Hauges salmebok - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. apr. 2019 kl. 07:54

2019-04-08T07:54:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2019 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hauges salmebok]]''' var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. Salmeboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871. Prost Andreas Hauge i Skien var sønn av [[Hans Nielsen Hauge]].		'''''[[Hauges salmebok]]''''' var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. Salmeboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871. Prost Andreas Hauge i Skien var sønn av [[Hans Nielsen Hauge]].

	Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.		Relativt samtidig ble ''[[Landstads kirkesalmebok]]'' autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.

	Kirkehistorikeren [[Bernt T. Oftestad]] skriver<ref>Bernt T. Oftestad: Norsk kirkehistorie, utg 1991</ref>:		Kirkehistorikeren [[Bernt T. Oftestad]] skriver<ref>Bernt T. Oftestad: Norsk kirkehistorie, utg 1991</ref>:
	~~<blockquote>~~
	"Pietistene ville ha en salmebok med enda større vekt på det subjektivt oppbyggelige. Og da det i 1863 forelå en alternativ pietistisk salmebok utarbeidet av ingen ringere enn presten Andreas Hauge, fikk konflikten et håndfast uttrykk. Hauges salmebok var litterært sett meget svakere enn Landstads, men sterke krefter ville ha den autorisert, noe som skjedde i 1871. Menighetene kunne nå velge mellom to nye salmebøker. Alt lå vel til rette for strid og konflikt. Men Hauges salmebok bidro bare til å forsinke innføringen av Landstads Kirkesalmebok. Ved begynnelsen av 1900-tallet var den tatt i bruk i så å si alle menigheter."		{{sitat\|Pietistene ville ha en salmebok med enda større vekt på det subjektivt oppbyggelige. Og da det i 1863 forelå en alternativ pietistisk salmebok utarbeidet av ingen ringere enn presten Andreas Hauge, fikk konflikten et håndfast uttrykk. Hauges salmebok var litterært sett meget svakere enn Landstads, men sterke krefter ville ha den autorisert, noe som skjedde i 1871. Menighetene kunne nå velge mellom to nye salmebøker. Alt lå vel til rette for strid og konflikt. Men Hauges salmebok bidro bare til å forsinke innføringen av Landstads Kirkesalmebok. Ved begynnelsen av 1900-tallet var den tatt i bruk i så å si alle menigheter.}}
	~~</blockquote>~~

	Se [[Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad]].		Se [[Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad]].
Linje 15:		Linje 14:
	[[Kategori:Salmesang]]		[[Kategori:Salmesang]]
	[[Kategori:Liturgi]]		[[Kategori:Liturgi]]
			[[kategori:Bokomtaler]]
			{{bm}}

Siri Iversen: kategorisering

2019-03-14T14:03:35Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 14:03
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Salmesang]]		[[Kategori:Salmesang]]
			[[Kategori:Liturgi]]

Kallrustad på 17. jan. 2019 kl. 08:27

2019-01-17T08:27:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hauges salmebok]] var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. Salmeboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871.		'''[[Hauges salmebok]]''' var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. Salmeboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871. Prost Andreas Hauge i Skien var sønn av [[Hans Nielsen Hauge]].
	Prost Andreas Hauge i Skien var sønn av [[Hans Nielsen Hauge]].

	Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.		Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.
Linje 13:		Linje 12:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			[[Kategori:Salmesang]]

Jarl V. Erichsen på 14. jan. 2019 kl. 19:42

2019-01-14T19:42:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 19:42
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hauges salmebok]] var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. Salmeboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871.		[[Hauges salmebok]] var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. Salmeboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871.
			Prost Andreas Hauge i Skien var sønn av [[Hans Nielsen Hauge]].

	Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.		Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.

Jarl V. Erichsen på 14. jan. 2019 kl. 18:06

2019-01-14T18:06:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 18:06
Linje 7:		Linje 7:
	"Pietistene ville ha en salmebok med enda større vekt på det subjektivt oppbyggelige. Og da det i 1863 forelå en alternativ pietistisk salmebok utarbeidet av ingen ringere enn presten Andreas Hauge, fikk konflikten et håndfast uttrykk. Hauges salmebok var litterært sett meget svakere enn Landstads, men sterke krefter ville ha den autorisert, noe som skjedde i 1871. Menighetene kunne nå velge mellom to nye salmebøker. Alt lå vel til rette for strid og konflikt. Men Hauges salmebok bidro bare til å forsinke innføringen av Landstads Kirkesalmebok. Ved begynnelsen av 1900-tallet var den tatt i bruk i så å si alle menigheter."		"Pietistene ville ha en salmebok med enda større vekt på det subjektivt oppbyggelige. Og da det i 1863 forelå en alternativ pietistisk salmebok utarbeidet av ingen ringere enn presten Andreas Hauge, fikk konflikten et håndfast uttrykk. Hauges salmebok var litterært sett meget svakere enn Landstads, men sterke krefter ville ha den autorisert, noe som skjedde i 1871. Menighetene kunne nå velge mellom to nye salmebøker. Alt lå vel til rette for strid og konflikt. Men Hauges salmebok bidro bare til å forsinke innføringen av Landstads Kirkesalmebok. Ved begynnelsen av 1900-tallet var den tatt i bruk i så å si alle menigheter."
	</blockquote>		</blockquote>

			Se [[Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad]].

