Haug skole (Vardal) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter lenke

2022-12-07T13:39:33Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2022 kl. 13:39
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Haug skole (Vardal)\|Haug skole]]''' er en nedlagt folkeskole i [[Vardal]], nå i [[Gjøvik kommune]]. Alt i 1812 ble klokkergarden ved [[Haug kirke (Vardal)\|Vardal kirke]] fast skole, for barna på de nærmeste gardene rundt kirka. Denne ordningen fortsatte etter at skoleloven av 1860 kom, men kommunen kjøpte da husa av klokkeren.		'''[[Haug skole (Vardal)\|Haug skole]]''' er en nedlagt folkeskole i [[Vardal]], nå i [[Gjøvik kommune]]. Alt i 1812 ble klokkergarden ved [[Haug kirke (Vardal)\|Vardal kirke]] fast skole, for barna på de nærmeste gardene rundt kirka. Denne ordningen fortsatte etter at skoleloven av 1860 kom, men kommunen kjøpte da husa av klokkeren.

	Det var tidlig på 1900-tallet forslag om sammenslåing av kretsene i øvre Vardal, men folk i de ulike kretsene protesterte. I 1940 ble imidlertid ungene fra [[Viberg og Glæstad skole]] overført til Haug. Denne ordningen varte bare til 1947, da Viberg og Glæstad fikk eget skolebygg. Men i 1962 kom turen til alle kretsene, da det ble vedtatt ei større sentralisering av skolene i Vardal. I likhet med [[Mustad skole\|Mustad]] og Viberg og Glæstad ble Haug nedlagt, og en 150 år gammal tradisjon med skole på klokkergarden var over. I 1962 ble småskoleelevene overført til [[Grande skole]], og i 1964 kom turen til storskolen.		Det var tidlig på 1900-tallet forslag om sammenslåing av kretsene i øvre Vardal, men folk i de ulike kretsene protesterte. I 1940 ble imidlertid ungene fra [[Viberg og Glæstad skole]] overført til Haug. Denne ordningen varte bare til 1947, da Viberg og Glæstad fikk eget skolebygg. Men i 1962 kom turen til alle kretsene, da det ble vedtatt ei større sentralisering av skolene i Vardal. I likhet med [[Mustad skole\|Mustad]] og Viberg og Glæstad ble Haug nedlagt, og en 150 år gammal tradisjon med skole på klokkergarden var over. I 1962 ble småskoleelevene overført til [[Grande skole (Gjøvik)\|Grande skole]], og i 1964 kom turen til storskolen.

	Den kanskje mest kjente læreren ved Haug skole var [[Torgeir Lauvdal]] (1880-1971). Lauvdal var ansatt her i 33 år, fra 1913 til 1946, og var i tillegg forfatter av bygdebøkene for Vardal, [[Biri]] og [[Snertingdalen]].		Den kanskje mest kjente læreren ved Haug skole var [[Torgeir Lauvdal]] (1880-1971). Lauvdal var ansatt her i 33 år, fra 1913 til 1946, og var i tillegg forfatter av bygdebøkene for Vardal, [[Biri]] og [[Snertingdalen]].

Kallrustad: kategorirydding etc.

