Harstad tollsted - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Lenke

2020-10-22T09:11:56Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 09:11
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Harstad tollsted]]''' ble opprettet i [[1902]] med [[Knut Okkenhaug]] som første bestyrer, etterfulgt av sønnen Carl A. Okkenhaug. Tollstedet var underlagt Tromsø tolldistrikt, og det var den sterke veksten på havna i Harstadsjøen som gjorde det nødvendig å ha et «tollkammer» her. Tidligere hadde tollklareringen enten foregått i Svolvær, Tromsø, Bodø eller Trondheim. Det hadde vær mulig å losse skip i Harstad, men da måtte det sendes en tolloppsynsbetjent fra Tromsø,		'''[[Harstad tollsted]]''' ble opprettet i [[1902]] med [[Knut Okkenhaug]] som første bestyrer, etterfulgt av sønnen Carl A. Okkenhaug. Tollstedet var underlagt Tromsø tolldistrikt, og det var den sterke veksten på havna i Harstadsjøen som gjorde det nødvendig å ha et «tollkammer» her. Tidligere hadde tollklareringen enten foregått i Svolvær, Tromsø, Bodø eller Trondheim. Det hadde vær mulig å losse skip i Harstad, men da måtte det sendes en tolloppsynsbetjent fra Tromsø,

	Etaten holdt først til i hotelleier Hans Hansen Bottems gård i [[Rikard Kaarbø]]s gate 6 (senere Kaffistova). Før kontoret i [[1914]] ble installert i kommunens nye administrasjonsbygningen på kaia, hadde det også holdt til i advokat [[Karl Andreas Hanssen]]s kontor, (senere Nilsens Skipshandel) i Fjordgata, og i den gamle Centralhallen, (senere [[Harstad kino\|kinolokalet]]). Tollbestyreren fikk en medarbeider allerede i [[1906]] og enda en i [[1915]]. I [[1940]] hadde kontoret sju-åtte ansatte.		Etaten holdt først til i hotelleier Hans Hansen Bottems gård i [[Rikard Kaarbø]]s gate 6 (senere Kaffistova). Før kontoret i [[1914]] ble installert i kommunens nye administrasjonsbygningen på kaia, hadde det også holdt til i advokat [[Karl Andreas Hanssen]]s kontor, (senere Nilsens Skipshandel) i Fjordgata, og i den gamle [[Centralhallen (Harstad)\|Centralhallen]], (senere [[Harstad kino\|kinolokalet]]). Tollbestyreren fikk en medarbeider allerede i [[1906]] og enda en i [[1915]]. I [[1940]] hadde kontoret sju-åtte ansatte.

	I [[1905]] var det ikke kommet i gang noen eksport over tollstedet, unntatt jernmalmen fra Meløyvær i [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]]. Det ble imidlertid importert en del. Importen bestod for det første av forbruksvarer, blant annet nesten 11 tonn sukker, omtrent 8,5 tonn ulike oljer, om lag 2,5 tonn appelsiner og ca. 150 liter brennevin og 250 liter vin. Det ble også importert 6,5 tonn tobakk, som for en del ble brukt ved [[Nordlands Tobaksfabrik\|tobakksfabrikken]]. Men de dominerende importvarene var de over 200 tonn kull og koks, som blant annet gikk til dampskipsflåten, og innsatsvarene til verkstedindustrien med 20 tonn rujern og nesten 4 tonn maskiner og verktøy. På den tiden gikk det meste av dette til Harstad Mek.Verksted (senere [[KMV]].).		I [[1905]] var det ikke kommet i gang noen eksport over tollstedet, unntatt jernmalmen fra Meløyvær i [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]]. Det ble imidlertid importert en del. Importen bestod for det første av forbruksvarer, blant annet nesten 11 tonn sukker, omtrent 8,5 tonn ulike oljer, om lag 2,5 tonn appelsiner og ca. 150 liter brennevin og 250 liter vin. Det ble også importert 6,5 tonn tobakk, som for en del ble brukt ved [[Nordlands Tobaksfabrik\|tobakksfabrikken]]. Men de dominerende importvarene var de over 200 tonn kull og koks, som blant annet gikk til dampskipsflåten, og innsatsvarene til verkstedindustrien med 20 tonn rujern og nesten 4 tonn maskiner og verktøy. På den tiden gikk det meste av dette til Harstad Mek.Verksted (senere [[KMV]].).

