Harstads første Høyre-avis - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: /* Redaktøren emigrerte */

2022-03-03T21:43:21Z

Redaktøren emigrerte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2022 kl. 21:43
Linje 74:		Linje 74:

	== Redaktøren emigrerte ==		== Redaktøren emigrerte ==
	I henhold til emigrantprotokoll nr. 32 fra [[Trondheim]] skal «ugift redaktør Johannes Skaar» den 9. juli 1890 ha kjøpt og betalt billett med D/S Hero til Amerika – der målet var Escanaba i Michigan.<ref>https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000105490.</ref>		I henhold til emigrantprotokoll nr. 32 fra [[Trondheim]] skal «ugift redaktør Johannes Skaar» den 9. juli 1890 ha kjøpt og betalt billett med D/S Hero til Amerika – der målet var Escanaba i Michigan.<ref>https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000105490.</ref> Her studerte han teologi og ble prest i metodistkirken.<ref>Oberst E. Frisvold - 1. juli 1959.</ref>

	== Se også ==		== Se også ==

Gunnar E. Kristiansen: Mer tekst - korrigeringer.

2022-03-03T19:37:04Z

Mer tekst - korrigeringer.

Gunnar E. Kristiansen: /* Siste-utgaven */ mer

2022-02-27T08:19:39Z

Siste-utgaven: mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2022 kl. 08:19
Linje 70:		Linje 70:

	== Siste-utgaven ==		== Siste-utgaven ==
	Den siste utgaven av ''Avisen'' som er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, kom på gata 20. juni 1890. Men i Tromsø Amtstidende kunne man torsdag 3. juli lese følgende «Bladet «Avisen» udkommer antagelig for sidste Gang Fredag førstkommende. Bladet har i seneste tid ført en kummerlig Tilværelse og livnæret sig væsentligst ved Avfald fra «Senjens Folkeblad»s literære Husmandskost – og den skal ikke længe holde Liv i nogen. Vi beklager det Stakkels Skinds skjæbne.» ~~Dette kan bety~~ at det ~~kom~~ ett nummer til av ~~avisa~~. Men ~~uaktet dette faktum; konkurrentens avskjedsord var~~ i ~~alle fall harde nok~~.		Den siste utgaven av ''Avisen'' som er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, kom på gata 20. juni 1890. Men i ''Tromsø Amtstidende'' nr. 25 kunne man torsdag 3. juli lese følgende «Bladet «Avisen» udkommer antagelig for sidste Gang Fredag førstkommende. Bladet har i seneste tid ført en kummerlig Tilværelse og livnæret sig væsentligst ved Avfald fra «Senjens Folkeblad»s literære Husmandskost – og den skal ikke længe holde Liv i nogen. Vi beklager det Stakkels Skinds skjæbne.»
			Av dette forstår vi at det kan ha kommet ett nummer til av Avisen. Men så kom denne notisen i ''Tromsø Amtstidende'' nr. 27 for 17. juli 1890 under overskriften "Hr. Redaktør Klinge, Harstad": «Idet jeg herved i dybeste Ærbødighed bringer Dem min bedste Tak for Deres Notis om min reise til Sibirien, vil jeg ikke undlade at meddele, at jeg fra 18de Juni 1890 intet har med "Avisen" at gjøre. P.t. Opsk. "Jonas Lie" 4de Juli 1890, Johannes Skaar.» Dessverre er nr. 26 av Tromsø Amtstidende ikke blitt digitalisert, så vi har ingen mulighet for å sjekke gehalten i Klinges spydigheter - ut over den Skaar gir oss innsikt i.

	== Redaktøren emigrerte ==		== Redaktøren emigrerte ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Redaktøren */

2022-02-26T09:01:58Z

Redaktøren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2022 kl. 09:01
Linje 19:		Linje 19:
	Hvem var han så – denne mannens som redaktør Peter Oluf Klinge ville kalt en jypling, om han hadde levd i vår tid.		Hvem var han så – denne mannens som redaktør Peter Oluf Klinge ville kalt en jypling, om han hadde levd i vår tid.

	Vi finner Johannes Skaar født [[1875]], som et av fem barn av kirkesanger og lærer [[Lars Johannessen Skaar]] født [[1839]] i Myking i det som seinere ble [[Alver kommune]] i [[Vestland fylke]] og hustru [[Henriette Martine Skaar]] født [[1841]] i [[Bergen]]. Familien bodde i tilknytning til fastskolen på Østreim i Lindås da folketellinga i 1875 ble gjennomført. Når og hvordan han havnet i Hamnvik er ikke lykkes helt å finne ut av, men «student Skaar» skal ha vært ansatt hos [[~~handelsmann~~ Dons]]<ref>Informasjon fra Tore Barlien, Hamnvik.</ref>.		Vi finner Johannes Skaar født [[1875]], som et av fem barn av kirkesanger og lærer [[Lars Johannessen Skaar]] født [[1839]] i Myking i det som seinere ble [[Alver kommune]] i [[Vestland fylke]] og hustru [[Henriette Martine Skaar]] født [[1841]] i [[Bergen]]. Familien bodde i tilknytning til fastskolen på Østreim i Lindås da folketellinga i 1875 ble gjennomført. Når og hvordan han havnet i Hamnvik er ikke lykkes helt å finne ut av, men «student Skaar» skal ha vært ansatt hos [[Jens Bing Dons (1829-1919)]]<ref>Informasjon fra Tore Barlien, Hamnvik.</ref>.

	== Januar 1890 ==		== Januar 1890 ==

Gunnar E. Kristiansen: Referanser

2022-02-25T12:13:56Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 12:13
Linje 10:		Linje 10:
	Den dominerende avis i [[Sør-Troms]] på denne tiden var [[Peter Oluf Klinge]]s [[Tromsø Amtstidende]]. Den ble i sin tid stiftet som [[Senjens Tidende]], men byttet navn til Tromsø Amtstidende samtidig som at konkurrenten [[Senjens Folkeblad]] kom på markedet 1. juli [[1888]].		Den dominerende avis i [[Sør-Troms]] på denne tiden var [[Peter Oluf Klinge]]s [[Tromsø Amtstidende]]. Den ble i sin tid stiftet som [[Senjens Tidende]], men byttet navn til Tromsø Amtstidende samtidig som at konkurrenten [[Senjens Folkeblad]] kom på markedet 1. juli [[1888]].