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

Jarl V. Erichsen på 14. jan. 2019 kl. 18:03

2019-01-14T18:03:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 18:03
Linje 3:		Linje 3:
	Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.		Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.

	Kirkehistorikeren [[Bernt T. Oftestad]] skriver:		Kirkehistorikeren [[Bernt T. Oftestad]] skriver<ref>Bernt T. Oftestad: Norsk kirkehistorie, utg 1991</ref>:
	<blockquote>		<blockquote>
	"Pietistene ville ha en salmebok med enda større vekt på det subjektivt oppbyggelige. Og da det i 1863 forelå en alternativ pietistisk salmebok utarbeidet av ingen ringere enn presten Andreas Hauge, fikk konflikten et håndfast uttrykk. Hauges salmebok var litterært sett meget svakere enn Landstads, men sterke krefter ville ha den autorisert, noe som skjedde i 1871. Menighetene kunne nå velge mellom to nye salmebøker. Alt lå vel til rette for strid og konflikt. Men Hauges salmebok bidro bare til å forsinke innføringen av Landstads Kirkesalmebok. Ved begynnelsen av 1900-tallet var den tatt i bruk i så å si alle menigheter."		"Pietistene ville ha en salmebok med enda større vekt på det subjektivt oppbyggelige. Og da det i 1863 forelå en alternativ pietistisk salmebok utarbeidet av ingen ringere enn presten Andreas Hauge, fikk konflikten et håndfast uttrykk. Hauges salmebok var litterært sett meget svakere enn Landstads, men sterke krefter ville ha den autorisert, noe som skjedde i 1871. Menighetene kunne nå velge mellom to nye salmebøker. Alt lå vel til rette for strid og konflikt. Men Hauges salmebok bidro bare til å forsinke innføringen av Landstads Kirkesalmebok. Ved begynnelsen av 1900-tallet var den tatt i bruk i så å si alle menigheter."

Jarl V. Erichsen på 14. jan. 2019 kl. 18:02

2019-01-14T18:02:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 18:02
Linje 2:		Linje 2:

	Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.		Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.

			Kirkehistorikeren [[Bernt T. Oftestad]] skriver:
			<blockquote>
			"Pietistene ville ha en salmebok med enda større vekt på det subjektivt oppbyggelige. Og da det i 1863 forelå en alternativ pietistisk salmebok utarbeidet av ingen ringere enn presten Andreas Hauge, fikk konflikten et håndfast uttrykk. Hauges salmebok var litterært sett meget svakere enn Landstads, men sterke krefter ville ha den autorisert, noe som skjedde i 1871. Menighetene kunne nå velge mellom to nye salmebøker. Alt lå vel til rette for strid og konflikt. Men Hauges salmebok bidro bare til å forsinke innføringen av Landstads Kirkesalmebok. Ved begynnelsen av 1900-tallet var den tatt i bruk i så å si alle menigheter."
			</blockquote>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

Jarl V. Erichsen på 14. jan. 2019 kl. 18:00

2019-01-14T18:00:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 18:00
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hauges salmebok]] var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. ~~Samleboken~~ ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871.		[[Hauges salmebok]] var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. Salmeboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871.

	Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.		Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.

			== Referanser ==
			<references/>

Jarl V. Erichsen på 14. jan. 2019 kl. 17:59

2019-01-14T17:59:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 17:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hauges salmebok]] var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. Samleboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871.		[[Hauges salmebok]] var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. Samleboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871.

			Relativt samtidig ble [[Landstads kirkesalmebok]] autorisert til gudstjenestelig bruk. Disse to salmebøkene ble til dels sett på som konkurrerende.

Jarl V. Erichsen: Ny side: Hauges salmebok var en salmebok til bruk i Den norske kirke utarbeidet av presten Andreas Hauge. Samleboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871.

2019-01-14T17:57:33Z

Ny side: Hauges salmebok var en salmebok til bruk i Den norske kirke utarbeidet av presten Andreas Hauge. Samleboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871.

Ny side

[[Hauges salmebok]] var en salmebok til bruk i [[Den norske kirke]] utarbeidet av presten [[Andreas Hauge]]. Samleboken ble utgitt i 1863 og autorisert til kirkelig bruk i 1871.