Hauavollen (Melhus) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-09T13:39:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2018 kl. 13:39
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]
	[[Kategori:Melhus kommune]]		[[Kategori:Melhus kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: formatering

2015-05-08T12:30:52Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2015 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hauavollen (Melhus)\|Hauavollen]]''' lå i Seteråsen i Vassfjellet i [[Melhus kommune]], Sør-Trøndelag. Vollen har ikke vært i bruk på lenge. ~~Dette~~ var gården Bolland og Huagen som hadde seterrett opprinnelig her. Gårdens seter i Kråklia var i bruk til 1945. Setra ligger på Vestsiden, men like ved bekken Kråka. Mot øst har en sørenden av Kråkfjellet. Forstavelsen kråk har ingenting med fuglen kråke å gjøre. I gamle protokoller står det krog. I forliksprotokollen av 23. august i 1822 forekommer navnet Krogli Almenning. En gammel teori er at krog er avledet av det gammelnorsk ord for malm, slagg. Det forteller at det kan ha vært bergverksdrift i dette området.		'''[[Hauavollen (Melhus)\|Hauavollen]]''' lå i Seteråsen i Vassfjellet i [[Melhus kommune]], [[Sør-Trøndelag]]. Vollen har ikke vært i bruk på lenge. Det var gården Bolland og Huagen som hadde seterrett opprinnelig her. Gårdens seter i Kråklia var i bruk til 1945. Setra ligger på Vestsiden, men like ved bekken Kråka. Mot øst har en sørenden av Kråkfjellet. Forstavelsen kråk har ingenting med fuglen kråke å gjøre. I gamle protokoller står det krog. I forliksprotokollen av 23. august i 1822 forekommer navnet Krogli Almenning. En gammel teori er at krog er avledet av det gammelnorsk ord for malm, slagg. Det forteller at det kan ha vært bergverksdrift i dette området.

	Setra på Kråklia ble i sin tid flyttet på grunn av rovdyrplagen i området. Går en fra Engvollen i østlig retning forbi Englokin, begynner terrenget å falle mot Daltjønndalen. Stien til setra i 2013 går over gammeltomta. Ingen vet med sikkerhet når setra ble flyttet, men trolig rundt 1880-1890. Det var skog rundt gammelvollen, og derav meget dårlig oversikt. Skogen ga le for rovdyra og de kunne lett snike seg innpå vollen. Det ble forsøkt å gjøre fjøs, og særlig dører, så solide at de ble "bjørnefrie". Da kunne bjørnen finne på å gå gjennom taket og ned.		Setra på Kråklia ble i sin tid flyttet på grunn av rovdyrplagen i området. Går en fra Engvollen i østlig retning forbi Englokin, begynner terrenget å falle mot Daltjønndalen. Stien til setra i 2013 går over gammeltomta. Ingen vet med sikkerhet når setra ble flyttet, men trolig rundt 1880-1890. Det var skog rundt gammelvollen, og derav meget dårlig oversikt. Skogen ga le for rovdyra og de kunne lett snike seg innpå vollen. Det ble forsøkt å gjøre fjøs, og særlig dører, så solide at de ble "bjørnefrie". Da kunne bjørnen finne på å gå gjennom taket og ned.
Linje 5:		Linje 5:
	Setringa på Hauavollen tok slutt rundt 1945. Den siste tausa var Marit Dal født i 1861. Da hun døde i 1946 hadde hun vært sætertaus i nesten 50 år.		Setringa på Hauavollen tok slutt rundt 1945. Den siste tausa var Marit Dal født i 1861. Da hun døde i 1946 hadde hun vært sætertaus i nesten 50 år.

	Gjetere på Hauavollen:		== Gjetere på Hauavollen ==
	Ragna Samdal, John K. Bolland, Einar Bolland, Jenny Losen, Ole Stavli, Anders A. Bolland, Bjarne Bostad, Lars Brodal, Arnold Ljøkjell, Endre Hugdal og Konrad Bolland.		Ragna Samdal, John K. Bolland, Einar Bolland, Jenny Losen, Ole Stavli, Anders A. Bolland, Bjarne Bostad, Lars Brodal, Arnold Ljøkjell, Endre Hugdal og Konrad Bolland.