2022-11-08T09:59:14Z

kategorirydding etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2022 kl. 09:59
Linje 4:		Linje 4:
	Det var tidlig på 1900-tallet forslag om sammenslåing av kretsene i øvre Vardal, men folk i de ulike kretsene protesterte. I 1940 ble imidlertid ungene fra [[Viberg og Glæstad skole]] overført til Haug. Denne ordningen varte bare til 1947, da Viberg og Glæstad fikk eget skolebygg. Men i 1962 kom turen til alle kretsene, da det ble vedtatt ei større sentralisering av skolene i Vardal. I likhet med [[Mustad skole\|Mustad]] og Viberg og Glæstad ble Haug nedlagt, og en 150 år gammal tradisjon med skole på klokkergarden var over. I 1962 ble småskoleelevene overført til [[Grande skole]], og i 1964 kom turen til storskolen.		Det var tidlig på 1900-tallet forslag om sammenslåing av kretsene i øvre Vardal, men folk i de ulike kretsene protesterte. I 1940 ble imidlertid ungene fra [[Viberg og Glæstad skole]] overført til Haug. Denne ordningen varte bare til 1947, da Viberg og Glæstad fikk eget skolebygg. Men i 1962 kom turen til alle kretsene, da det ble vedtatt ei større sentralisering av skolene i Vardal. I likhet med [[Mustad skole\|Mustad]] og Viberg og Glæstad ble Haug nedlagt, og en 150 år gammal tradisjon med skole på klokkergarden var over. I 1962 ble småskoleelevene overført til [[Grande skole]], og i 1964 kom turen til storskolen.

	Den kanskje mest kjente læreren ved Haug skole var [[Torgeir Lauvdal]] (1880-1971). Lauvdal var ~~lærer ved Haug~~ i 33 år, fra 1913 til 1946, og var i tillegg forfatter av bygdebøkene for Vardal, [[Biri]] og [[Snertingdalen]].		Den kanskje mest kjente læreren ved Haug skole var [[Torgeir Lauvdal]] (1880-1971). Lauvdal var ansatt her i 33 år, fra 1913 til 1946, og var i tillegg forfatter av bygdebøkene for Vardal, [[Biri]] og [[Snertingdalen]].

	== Andre lærere ==		== Andre lærere ==
Linje 14:		Linje 14:
	*{{folketelling\|bf01037090000193\|Klokkergaarden\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|bf01037090000193\|Klokkergaarden\|1900\|Vardal herred}}

			[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Øverbygda (Vardal)]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1812]]		[[Kategori:Etableringer i 1812]]
	[[Kategori:Opphør i 1964]]		[[Kategori:Opphør i 1964]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 31. okt. 2019 kl. 14:02

2019-10-31T14:02:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2019 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vardal klokkergard 2014.jpg\|Den tidligere Haug skole, som holdt til i klokkergarden i Vardal i 150 år.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2014)}}		{{thumb\|Vardal klokkergard 2014.jpg\|Den tidligere Haug skole, som holdt til i klokkergarden i Vardal i 150 år.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2014)}}
	'''[[Haug skole (Vardal)\|Haug skole]]''' er en nedlagt folkeskole i [[Vardal]], nå i [[Gjøvik kommune]]. Alt i 1812 ble klokkergarden ved [[Haug kirke (Vardal)\|~~Haug~~ kirke]] fast skole, for barna på de nærmeste gardene rundt kirka. Denne ordningen fortsatte etter at skoleloven av 1860 kom, men kommunen kjøpte da husa av klokkeren.		'''[[Haug skole (Vardal)\|Haug skole]]''' er en nedlagt folkeskole i [[Vardal]], nå i [[Gjøvik kommune]]. Alt i 1812 ble klokkergarden ved [[Haug kirke (Vardal)\|Vardal kirke]] fast skole, for barna på de nærmeste gardene rundt kirka. Denne ordningen fortsatte etter at skoleloven av 1860 kom, men kommunen kjøpte da husa av klokkeren.

	Det var tidlig på 1900-tallet forslag om sammenslåing av kretsene i øvre Vardal, men folk i de ulike kretsene protesterte. I 1940 ble imidlertid ungene fra [[Viberg og Glæstad skole]] overført til Haug. Denne ordningen varte bare til 1947, da Viberg og Glæstad fikk eget skolebygg. Men i 1962 kom turen til alle kretsene, da det ble vedtatt ei større sentralisering av skolene i Vardal. I likhet med [[Mustad skole\|Mustad]] og Viberg og Glæstad ble Haug nedlagt, og en 150 år gammal tradisjon med skole på klokkergarden var over. I 1962 ble småskoleelevene overført til [[Grande skole]], og i 1964 kom turen til storskolen.		Det var tidlig på 1900-tallet forslag om sammenslåing av kretsene i øvre Vardal, men folk i de ulike kretsene protesterte. I 1940 ble imidlertid ungene fra [[Viberg og Glæstad skole]] overført til Haug. Denne ordningen varte bare til 1947, da Viberg og Glæstad fikk eget skolebygg. Men i 1962 kom turen til alle kretsene, da det ble vedtatt ei større sentralisering av skolene i Vardal. I likhet med [[Mustad skole\|Mustad]] og Viberg og Glæstad ble Haug nedlagt, og en 150 år gammal tradisjon med skole på klokkergarden var over. I 1962 ble småskoleelevene overført til [[Grande skole]], og i 1964 kom turen til storskolen.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ {{bm}}

