Haug-butikken (Østre Toten) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-06-01T21:40:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 21:40
Linje 23:		Linje 23:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Aftenposten, 6. juni 1924: «Stort og godt handelsted»		*Aftenposten, 6. juni 1924: «Stort og godt handelsted»
	*{{folketelling\|pf01053257096840\|H.J. Hveem\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053257096840\|H.J. Hveem\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
Linje 38:		Linje 37:
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
	[[Kategori:Opphør i 2000-åra]]		[[Kategori:Opphør i 2000-åra]]
			{{bm}}

Kallrustad: ny versjon av bilde

2022-02-07T15:13:33Z

ny versjon av bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 15:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haugbutikken Kapp 2013.jpg\|Haug-gården på Kapp i 2013. Bygningen ligger der [[Fabrikkvegen (Østre Toten)\|Fabrikkvegen]] greiner av fra [[Mjøsvegen (Østre Toten)\|Mjøsvegen]].\|Trond Nygård}}		{{thumb høyre\|Haugbutikken Kapp 2013 ny.jpg\|Haug-gården på Kapp i 2013. Bygningen ligger der [[Fabrikkvegen (Østre Toten)\|Fabrikkvegen]] greiner av fra [[Mjøsvegen (Østre Toten)\|Mjøsvegen]].\|Trond Nygård}}
	'''[[Haug-butikken (Østre Toten)\|Haug-butikken]]''' på [[Kapp]] på [[Østre Toten]] kan føre sin historie tilbake til 1886, da [[H. J. Hveem]] begynte å handle ved dampskipsbrygga på Kapp. Butikken ble i 1904 flytta opp til hovedvegen, og fra 1925 til ca. 1990 var det Haug-familien som dreiv den. Her var det dagligvarehandel til 2000-åra. I den store forretningsgården har det også vært atskillig annen næringsvirksomhet.		'''[[Haug-butikken (Østre Toten)\|Haug-butikken]]''' på [[Kapp]] på [[Østre Toten]] kan føre sin historie tilbake til 1886, da [[H. J. Hveem]] begynte å handle ved dampskipsbrygga på Kapp. Butikken ble i 1904 flytta opp til hovedvegen, og fra 1925 til ca. 1990 var det Haug-familien som dreiv den. Her var det dagligvarehandel til 2000-åra. I den store forretningsgården har det også vært atskillig annen næringsvirksomhet.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2017-10-05T12:45:19Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 12:45
Linje 30:		Linje 30:
	* Foss, Margit: «Fauchaldplassleia», i årboka ''[[Totn]]'' 1993, s. 17.		* Foss, Margit: «Fauchaldplassleia», i årboka ''[[Totn]]'' 1993, s. 17.
	*Opplysninger fra [[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (kunde i butikken 1998-2000), 2013.		*Opplysninger fra [[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (kunde i butikken 1998-2000), 2013.
	*~~[[Tollersrud, Kristian]]: «Kvinnelig husflid», i ''[[~~Totens bygdebok]] I~~'', 1952~~, s. 343.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 343.
	*~~Tollersrud, Kristian: Avsnitt om handel på Kapp, i ''[[~~Totens bygdebok]] III~~'', 1968~~, s. 600-602.		*{{Totens bygdebok III}}, s. 600-602.

	[[Kategori:Kapp]]		[[Kategori:Kapp]]

Steinar Bunæs: Strømmen Trævarefabrik etc lagt inn.

