Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Tidlige registreringer */ lenke

2023-08-07T06:51:26Z

Tidlige registreringer: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 06:51
Linje 21:		Linje 21:
	År 1900 var tydeligvis baker Stenbergs første år på Bøverbru, og året etter ble han huseier, ved at han fikk skjøte på Haugland fra byggmester [[Karl Kluften]], tinglyst 1.august 1901.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321370 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.659]</ref> På skjøtet brukes bakerens fulle navn: Martin Helmer Johansen Stenberg. Denne handelen var bare en av tre tinglysinger som ble foretatt på Haugland 1.august 1901. Skylddeling av eiendommen – som ble omtalt som «kjøpt af Karl P. Kluften» – ble tinglyst denne dato<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref>, og det var også umiddelbart før videresalget til Stenberg at Karl Kluften fikk formalisert sitt eget eierskap til Haugland i form av et skjøte fra gardbrukerne på Åsjordet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321365 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.654]</ref> Stasjonsbyen Bøverbru oppsto i en kort og hektisk byggeperiode omkring år 1900. På grunn av sandforekomster var Bøverbru et senter for anleggsarbeidet, og det var et marked bl.a. for den som kunne forsyne sultne anleggsarbeidere med brød. Haugland er ikke det eneste eksemplet – se også [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] – på at man under slike forhold bygget først og gjorde papirarbeidet etterpå.		År 1900 var tydeligvis baker Stenbergs første år på Bøverbru, og året etter ble han huseier, ved at han fikk skjøte på Haugland fra byggmester [[Karl Kluften]], tinglyst 1.august 1901.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321370 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.659]</ref> På skjøtet brukes bakerens fulle navn: Martin Helmer Johansen Stenberg. Denne handelen var bare en av tre tinglysinger som ble foretatt på Haugland 1.august 1901. Skylddeling av eiendommen – som ble omtalt som «kjøpt af Karl P. Kluften» – ble tinglyst denne dato<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref>, og det var også umiddelbart før videresalget til Stenberg at Karl Kluften fikk formalisert sitt eget eierskap til Haugland i form av et skjøte fra gardbrukerne på Åsjordet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321365 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.654]</ref> Stasjonsbyen Bøverbru oppsto i en kort og hektisk byggeperiode omkring år 1900. På grunn av sandforekomster var Bøverbru et senter for anleggsarbeidet, og det var et marked bl.a. for den som kunne forsyne sultne anleggsarbeidere med brød. Haugland er ikke det eneste eksemplet – se også [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] – på at man under slike forhold bygget først og gjorde papirarbeidet etterpå.

	En minneberetning av [[Arne Lund]] bekrefter det man kan lese ut av tinglysningene: at Karl Kluften ''«for egen regning bygget opp husene på eiendommen»'' og solgte til baker Stenberg som drev bakeriet en kortere tid.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> I 1902 var det trolig slutt for baker Stenberg, og noen år senere er han registrert som baker og postbud i Søndre Land.<ref>{{folketelling\|pf01036449005023\|Martin Stenberg\|1910\|Søndre Land herred}}</ref>		En minneberetning av [[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]] bekrefter det man kan lese ut av tinglysningene: at Karl Kluften ''«for egen regning bygget opp husene på eiendommen»'' og solgte til baker Stenberg som drev bakeriet en kortere tid.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> I 1902 var det trolig slutt for baker Stenberg, og noen år senere er han registrert som baker og postbud i Søndre Land.<ref>{{folketelling\|pf01036449005023\|Martin Stenberg\|1910\|Søndre Land herred}}</ref>

	Bygdeboka forteller at neste baker på stedet var Torkild Grønnerud, som sluttet i 1904.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 663</ref> Ifølge Arne Lund var baker Grønnerud fra Gjøvik, og flyttet tilbake dit. Grønnerud bodde på Gjøvik resten av livet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520624_29_142_1 Oppland Arbeiderblad 24.juni 1952]</ref>		Bygdeboka forteller at neste baker på stedet var Torkild Grønnerud, som sluttet i 1904.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 663</ref> Ifølge Arne Lund var baker Grønnerud fra Gjøvik, og flyttet tilbake dit. Grønnerud bodde på Gjøvik resten av livet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520624_29_142_1 Oppland Arbeiderblad 24.juni 1952]</ref>