			== En historie ==
	Om dyra på Hauavollen er det fortalt denne historien i boka Seterliv i Flå:		Om dyra på Hauavollen er det fortalt denne historien i boka Seterliv i Flå:
	''Først på sommeren var kyrne vanligvis samarbeidsvillige, og kom heim til rett tid til kvelds. Verre ble det utpå sommeren når de begynte å reke etter soppen. Da kunne de i stort tempo, dra langt av gårde. Gjeteren måtte merke seg retningen der de dro om morgenen. Midt på dagen sprang han en tur for å fastslå med sikkerhet hvor dyra befant seg. Ofte hadde de da tilbakelagt lange avstander. I kveldinga måtte gjeteren på nytt knyte på sine slitte turnsko og legge avgårde på krøtterleiting. Den attraktive soppen hadde da ofte ført dyra i stor fart forbi Bårsvollen, Kråksjøen og i retning Langsjøen. Det ble mang en seig og hard treningstur på den som var gjeter. Form og kondisjon har vel aldri vært bedre- hverken før eller seinere i livet.''		''Først på sommeren var kyrne vanligvis samarbeidsvillige, og kom heim til rett tid til kvelds. Verre ble det utpå sommeren når de begynte å reke etter soppen. Da kunne de i stort tempo, dra langt av gårde. Gjeteren måtte merke seg retningen der de dro om morgenen. Midt på dagen sprang han en tur for å fastslå med sikkerhet hvor dyra befant seg. Ofte hadde de da tilbakelagt lange avstander. I kveldinga måtte gjeteren på nytt knyte på sine slitte turnsko og legge avgårde på krøtterleiting. Den attraktive soppen hadde da ofte ført dyra i stor fart forbi Bårsvollen, Kråksjøen og i retning Langsjøen. Det ble mang en seig og hard treningstur på den som var gjeter. Form og kondisjon har vel aldri vært bedre- hverken før eller seinere i livet.''

			== Kilder og litteratur ==

			*Hugdahl, Endre: ''Seterliv i Flå'', 1997.

	[[Kategori:Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]
	[[Kategori:Melhus kommune]]		[[Kategori:Melhus kommune]]

	~~<references/> Seterliv i Flå, av Endre Hugdahl. 1997.~~

Cnyborg på 2. jul. 2013 kl. 06:53

2013-07-02T06:53:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2013 kl. 06:53
Linje 12:		Linje 12:


	[[Kategori:~~Sæter~~]]		[[Kategori:Setrer]]
	[[Kategori:Melhus kommune]]		[[Kategori:Melhus kommune]]

	<references/> Seterliv i Flå, av Endre Hugdahl. 1997.		<references/> Seterliv i Flå, av Endre Hugdahl. 1997.

Astrid Grendstad på 28. mai 2013 kl. 10:51

2013-05-28T10:51:58Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Hauavollen (Melhus)|Hauavollen]]''' lå i Seteråsen i Vassfjellet i [[Melhus kommune]], Sør-Trøndelag. Vollen har ikke vært i bruk på lenge. Dette var gården Bolland og Huagen som hadde seterrett opprinnelig her. Gårdens seter i Kråklia var i bruk til 1945. Setra ligger på Vestsiden, men like ved bekken Kråka. Mot øst har en sørenden av Kråkfjellet. Forstavelsen kråk har ingenting med fuglen kråke å gjøre. I gamle protokoller står det krog. I forliksprotokollen av 23. august i 1822 forekommer navnet Krogli Almenning. En gammel teori er at krog er avledet av det gammelnorsk ord for malm, slagg. Det forteller at det kan ha vært bergverksdrift i dette området.
-[[Kategori:Setrer]]
+Setra på Kråklia ble i sin tid flyttet på grunn av rovdyrplagen i området. Går en fra Engvollen i østlig retning forbi Englokin, begynner terrenget å falle mot Daltjønndalen. Stien til setra i 2013 går over gammeltomta. Ingen vet med sikkerhet når setra ble flyttet, men trolig rundt 1880-1890. Det var skog rundt gammelvollen, og derav meget dårlig oversikt. Skogen ga le for rovdyra og de kunne lett snike seg innpå vollen. Det ble forsøkt å gjøre fjøs, og særlig dører, så solide at de ble "bjørnefrie". Da kunne bjørnen finne på å gå gjennom taket og ned.
 [[Kategori:Melhus kommune]]