2017-03-18T09:05:41Z

Strømmen Trævarefabrik etc lagt inn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2017 kl. 09:05
Linje 6:		Linje 6:
	Hveem, som også dreiv forretning i Kristiania, kjøpte i 1886 landhandleriet på Kapp-brygga av Herman Præsterud og begynte samtidig som gardbruker på [[Bakke (Østre Toten)\|Bakke]]. Kapp var ei viktig brygge, og så lenge [[Mjøsa]] var åpen, kom folk fra hele Toten for å sende eller hente varer, og samtidig handle i butikken til Hveem. I 1891, da [[Kapp Melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] kom i drift, tiltok trafikken enda mer. Det var da også Hveem som solgte tomta til grunnleggerne av fabrikken.		Hveem, som også dreiv forretning i Kristiania, kjøpte i 1886 landhandleriet på Kapp-brygga av Herman Præsterud og begynte samtidig som gardbruker på [[Bakke (Østre Toten)\|Bakke]]. Kapp var ei viktig brygge, og så lenge [[Mjøsa]] var åpen, kom folk fra hele Toten for å sende eller hente varer, og samtidig handle i butikken til Hveem. I 1891, da [[Kapp Melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] kom i drift, tiltok trafikken enda mer. Det var da også Hveem som solgte tomta til grunnleggerne av fabrikken.

	H. J. Hveem forsto allikevel at butikken trengte en enda mer sentral plassering, og oppe ved hovedvegen, ved [[Fabrikkvegen (Østre Toten)\|nedkjørselen til fabrikken]], hadde han byggerett for en forretning. Her ~~bygde~~ Hveem i 1904 en stor forretningsgård i jugendstil, med inngang på hjørnet. Forbi butikken kom alle som kjørte mjølk til fabrikken og flertallet av de nærmere 200-300 arbeiderne.		H. J. Hveem forsto allikevel at butikken trengte en enda mer sentral plassering, og oppe ved hovedvegen, ved [[Fabrikkvegen (Østre Toten)\|nedkjørselen til fabrikken]], hadde han byggerett for en forretning. Her fikk Hveem i [[1904]] oppført en stor forretningsgård i jugendstil, med inngang på hjørnet. Bygningen ble ifølge [[Riksantikvaren]]s anmerkning 334 levert av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Forbi butikken kom alle som kjørte mjølk til fabrikken og flertallet av de nærmere 200-300 arbeiderne.

	Hveem dreiv ikke bare som detaljhandler, han var også grossist. Flere småkremmere i Vestre Toten tok varene sine fra han. Hveem hadde egen brygge, også etter at forretningen ble flytta litt opp fra Mjøsa, og der tok han inn hele båtlaster med grove varer som køl, salt og kunstgjødsel. H. J. Hveem var dessuten forlegger for vevekoner på Toten. Om lag 100 kvinner fra den såkalte [[Vevegrenda]] tok imot garn og leverte tilbake gardinvev, som Hveem solgte videre. All denne virksomheten krevde arbeidskraft, og ifølge 1910-folketellinga hadde H. J. Hveem hele fire handelsbetjenter, inkludert sønnen Gunnar.		Hveem dreiv ikke bare som detaljhandler, han var også grossist. Flere småkremmere i Vestre Toten tok varene sine fra han. Hveem hadde egen brygge, også etter at forretningen ble flytta litt opp fra Mjøsa, og der tok han inn hele båtlaster med grove varer som køl, salt og kunstgjødsel. H. J. Hveem var dessuten forlegger for vevekoner på Toten. Om lag 100 kvinner fra den såkalte [[Vevegrenda]] tok imot garn og leverte tilbake gardinvev, som Hveem solgte videre. All denne virksomheten krevde arbeidskraft, og ifølge 1910-folketellinga hadde H. J. Hveem hele fire handelsbetjenter, inkludert sønnen Gunnar.

Kallrustad: illustrasjon

2015-09-14T08:21:43Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2015 kl. 08:21
Linje 11:		Linje 11:

	== Haug ==		== Haug ==
			{{thumb\|Grav Hoff Hveem2.JPG\|Hveems familiegravsted på [[Hoff kirke]]gard.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}
	Hveem døde i 1916, og tre år seinere overdrog enka hans forretningen til [[Oscar Fauchald]]. Han fikk imidlertid økonomiske problemer, og i 1924 gikk forretningen konkurs. Forretningen ble avertert i blant annet ''[[Aftenposten]]'' under overskrifta «Stort og godt handelssted».		Hveem døde i 1916, og tre år seinere overdrog enka hans forretningen til [[Oscar Fauchald]]. Han fikk imidlertid økonomiske problemer, og i 1924 gikk forretningen konkurs. Forretningen ble avertert i blant annet ''[[Aftenposten]]'' under overskrifta «Stort og godt handelssted».