	«At Avisen var et rent høireorgan kan det ikke være noen tvil om», slik starter [[Erland Frisvold]] et av sine innlegg i serien om «Aviser i Harstad på 1800-tallet» som gikk i [[Harstad Tidende]] fra 9. november [[1957]] til 9. juli [[1959]]. Frisvold tør være kjent blant deler av Harstads eldre befolkning, som en av [[Befalsskolen i Nord-Norge]] sine tidligste sjefer, bystyrerepresentant for [[Venstre]] og [[Frisinnede Venstre]], ordfører og den lokale leder av [[Fedrelandslaget]] blant de best kjente «verv».		«At Avisen var et rent høireorgan kan det ikke være noen tvil om»<ref>Oberst E. Frisvold - 9. juli 1959</ref>, slik starter [[Erland Frisvold]] et av sine innlegg i serien om «Aviser i Harstad på 1800-tallet» som gikk i [[Harstad Tidende]] fra 9. november [[1957]] til 9. juli [[1959]]. Frisvold tør være kjent blant deler av Harstads eldre befolkning, som en av [[Befalsskolen i Nord-Norge]] sine tidligste sjefer, bystyrerepresentant for [[Venstre]] og [[Frisinnede Venstre]], ordfører og den lokale leder av [[Fedrelandslaget]] blant de best kjente «verv».

	''Avisen'' var klar på flere forhold i samfunnet, den var slett ikke så ensporet som Frisvolds utsagn kan gi inntrykk av. Men for all del; den forsvarte regjeringen [[Emil Stang]] i tykt og tynt, og den var forsvarsvennlig til fingerspissene. Ikke bare for landforsvaret i sin alminnelighet, men også når de nordlige distrikters forsvar ble diskutert.		''Avisen'' var klar på flere forhold i samfunnet, den var slett ikke så ensporet som Frisvolds utsagn kan gi inntrykk av. Men for all del; den forsvarte regjeringen [[Emil Stang]] i tykt og tynt, og den var forsvarsvennlig til fingerspissene. Ikke bare for landforsvaret i sin alminnelighet, men også når de nordlige distrikters forsvar ble diskutert.
Linje 19:		Linje 19:
	Hvem var han så – denne mannens som redaktør Peter Oluf Klinge ville kalt en jypling, om han hadde levd i vår tid.		Hvem var han så – denne mannens som redaktør Peter Oluf Klinge ville kalt en jypling, om han hadde levd i vår tid.

	Vi finner Johannes Skaar født [[1875]], som et av fem barn av kirkesanger og lærer [[Lars Johannessen Skaar]] født [[1839]] i Myking i det som seinere ble [[Alver kommune]] i [[Vestland fylke]] og hustru [[Henriette Martine Skaar]] født [[1841]] i [[Bergen]]. Familien bodde i tilknytning til fastskolen på Østreim i Lindås da folketellinga i 1875 ble gjennomført. Når og hvordan han havnet i Hamnvik er ikke lykkes helt å finne ut av, men «student Skaar» skal ha vært ansatt hos [[handelsmann Dons]].		Vi finner Johannes Skaar født [[1875]], som et av fem barn av kirkesanger og lærer [[Lars Johannessen Skaar]] født [[1839]] i Myking i det som seinere ble [[Alver kommune]] i [[Vestland fylke]] og hustru [[Henriette Martine Skaar]] født [[1841]] i [[Bergen]]. Familien bodde i tilknytning til fastskolen på Østreim i Lindås da folketellinga i 1875 ble gjennomført. Når og hvordan han havnet i Hamnvik er ikke lykkes helt å finne ut av, men «student Skaar» skal ha vært ansatt hos [[handelsmann Dons]]<ref>Informasjon fra Tore Barlien, Hamnvik.</ref>.

	== Januar 1890 ==		== Januar 1890 ==
Linje 34:		Linje 34:
	Opprettelse av en forsvarsforening i Hamnvik var kan hende heller ikke det mest fengende lokalstoff, men at redaksjonen så saken som svært alvorlig kan man ikke betvile, og i ettertid finner vi det svært interessesant.		Opprettelse av en forsvarsforening i Hamnvik var kan hende heller ikke det mest fengende lokalstoff, men at redaksjonen så saken som svært alvorlig kan man ikke betvile, og i ettertid finner vi det svært interessesant.

	20. desember 1889 ble det annonsert aftenunderholdning på tinglokalet i Hamnvik den 27. desember med musikk, prolog, «Nei» av [[Johan Ludvig Heiberg]] og [[Harald Schmidt]]s «Kavalerichok». Det kostet 1 krone i entré, og inntektene skulle gå til [[Ibestad kreds av Norges Forsvarsforening]]. Dette var som kjent under [[Emil Stang]]s første regjering og verneplikten var på tur å bli innført i nord. (Innført i 1897). I Ibestad kan vi derfor fastslå at dette var en sak verd å engasjere seg for og i – motsatt tilfellet var i for eksempel Trondenes.		20. desember 1889 ble det annonsert aftenunderholdning på tinglokalet i Hamnvik den 27. desember med musikk, prolog, «Nei» av [[Johan Ludvig Heiberg]] og [[Harald Schmidt]]s «Kavalerichok».<ref>Tromsø Amtstidende 20. desember 1889.</ref> Det kostet 1 krone i entré, og inntektene skulle gå til [[Ibestad kreds av Norges Forsvarsforening]]. Dette var som kjent under [[Emil Stang]]s første regjering og verneplikten var på tur å bli innført i nord. (Innført i 1897). I Ibestad kan vi derfor fastslå at dette var en sak verd å engasjere seg for og i – motsatt tilfellet var i for eksempel Trondenes.