TorolHaug: Bilde og internlenke

2023-06-16T11:56:53Z

Bilde og internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 11:56
Linje 21:		Linje 21:
	År 1900 var tydeligvis baker Stenbergs første år på Bøverbru, og året etter ble han huseier, ved at han fikk skjøte på Haugland fra byggmester [[Karl Kluften]], tinglyst 1.august 1901.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321370 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.659]</ref> På skjøtet brukes bakerens fulle navn: Martin Helmer Johansen Stenberg. Denne handelen var bare en av tre tinglysinger som ble foretatt på Haugland 1.august 1901. Skylddeling av eiendommen – som ble omtalt som «kjøpt af Karl P. Kluften» – ble tinglyst denne dato<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref>, og det var også umiddelbart før videresalget til Stenberg at Karl Kluften fikk formalisert sitt eget eierskap til Haugland i form av et skjøte fra gardbrukerne på Åsjordet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321365 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.654]</ref> Stasjonsbyen Bøverbru oppsto i en kort og hektisk byggeperiode omkring år 1900. På grunn av sandforekomster var Bøverbru et senter for anleggsarbeidet, og det var et marked bl.a. for den som kunne forsyne sultne anleggsarbeidere med brød. Haugland er ikke det eneste eksemplet – se også [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] – på at man under slike forhold bygget først og gjorde papirarbeidet etterpå.		År 1900 var tydeligvis baker Stenbergs første år på Bøverbru, og året etter ble han huseier, ved at han fikk skjøte på Haugland fra byggmester [[Karl Kluften]], tinglyst 1.august 1901.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321370 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.659]</ref> På skjøtet brukes bakerens fulle navn: Martin Helmer Johansen Stenberg. Denne handelen var bare en av tre tinglysinger som ble foretatt på Haugland 1.august 1901. Skylddeling av eiendommen – som ble omtalt som «kjøpt af Karl P. Kluften» – ble tinglyst denne dato<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref>, og det var også umiddelbart før videresalget til Stenberg at Karl Kluften fikk formalisert sitt eget eierskap til Haugland i form av et skjøte fra gardbrukerne på Åsjordet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321365 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.654]</ref> Stasjonsbyen Bøverbru oppsto i en kort og hektisk byggeperiode omkring år 1900. På grunn av sandforekomster var Bøverbru et senter for anleggsarbeidet, og det var et marked bl.a. for den som kunne forsyne sultne anleggsarbeidere med brød. Haugland er ikke det eneste eksemplet – se også [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] – på at man under slike forhold bygget først og gjorde papirarbeidet etterpå.

	En minneberetning av Arne Lund bekrefter det man kan lese ut av tinglysningene: at Karl Kluften ''«for egen regning bygget opp husene på eiendommen»'' og solgte til baker Stenberg som drev bakeriet en kortere tid.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> I 1902 var det trolig slutt for baker Stenberg, og noen år senere er han registrert som baker og postbud i Søndre Land.<ref>{{folketelling\|pf01036449005023\|Martin Stenberg\|1910\|Søndre Land herred}}</ref>		En minneberetning av [[Arne Lund]] bekrefter det man kan lese ut av tinglysningene: at Karl Kluften ''«for egen regning bygget opp husene på eiendommen»'' og solgte til baker Stenberg som drev bakeriet en kortere tid.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> I 1902 var det trolig slutt for baker Stenberg, og noen år senere er han registrert som baker og postbud i Søndre Land.<ref>{{folketelling\|pf01036449005023\|Martin Stenberg\|1910\|Søndre Land herred}}</ref>

	Bygdeboka forteller at neste baker på stedet var Torkild Grønnerud, som sluttet i 1904.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 663</ref> Ifølge Arne Lund var baker Grønnerud fra Gjøvik, og flyttet tilbake dit. Grønnerud bodde på Gjøvik resten av livet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520624_29_142_1 Oppland Arbeiderblad 24.juni 1952]</ref>		Bygdeboka forteller at neste baker på stedet var Torkild Grønnerud, som sluttet i 1904.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 663</ref> Ifølge Arne Lund var baker Grønnerud fra Gjøvik, og flyttet tilbake dit. Grønnerud bodde på Gjøvik resten av livet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520624_29_142_1 Oppland Arbeiderblad 24.juni 1952]</ref>