Kallrustad: lenke

2014-06-10T11:06:19Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2014 kl. 11:06
Linje 12:		Linje 12:
	== Haug ==		== Haug ==

	Hveem døde i 1916, og tre år seinere overdrog enka hans forretningen til Oscar Fauchald. Han fikk imidlertid økonomiske problemer, og i 1924 gikk forretningen konkurs. Forretningen ble avertert i blant annet ''[[Aftenposten]]'' under overskrifta «Stort og godt handelssted».		Hveem døde i 1916, og tre år seinere overdrog enka hans forretningen til [[Oscar Fauchald]]. Han fikk imidlertid økonomiske problemer, og i 1924 gikk forretningen konkurs. Forretningen ble avertert i blant annet ''[[Aftenposten]]'' under overskrifta «Stort og godt handelssted».

	Butikken ble kjøpt av [[Olaf Haug]], født 1880 i Lunner. Haug restaurerte og moderniserte gården, og dreiv helt til 1960. Da overtok sønnen Arne Haug (1921-?), gift med Herborg Fauchald. Arne Haug eide også [[Haakenstad-butikken]] ved [[Faukalplassen]], litt lenger nord på Kapp.		Butikken ble kjøpt av [[Olaf Haug]], født 1880 i Lunner. Haug restaurerte og moderniserte gården, og dreiv helt til 1960. Da overtok sønnen Arne Haug (1921-?), gift med Herborg Fauchald. Arne Haug eide også [[Haakenstad-butikken]] ved [[Faukalplassen]], litt lenger nord på Kapp.

Cnyborg: folketellingslenke

2014-02-21T08:26:54Z

folketellingslenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2014 kl. 08:26
Linje 25:		Linje 25:

	*Aftenposten, 6. juni 1924: «Stort og godt handelsted»		*Aftenposten, 6. juni 1924: «Stort og godt handelsted»
	*~~[http://www~~.~~digitalarkivet~~.~~no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f80301&gardpostnr=4268&personpostnr=92849&merk=92849#ovre Folketellinga~~ 1885 ~~for~~ Kristiania]		*{{folketelling\|pf01053257096840\|H.J. Hveem\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
	*~~[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00528&gardpostnr=1020&personpostnr=6162&merk=6162#ovre Folketellinga~~ 1900 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling\|pf01037091006162\|Haaken Jensen Hveem\|1900\|Østre Toten herred}}
	*~~[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/~~pf01036441004560 ~~Folketellinga~~ 1910 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling\|pf01036441004560\|Haakon Jensen Hveem\|1910\|Østre Toten herred}}
	* Foss, Margit: «Fauchaldplassleia», i årboka ''[[Totn]]'' 1993, s. 17.		* Foss, Margit: «Fauchaldplassleia», i årboka ''[[Totn]]'' 1993, s. 17.
	*Opplysninger fra [[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (kunde i butikken 1998-2000), 2013.		*Opplysninger fra [[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (kunde i butikken 1998-2000), 2013.

Kallrustad: /* Hveem */ lenke til Vevegrenda

2014-01-27T13:11:28Z

Hveem: lenke til Vevegrenda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2014 kl. 13:11
Linje 8:		Linje 8:
	H. J. Hveem forsto allikevel at butikken trengte en enda mer sentral plassering, og oppe ved hovedvegen, ved [[Fabrikkvegen (Østre Toten)\|nedkjørselen til fabrikken]], hadde han byggerett for en forretning. Her bygde Hveem i 1904 en stor forretningsgård i jugendstil, med inngang på hjørnet. Forbi butikken kom alle som kjørte mjølk til fabrikken og flertallet av de nærmere 200-300 arbeiderne.		H. J. Hveem forsto allikevel at butikken trengte en enda mer sentral plassering, og oppe ved hovedvegen, ved [[Fabrikkvegen (Østre Toten)\|nedkjørselen til fabrikken]], hadde han byggerett for en forretning. Her bygde Hveem i 1904 en stor forretningsgård i jugendstil, med inngang på hjørnet. Forbi butikken kom alle som kjørte mjølk til fabrikken og flertallet av de nærmere 200-300 arbeiderne.

