoner. Eksempelvis måtte overlegens lønn reduseres fra 4000 til 3000 kroner året.

	Men behovet for sengeplasser var ikke dekt og Bjørhovde ble engasjert for å utvide og modernisere lasarettet. I mellomtiden ble [[Odd Fellow]]-bygget, senere kjent som [[Tonehuset]], leid inn som midlertidig tyfuslasarett,		Men behovet for sengeplasser var ikke dekt og Bjørhovde ble engasjert for å utvide og modernisere lasarettet. I mellomtiden ble [[Odd Fellow]]-bygget, opprinnelig bygd av [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalavholds Forening]] og senere kjent som [[Tonehuset]], leid inn som midlertidig tyfuslasarett,

	I 1934 ble det gjort vedtak om enten å bygge tre etasjer på deler av den bestående grunnmuren eller bygge fire etasjer på hele muren. [[Rikstrygdeverket]] gikk nå inn med pengestøtte mot pant i bygningen og nytt sykehus kunne bygges med full utbygging i tre etasjer, delvis etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegninger fra [[1917]].		I 1934 ble det gjort vedtak om enten å bygge tre etasjer på deler av den bestående grunnmuren eller bygge fire etasjer på hele muren. [[Rikstrygdeverket]] gikk nå inn med pengestøtte mot pant i bygningen og nytt sykehus kunne bygges med full utbygging i tre etasjer, delvis etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegninger fra [[1917]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2015 kl. 19:50
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb høyre\|Harstad_sykehus,_skisse.jpg\|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}		{{thumb høyre\|Harstad_sykehus,_skisse.jpg\|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}
	{{thumb høyre\|Harstad sykehus 6.jpg\|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{thumb høyre\|Harstad sykehus 6.jpg\|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{thumb høyre\|Harstad ~~sykehus 7~~.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Harstad syke.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}