Haugen under Skansgården - Sideversjonshistorikk

Per tore på 15. apr. 2023 kl. 10:15

2023-04-15T10:15:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 10:15
Linje 41:		Linje 41:
	*{{Folketelling\|pf01036405000275\|Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000275\|Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002467\|Renhard Hansen Haugen, Gjøsgaardshaugen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002467\|Renhard Hansen Haugen, Gjøsgaardshaugen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=338342.57&lat=6676798.59&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676798.588697701&markerLon=338342.56982421875&p=searchOptionsPanel&sok=Haugen Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=338342.57&lat=6676798.59&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676798.588697701&markerLon=338342.56982421875&p=searchOptionsPanel&sok=Haugen Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 12. des. 2022 kl. 14:49

2022-12-12T14:49:53Z

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-11T18:24:09Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2022 kl. 18:24
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Vinger]]

Per tore på 26. jun. 2022 kl. 14:01

2022-06-26T14:01:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 14:01
Linje 18:		Linje 18:
	Datteren Marthe Syversdatter ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre og bosatte seg her på Haugen. Ekteparet fikk fem barn: Berte i 1809, Guttorm i 1813, Karen i 1818, Syver i 1822 og Marthea i 1826.		Datteren Marthe Syversdatter ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre og bosatte seg her på Haugen. Ekteparet fikk fem barn: Berte i 1809, Guttorm i 1813, Karen i 1818, Syver i 1822 og Marthea i 1826.

	Marthe og Torkild overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen og Karen ~~Eline Arnesdatter Olsen~~ født i 1821 fra [[Elverum]]. De fikk barna: Tea Alette i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.		Marthe og Torkild overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen og Karen Elise Andersdatter født 1821 fra [[Elverum]]. De fikk barna: Tea Alette i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.

	Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.		Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.

Per tore på 26. jun. 2022 kl. 12:09

2022-06-26T12:09:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 12:09
Linje 14:		Linje 14:
	Den første kjente brukeren her, er Gullik Olsen født 1752 fra Rustad i Vinger og Helene Nilsdatter født 1755 fra Haug i Brandval. To av barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var født på Haugen. Familien flyttet senere til [[Køyen under Sæter nordre\|Sæterkøien]] og var der ved folketellingen i 1801.		Den første kjente brukeren her, er Gullik Olsen født 1752 fra Rustad i Vinger og Helene Nilsdatter født 1755 fra Haug i Brandval. To av barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var født på Haugen. Familien flyttet senere til [[Køyen under Sæter nordre\|Sæterkøien]] og var der ved folketellingen i 1801.

	Før samme folketelling har Syver Iversen og kona Kari Olsdatter flyttet inn på Haugen. Syver var på Eik og Kari på Røya ved trolovelsen og vielsen i 1778 i Brandval kirke. Syver født i 1748 og ~~Karis~~ i 1840 ~~, og sammen~~ har de datteren Marthe født i 1782.		Før samme folketelling har Syver Iversen og kona Kari Olsdatter flyttet inn på Haugen. Syver var på Eik og Kari på Røya ved trolovelsen og vielsen i 1778 i Brandval kirke. Syver var født i 1748 og Kari i 1840. Sammen har de datteren Marthe født i 1782.

	Datteren Marthe Syversdatter ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre og bosatte seg her Haugen. Ekteparet fikk fem barn: Berte i 1809, Guttorm i 1813, Karen i 1818, Syver i 1822 og Marthea i 1826.		Datteren Marthe Syversdatter ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre og bosatte seg her på Haugen. Ekteparet fikk fem barn: Berte i 1809, Guttorm i 1813, Karen i 1818, Syver i 1822 og Marthea i 1826.

	Marthe og Torkild overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen og Karen Eline Arnesdatter Olsen født i 1821 fra [[Elverum]]. ~~Sammen~~ fikk de barna: Tea Alette i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.		Marthe og Torkild overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen og Karen Eline Arnesdatter Olsen født i 1821 fra [[Elverum]]. De fikk barna: Tea Alette i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.

	Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.		Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.
Linje 30:		Linje 30:
	Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet søndre i Brandval og kona Ellen Hansdatter født 1869 på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger under Gjøsegården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer i 1895, Harald Brynjolf (1896 – 1899), Aksel Fredrik (1900 – 1901) og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.		Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet søndre i Brandval og kona Ellen Hansdatter født 1869 på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger under Gjøsegården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer i 1895, Harald Brynjolf (1896 – 1899), Aksel Fredrik (1900 – 1901) og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.

	Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Karlsen (1895 – 1962) fra Nytorpet søndre plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra Holostuen i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.		Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Karlsen (1895 – 1962) fra Nytorpet søndre plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra Holostuen i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Per tore: Omarbeidet og tilført en del nytt

2022-06-26T08:30:40Z

Omarbeidet og tilført en del nytt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 08:30
Linje 12:		Linje 12:
	[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Haugen under Skansgården\|Haugen]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] var den eneste plassen som fortsatt ble liggende under Skansgården etter at gard og skog ble skilt i 1907. Plassen ligger på den delen av eiendommen som kom fra [[Gjøsegården]], og plassen het da også lenge Gjøsegårdshaugen.		[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Haugen under Skansgården\|Haugen]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] var den eneste plassen som fortsatt ble liggende under Skansgården etter at gard og skog ble skilt i 1907. Plassen ligger på den delen av eiendommen som kom fra [[Gjøsegården]], og plassen het da også lenge Gjøsegårdshaugen.

	De første ~~vi vet om~~ her, ~~var~~ Gullik Olsen og Helene Nilsdatter. ~~Barna~~ deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var ~~begge~~ født på Haugen.		Den første kjente brukeren her, er Gullik Olsen født 1752 fra Rustad i Vinger og Helene Nilsdatter født 1755 fra Haug i Brandval. To av barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var født på Haugen. Familien flyttet senere til [[Køyen under Sæter nordre\|Sæterkøien]] og var der ved folketellingen i 1801.

	~~I 1801 bodde~~ Syver Iversen ~~født i 1748~~ og kona Kari Olsdatter ~~i 1740~~ på Haugen ~~med~~ datteren ~~Marte på 19 år~~. ~~Hun~~ ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre ~~som~~ bosatte seg her. De fikk fem barn i ~~årene~~ 1809 ~~til~~ 1826 og overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen ~~født i 1822~~ og Karen Eline Arnesdatter Olsen født i 1821 fra [[Elverum]] ~~som~~ fikk ~~åtte barn~~: Tea ~~Alotte~~ i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.		Før samme folketelling har Syver Iversen og kona Kari Olsdatter flyttet inn på Haugen. Syver var på Eik og Kari på Røya ved trolovelsen og vielsen i 1778 i Brandval kirke. Syver født i 1748 og Karis i 1840 , og sammen har de datteren Marthe født i 1782.

			Datteren Marthe Syversdatter ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre og bosatte seg her Haugen. Ekteparet fikk fem barn: Berte i 1809, Guttorm i 1813, Karen i 1818, Syver i 1822 og Marthea i 1826.

			Marthe og Torkild overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen og Karen Eline Arnesdatter Olsen født i 1821 fra [[Elverum]]. Sammen fikk de barna: Tea Alette i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.

	Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.		Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.

	~~Ingen av~~ Syver og ~~Karens åtte~~ barn ~~overtok Haugen~~, og i 1875 ~~blir plassen brukt av~~ enkemann Kristoffer Pedersen som ”[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og Gaardsfuldmg. for Værten”''.'' Kristoffer ~~var født i 1824 og kom fra Nes på Romerike. Han~~ bor nå sammen med sønnen Peter 23 år og datteren Elen Maria 13 år, begge født i Mo i Nord-Odal. Kristoffer får bistand av tjenestedrengen Thorvald Johannesen 25 år og den 29 år gamle Olia Larsdatter som ”Forestaar Husholdningen”.		Syver og Karen fikk emigrasjonsattest i 1867 med sine sju gjenlevende barn, og etter dem ble Haugen brukt som gårdsbestyrebolig for Skansgården. I 1875 er den første gårdsbestyrer enkemann Kristoffer Pedersen født 1824 her. Han kom fra Store Nes på Romerike og er ved tellingen titulert som ”[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og Gaardsfuldmg. for Værten”. Kristoffer bor sammen med sønnen Peter 23 år og datteren Elen Maria 13 år, begge født i Mo i Nord-Odal. Kristoffer får bistand av tjenestedrengen Thorvald Johannesen 25 år og den 29 år gamle Olia Larsdatter som ”Forestaar Husholdningen”.

	Dette året ble det fødd 2 kyr og 5 sauer på Haugen, mens de hadde sådd ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3½ tønne poteter.		Dette året ble det fødd 2 kyr og 5 sauer på Haugen, mens de hadde sådd ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3½ tønne poteter.