	Vedtektene for foreningen ble vedtatt i møte 8. desember 1889. ''Avisen'' fulgte opp denne saken med stor flid. Snart fikk man vite at en del kvinner innbød til «basar med tombola» på tingstua fastelavns-mandag 17. februar 1890 til inntekt for foreningen. Disse var [[Jenny Blom]], [[Agnes Borchgrevink]], [[Johanne Dons]], [[Anna Dybdal]], [[Fredrikke Hansen]], [[Elisabeth Haugan]], [[Sofie Hekleberg]], [[Ingeborg Johnsen]], [[Malli Larssen]] og [[Otelie Opsiøn]]. Men før det trykket ''Avisen'' det første avsnittet fra et «Flyveskrift» forfattet av premierløytnant i marinen F. Johansen med tittelen «Om et kraftig og tidsmæssigt Krigsskibs betydning for vort Forsvar», som ble avsluttet 13. februar.		Vedtektene for foreningen ble vedtatt i møte 8. desember 1889.<ref>Avisen 30. januar 1890.</ref> ''Avisen'' fulgte opp denne saken med stor flid. Snart fikk man vite at en del kvinner innbød til «basar med tombola» på tingstua fastelavns-mandag 17. februar 1890 til inntekt for foreningen. Disse var [[Jenny Blom]], [[Agnes Borchgrevink]], [[Johanne Dons]], [[Anna Dybdal]], [[Fredrikke Hansen]], [[Elisabeth Haugan]], [[Sofie Hekleberg]], [[Ingeborg Johnsen]], [[Malli Larssen]] og [[Otelie Opsiøn]]<ref>Avisen 30. januar 1890.</ref>. Men før det trykket ''Avisen'' det første avsnittet fra et «Flyveskrift» forfattet av premierløytnant i marinen F. Johansen med tittelen «Om et kraftig og tidsmæssigt Krigsskibs betydning for vort Forsvar», som ble avsluttet 13. februar.<ref>Avisen 6. februar 1890.</ref>

	Man lette forgjeves etter resultatet av den bebudede basar hin februardag, men så får vi vite at den først skulle holdes 8. april 1890, som seinere ble utsatt til den 17. Resultatet av basaren; noe over 300 kroner ble fordelt med 100 kroner til Ibestad krets av Norges Forsvarsforening, mens resten «tænkes anvendt til krigsskibet», som avfødte følgende kommentar: «Ibestads Kvinder har i Sandhed ære af sit Arbeide for Landets Forsvar.» Interessant er det og å merke seg at ingen av de oppslagene ''Avisen'' hadde om foreningen var betalte annonser – alt ble basert på redaksjonelle kommentarer og artikler.		Man lette forgjeves etter resultatet av den bebudede basar hin februardag, men så får vi vite at den først skulle holdes 8. april 1890<ref>Avisen 20. mars 1890.</ref>, som seinere ble utsatt til den 17.<ref>Avisen 15. april 1890.</ref> Resultatet av basaren; noe over 300 kroner ble fordelt med 100 kroner til Ibestad krets av Norges Forsvarsforening, mens resten «tænkes anvendt til krigsskibet», som avfødte følgende kommentar: «Ibestads Kvinder har i Sandhed ære af sit Arbeide for Landets Forsvar.»<ref>Avisen 18. april 1890.</ref> Interessant er det og å merke seg at ingen av de oppslagene ''Avisen'' hadde om foreningen var betalte annonser – alt ble basert på redaksjonelle kommentarer og artikler.

	Det ser altså ut til at Ibestad utmerket seg som forsvarskommunen per c i nord. Hvorvidt dette kan slås fast rent vitenskapelig er vel mer tvilsom, men ser vi på Tromsø Amtstidende med redaktør Klinge i stolen, som det rene Venstres hovedorgan i Troms på denne tida, er det ting som kan tyde på dette. For der i gården var man ikke særlig bekvem med tanken på å få innført alminnelig verneplikt i nord. Redaktør Skaar forsøkte gjennom en utredning over mer enn ei halv avisside å argumentere for å få til en dialog om forsvarssaken de to avisene imellom. Det skulle vise seg å bli en vanskelig sak for Skaar. Klinge holdt fast på sin karakteristikk av forsvarsforeningsinitiativtagerne som «skjørtemennesker» og hevdet samtidig at å samle inn penger til et krigsskip, slik man faktisk var i gang med, var mot grunnlovens § 25.		Det ser altså ut til at Ibestad utmerket seg som forsvarskommunen per c i nord. Hvorvidt dette kan slås fast rent vitenskapelig er vel mer tvilsom, men ser vi på Tromsø Amtstidende med redaktør Klinge i stolen, som det rene Venstres hovedorgan i Troms på denne tida, er det ting som kan tyde på dette. For der i gården var man ikke særlig bekvem med tanken på å få innført alminnelig verneplikt i nord. Redaktør Skaar forsøkte gjennom en utredning over mer enn ei halv avisside å argumentere for å få til en dialog om forsvarssaken de to avisene imellom. Det skulle vise seg å bli en vanskelig sak for Skaar. Klinge holdt fast på sin karakteristikk av forsvarsforeningsinitiativtagerne som «skjørtemennesker» og hevdet samtidig at å samle inn penger til et krigsskip, slik man faktisk var i gang med, var mot grunnlovens § 25.<ref>Avisen 25. april 1890.</ref>