Gunnar Reppen: /* Tollklarering av skip til Harstad */

2019-04-12T09:51:32Z

Tollklarering av skip til Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 09:51
Linje 37:		Linje 37:
	\| 1935 \|\| 1328		\| 1935 \|\| 1328
	\|-		\|-
	\| 1936\|\| ~~1931~~		\| 1936\|\| 1531
	\|}		\|}
	<small>Tabellen er hentet fra Steinnes' bok.</small>		<small>Tabellen er hentet fra Steinnes' bok.</small>

	==Kilde==		==Kilde==
	*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003		*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003

Gunnar Reppen: Tabell innsatt

2019-04-12T09:50:48Z

Tabell innsatt

@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 ==Det store tobakksranet i Harstad==
 I spesiell sak i tolletatens historie er da Nazistene plyndret tollvesenets laget for tobakk. Dette er inngått i byens historie som [[Det store tobakksranet i Harstad]].
+==Tollklarering av skip til Harstad==
 ==Kilde==
 *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003

Cnyborg på 10. apr. 2019 kl. 08:11

2019-04-10T08:11:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2019 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Knut Okkenhaug.jpg\|[[Knut Okkenhaug]], byens første tollbestyrer og ordfører i Harstad i [[1905]].}}		{{thumb \|Knut Okkenhaug.jpg\|[[Knut Okkenhaug]], byens første tollbestyrer og ordfører i Harstad i [[1905]].}}
	Harstad tollsted ble opprettet i [[1902]] med [[Knut Okkenhaug]] som første bestyrer, etterfulgt av sønnen Carl A. Okkenhaug. Tollstedet var underlagt Tromsø tolldistrikt, og det var den sterke veksten på havna i Harstadsjøen som gjorde det nødvendig å ha et «tollkammer» her. Tidligere hadde tollklareringen enten foregått i Svolvær, Tromsø, Bodø eller Trondheim. Det hadde vær mulig å losse skip i Harstad, men da måtte det sendes en tolloppsynsbetjent fra Tromsø,		'''[[Harstad tollsted]]''' ble opprettet i [[1902]] med [[Knut Okkenhaug]] som første bestyrer, etterfulgt av sønnen Carl A. Okkenhaug. Tollstedet var underlagt Tromsø tolldistrikt, og det var den sterke veksten på havna i Harstadsjøen som gjorde det nødvendig å ha et «tollkammer» her. Tidligere hadde tollklareringen enten foregått i Svolvær, Tromsø, Bodø eller Trondheim. Det hadde vær mulig å losse skip i Harstad, men da måtte det sendes en tolloppsynsbetjent fra Tromsø,

	Etaten holdt først til i hotelleier Hans Hansen Bottems gård i [[Rikard Kaarbø]]s gate 6 (senere Kaffistova). Før kontoret i [[1914]] ble installert i kommunens nye administrasjonsbygningen på kaia, hadde det også holdt til i advokat [[Karl Andreas Hanssen]]s kontor, (senere Nilsens Skipshandel) i Fjordgata, og i den gamle Centralhallen, (senere [[Harstad kino\|kinolokalet]]). Tollbestyreren fikk en medarbeider allerede i [[1906]] og enda en i [[1915]]. I [[1940]] hadde kontoret sju-åtte ansatte.		Etaten holdt først til i hotelleier Hans Hansen Bottems gård i [[Rikard Kaarbø]]s gate 6 (senere Kaffistova). Før kontoret i [[1914]] ble installert i kommunens nye administrasjonsbygningen på kaia, hadde det også holdt til i advokat [[Karl Andreas Hanssen]]s kontor, (senere Nilsens Skipshandel) i Fjordgata, og i den gamle Centralhallen, (senere [[Harstad kino\|kinolokalet]]). Tollbestyreren fikk en medarbeider allerede i [[1906]] og enda en i [[1915]]. I [[1940]] hadde kontoret sju-åtte ansatte.

Gunnar Reppen: /* Kilde */ kategori

2019-04-09T13:46:16Z

Kilde: kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 13:46
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
			[[Kategori:Tollsteder]]

Gunnar Reppen: Ny artikkel

2019-04-09T13:16:43Z

Ny artikkel

Ny side

{{thumb høyre|Knut Okkenhaug.jpg|[[Knut Okkenhaug]], byens første tollbestyrer og ordfører i Harstad i [[1905]].}}
Harstad tollsted ble opprettet i [[1902]] med [[Knut Okkenhaug]] som første bestyrer, etterfulgt av sønnen Carl A. Okkenhaug. Tollstedet var underlagt Tromsø tolldistrikt, og det var den sterke veksten på havna i Harstadsjøen som gjorde det nødvendig å ha et «tollkammer» her. Tidligere hadde tollklareringen enten foregått i Svolvær, Tromsø, Bodø eller Trondheim. Det hadde vær mulig å losse skip i Harstad, men da måtte det sendes en tolloppsynsbetjent fra Tromsø,