	~~På tilsvarende betingelser som~~ Kristoffer, ~~hadde også~~ Hans Svensen (1853 – 1926) ~~fra~~ [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)\|Smedstad under Gjøsegården]] ~~Haugen i årene rundt 1890~~.		Ei kort tid var svigersønn til Kristoffer Pedersen, Hans Svensen (1853 – 1926), bestyrer av gårdsdrifta. Hans var født på [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)\|Smedstad under Gjøsegården]] og gift med Kristoffers datter Karoline. Ekteparet hadde datteren Olga Ellida født 1855.

	Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet i Brandval og kona Ellen Hansdatter ~~fra~~ [[~~Smedstad~~ (Kongsvinger gnr. 6/10)\|~~Smedstad~~ under ~~Skansgården~~]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer, Harald Brynjolf (~~1897~~ – 1899), Aksel Fredrik i 1900 og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.		Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet søndre i Brandval og kona Ellen Hansdatter født 1869 på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger under Gjøsegården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer i 1895, Harald Brynjolf (1896 – 1899), Aksel Fredrik (1900 – 1901) og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.

	Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer ~~Haugen~~ (1895 – 1962) plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.		Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Karlsen (1895 – 1962) fra Nytorpet søndre plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra Holostuen i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 134. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=137}}		* Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 134. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=137}}
			* Arbeidsdokumentet ''"Haugen under Skansgården"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	* Gravminner i Norge, DIS		* Gravminner i Norge, DIS
	* {{Folketelling\|pf01058240000169\|Syver Iversen, Giøsegaarden\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|pf01058240000169\|Syver Iversen, Giøsegaarden\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}

Per tore på 25. jun. 2022 kl. 20:20

2022-06-25T20:20:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2022 kl. 20:20
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Brenna (Kongsvinger gnr. 6_7) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Haugen og naboplassene [[Nytorpet (Kongsvinger gnr. 6/8)\|Nytorpet]], [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] og [[Brenna (Kongsvinger gnr. 6/7)\|Brenna]]. Svind Kiern er det som i dag er Smestadtjennet. Alternativt kart, se [[Solbakken (Kongsvinger gnr. 6/4)\|Solbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Brenna (Kongsvinger gnr. 6_7) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Haugen og naboplassene [[Nytorpet (Kongsvinger gnr. 6/8)\|Nytorpet]], [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] og [[Brenna (Kongsvinger gnr. 6/7)\|Brenna]]. Svind Kiern er det som i dag er Smestadtjennet. Alternativt kart, se [[Solbakken (Kongsvinger gnr. 6/4)\|Solbakken]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Haugen under Skansgården\|Haugen]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] var den eneste plassen som fortsatt ble liggende under Skansgården etter at gard og skog ble skilt i 1907. Plassen ligger på den delen av eiendommen som kom fra [[Gjøsegården]], og plassen het da også lenge ~~'''~~Gjøsegårdshaugen~~'''~~.		[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Haugen under Skansgården\|Haugen]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] var den eneste plassen som fortsatt ble liggende under Skansgården etter at gard og skog ble skilt i 1907. Plassen ligger på den delen av eiendommen som kom fra [[Gjøsegården]], og plassen het da også lenge Gjøsegårdshaugen.

	De første vi vet om her, var Gullik Olsen og Helene Nilsdatter. Barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var begge født på Haugen.		De første vi vet om her, var Gullik Olsen og Helene Nilsdatter. Barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var begge født på Haugen.

Per tore på 24. feb. 2022 kl. 14:45

2022-02-24T14:45:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2022 kl. 14:45
Linje 14:		Linje 14:
	De første vi vet om her, var Gullik Olsen og Helene Nilsdatter. Barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var begge født på Haugen.		De første vi vet om her, var Gullik Olsen og Helene Nilsdatter. Barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var begge født på Haugen.

	I 1801 bodde Syver Iversen født i 1748 og kona Kari Olsdatter i 1740 på Haugen med datteren Marte på 19 år. Hun ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre som bosatte seg her. De fikk fem barn i årene 1809 til 1826 og overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen født 1822 og Karen Eline Arnesdatter Olsen født 1821 fra [[Elverum]].		I 1801 bodde Syver Iversen født i 1748 og kona Kari Olsdatter i 1740 på Haugen med datteren Marte på 19 år. Hun ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre som bosatte seg her. De fikk fem barn i årene 1809 til 1826 og overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen født i 1822 og Karen Eline Arnesdatter Olsen født i 1821 fra [[Elverum]] som fikk åtte barn: Tea Alotte i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.

	Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.		Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.

	Ingen av Syver og Karens åtte barn overtok Haugen, og i 1875 ~~ble~~ plassen brukt av enkemann Kristoffer Pedersen som ”''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og Gaardsfuldmg. for Værten”.'' ~~Peder~~ var født i 1824 og kom fra Nes på Romerike. Han ~~bodde da~~ sammen med sønnen Peter og datteren Elen Maria. ~~Her bodde også~~ tjenestedrengen Thorvald Johannesen og den 29 år gamle Olia Larsdatter som ~~”''Forestaar~~ Husholdningen”.''		Ingen av Syver og Karens åtte barn overtok Haugen, og i 1875 blir plassen brukt av enkemann Kristoffer Pedersen som ”[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og Gaardsfuldmg. for Værten”''.'' Kristoffer var født i 1824 og kom fra Nes på Romerike. Han bor nå sammen med sønnen Peter 23 år og datteren Elen Maria 13 år, begge født i Mo i Nord-Odal. Kristoffer får bistand av tjenestedrengen Thorvald Johannesen 25 år og den 29 år gamle Olia Larsdatter som ”Forestaar Husholdningen”.

	Dette året ble det fødd 2 kyr og 5 sauer på Haugen, mens de hadde sådd ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3½ tønne poteter.		Dette året ble det fødd 2 kyr og 5 sauer på Haugen, mens de hadde sådd ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3½ tønne poteter.
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 134''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=137}}		* Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 134. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=137}}
	* Gravminner i Norge, DIS		* Gravminner i Norge, DIS
	* {{Folketelling\|pf01058240000169\|Syver Iversen, Giøsegaarden\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|pf01058240000169\|Syver Iversen, Giøsegaarden\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{Artikkelkoord\|60.~~195687~~\|N\|12.~~083681~~\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.19569\|N\|12.08368\|Ø}}
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 19. jan. 2022 kl. 09:41

2022-01-19T09:41:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 09:41
Linje 24:		Linje 24:
	På tilsvarende betingelser som Kristoffer, hadde også Hans Svensen (1853 – 1926) fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)\|Smedstad under Gjøsegården]] Haugen i årene rundt 1890.		På tilsvarende betingelser som Kristoffer, hadde også Hans Svensen (1853 – 1926) fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)\|Smedstad under Gjøsegården]] Haugen i årene rundt 1890.

	Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet i Brandval og kona Ellen Hansdatter fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)\|Smedstad under Skansgården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer, Harald Brynjolf (1897 – 1899), Aksel Fredrik i 1900 og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.		Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet i Brandval og kona Ellen Hansdatter fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)\|Smedstad under Skansgården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer, Harald Brynjolf (1897 – 1899), Aksel Fredrik i 1900 og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.

	Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Haugen (1895 – 1962) plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.		Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Haugen (1895 – 1962) plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.
Linje 37:		Linje 37:
	* {{Folketelling\|pf01037058001768\|Renard Hanssen, Gjøsgaardshaugen\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01037058001768\|Renard Hanssen, Gjøsgaardshaugen\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01036405000275\|Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01036405000275\|Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
			* {{Folketelling\|pf01073714002467\|Renhard Hansen Haugen, Gjøsgaardshaugen\|1920\|Vinger herred\|}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore: Lagt til FT 1920

2022-01-19T09:32:16Z

Lagt til FT 1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 09:32
Linje 24:		Linje 24:
	På tilsvarende betingelser som Kristoffer, hadde også Hans Svensen (1853 – 1926) fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)\|Smedstad under Gjøsegården]] Haugen i årene rundt 1890.		På tilsvarende betingelser som Kristoffer, hadde også Hans Svensen (1853 – 1926) fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)\|Smedstad under Gjøsegården]] Haugen i årene rundt 1890.

	Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet i Brandval og kona Ellen Hansdatter fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)\|Smedstad under Skansgården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer, Harald Brynjolf (1897 – 1899), Aksel Fredrik i 1900 og Karl Alfred i 1902.		Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet i Brandval og kona Ellen Hansdatter fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)\|Smedstad under Skansgården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer, Harald Brynjolf (1897 – 1899), Aksel Fredrik i 1900 og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.