	== Fisk og eksport ==		== Fisk og eksport ==
	Det falt selvsagt naturlig for ''Avisen'', så vel som andre av de lokale og interlokale presseorgan på den tid å referere de mange fisketelegram som fløt inn i redaksjonene, om [[sild]], [[torsk]], [[sei]] og [[makrell]]fangster. Men i tillegg finner vi i dette særs lokale presseorganet en reportasje om mangelen på eksport av [[hyse]] til det store tyske markedet. Dette må sies å være særegent. ''Avisen'' presenterte blant annet en reportasje om hvordan man kunne øke eksportvolumet på iset stor hyse til [[Tyskland]] gjennom så enkle grep som å forbedre emballering og sørge for enhetlige vektenheter.		Det falt selvsagt naturlig for ''Avisen'', så vel som andre av de lokale og interlokale presseorgan på den tid å referere de mange fisketelegram som fløt inn i redaksjonene, om [[sild]], [[torsk]], [[sei]] og [[makrell]]fangster. Men i tillegg finner vi i dette særs lokale presseorganet en reportasje om mangelen på eksport av [[hyse]] til det store tyske markedet. Dette må sies å være særegent. ''Avisen'' presenterte blant annet en reportasje om hvordan man kunne øke eksportvolumet på iset stor hyse til [[Tyskland]] gjennom så enkle grep som å forbedre emballering og sørge for enhetlige vektenheter.<ref>Avisen 13. februar 1890.</ref>

	== Sparebankene ==		== Sparebankene ==
Linje 62:		Linje 62:

	== Turistlandet Norge ==		== Turistlandet Norge ==
	En petit i april forteller om en framsynt redaktør. Da hadde han sporet opp at professor F. Adler holdt festtalen for den tyske keiser på hans fødselsdag. Talen hadde i stor grad dreiet seg om keiserens opplevelser av det formidabelt naturskjønne Norge, som ifølge redaktør Skaar vakte større og større oppmerksomhet rundt omkring i [[Europa]]. Det var vel derfor naturlig at det ble fattet interesse for denne trafikken, som gjennom organisert virksomhet kunne skape nye verdier for den som hadde midler og så utviklingsmulighetene. Da den stort anlagte turistutstillingen i [[Stavanger]] sommeren 1890 nærmet seg, fanget dette også redaktør Skaars interesse, som blant annet meldte at ved utgangen av april hadde 150 utstillere meldt seg.		En petit i april forteller om en framsynt redaktør. Da hadde han sporet opp at professor F. Adler holdt festtalen for den tyske keiser på hans fødselsdag. Talen hadde i stor grad dreiet seg om keiserens opplevelser av det formidabelt naturskjønne Norge, som ifølge redaktør Skaar vakte større og større oppmerksomhet rundt omkring i [[Europa]]<ref>Avisen 15. april 1890.</ref>. Det var vel derfor naturlig at det ble fattet interesse for denne trafikken, som gjennom organisert virksomhet kunne skape nye verdier for den som hadde midler og så utviklingsmulighetene. Da den stort anlagte turistutstillingen i [[Stavanger]] sommeren 1890 nærmet seg, fanget dette også redaktør Skaars interesse, som blant annet meldte at ved utgangen av april hadde 150 utstillere meldt seg.<ref>Avisen 3. mai 1890.</ref>

	Da ''Avisen''s Kristiania-korrespondent ga til kjenne hva han mente om betydningen turismen kunne få i en rapport omkring Turistforeningens arbeide gjennom utsagnet: «Tromsø Amt har (…) nogle af Norges største Naturskjønheder at byde paa, og der burde vel gjøres lidt for at faa disse noget mer tilgjengelige for den store udenlandske Turistskare». Dette var «gefundenes Fressen» for redaktør Skaar, som gjennom å peke på [[Nordkapp]] som det nordlige Norges eneste bidrag til turist-trafikk nord for [[Dovre]], forsøkte å vise hvilke andre severdigheter landsdelen med stolthet kunne bidra med. Jovisst tok Nordkapp-turistene en del små opphold i [[Nordland]], men «Heri Troms Amt indskrænker det hele sig til, at Turisterne undertiden stopper lidt i Harstad for at bese Trondenæs kirke og til et faa Timer langt Ophold i Tromsø, hvor Lappeleiren i Tromsdalen beskues».		Da ''Avisen''s Kristiania-korrespondent ga til kjenne hva han mente om betydningen turismen kunne få i en rapport omkring Turistforeningens arbeide gjennom utsagnet: «Tromsø Amt har (…) nogle af Norges største Naturskjønheder at byde paa, og der burde vel gjøres lidt for at faa disse noget mer tilgjengelige for den store udenlandske Turistskare». Dette var «gefundenes Fressen» for redaktør Skaar, som gjennom å peke på [[Nordkapp]] som det nordlige Norges eneste bidrag til turist-trafikk nord for [[Dovre]], forsøkte å vise hvilke andre severdigheter landsdelen med stolthet kunne bidra med. Jovisst tok Nordkapp-turistene en del små opphold i [[Nordland]], men «Heri Troms Amt indskrænker det hele sig til, at Turisterne undertiden stopper lidt i Harstad for at bese Trondenæs kirke og til et faa Timer langt Ophold i Tromsø, hvor Lappeleiren i Tromsdalen beskues».

