Haugbo (Asker gnr 22) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:43:47Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:43
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 22		\| gnr = 22
	\| bnr =		\| bnr =

Hans P. Hosar: Tilleggsoppl

2017-08-04T06:50:44Z

Tilleggsoppl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2017 kl. 06:50
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Haugbo (Asker gnr 22)\|Haugbo]]''' er gårdsnr. 22 i [[Asker kommune]] med adresse [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 130. Flere av de store gravhaugene i [[Haugbofeltet\|gravfeltet]] ved [[Asker kirke]] ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i [[middelalderen]]. Dialektuttalen av gårdsnavnet var /haubu/.		'''[[Haugbo (Asker gnr 22)\|Haugbo]]''' er gårdsnr. 22 i [[Asker kommune]] med adresse [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 130. Flere av de store gravhaugene i [[Haugbofeltet\|gravfeltet]] ved [[Asker kirke]] ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i [[middelalderen]]. Dialektuttalen av gårdsnavnet var /haubu/.

	Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen i Christiania]] (66 %) og [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest [[Johan C. Vogelius]] kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av [[Vestre Høn (gård i Asker)\|Vestre Høn]] og legge [[Nedre Fjelken (gård i Asker)\|Nedre Fjelken]] inn under Haugbo. I 1815 kom gården på bondehender da Petter Hansen Asker kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.		Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen i Christiania]] (66 %) og [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest [[Johan C. Vogelius]] kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av [[Vestre Høn (gård i Asker)\|Vestre Høn]] og legge [[Nedre Fjelken (gård i Asker)\|Nedre Fjelken]] inn under Haugbo. I åra 1806-1811 var gården eid og drevet av offiseren og juristen, seinere stortingsmann [[Peter Flor]]. Han hadde overtatt Haugbo etter sin far [[Leksikon:Auditør\|auditør]] [[Jens Lorentz Flor]]. I 1815 kom gården på bondehender da Petter Hansen Asker kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.

	I 1826 hadde gården 280 dekar innmark, 3 hester, 14 storfe, 10 småfe. 1939: 187 dekar dyrket jord og 108 dekar eng, 3 hester, 17 storfe.		I 1826 hadde gården 280 dekar innmark, 3 hester, 14 storfe, 10 småfe. 1939: 187 dekar dyrket jord og 108 dekar eng, 3 hester, 17 storfe.

Norasro: Det var ikke Hans Haagensen som kjøpte Haugbo, men hans sønn Petter

2016-10-29T10:26:24Z

Det var ikke Hans Haagensen som kjøpte Haugbo, men hans sønn Petter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2016 kl. 10:26
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Haugbo (Asker gnr 22)\|Haugbo]]''' er gårdsnr. 22 i [[Asker kommune]] med adresse [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 130. Flere av de store gravhaugene i [[Haugbofeltet\|gravfeltet]] ved [[Asker kirke]] ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i [[middelalderen]]. Dialektuttalen av gårdsnavnet var /haubu/.		'''[[Haugbo (Asker gnr 22)\|Haugbo]]''' er gårdsnr. 22 i [[Asker kommune]] med adresse [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 130. Flere av de store gravhaugene i [[Haugbofeltet\|gravfeltet]] ved [[Asker kirke]] ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i [[middelalderen]]. Dialektuttalen av gårdsnavnet var /haubu/.

	Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen i Christiania]] (66 %) og [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest [[Johan C. Vogelius]] kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av [[Vestre Høn (gård i Asker)\|Vestre Høn]] og legge [[Nedre Fjelken (gård i Asker)\|Nedre Fjelken]] inn under Haugbo. I 1815 kom gården på bondehender da ~~Hans Håkensøn Tveiter~~ kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.		Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen i Christiania]] (66 %) og [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest [[Johan C. Vogelius]] kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av [[Vestre Høn (gård i Asker)\|Vestre Høn]] og legge [[Nedre Fjelken (gård i Asker)\|Nedre Fjelken]] inn under Haugbo. I 1815 kom gården på bondehender da Petter Hansen Asker kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.

	I 1826 hadde gården 280 dekar innmark, 3 hester, 14 storfe, 10 småfe. 1939: 187 dekar dyrket jord og 108 dekar eng, 3 hester, 17 storfe.		I 1826 hadde gården 280 dekar innmark, 3 hester, 14 storfe, 10 småfe. 1939: 187 dekar dyrket jord og 108 dekar eng, 3 hester, 17 storfe.