TorolHaug på 16. jun. 2023 kl. 11:52

2023-06-16T11:52:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 11:52
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Haugland		\| navn = Haugland
	\| bilde =		\| bilde = Bakerieiendommen Haugland på Bøverbru 1909-1910.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = (1909-1910). Repro: Mjøsmuseet
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

TorolHaug på 3. mar. 2021 kl. 08:16

2021-03-03T08:16:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 08:16
Linje 18:		Linje 18:

	== Tidlige registreringer ==		== Tidlige registreringer ==
	Den første registrerte beboer på Haugland er baker Martin Stenberg, som ved folketellingen i 1900 bodde der med kone og 3 barn.<ref>{{folketelling\|pf01037092002541\|Martin Stenberg\|1900\|Vestre Toten herred}}</ref> Han var født 1867 på Karsrudskogen nær Raufoss.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002394899 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869]</ref> Navnet Stenberg har han fra [[Steinberg (Vestre Toten gnr. ~~113~~)\|Steinberg]] i [[Veståsen (Vestre Toten)\|Veståsen]], der han var på legd allerede som 8-åring.<ref>{{folketelling\|pf01052099003065\|Martin Helmer Antonsen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}</ref> Han var bakerlærling på Hamar i 1885<ref>{{folketelling\|pf01053258003243\|Martin Helmer Steenberg\|1885\|Hamar kjøpstad}}</ref>, og virket deretter som baker på Biri i 1891<ref>{{folketelling\|pf01052764002612\|Martin Stenberg\|1891\|Biri herred}}</ref>, på Lillehammer fra 1892<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000001110 Digitalarkivet Borgere i Lillehammer 1843-1906]</ref> og i Gausdal i 1897.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014609524 Digitalarkivet Ministerialbok for Østre Gausdal prestegjeld, Follebu sokn 1887-1901]</ref> <br />		Den første registrerte beboer på Haugland er baker Martin Stenberg, som ved folketellingen i 1900 bodde der med kone og 3 barn.<ref>{{folketelling\|pf01037092002541\|Martin Stenberg\|1900\|Vestre Toten herred}}</ref> Han var født 1867 på Karsrudskogen nær Raufoss.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002394899 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869]</ref> Navnet Stenberg har han fra [[Steinberg (Vestre Toten gnr. 131)\|Steinberg]] i [[Veståsen (Vestre Toten)\|Veståsen]], der han var på legd allerede som 8-åring.<ref>{{folketelling\|pf01052099003065\|Martin Helmer Antonsen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}</ref> Han var bakerlærling på Hamar i 1885<ref>{{folketelling\|pf01053258003243\|Martin Helmer Steenberg\|1885\|Hamar kjøpstad}}</ref>, og virket deretter som baker på Biri i 1891<ref>{{folketelling\|pf01052764002612\|Martin Stenberg\|1891\|Biri herred}}</ref>, på Lillehammer fra 1892<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000001110 Digitalarkivet Borgere i Lillehammer 1843-1906]</ref> og i Gausdal i 1897.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014609524 Digitalarkivet Ministerialbok for Østre Gausdal prestegjeld, Follebu sokn 1887-1901]</ref> <br />
	År 1900 var tydeligvis baker Stenbergs første år på Bøverbru, og året etter ble han huseier, ved at han fikk skjøte på Haugland fra byggmester [[Karl Kluften]], tinglyst 1.august 1901.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321370 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.659]</ref> På skjøtet brukes bakerens fulle navn: Martin Helmer Johansen Stenberg. Denne handelen var bare en av tre tinglysinger som ble foretatt på Haugland 1.august 1901. Skylddeling av eiendommen – som ble omtalt som «kjøpt af Karl P. Kluften» – ble tinglyst denne dato<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref>, og det var også umiddelbart før videresalget til Stenberg at Karl Kluften fikk formalisert sitt eget eierskap til Haugland i form av et skjøte fra gardbrukerne på Åsjordet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321365 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.654]</ref> Stasjonsbyen Bøverbru oppsto i en kort og hektisk byggeperiode omkring år 1900. På grunn av sandforekomster var Bøverbru et senter for anleggsarbeidet, og det var et marked bl.a. for den som kunne forsyne sultne anleggsarbeidere med brød. Haugland er ikke det eneste eksemplet – se også [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] – på at man under slike forhold bygget først og gjorde papirarbeidet etterpå.		År 1900 var tydeligvis baker Stenbergs første år på Bøverbru, og året etter ble han huseier, ved at han fikk skjøte på Haugland fra byggmester [[Karl Kluften]], tinglyst 1.august 1901.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321370 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.659]</ref> På skjøtet brukes bakerens fulle navn: Martin Helmer Johansen Stenberg. Denne handelen var bare en av tre tinglysinger som ble foretatt på Haugland 1.august 1901. Skylddeling av eiendommen – som ble omtalt som «kjøpt af Karl P. Kluften» – ble tinglyst denne dato<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref>, og det var også umiddelbart før videresalget til Stenberg at Karl Kluften fikk formalisert sitt eget eierskap til Haugland i form av et skjøte fra gardbrukerne på Åsjordet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321365 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.654]</ref> Stasjonsbyen Bøverbru oppsto i en kort og hektisk byggeperiode omkring år 1900. På grunn av sandforekomster var Bøverbru et senter for anleggsarbeidet, og det var et marked bl.a. for den som kunne forsyne sultne anleggsarbeidere med brød. Haugland er ikke det eneste eksemplet – se også [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)\|Furuly]] – på at man under slike forhold bygget først og gjorde papirarbeidet etterpå.