	Redaktørens frustrasjon, ja indignasjon over at intet var forsøkt gjort for å framsnakke regionens mange severdige landskap, kultur og kulinariske opplevelser, gir oss en pekepinn på hans evner til å se mulighetene i landet som bare lå der. Hans påpekning om at dampskipene så absolutt burde gå inn til [[Sjøvegan]] som på sin side måtte kunne få til en transport per lette hestekarjoler gjennom [[Salangsdalen]], [[Bardu]], [[Målselv]] og [[Målsnes]]. Dette blant mer, mente han måtte kunne bli blant prioriteringene for en blivende turistforening i Troms, som han så for seg kunne komme i stand gjennom et samvirke mellom ordførerne i Trondenes, Målselv, Bardu og [[Salangen]].		Redaktørens frustrasjon, ja indignasjon over at intet var forsøkt gjort for å framsnakke regionens mange severdige landskap, kultur og kulinariske opplevelser, gir oss en pekepinn på hans evner til å se mulighetene i landet som bare lå der. Hans påpekning om at dampskipene så absolutt burde gå inn til [[Sjøvegan]] som på sin side måtte kunne få til en transport per lette hestekarjoler gjennom [[Salangsdalen]], [[Bardu]], [[Målselv]] og [[Målsnes]]. Dette blant mer, mente han måtte kunne bli blant prioriteringene for en blivende turistforening i Troms, som han så for seg kunne komme i stand gjennom et samvirke mellom ordførerne i Trondenes, Målselv, Bardu og [[Salangen]].<ref>Avisen 3. mai 1890.</ref>
	Så kan vi bare undres over at han ikke tok med storkommunen Ibestad, som den gang omfattet både [[Grovfjord]], [[Gratangen]] og [[Lavangen]] med fjorder, fjell, sjøer og fossefall i tillegg til [[Rolla]] og [[Andørja]].		Så kan vi bare undres over at han ikke tok med storkommunen Ibestad, som den gang omfattet både [[Grovfjord]], [[Gratangen]] og [[Lavangen]] med fjorder, fjell, sjøer og fossefall i tillegg til [[Rolla]] og [[Andørja]].

Linje 73:		Linje 73:

	== Redaktøren emigrerte ==		== Redaktøren emigrerte ==
	I henhold til emigrantprotokoll nr. 32 fra [[Trondheim]] skal «ugift redaktør Johannes Skaar» den 9. juli 1890 ha kjøpt og betalt billett med D/S Hero til Amerika – der målet var Escanaba i Michigan.		I henhold til emigrantprotokoll nr. 32 fra [[Trondheim]] skal «ugift redaktør Johannes Skaar» den 9. juli 1890 ha kjøpt og betalt billett med D/S Hero til Amerika – der målet var Escanaba i Michigan.<ref>https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000105490.</ref>

	== Se også ==		== Se også ==

Gunnar E. Kristiansen: Avisklipp

2022-02-23T21:12:45Z

Avisklipp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 21:12
Linje 74:		Linje 74:
	== Redaktøren emigrerte ==		== Redaktøren emigrerte ==
	I henhold til emigrantprotokoll nr. 32 fra [[Trondheim]] skal «ugift redaktør Johannes Skaar» den 9. juli 1890 ha kjøpt og betalt billett med D/S Hero til Amerika – der målet var Escanaba i Michigan.		I henhold til emigrantprotokoll nr. 32 fra [[Trondheim]] skal «ugift redaktør Johannes Skaar» den 9. juli 1890 ha kjøpt og betalt billett med D/S Hero til Amerika – der målet var Escanaba i Michigan.

			== Se også ==
			*[[:Kategori:Avisklipp fra Avisen (Harstad)\|Avisklipp fra Avisen (Harstad)]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2022-02-23T13:00:10Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 13:00
Linje 6:		Linje 6:
	[[Fil:Annonse fra Avisen Tiden i Tromsø Amtstidende 20.12. 1889.jpg\|miniatyr\|Det første tegn til ny-avisa kom som annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 20. desember 1889.]]		[[Fil:Annonse fra Avisen Tiden i Tromsø Amtstidende 20.12. 1889.jpg\|miniatyr\|Det første tegn til ny-avisa kom som annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 20. desember 1889.]]
	Imidlertid ser vi at redaksjonen og / eller aviseier må ha ombestemt seg med hensyn til navnet, for 9. januar [[1890]] var avisa, som da var omdøpt til Avisen på gata i [[Harstad]] med sitt første nummer. Den fikk ikke lang levetid; sommeren 1890 var det slutt.		Imidlertid ser vi at redaksjonen og / eller aviseier må ha ombestemt seg med hensyn til navnet, for 9. januar [[1890]] var avisa, som da var omdøpt til Avisen på gata i [[Harstad]] med sitt første nummer. Den fikk ikke lang levetid; sommeren 1890 var det slutt.
			[[Fil:Annonse fra Avisen i Avisen (Harstad) 13.02. 1890.jpg\|miniatyr\|Slik annonserte avisa [[Avisen]] i eget organ for sine tjenester.]]
	== Tromsø Amtstidende ==		== Tromsø Amtstidende ==
	Den dominerende avis i [[Sør-Troms]] på denne tiden var [[Peter Oluf Klinge]]s [[Tromsø Amtstidende]]. Den ble i sin tid stiftet som [[Senjens Tidende]], men byttet navn til Tromsø Amtstidende samtidig som at konkurrenten [[Senjens Folkeblad]] kom på markedet 1. juli [[1888]].		Den dominerende avis i [[Sør-Troms]] på denne tiden var [[Peter Oluf Klinge]]s [[Tromsø Amtstidende]]. Den ble i sin tid stiftet som [[Senjens Tidende]], men byttet navn til Tromsø Amtstidende samtidig som at konkurrenten [[Senjens Folkeblad]] kom på markedet 1. juli [[1888]].

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2022-02-23T12:47:55Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 12:47
Linje 31:		Linje 31:

	== Ibestad kreds av Norges Forsvarsforening ==		== Ibestad kreds av Norges Forsvarsforening ==
			[[Fil:Annonse fra Norges Forsvarsforening, Ibestad kreds i Tromsø Amtstidende 20.12.1889.jpg\|miniatyr\|Aftenunderholdning på Tingstua i regi av Norges Forsvarsforening i Hamnvik i Ibestad. Annonse i Tromsø Amtstidende 20. desember 1889.]]
	Opprettelse av en forsvarsforening i Hamnvik var kan hende heller ikke det mest fengende lokalstoff, men at redaksjonen så saken som svært alvorlig kan man ikke betvile, og i ettertid finner vi det svært interessesant.		Opprettelse av en forsvarsforening i Hamnvik var kan hende heller ikke det mest fengende lokalstoff, men at redaksjonen så saken som svært alvorlig kan man ikke betvile, og i ettertid finner vi det svært interessesant.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjoner

2022-02-23T12:36:59Z

Satt inn illustrasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:

			[[Fil:Harstadavisa Avisen sitt avishode 06.02. 1890.jpg\|miniatyr\|Avisen sitt avishode på avis nr. 5: 6. februar 1890.]]
	'''[[Harstads første Høyre-avis\|Harstads første Høire-avis]]'''; [[Avisen]] ble nær selvsagt – redigert fra Høyres bastion i [[Troms fylke\|Tromsø Amt]]; som jo var og er [[Hamnvik\|Havnvik]] i [[Ibestad\|Ibbestad]].		'''[[Harstads første Høyre-avis\|Harstads første Høire-avis]]'''; [[Avisen]] ble nær selvsagt – redigert fra Høyres bastion i [[Troms fylke\|Tromsø Amt]]; som jo var og er [[Hamnvik\|Havnvik]] i [[Ibestad\|Ibbestad]].