Cnyborg på 12. aug. 2016 kl. 10:41

2016-08-12T10:41:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 10:41
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Haugbo (Asker gnr 22)\|Haugbo]]''' er gårdsnr. 22 i [[Asker kommune]] med adresse [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 130. Flere av de store gravhaugene i gravfeltet ved [[Asker kirke]] ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i [[middelalderen]]. Dialektuttalen av gårdsnavnet var /haubu/.		'''[[Haugbo (Asker gnr 22)\|Haugbo]]''' er gårdsnr. 22 i [[Asker kommune]] med adresse [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 130. Flere av de store gravhaugene i [[Haugbofeltet\|gravfeltet]] ved [[Asker kirke]] ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i [[middelalderen]]. Dialektuttalen av gårdsnavnet var /haubu/.

	Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen i Christiania]] (66 %) og [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest [[Johan C. Vogelius]] kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av [[Vestre Høn (gård i Asker)\|Vestre Høn]] og legge [[Nedre Fjelken (gård i Asker)\|Nedre Fjelken]] inn under Haugbo. I 1815 kom gården på bondehender da Hans Håkensøn Tveiter kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.		Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen i Christiania]] (66 %) og [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest [[Johan C. Vogelius]] kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av [[Vestre Høn (gård i Asker)\|Vestre Høn]] og legge [[Nedre Fjelken (gård i Asker)\|Nedre Fjelken]] inn under Haugbo. I 1815 kom gården på bondehender da Hans Håkensøn Tveiter kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.

Cnyborg på 1. jul. 2016 kl. 09:09

2016-07-01T09:09:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	Haugbo, gårdsnr. 22 i Asker~~, Kirkevn.~~ 130. Flere av de store gravhaugene i gravfeltet ved Asker kirke ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i middelalderen. Dialektuttalen av gårdsnavnet var haubu. Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved Katedralskolen i Christiania (66 %) og presteembetet i Asker (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest Johan C. Vogelius kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av Vestre Høn og legge Nedre Fjelken inn under Haugbo. I 1815 kom gården på bondehender da Hans Håkensøn Tveiter kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Haugbo
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Haugar; Hougbo
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 22
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr = [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 130
			\| postnr =
			}}
			'''[[Haugbo (Asker gnr 22)\|Haugbo]]''' er gårdsnr. 22 i [[Asker kommune]] med adresse [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 130. Flere av de store gravhaugene i gravfeltet ved [[Asker kirke]] ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i [[middelalderen]]. Dialektuttalen av gårdsnavnet var /haubu/.

			Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen i Christiania]] (66 %) og [[Asker prestegjeld\|presteembetet i Asker]] (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest [[Johan C. Vogelius]] kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av [[Vestre Høn (gård i Asker)\|Vestre Høn]] og legge [[Nedre Fjelken (gård i Asker)\|Nedre Fjelken]] inn under Haugbo. I 1815 kom gården på bondehender da Hans Håkensøn Tveiter kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.

	I 1826 hadde gården 280 dekar innmark, 3 hester, 14 storfe, 10 småfe. 1939: 187 dekar dyrket jord og 108 dekar eng, 3 hester, 17 storfe.		I 1826 hadde gården 280 dekar innmark, 3 hester, 14 storfe, 10 småfe. 1939: 187 dekar dyrket jord og 108 dekar eng, 3 hester, 17 storfe.

Cnyborg: Ny side: Haugbo, gårdsnr. 22 i Asker, Kirkevn. 130. Flere av de store gravhaugene i gravfeltet ved Asker kirke ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården...

2016-07-01T09:07:11Z

Ny side: Haugbo, gårdsnr. 22 i Asker, Kirkevn. 130. Flere av de store gravhaugene i gravfeltet ved Asker kirke ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården...

Ny side

Haugbo, gårdsnr. 22 i Asker, Kirkevn. 130. Flere av de store gravhaugene i gravfeltet ved Asker kirke ligger på Haugbos grunn og kan ha vært opprinnelsen til navnet Haugar som gården het i middelalderen. Dialektuttalen av gårdsnavnet var haubu. Gården ble kirkegods i middelalderen. I 1647 var eierskapet til gården delt mellom lesemesterembetet ved Katedralskolen i Christiania (66 %) og presteembetet i Asker (33 %). Brukeren het Engebret. Sogneprest Johan C. Vogelius kjøpte gården i 1751 og utvidet den ved å kjøpe en del av Vestre Høn og legge Nedre Fjelken inn under Haugbo. I 1815 kom gården på bondehender da Hans Håkensøn Tveiter kjøpte den. Hans etterslekt hadde den til 1898. Siden 1916 har Johannes Nore og deretter hans arvinger eid gården. Nore kjøpte en del av Vestre Høn som han la inn under Haugbo. Nore utvidet Haugbo med mer av Vestre Høn. Drengestue og stabbur er fra 1800-tallet, og hovedbygningen bygd 1899.

I 1826 hadde gården 280 dekar innmark, 3 hester, 14 storfe, 10 småfe. 1939: 187 dekar dyrket jord og 108 dekar eng, 3 hester, 17 storfe.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Solvang (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8431893|N|10.4378595|Ø}}