	Hveem dreiv ikke bare som detaljhandler, han var også grossist. Flere småkremmere i Vestre Toten tok varene sine fra han. Hveem hadde egen brygge, også etter at forretningen ble flytta litt opp fra Mjøsa, og der tok han inn hele båtlaster med grove varer som køl, salt og kunstgjødsel. H. J. Hveem var dessuten forlegger for vevekoner på Toten. Om lag 100 kvinner tok imot garn og leverte tilbake gardinvev, som Hveem solgte videre. All denne virksomheten krevde arbeidskraft, og ifølge 1910-folketellinga hadde H. J. Hveem hele fire handelsbetjenter, inkludert sønnen Gunnar.		Hveem dreiv ikke bare som detaljhandler, han var også grossist. Flere småkremmere i Vestre Toten tok varene sine fra han. Hveem hadde egen brygge, også etter at forretningen ble flytta litt opp fra Mjøsa, og der tok han inn hele båtlaster med grove varer som køl, salt og kunstgjødsel. H. J. Hveem var dessuten forlegger for vevekoner på Toten. Om lag 100 kvinner fra den såkalte [[Vevegrenda]] tok imot garn og leverte tilbake gardinvev, som Hveem solgte videre. All denne virksomheten krevde arbeidskraft, og ifølge 1910-folketellinga hadde H. J. Hveem hele fire handelsbetjenter, inkludert sønnen Gunnar.

	== Haug ==		== Haug ==

Kallrustad: korr.

2013-04-04T09:25:03Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 09:25
Linje 6:		Linje 6:
	Hveem, som også dreiv forretning i Kristiania, kjøpte i 1886 landhandleriet på Kapp-brygga av Herman Præsterud og begynte samtidig som gardbruker på [[Bakke (Østre Toten)\|Bakke]]. Kapp var ei viktig brygge, og så lenge [[Mjøsa]] var åpen, kom folk fra hele Toten for å sende eller hente varer, og samtidig handle i butikken til Hveem. I 1891, da [[Kapp Melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] kom i drift, tiltok trafikken enda mer. Det var da også Hveem som solgte tomta til grunnleggerne av fabrikken.		Hveem, som også dreiv forretning i Kristiania, kjøpte i 1886 landhandleriet på Kapp-brygga av Herman Præsterud og begynte samtidig som gardbruker på [[Bakke (Østre Toten)\|Bakke]]. Kapp var ei viktig brygge, og så lenge [[Mjøsa]] var åpen, kom folk fra hele Toten for å sende eller hente varer, og samtidig handle i butikken til Hveem. I 1891, da [[Kapp Melkefabrikk\|mjølkefabrikken]] kom i drift, tiltok trafikken enda mer. Det var da også Hveem som solgte tomta til grunnleggerne av fabrikken.

	H. J. Hveem forsto allikevel at butikken trengte en enda mer sentral plassering, og oppe ved hovedvegen, ved [[Fabrikkvegen (Østre Toten)~~\|Fabrikkvegen~~\|nedkjørselen til fabrikken]], hadde han byggerett for en forretning. Her bygde Hveem i 1904 en stor forretningsgård i jugendstil, med inngang på hjørnet. Forbi butikken kom alle som kjørte mjølk til fabrikken og flertallet av de nærmere 200-300 arbeiderne.		H. J. Hveem forsto allikevel at butikken trengte en enda mer sentral plassering, og oppe ved hovedvegen, ved [[Fabrikkvegen (Østre Toten)\|nedkjørselen til fabrikken]], hadde han byggerett for en forretning. Her bygde Hveem i 1904 en stor forretningsgård i jugendstil, med inngang på hjørnet. Forbi butikken kom alle som kjørte mjølk til fabrikken og flertallet av de nærmere 200-300 arbeiderne.