	Etter ~~dem~~ hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Haugen (1895 – 1962) plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.		Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Haugen (1895 – 1962) plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 08:30
Linje 12:		Linje 12:
	[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Haugen under Skansgården\|Haugen]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] var den eneste plassen som fortsatt ble liggende under Skansgården etter at gard og skog ble skilt i 1907. Plassen ligger på den delen av eiendommen som kom fra [[Gjøsegården]], og plassen het da også lenge Gjøsegårdshaugen.		[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]] '''[[Haugen under Skansgården\|Haugen]]''' under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] var den eneste plassen som fortsatt ble liggende under Skansgården etter at gard og skog ble skilt i 1907. Plassen ligger på den delen av eiendommen som kom fra [[Gjøsegården]], og plassen het da også lenge Gjøsegårdshaugen.

	De første ~~vi vet om~~ her, ~~var~~ Gullik Olsen og Helene Nilsdatter. ~~Barna~~ deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var ~~begge~~ født på Haugen.		Den første kjente brukeren her, er Gullik Olsen født 1752 fra Rustad i Vinger og Helene Nilsdatter født 1755 fra Haug i Brandval. To av barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var født på Haugen. Familien flyttet senere til [[Køyen under Sæter nordre\|Sæterkøien]] og var der ved folketellingen i 1801.

	~~I 1801 bodde~~ Syver Iversen ~~født i 1748~~ og kona Kari Olsdatter ~~i 1740~~ på Haugen ~~med~~ datteren ~~Marte på 19 år~~. ~~Hun~~ ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre ~~som~~ bosatte seg her. De fikk fem barn i ~~årene~~ 1809 ~~til~~ 1826 og overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen ~~født i 1822~~ og Karen Eline Arnesdatter Olsen født i 1821 fra [[Elverum]] ~~som~~ fikk ~~åtte barn~~: Tea ~~Alotte~~ i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.		Før samme folketelling har Syver Iversen og kona Kari Olsdatter flyttet inn på Haugen. Syver var på Eik og Kari på Røya ved trolovelsen og vielsen i 1778 i Brandval kirke. Syver født i 1748 og Karis i 1840 , og sammen har de datteren Marthe født i 1782.

			Datteren Marthe Syversdatter ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre og bosatte seg her Haugen. Ekteparet fikk fem barn: Berte i 1809, Guttorm i 1813, Karen i 1818, Syver i 1822 og Marthea i 1826.

			Marthe og Torkild overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen og Karen Eline Arnesdatter Olsen født i 1821 fra [[Elverum]]. Sammen fikk de barna: Tea Alette i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.

	Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.		Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.

	~~Ingen av~~ Syver og ~~Karens åtte~~ barn ~~overtok Haugen~~, og i 1875 ~~blir plassen brukt av~~ enkemann Kristoffer Pedersen som ”[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og Gaardsfuldmg. for Værten”''.'' Kristoffer ~~var født i 1824 og kom fra Nes på Romerike. Han~~ bor nå sammen med sønnen Peter 23 år og datteren Elen Maria 13 år, begge født i Mo i Nord-Odal. Kristoffer får bistand av tjenestedrengen Thorvald Johannesen 25 år og den 29 år gamle Olia Larsdatter som ”Forestaar Husholdningen”.		Syver og Karen fikk emigrasjonsattest i 1867 med sine sju gjenlevende barn, og etter dem ble Haugen brukt som gårdsbestyrebolig for Skansgården. I 1875 er den første gårdsbestyrer enkemann Kristoffer Pedersen født 1824 her. Han kom fra Store Nes på Romerike og er ved tellingen titulert som ”[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og Gaardsfuldmg. for Værten”. Kristoffer bor sammen med sønnen Peter 23 år og datteren Elen Maria 13 år, begge født i Mo i Nord-Odal. Kristoffer får bistand av tjenestedrengen Thorvald Johannesen 25 år og den 29 år gamle Olia Larsdatter som ”Forestaar Husholdningen”.

	Dette året ble det fødd 2 kyr og 5 sauer på Haugen, mens de hadde sådd ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3½ tønne poteter.		Dette året ble det fødd 2 kyr og 5 sauer på Haugen, mens de hadde sådd ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3½ tønne poteter.

	~~På tilsvarende betingelser som~~ Kristoffer, ~~hadde også~~ Hans Svensen (1853 – 1926) ~~fra~~ [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)\|Smedstad under Gjøsegården]] ~~Haugen i årene rundt 1890~~.		Ei kort tid var svigersønn til Kristoffer Pedersen, Hans Svensen (1853 – 1926), bestyrer av gårdsdrifta. Hans var født på [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)\|Smedstad under Gjøsegården]] og gift med Kristoffers datter Karoline. Ekteparet hadde datteren Olga Ellida født 1855.

	Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet i Brandval og kona Ellen Hansdatter ~~fra~~ [[~~Smedstad~~ (Kongsvinger gnr. 6/10)\|~~Smedstad~~ under ~~Skansgården~~]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer, Harald Brynjolf (~~1897~~ – 1899), Aksel Fredrik i 1900 og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.		Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet søndre i Brandval og kona Ellen Hansdatter født 1869 på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger under Gjøsegården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer i 1895, Harald Brynjolf (1896 – 1899), Aksel Fredrik (1900 – 1901) og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.

	Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer ~~Haugen~~ (1895 – 1962) plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.		Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Karlsen (1895 – 1962) fra Nytorpet søndre plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra Holostuen i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 134. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=137}}		* Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 134. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=137}}
			* Arbeidsdokumentet ''"Haugen under Skansgården"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	* Gravminner i Norge, DIS		* Gravminner i Norge, DIS
	* {{Folketelling\|pf01058240000169\|Syver Iversen, Giøsegaarden\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|pf01058240000169\|Syver Iversen, Giøsegaarden\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 09:41
Linje 24:		Linje 24:
	På tilsvarende betingelser som Kristoffer, hadde også Hans Svensen (1853 – 1926) fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)\|Smedstad under Gjøsegården]] Haugen i årene rundt 1890.		På tilsvarende betingelser som Kristoffer, hadde også Hans Svensen (1853 – 1926) fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)\|Smedstad under Gjøsegården]] Haugen i årene rundt 1890.

	Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet i Brandval og kona Ellen Hansdatter fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)\|Smedstad under Skansgården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer, Harald Brynjolf (1897 – 1899), Aksel Fredrik i 1900 og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.		Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet i Brandval og kona Ellen Hansdatter fra [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 6/10)\|Smedstad under Skansgården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer, Harald Brynjolf (1897 – 1899), Aksel Fredrik i 1900 og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.

	Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Haugen (1895 – 1962) plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.		Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Haugen (1895 – 1962) plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.
Linje 37:		Linje 37:
	* {{Folketelling\|pf01037058001768\|Renard Hanssen, Gjøsgaardshaugen\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01037058001768\|Renard Hanssen, Gjøsgaardshaugen\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01036405000275\|Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01036405000275\|Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
			* {{Folketelling\|pf01073714002467\|Renhard Hansen Haugen, Gjøsgaardshaugen\|1920\|Vinger herred\|}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2022 kl. 14:49
Linje 29:		Linje 29:

	Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet søndre i Brandval og kona Ellen Hansdatter født 1869 på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger under Gjøsegården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer i 1895, Harald Brynjolf (1896 – 1899), Aksel Fredrik (1900 – 1901) og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.		Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet søndre i Brandval og kona Ellen Hansdatter født 1869 på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger under Gjøsegården]] hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer i 1895, Harald Brynjolf (1896 – 1899), Aksel Fredrik (1900 – 1901) og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.

	Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Karlsen (1895 – 1962) fra Nytorpet søndre plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra Holostuen i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.		Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Karlsen (1895 – 1962) fra Nytorpet søndre plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra Holostuen i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 134. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=137}}		*Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 134. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=137}}
	* Arbeidsdokumentet ''"Haugen under Skansgården"'' av Finn Sollien, Kongsvinger		*Arbeidsdokumentet ''"Haugen under Skansgården"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	* Gravminner i Norge, DIS		*Gravminner i Norge, DIS
	* {{Folketelling\|pf01058240000169\|Syver Iversen, Giøsegaarden\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240000169\|Syver Iversen, Giøsegaarden\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling\|pf01038039003712\|Syver Thorkelsen, Haugen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039003712\|Syver Thorkelsen, Haugen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling\|pf01052067000670\|Kristoffer Pedersen, Pladsen Haugen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067000670\|Kristoffer Pedersen, Pladsen Haugen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling\|pf01052733001662\|Hans Svends., Gjøsgaardshaugen\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01052733001662\|Hans Svends., Gjøsgaardshaugen\|1891\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01037058001768\|Renard Hanssen, Gjøsgaardshaugen\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058001768\|Renard Hanssen, Gjøsgaardshaugen\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01036405000275\|Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000275\|Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01073714002467\|Renhard Hansen Haugen, Gjøsgaardshaugen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002467\|Renhard Hansen Haugen, Gjøsgaardshaugen\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=338342.57&lat=6676798.59&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676798.588697701&markerLon=338342.56982421875&p=searchOptionsPanel&sok=Haugen Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]