2019-10-31T14:01:35Z

Kilder og litteratur: {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2019 kl. 14:01
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Etableringer i 1812]]		[[Kategori:Etableringer i 1812]]
	[[Kategori:Opphør i 1964]]		[[Kategori:Opphør i 1964]]
			{{bm}}

Cnyborg: malkorrigering

2015-02-27T12:05:06Z

malkorrigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2015 kl. 12:05
Linje 12:		Linje 12:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{Da klokka klang}}, s. 69-72.		*{{Da klokka klang}}, s. 69-72.
	*{{folketelling ~~bosted land~~\|bf01037090000193\|Klokkergaarden\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|bf01037090000193\|Klokkergaarden\|1900\|Vardal herred}}

Kallrustad: Adolf Øgård

2015-01-21T15:27:47Z

Adolf Øgård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2015 kl. 15:27
Linje 6:		Linje 6:
	Den kanskje mest kjente læreren ved Haug skole var [[Torgeir Lauvdal]] (1880-1971). Lauvdal var lærer ved Haug i 33 år, fra 1913 til 1946, og var i tillegg forfatter av bygdebøkene for Vardal, [[Biri]] og [[Snertingdalen]].		Den kanskje mest kjente læreren ved Haug skole var [[Torgeir Lauvdal]] (1880-1971). Lauvdal var lærer ved Haug i 33 år, fra 1913 til 1946, og var i tillegg forfatter av bygdebøkene for Vardal, [[Biri]] og [[Snertingdalen]].

			== Andre lærere ==

			*[[Adolf Øgård]] 1897-1908

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{Da klokka klang}}, s. 69-72.		*{{Da klokka klang}}, s. 69-72.
			*{{folketelling bosted land\|bf01037090000193\|Klokkergaarden\|1900\|Vardal herred}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ mal

2014-10-22T12:34:51Z

Kilder og litteratur: mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2014 kl. 12:34
Linje 7:		Linje 7:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*~~Norland, Lissie: «De enkelte skoler i Vardal», i ''~~Da klokka klang~~'', Gjøvik historielag 1989~~, s. 69-72.		*{{Da klokka klang}}, s. 69-72.

Kallrustad: bilde

2014-09-15T11:24:11Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2014 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Vardal klokkergard 2014.jpg\|Den tidligere Haug skole, som holdt til i klokkergarden i Vardal i 150 år.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2014)}}
	'''[[Haug skole (Vardal)\|Haug skole]]''' er en nedlagt folkeskole i [[Vardal]], nå i [[Gjøvik kommune]]. Alt i 1812 ble klokkergarden ved [[Haug kirke (Vardal)\|Haug kirke]] fast skole, for barna på de nærmeste gardene rundt kirka. Denne ordningen fortsatte etter at skoleloven av 1860 kom, men kommunen kjøpte da husa av klokkeren.		'''[[Haug skole (Vardal)\|Haug skole]]''' er en nedlagt folkeskole i [[Vardal]], nå i [[Gjøvik kommune]]. Alt i 1812 ble klokkergarden ved [[Haug kirke (Vardal)\|Haug kirke]] fast skole, for barna på de nærmeste gardene rundt kirka. Denne ordningen fortsatte etter at skoleloven av 1860 kom, men kommunen kjøpte da husa av klokkeren.