TorolHaug: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Haugland | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted…

2020-12-01T08:42:20Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Haugland | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Haugland
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| sted = [[Bøverbru]]
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 63
| bnr = 6
| postnr =
}}
'''[[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)|Haugland]]''', adresse [[Gimlevegen (Vestre Toten)|Gimlevegen]] 4, er en boligeiendom, og tidligere bakeri, i [[Bøverbru]] sentrum i [[Vestre Toten kommune]]. Arealet er på omkring 1,2 mål. Grunnen er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]].

== Tidlige registreringer ==
Den første registrerte beboer på Haugland er baker Martin Stenberg, som ved folketellingen i 1900 bodde der med kone og 3 barn.<ref>{{folketelling|pf01037092002541|Martin Stenberg|1900|Vestre Toten herred}}</ref> Han var født 1867 på Karsrudskogen nær Raufoss.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002394899 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869]</ref> Navnet Stenberg har han fra [[Steinberg (Vestre Toten gnr. 113)|Steinberg]] i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], der han var på legd allerede som 8-åring.<ref>{{folketelling|pf01052099003065|Martin Helmer Antonsen|1875|Vestre Toten prestegjeld}}</ref> Han var bakerlærling på Hamar i 1885<ref>{{folketelling|pf01053258003243|Martin Helmer Steenberg|1885|Hamar kjøpstad}}</ref>, og virket deretter som baker på Biri i 1891<ref>{{folketelling|pf01052764002612|Martin Stenberg|1891|Biri herred}}</ref>, på Lillehammer fra 1892<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000001110 Digitalarkivet Borgere i Lillehammer 1843-1906]</ref> og i Gausdal i 1897.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014609524 Digitalarkivet Ministerialbok for Østre Gausdal prestegjeld, Follebu sokn 1887-1901]</ref> <br />
År 1900 var tydeligvis baker Stenbergs første år på Bøverbru, og året etter ble han huseier, ved at han fikk skjøte på Haugland fra byggmester [[Karl Kluften]], tinglyst 1.august 1901.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321370 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.659]</ref> På skjøtet brukes bakerens fulle navn: Martin Helmer Johansen Stenberg. Denne handelen var bare en av tre tinglysinger som ble foretatt på Haugland 1.august 1901. Skylddeling av eiendommen – som ble omtalt som «kjøpt af Karl P. Kluften» – ble tinglyst denne dato<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref>, og det var også umiddelbart før videresalget til Stenberg at Karl Kluften fikk formalisert sitt eget eierskap til Haugland i form av et skjøte fra gardbrukerne på Åsjordet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321365 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.654]</ref> Stasjonsbyen Bøverbru oppsto i en kort og hektisk byggeperiode omkring år 1900. På grunn av sandforekomster var Bøverbru et senter for anleggsarbeidet, og det var et marked bl.a. for den som kunne forsyne sultne anleggsarbeidere med brød. Haugland er ikke det eneste eksemplet – se også [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]] – på at man under slike forhold bygget først og gjorde papirarbeidet etterpå.