	20. desember [[1889]] skrev [[Tromsø Amtstidende]] at et «moderat Høireblad» med navnet «Tiden» var «under opseiling». Lenger ute i avisa fant man en annonse der det ble kunngjort at «Tiden (som var en) moderat konstitutionel Avis for landets nordlige Egne udkommer over nytaar og koster Kr. 1,50 Halvaarlig. Expedition Harstad».		20. desember [[1889]] skrev [[Tromsø Amtstidende]] at et «moderat Høireblad» med navnet «Tiden» var «under opseiling». Lenger ute i avisa fant man en annonse der det ble kunngjort at «Tiden (som var en) moderat konstitutionel Avis for landets nordlige Egne udkommer over nytaar og koster Kr. 1,50 Halvaarlig. Expedition Harstad».
			[[Fil:Annonse fra Avisen Tiden i Tromsø Amtstidende 20.12. 1889.jpg\|miniatyr\|Det første tegn til ny-avisa kom som annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 20. desember 1889.]]
	Imidlertid ser vi at redaksjonen og / eller aviseier må ha ombestemt seg med hensyn til navnet, for 9. januar [[1890]] var avisa, som da var omdøpt til Avisen på gata i [[Harstad]] med sitt første nummer. Den fikk ikke lang levetid; sommeren 1890 var det slutt.		Imidlertid ser vi at redaksjonen og / eller aviseier må ha ombestemt seg med hensyn til navnet, for 9. januar [[1890]] var avisa, som da var omdøpt til Avisen på gata i [[Harstad]] med sitt første nummer. Den fikk ikke lang levetid; sommeren 1890 var det slutt.

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering

2022-02-23T12:19:31Z

Kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 12:19
Linje 76:		Linje 76:
	*Oberst E. Frisvold: «Aviser i Harstad på 1800-tallet» i Harstad Tidende 9. juli 1959		*Oberst E. Frisvold: «Aviser i Harstad på 1800-tallet» i Harstad Tidende 9. juli 1959
	*Samtale med [[Tore Barlien]], Hamnvik, Ibestad.		*Samtale med [[Tore Barlien]], Hamnvik, Ibestad.

			[[Kategori:Aviser]]
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Ibestad kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1890]]
			[[Kategori:Opphør i 1890]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2022 kl. 19:37
Linje 5:		Linje 5:
	20. desember [[1889]] skrev [[Tromsø Amtstidende]] at et «moderat Høireblad» med navnet «Tiden» var «under opseiling». Lenger ute i avisa fant man en annonse der det ble kunngjort at «Tiden (som var en) moderat konstitutionel Avis for landets nordlige Egne udkommer over nytaar og koster Kr. 1,50 Halvaarlig. Expedition Harstad».		20. desember [[1889]] skrev [[Tromsø Amtstidende]] at et «moderat Høireblad» med navnet «Tiden» var «under opseiling». Lenger ute i avisa fant man en annonse der det ble kunngjort at «Tiden (som var en) moderat konstitutionel Avis for landets nordlige Egne udkommer over nytaar og koster Kr. 1,50 Halvaarlig. Expedition Harstad».
	[[Fil:Annonse fra Avisen Tiden i Tromsø Amtstidende 20.12. 1889.jpg\|miniatyr\|Det første tegn til ny-avisa kom som annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 20. desember 1889.]]		[[Fil:Annonse fra Avisen Tiden i Tromsø Amtstidende 20.12. 1889.jpg\|miniatyr\|Det første tegn til ny-avisa kom som annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 20. desember 1889.]]
	Imidlertid ser vi at redaksjonen og / eller aviseier må ha ombestemt seg med hensyn til navnet, for 9. januar [[1890]] var avisa, som da var omdøpt til Avisen på gata i [[Harstad]] med sitt første nummer. ~~Den~~ fikk ikke lang levetid; sommeren 1890 var det slutt.		Imidlertid ser vi at redaksjonen og / eller aviseier må ha ombestemt seg med hensyn til navnet, for 9. januar [[1890]] var avisa, som da var omdøpt til Avisen på gata i [[Harstad]] med sitt første nummer. Om dette mener Erland Frisvold at det må ha kommet et prøvenummer med navnet Tiden, før den første ordinære avisa kom på gata i Harstad.<ref>Oberst E. Frisvold - 1. juli 1959</ref> Noe vi finner lite sannsynlig, gitt tida fra 20. desember til 9. januar. Imidlertid er de tre første utgavene av ''Avisen'' gått tapt, slik at - helt sikker kan man ikke være på riktigheten av hypotesen. Men uaktet dette, den fikk ikke lang levetid; sommeren 1890 var det slutt.
	[[Fil:Annonse fra Avisen i Avisen (Harstad) 13.02. 1890.jpg\|miniatyr\|Slik annonserte avisa [[Avisen]] i eget organ for sine tjenester.]]		[[Fil:Annonse fra Avisen i Avisen (Harstad) 13.02. 1890.jpg\|miniatyr\|Slik annonserte avisa [[Avisen]] i eget organ for sine tjenester.]]
	== Tromsø Amtstidende ==		== Tromsø Amtstidende ==
Linje 19:		Linje 19:
	Hvem var han så – denne mannens som redaktør Peter Oluf Klinge ville kalt en jypling, om han hadde levd i vår tid.		Hvem var han så – denne mannens som redaktør Peter Oluf Klinge ville kalt en jypling, om han hadde levd i vår tid.

