Hassel jernverk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T12:28:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:28
Linje 15:		Linje 15:
	* {{WP-lenke\|Hassel Jernværk\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Hassel Jernværk\|nb}}.

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Cnyborg på 12. mar. 2019 kl. 07:50

2019-03-12T07:50:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2019 kl. 07:50
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
			[[kategori:Skotselv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1649]]		[[Kategori:Etableringer i 1649]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 12. mar. 2019 kl. 07:50

2019-03-12T07:50:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2019 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skotselv - WF367.jpg\|Jernverksadministrasjonen holdt til på Daler. Bygningene i forkant var opprinnelig arbeiderboliger knytta til verket.\|Widerøe / Eiker Arkiv\|1963}}		{{thumb\|Skotselv - WF367.jpg\|Jernverksadministrasjonen holdt til på Daler. Bygningene i forkant var opprinnelig arbeiderboliger knytta til verket.\|Widerøe / Eiker Arkiv\|1963}}
	'''[[Hassel jernverk]]''' ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] ble etablert i 1649 som et av de første jernverkene i Norge. Verket kan være noe eldre enn 1649, men dette var året da [[Frederik III]] utstedte privilegier. Det var i drift fram til 1870-åra.		'''[[Hassel jernverk]]''' ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] ble etablert i 1649 som et av de første jernverkene i Norge. Verket kan være noe eldre enn 1649, men dette var året da [[Frederik III]] utstedte privilegier. Det var i drift fram til 1870-åra. Administrasjonen holdt til på gården [[Daler (Øvre Eiker)\|Daler]], og rundt denne sprang det opp ei grend med arbeiderboliger.

	Jernmalm ble for det meste levert fra [[Hassel gruver]] i [[Modum kommune\|Modum]] og [[Barbu gruver]] nær [[Arendal]], men også fra blant annet [[Besseberggruvene (Eiker)\|Besseberggruvene]] i Øvre Eiker.		Jernmalm ble for det meste levert fra [[Hassel gruver]] i [[Modum kommune\|Modum]] og [[Barbu gruver]] nær [[Arendal]], men også fra blant annet [[Besseberggruvene (Eiker)\|Besseberggruvene]] i Øvre Eiker.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Skotselv - WF367.jpg|Jernverksadministrasjonen holdt til på Daler. Bygningene i forkant var opprinnelig arbeiderboliger knytta til verket.|Widerøe / Eiker Arkiv|1963}} '''Has...

2019-03-12T07:49:13Z

Ny side: {{thumb|Skotselv - WF367.jpg|Jernverksadministrasjonen holdt til på Daler. Bygningene i forkant var opprinnelig arbeiderboliger knytta til verket.|Widerøe / Eiker Arkiv|1963}} '''Has...

Ny side

{{thumb|Skotselv - WF367.jpg|Jernverksadministrasjonen holdt til på Daler. Bygningene i forkant var opprinnelig arbeiderboliger knytta til verket.|Widerøe / Eiker Arkiv|1963}}
'''[[Hassel jernverk]]''' ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] ble etablert i 1649 som et av de første jernverkene i Norge. Verket kan være noe eldre enn 1649, men dette var året da [[Frederik III]] utstedte privilegier. Det var i drift fram til 1870-åra.

Jernmalm ble for det meste levert fra [[Hassel gruver]] i [[Modum kommune|Modum]] og [[Barbu gruver]] nær [[Arendal]], men også fra blant annet [[Besseberggruvene (Eiker)|Besseberggruvene]] i Øvre Eiker.

De første eierne var rentemester [[Peder Vibe]], borgermester i [[Oslo|Christiania]] [[Hans Eggertssøn Stockfleth]], slottsskriver [[Johan Garmann d.y.]] og fogden [[Christian Mogenssøn]]. De fire eierne delte seksten parter mellom seg; det er ikke klart om de hadde like andeler eller om det var ujevnt fordelt. [[François Coudrioux]], en fransk hugenott, ble ansatt som bestyrer. [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] nevnes som direktør i de første to åra.

Neste eier var [[Daniel Knoph]], som i 1681 solgte til [[Johan Halvorsen Groll]]. Tidlig på 1700-tallet eide familien [[Richelieu]] på [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] majoriteten av partene i verket. De ble etterfulgt av assessor [[Justus Heinrich Weichart]] og biskop [[Bartholomeus Deichman]]. [[Jakob Hansen Neumann (1721–1777)|Jakob Hansen Neumann]] tok over i 1746. Sønnen [[Frantz Edler Neumann]] etterfulgte ham. I hans tid som eier ble fabrikken [[Frideichsminde]] innlemma i verket.

I 1809 solgte Neumann til assessor [[Peter Collett (1766–1836)|Peter Collett]]. Hans enke [[Eilertine Severine Bendeke (1777–1857)|Eilertine Severine Bendeke]] solgte i 1837 til [[Blaafarveværket]]. Etter hvert gikk Blaafarveværkets eiere [[Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg]] og [[Benjamin Wegner (1795–1864)|Benjamin Wegner]] inn som personlige eiere på Hassel. I 1854 ble så verkets eiendommer solgt på auksjon, og fordelt mellom flere eiere. Det førte til at verket opphørte som bedrift. Det var fortsatt noe aktivitet på deler av verket, blant annet i smeltehytta, fram til ut i 1870-åra.

==Litteratur og kilder==

* Berg, Ole Jan: ''Hassel Jernverk : driften og privilegiene 1649-1816''. Utg. Skotselv grendeutvalg. 2007. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012062206098}}.
* {{WP-lenke|Hassel Jernværk|nb}}.

[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Jernverk]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1649]]
{{bm}}