En minneberetning av Arne Lund bekrefter det man kan lese ut av tinglysningene: at Karl Kluften ''«for egen regning bygget opp husene på eiendommen»'' og solgte til baker Stenberg som drev bakeriet en kortere tid.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> I 1902 var det trolig slutt for baker Stenberg, og noen år senere er han registrert som baker og postbud i Søndre Land.<ref>{{folketelling|pf01036449005023|Martin Stenberg|1910|Søndre Land herred}}</ref>

Bygdeboka forteller at neste baker på stedet var Torkild Grønnerud, som sluttet i 1904.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 663</ref> Ifølge Arne Lund var baker Grønnerud fra Gjøvik, og flyttet tilbake dit. Grønnerud bodde på Gjøvik resten av livet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19520624_29_142_1 Oppland Arbeiderblad 24.juni 1952]</ref>

Så langt hadde det vært to bakere på Haugland, begge med korte opphold. Fra oktober 1904<ref>Flytningsattest 20.oktober 1904 fra Kristiania politikammer, kvittert av lensmannen i Vestre Toten. I privat eie</ref> ble det stabilitet i bakeriet, for da ankom han som bøverbruinger i mange tiår framover skulle omtale som ''Baker’n'', nemlig Ludvig Alfred Larsen. Han var født i Kristiania<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060921040051 Digitalarkivet Grønland prestekontor Ministerialbok nr.7, 1878-1888] nr 114</ref>, men med utflyttede totninger som foreldre, og etter fullført opplæring i bakerfaget vendte han tilbake til røttene. Hans kone Kaspara drev kafé i tilknytning til bakeriet.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036442002075 Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Hun var også født i Kristiania, og i hennes tilfelle hadde foreldrene flyttet til hovedstaden fra Solør. <br />
Larsens startet forsiktig med å leie lokalet på Bøverbru. Etter fire års leieforhold bladde de opp det nødvendige beløpet på kr 3.000 og fikk auksjonsskjøte på bakeriet i 1908.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350532 Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.530]</ref> <br />
I utgangspunktet var alt i ett hus: bakeri i kjelleren, kafé i et rom i første etasje, mens huset for øvrig tjente som bolig for bakerfamilien på to voksne og fire barn. Tidlig på 1920-tallet bygde de et separat hus for kafelokale og bakeriutsalg på samme eiendom.

Baker Larsen var også en drivkraft ved oppstart og drift av [[Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten| lokalt bibliotek og bokbil]].

== Folk og hus omkring 1920 ==
Ludvik Alfred og Kaspara Larsen hadde 4 barn: Paul ''Birger'' født 1904, Sverre ''Hjalmar'' født 1906, ''Olav'' Magnus født 1908 og ''Esther'' Adele født 1912.

Valgmanntallet for 1918<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000014119 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Valgmanntall Vestre Toten 1918]</ref> og 1921<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000810209 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede 1921]</ref> bekrefter at Ludvik Alfred og Kaspara Larsen bodde på Haugland.

I folketellingen i 1920 har Haugland hus- og husholdningsliste nr. 35 i Rud krets.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/73753/21 Digitalarkivet Folketelling 1920]</ref>

== Disponering etter 1920 ==
Ludvig Alfred Larsen døde i 1951, og drev bakeriet like til det siste. Sønnen Hjalmar førte virksomheten videre; avviklet selve bakeriet på 1960-tallet, men holdt fram med kafédrift til sin død i 1973.

Haugland ble solgt ut av familien i februar 1974, og har siden vært boligeiendom. Av de gamle husene er det ikke noe tilbake. Men ''«Larsenbakken»'' kan fremdeles observeres brukt som navn på den bratte delen av [[Gimlevegen (Vestre Toten)|Gimlevegen]] forbi eiendommen.<ref>Rina Nysethbakken (red): ''Lek og oppvekst på Bøverbru gjennom 100 år'', hefte 2 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel 2018, kart på side 5</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Bakeri]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}

{{artikkelkoord|60.66538982|N|10.67431153|Ø}}