	Vi finner Johannes Skaar født [[~~1875~~]], ~~som et av fem barn~~ av ~~kirkesanger og lærer~~ [[~~Lars Johannessen~~ Skaar]] ~~født [[1839]] i Myking i det som~~ seinere ~~ble [[Alver kommune]]~~ i [[~~Vestland fylke~~]] og hustru [[~~Henriette Martine Skaar]] født [[1841]] i [[Bergen~~]]. ~~Familien bodde~~ i ~~tilknytning til fastskolen~~ på ~~Østreim i Lindås da folketellinga i 1875 ble gjennomført~~. Når og hvordan han havnet i Hamnvik er ikke lykkes helt å finne ut av, men «student Skaar» skal ha vært ansatt hos [[Jens Bing Dons (1829-1919)]]<ref>Informasjon fra Tore Barlien, Hamnvik.</ref>.		Vi finner at Johannes Skaar født [[1866]], var sønn av [[Johannes Nilsson Skaar]], (15.11.1828 - 13.12.1904) seinere biskop i [[Tromsø stift]], og hans første hustru [[Cathinka Wilhelmine Pauline Hansen]] (30.12.1829–24.12.1896) som deres femte barn i en rekke på sju. Når og hvordan han havnet i Hamnvik er ikke lykkes helt å finne ut av, men «student Skaar» skal ha vært ansatt hos [[Jens Bing Dons (1829-1919)]]<ref>Informasjon fra Tore Barlien, Hamnvik.</ref>.

	== Januar 1890 ==		== Januar 1890 ==
	Det må nødvendigvis ha blitt gjort en del forarbeid for at ei ny avis skulle få levelige kår i [[Sør-Troms]], men slike spor er ikke funnet – verken om dem som må ha stått bak prosjektet eller hvordan det kunne ha seg at avisa fikk en redaktør fra [[~~Nordhordland~~]]. Imidlertid blir det altså hevdet at «student Skaar» opprinnelig skal ha hatt sitt utkomme hos handelsmann Dons i Hamnvik.		Det må nødvendigvis ha blitt gjort en del forarbeid for at ei ny avis skulle få levelige kår i [[Sør-Troms]], men slike spor er ikke funnet – verken om dem som må ha stått bak prosjektet eller hvordan det kunne ha seg at avisa fikk en redaktør fra [[Tromsø]], der han enda var bosatt. Imidlertid blir det altså hevdet at «student Skaar» opprinnelig skal ha hatt sitt utkomme hos handelsmann Dons i Hamnvik.

	Den eneste avisa som er bevart fra januar 1890 er nr. fire, datert torsdag 30. januar 1890. Den skal vi ta en titt på, men først tar vi med noe av redaktør Klinges kommentarer på Skaars lederartikkel i avis nr. to. 28. januar 1890 gikk Klinge så å si til frontalangrep på redaktør Skaar. Avisen hadde da tatt fatt i den forsmedelige amtmannsutnevnelsen under regjeringen Emil Stang; som ga [[Theisen]] embetet foran [[Arctander]]. I kraft av at dette var en Høireregjering og at ''Avisen'' var «Organ for moderat, konstitutionel Opfatning» forstår vi at ''Avisen''s Høyre-preferanse ikke alltid fulgte partiets inn- og utfall. Men den stridbare Venstre-mann Klinge unnlot altså ikke å banke inn i hodet på «den unge redaktør» at han verken hadde år eller vett nok til å forstå hva disse høyre-koryfeer egentlig kunne være stelle i stand. Den Klingske språkutfoldelse gjorde da og i neste omgang at redaktør Skaar tok til motmæle, selv om – som han erkjente, ikke burde ha gjort det.		Den eneste avisa som er bevart fra januar 1890 er nr. fire, datert torsdag 30. januar 1890. Den skal vi ta en titt på, men først tar vi med noe av redaktør Klinges kommentarer på Skaars lederartikkel i avis nr. to. 28. januar 1890 gikk Klinge så å si til frontalangrep på redaktør Skaar. ''Avisen'' hadde da tatt fatt i den forsmedelige amtmannsutnevnelsen under regjeringen [[Emil Stang]]; som ga [[Theisen]] embetet foran [[Arctander]]. I kraft av at dette var en Høireregjering og at ''Avisen'' var «Organ for moderat, konstitutionel Opfatning» forstår vi at ''Avisen''s Høyre-preferanse ikke alltid fulgte partiets inn- og utfall. Men den stridbare Venstre-mann Klinge unnlot altså ikke å banke inn i hodet på «den unge redaktør» at han verken hadde år eller vett nok til å forstå hva disse høyre-koryfeer egentlig kunne være stelle i stand. Den Klingske språkutfoldelse gjorde da og i neste omgang at redaktør Skaar tok til motmæle, selv om – som han erkjente, ikke burde ha gjort det.