	Hveem dreiv ikke bare som detaljhandler, han var også grossist. Flere småkremmere i Vestre Toten tok varene sine fra han. Hveem hadde egen brygge, også etter at forretningen ble flytta litt opp fra Mjøsa, og der tok han inn hele båtlaster med grove varer som køl, salt og kunstgjødsel. H. J. Hveem var dessuten forlegger for vevekoner på Toten. Om lag 100 kvinner tok imot garn og leverte tilbake gardinvev, som Hveem solgte videre. All denne virksomheten krevde arbeidskraft, og ~~etter~~ 1910-folketellinga hadde H. J. Hveem hele fire handelsbetjenter, inkludert sønnen Gunnar.		Hveem dreiv ikke bare som detaljhandler, han var også grossist. Flere småkremmere i Vestre Toten tok varene sine fra han. Hveem hadde egen brygge, også etter at forretningen ble flytta litt opp fra Mjøsa, og der tok han inn hele båtlaster med grove varer som køl, salt og kunstgjødsel. H. J. Hveem var dessuten forlegger for vevekoner på Toten. Om lag 100 kvinner tok imot garn og leverte tilbake gardinvev, som Hveem solgte videre. All denne virksomheten krevde arbeidskraft, og ifølge 1910-folketellinga hadde H. J. Hveem hele fire handelsbetjenter, inkludert sønnen Gunnar.

	== Haug ==		== Haug ==

Kallrustad: kategorisplitting, åpner for redigering

2013-04-04T09:22:11Z

kategorisplitting, åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb høyre\|Haugbutikken Kapp 2013.jpg\|Haug-gården på Kapp i 2013. Bygningen ligger der [[Fabrikkvegen (Østre Toten)\|Fabrikkvegen]] greiner av fra [[Mjøsvegen (Østre Toten)\|Mjøsvegen]].\|Trond Nygård}}		{{thumb høyre\|Haugbutikken Kapp 2013.jpg\|Haug-gården på Kapp i 2013. Bygningen ligger der [[Fabrikkvegen (Østre Toten)\|Fabrikkvegen]] greiner av fra [[Mjøsvegen (Østre Toten)\|Mjøsvegen]].\|Trond Nygård}}
	'''[[Haug-butikken (Østre Toten)\|Haug-butikken]]''' på [[Kapp]] på [[Østre Toten]] kan føre sin historie tilbake til 1886, da [[H. J. Hveem]] begynte å handle ved dampskipsbrygga på Kapp. Butikken ble i 1904 flytta opp til hovedvegen, og fra 1925 til ca. 1990 var det Haug-familien som dreiv den. Her var det dagligvarehandel til 2000-åra. I den store forretningsgården har det også vært atskillig annen næringsvirksomhet.		'''[[Haug-butikken (Østre Toten)\|Haug-butikken]]''' på [[Kapp]] på [[Østre Toten]] kan føre sin historie tilbake til 1886, da [[H. J. Hveem]] begynte å handle ved dampskipsbrygga på Kapp. Butikken ble i 1904 flytta opp til hovedvegen, og fra 1925 til ca. 1990 var det Haug-familien som dreiv den. Her var det dagligvarehandel til 2000-åra. I den store forretningsgården har det også vært atskillig annen næringsvirksomhet.
Linje 35:		Linje 34:

	[[Kategori:Kapp]]		[[Kategori:Kapp]]
	[[Kategori:Handel ~~i Østre Toten kommune~~]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:~~Landhandel~~]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1886]]		[[Kategori:Etableringer i 1886]]
	[[Kategori:Opphør i 2000-åra]]		[[Kategori:Opphør i 2000-åra]]