Etaten holdt først til i hotelleier Hans Hansen Bottems gård i [[Rikard Kaarbø]]s gate 6 (senere Kaffistova). Før kontoret i [[1914]] ble installert i kommunens nye administrasjonsbygningen på kaia, hadde det også holdt til i advokat [[Karl Andreas Hanssen]]s kontor, (senere Nilsens Skipshandel) i Fjordgata, og i den gamle Centralhallen, (senere [[Harstad kino|kinolokalet]]). Tollbestyreren fikk en medarbeider allerede i [[1906]] og enda en i [[1915]]. I [[1940]] hadde kontoret sju-åtte ansatte.

I [[1905]] var det ikke kommet i gang noen eksport over tollstedet, unntatt jernmalmen fra Meløyvær i [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]]. Det ble imidlertid importert en del. Importen bestod for det første av forbruksvarer, blant annet nesten 11 tonn sukker, omtrent 8,5 tonn ulike oljer, om lag 2,5 tonn appelsiner og ca. 150 liter brennevin og 250 liter vin. Det ble også importert 6,5 tonn tobakk, som for en del ble brukt ved [[Nordlands Tobaksfabrik|tobakksfabrikken]]. Men de dominerende importvarene var de over 200 tonn kull og koks, som blant annet gikk til dampskipsflåten, og innsatsvarene til verkstedindustrien med 20 tonn rujern og nesten 4 tonn maskiner og verktøy. På den tiden gikk det meste av dette til Harstad Mek.Verksted (senere [[KMV]].).

==Store varemengder gikk via Harstad hamn==
Fra [[1920]] hadde Harstad for alvor blitt bunkringshavn, service- og verkstedby. Fremdeles var forbruksvarer som sukker en viktig artikkel med nær 50 tonn. Det ble også importert en del tøystoffer til butikkene i byen. Men næringsstrukturen i Harstad var klar: Det ble importert 468 tonn parafin og lignende. Andre mineraloljer utgjorde også nesten 48 tonn. Det ble videre importert 16.500 tonn kull og koks og 260 tonn jern, båndjern, jernplater, forsinkede plater og noe aluminium, samt rundt 200 tonn skruer, redskaper og lignende. I [[Tromsø]] ble det samlet importert betydelig mindre kvanta parafin, mineraloljer og jern. [[Svolvær]] importerte også en del slike innsatsvarer, men betydelig mindre enn Harstad. Det var noen få eksportartikler ved Harstad tollsted som utmerket seg i størrelse i 1920. For det første ble det ført ut 3.817 tonn sildemel – den klart største artikkel utenom jernmalmen fra Meløyvær gruver i Bjarkøy, som ble utklarert over tollstedet. Dernest ble det blant annet utført omtrent 508 tonn saltet sild, 6 tonn margarin, vel 83 tonn poteter, rundt 4 tonn hermetikk og nesten 11 tonn fersk kveite.

==Store inntekter==
Tollstedet hadde en inntektstopp i årene 1908–1912. I 1909 var inntektene hele 113.000 kroner. Sammenlignet med bykommunens totale utgifter dette året på vel 80.000 kroner, ser man hvilke summer det var snakk om. Årsaken var anleggsvirksomheten ved [[Salangsverket]]. Anlegget, som ble bygd med tysk kapital, ble imidlertid lagt nedi 1912, da driften viste seg å være ulønnsom. Neste høykonjunktur for Harstad tollsted kom med [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]s kontor og trafikken på Svalbard fra 1918. Betydelige varepartier ble dirigert over tollstedet om sommeren. Importen og tollinntektene økte betydelig etter at [[Kristian Holst]] og [[Bertheus J. Nilsen]] fikk sine kullkraner på [[1920-tallet]]. I sommerhalvåret var det særlig skipene til Arkhangelsk som bunkret og provianterte i byen, i vintermånedene trålere som hadde behov for alt fra kull og is til proviant.

Statistikken for Harstad tollsted viser at vareimporten var økende frem til [[1930]]. Byen ble hardt rammet da verdenskrisen slo inn i 1930 og aktiviteten tok seg ikke opp igjen før [[1936]]/[[1937]].

==Det store tobakksranet i Harstad==
I spesiell sak i tolletatens historie er da Nazistene plyndret tollvesenets laget for tobakk. Dette er inngått i byens historie som [[Det store tobakksranet i Harstad]].

==Kilde==
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Harstad under krig og diktatur''. 2016.

{{DEFAULTSORT:Harstad tollsted}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]