Cnyborg på 27. mai 2013 kl. 04:35

2013-05-27T04:35:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2013 kl. 04:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ '''Hauavollen (Melhus)''' ~~====~~		'''[[Hauavollen (Melhus)\|Hauavollen]]''' lå i Seteråsen i Vassfjellet i [[Melhus kommune]], Sør-Trøndelag. Vollen har ikke vært i bruk på lenge. Dette var gården Bolland og Huagen som hadde seterrett opprinnelig her. Gårdens seter i Kråklia var i bruk til 1945. Setra ligger på Vestsiden, men like ved bekken Kråka. Mot øst har en sørenden av Kråkfjellet. Forstavelsen kråk har ingenting med fuglen kråke å gjøre. I gamle protokoller står det krog. I forliksprotokollen av 23. august i 1822 forekommer navnet Krogli Almenning. En gammel teori er at krog er avledet av det gammelnorsk ord for malm, slagg. Det forteller at det kan ha vært bergverksdrift i dette området.

	~~Hauavollen lå i Seteråsen i Vassfjellet i~~ [[Kategori: Melhus kommune]], Sør-Trøndelag. Vollen har ikke vært i bruk på lenge. Dette var gården Bolland og Huagen som hadde seterrett opprinnelig her. Gården seter i Kråklia var i bruk til 1945. Setra ligger på Vestsiden, men like ved bekken Kråka. Mot øst har en sørenden av Kråkfjellet. Forstavelsen kråk har ingenting med fuglen kråke å gjøre. I gamle protokoller står det krog. I forliksprotokollen av 23. august i 1822 forekommer navnet Krogli Almenning. En gammel teori er at krog er avledet av det gammelnorsk ord for malm, slagg. Det forteller at det kan ha vært bergverksdrift i dette området.		[[Kategori:Setrer]]
			[[Kategori:Melhus kommune]]

Astrid Grendstad: Ny side: ==== '''Hauavollen (Melhus)''' ==== Hauavollen lå i Seteråsen i Vassfjellet i Kategori: Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Vollen har ikke vært i bruk på lenge. Dette var gården ...

2013-05-26T19:48:13Z

Ny side: ==== '''Hauavollen (Melhus)''' ==== Hauavollen lå i Seteråsen i Vassfjellet i Kategori: Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Vollen har ikke vært i bruk på lenge. Dette var gården ...

Ny side

==== '''Hauavollen (Melhus)''' ====

Hauavollen lå i Seteråsen i Vassfjellet i [[Kategori: Melhus kommune]], Sør-Trøndelag. Vollen har ikke vært i bruk på lenge. Dette var gården Bolland og Huagen som hadde seterrett opprinnelig her. Gården seter i Kråklia var i bruk til 1945. Setra ligger på Vestsiden, men like ved bekken Kråka. Mot øst har en sørenden av Kråkfjellet. Forstavelsen kråk har ingenting med fuglen kråke å gjøre. I gamle protokoller står det krog. I forliksprotokollen av 23. august i 1822 forekommer navnet Krogli Almenning. En gammel teori er at krog er avledet av det gammelnorsk ord for malm, slagg. Det forteller at det kan ha vært bergverksdrift i dette området.