	30. januar 1890 kom altså nr. 4 av avisa Avisen «på gata i Harstad». Der legger man straks merke til et leserinnlegg fra Bardu signert N.N.: «Opsynsvæsenet med Lapperne i Bardo» lød overskrifta. N.N. var bestyrtet over at det ble brukt penger på noe så unyttig som et «Lappeoppsyn i Bardo». Riktignok hadde det vært ganske særegne omstendigheter som gjorde at stillingen som Edevin With fikk ble opprettet, «Men de Omstendigheder eksisterer ikke nu lenger». Dette innlegget fikk en særdeles god plassering som samtidig gjorde det ekstra iøynefallende ved at den også var godt utstyrt. Redaksjonens «hale», der det ble framholdt at det kunne være mye i N.N. sitt framlegg, la dessuten grunnlag for at flere døler kanskje ville komme med sitt syn på saken, som i så henseende kunne gi mer «gratis-stoff» for ei ny lokalavis som nok slet med økonomien. I neste avis forelå da også et tilsvar på saken, men ikke til støtte verken for N.N. eller redaksjonen. Dette var kan hende også årsaken til den litt mer beskjedne plasseringen på side 3.		30. januar 1890 kom altså nr. 4 av avisa Avisen «på gata i Harstad». Der legger man straks merke til et leserinnlegg fra Bardu signert N.N.: «Opsynsvæsenet med Lapperne i Bardo» lød overskrifta. N.N. var bestyrtet over at det ble brukt penger på noe så unyttig som et «Lappeoppsyn i Bardo». Riktignok hadde det vært ganske særegne omstendigheter som gjorde at stillingen som Edevin With fikk ble opprettet, «Men de Omstendigheder eksisterer ikke nu lenger». Dette innlegget fikk en særdeles god plassering som samtidig gjorde det ekstra iøynefallende ved at den også var godt utstyrt. Redaksjonens «hale», der det ble framholdt at det kunne være mye i N.N. sitt framlegg, la dessuten grunnlag for at flere døler kanskje ville komme med sitt syn på saken, som i så henseende kunne gi mer «gratis-stoff» for ei ny lokalavis som nok slet med økonomien. I neste avis forelå da også et tilsvar på saken, men ikke til støtte verken for N.N. eller redaksjonen. Dette var kan hende også årsaken til den litt mer beskjedne plasseringen på side 3.
Linje 40:		Linje 40:
	Man lette forgjeves etter resultatet av den bebudede basar hin februardag, men så får vi vite at den først skulle holdes 8. april 1890<ref>Avisen 20. mars 1890.</ref>, som seinere ble utsatt til den 17.<ref>Avisen 15. april 1890.</ref> Resultatet av basaren; noe over 300 kroner ble fordelt med 100 kroner til Ibestad krets av Norges Forsvarsforening, mens resten «tænkes anvendt til krigsskibet», som avfødte følgende kommentar: «Ibestads Kvinder har i Sandhed ære af sit Arbeide for Landets Forsvar.»<ref>Avisen 18. april 1890.</ref> Interessant er det og å merke seg at ingen av de oppslagene ''Avisen'' hadde om foreningen var betalte annonser – alt ble basert på redaksjonelle kommentarer og artikler.		Man lette forgjeves etter resultatet av den bebudede basar hin februardag, men så får vi vite at den først skulle holdes 8. april 1890<ref>Avisen 20. mars 1890.</ref>, som seinere ble utsatt til den 17.<ref>Avisen 15. april 1890.</ref> Resultatet av basaren; noe over 300 kroner ble fordelt med 100 kroner til Ibestad krets av Norges Forsvarsforening, mens resten «tænkes anvendt til krigsskibet», som avfødte følgende kommentar: «Ibestads Kvinder har i Sandhed ære af sit Arbeide for Landets Forsvar.»<ref>Avisen 18. april 1890.</ref> Interessant er det og å merke seg at ingen av de oppslagene ''Avisen'' hadde om foreningen var betalte annonser – alt ble basert på redaksjonelle kommentarer og artikler.

	Det ser altså ut til at Ibestad utmerket seg som forsvarskommunen per c i nord. Hvorvidt dette kan slås fast rent vitenskapelig er vel mer tvilsom, men ser vi på Tromsø Amtstidende med redaktør Klinge i stolen, som det rene Venstres hovedorgan i Troms på denne tida, er det ting som kan tyde på dette. For der i gården var man ikke særlig bekvem med tanken på å få innført alminnelig verneplikt i nord. Redaktør Skaar forsøkte gjennom en utredning over mer enn ei halv avisside å argumentere for å få til en dialog om forsvarssaken de to avisene imellom. Det skulle vise seg å bli en vanskelig sak for Skaar. Klinge holdt fast på sin karakteristikk av forsvarsforeningsinitiativtagerne som «skjørtemennesker» og hevdet samtidig at å samle inn penger til et krigsskip, slik man faktisk var i gang med, var mot grunnlovens § 25.<ref>Avisen 25. april 1890.</ref>		Det ser altså ut til at Ibestad utmerket seg som forsvarskommunen per C i nord. Hvorvidt dette kan slås fast rent vitenskapelig er vel mer tvilsom, men ser vi på ''Tromsø Amtstidende'' med redaktør Klinge i stolen, som det rene Venstres hovedorgan i Troms på denne tida, er det ting som kan tyde på dette. For der i gården var man ikke særlig bekvem med tanken på å få innført alminnelig verneplikt i nord. Redaktør Skaar forsøkte gjennom en utredning over mer enn ei halv avisside å argumentere for å få til en dialog om forsvarssaken de to avisene imellom. Det skulle vise seg å bli en vanskelig sak for Skaar. Klinge holdt fast på sin karakteristikk av forsvarsforeningsinitiativtagerne som «skjørtemennesker» og hevdet samtidig at å samle inn penger til et krigsskip, slik man faktisk var i gang med, var mot grunnlovens § 25.<ref>Avisen 25. april 1890.</ref>

	== Fisk og eksport ==		== Fisk og eksport ==
Linje 46:		Linje 46:

	== Sparebankene ==		== Sparebankene ==
	Ser vi på forholdet mellom Trondenes og Ibestad kommuner – er de beløp de respektive sparebankene rådde over per utgangen av 1889 ganske talende:		Ser vi på forholdet mellom [[Trondenes kommune\|Trondenes]] og Ibestad kommuner – er de beløp de respektive sparebankene rådde over per utgangen av 1889 ganske talende:
	*[[Ibestad Sparebank]]: kr. 1.263.363,38		*[[Ibestad Sparebank]]: kr. 1.263.363,38
	*[[Trondenes Sparebank]]: kr. 936.557,09		*[[Trondenes Sparebank]]: kr. 936.557,09