Cnyborg på 30. apr. 2013 kl. 08:03

2013-04-30T08:03:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 08:03
Linje 8:		Linje 8:
	*Norland, Lissie: «De enkelte skoler i Vardal», i ''Da klokka klang'', Gjøvik historielag 1989, s. 69-72.		*Norland, Lissie: «De enkelte skoler i Vardal», i ''Da klokka klang'', Gjøvik historielag 1989, s. 69-72.

	~~{{Nedlagte skoler\|Gjøvik kommune\|Oppland}}~~

	[[Kategori:Utdanning i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Utdanning]]
	[[Kategori:~~Nedlagte skoler~~]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1812]]
			[[Kategori:Opphør i 1964]]

Ida Tolgensbakk: Utdanning kategoriopprydding.

2011-04-14T12:36:22Z

Utdanning kategoriopprydding.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2011 kl. 12:36
Linje 10:		Linje 10:
	{{Nedlagte skoler\|Gjøvik kommune\|Oppland}}		{{Nedlagte skoler\|Gjøvik kommune\|Oppland}}

	[[Kategori:~~Skoler~~ i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Utdanning i Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Nedlagte skoler ~~i Oppland~~]]		[[Kategori:Nedlagte skoler]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2019 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vardal klokkergard 2014.jpg\|Den tidligere Haug skole, som holdt til i klokkergarden i Vardal i 150 år.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2014)}}		{{thumb\|Vardal klokkergard 2014.jpg\|Den tidligere Haug skole, som holdt til i klokkergarden i Vardal i 150 år.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2014)}}
	'''[[Haug skole (Vardal)\|Haug skole]]''' er en nedlagt folkeskole i [[Vardal]], nå i [[Gjøvik kommune]]. Alt i 1812 ble klokkergarden ved [[Haug kirke (Vardal)\|~~Haug~~ kirke]] fast skole, for barna på de nærmeste gardene rundt kirka. Denne ordningen fortsatte etter at skoleloven av 1860 kom, men kommunen kjøpte da husa av klokkeren.		'''[[Haug skole (Vardal)\|Haug skole]]''' er en nedlagt folkeskole i [[Vardal]], nå i [[Gjøvik kommune]]. Alt i 1812 ble klokkergarden ved [[Haug kirke (Vardal)\|Vardal kirke]] fast skole, for barna på de nærmeste gardene rundt kirka. Denne ordningen fortsatte etter at skoleloven av 1860 kom, men kommunen kjøpte da husa av klokkeren.

	Det var tidlig på 1900-tallet forslag om sammenslåing av kretsene i øvre Vardal, men folk i de ulike kretsene protesterte. I 1940 ble imidlertid ungene fra [[Viberg og Glæstad skole]] overført til Haug. Denne ordningen varte bare til 1947, da Viberg og Glæstad fikk eget skolebygg. Men i 1962 kom turen til alle kretsene, da det ble vedtatt ei større sentralisering av skolene i Vardal. I likhet med [[Mustad skole\|Mustad]] og Viberg og Glæstad ble Haug nedlagt, og en 150 år gammal tradisjon med skole på klokkergarden var over. I 1962 ble småskoleelevene overført til [[Grande skole]], og i 1964 kom turen til storskolen.		Det var tidlig på 1900-tallet forslag om sammenslåing av kretsene i øvre Vardal, men folk i de ulike kretsene protesterte. I 1940 ble imidlertid ungene fra [[Viberg og Glæstad skole]] overført til Haug. Denne ordningen varte bare til 1947, da Viberg og Glæstad fikk eget skolebygg. Men i 1962 kom turen til alle kretsene, da det ble vedtatt ei større sentralisering av skolene i Vardal. I likhet med [[Mustad skole\|Mustad]] og Viberg og Glæstad ble Haug nedlagt, og en 150 år gammal tradisjon med skole på klokkergarden var over. I 1962 ble småskoleelevene overført til [[Grande skole]], og i 1964 kom turen til storskolen.