Haugsbakken (Nordlia) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder */ Nettbiblioteket

2023-04-18T12:45:49Z

Kilder: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 12:45
Linje 12:		Linje 12:
	*{{folketelling bosted land\|bf01038068004892\|Haugsstuen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling bosted land\|bf01038068004892\|Haugsstuen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}
	*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).		*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).
	*{{folketelling ~~bosted land~~\|bf01036441009330\|Haugsbakken\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01036441009330\|Haugsbakken\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]]		*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]]
	*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]		*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]
	*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".]		*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016070781100_001}}.
	*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432.

	[[Kategori:Haug (Nordlia)]]		[[Kategori:Haug (Nordlia)]]

Kallrustad: lenke

2023-01-24T10:28:08Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 10:28
Linje 5:		Linje 5:
	Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka.		Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka.

	Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940.		Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og [[Berte Karine Noraker (1853–1945)\|Berte Karine Bergstuen]] bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940.

	I 1976/1977 ble museets [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonument]] satt opp på Haugsbakken. 19. juni 1977 ble billedhogger Erik Tandbergs verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen.		I 1976/1977 ble museets [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonument]] satt opp på Haugsbakken. 19. juni 1977 ble billedhogger Erik Tandbergs verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen.

Kallrustad: kategori

2021-04-23T08:05:13Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 08:05
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
			[[Kategori:Museumsbygninger]]
			{{bm}}

Kallrustad på 15. jan. 2019 kl. 11:53

2019-01-15T11:53:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haugsbakken kuer.jpg\|Haugsbakken rundt 1935. Telemarkskuene på Haug beiter.\|Gardsarkivet på Haug}}		{{thumb høyre\|Haugsbakken kuer.jpg\|Haugsbakken rundt 1935. Telemarkskuene på Haug beiter.\|Gardsarkivet på Haug}}
	{{thumb høyre\|Haugsbakken.jpg\|Haugsbakken på 1930-tallet.\|Mjøsmuseet}}		{{thumb høyre\|Haugsbakken.jpg\|Haugsbakken på 1930-tallet.\|Mjøsmuseet}}
	'''[[Haugsbakken (Nordlia)\|Haugsbakken]]''' var den eldste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til [[Toten Museum]], som nå er en del av [[Mjøsmuseet]]. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka.		'''[[Haugsbakken (Nordlia)\|Haugsbakken]]''' var den eldste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til [[Toten Museum]], som nå er en del av [[Mjøsmuseet]]. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka.

	Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka.		Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka.

Mjosmusole på 15. jan. 2019 kl. 10:40

2019-01-15T10:40:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 10:40
Linje 7:		Linje 7:
	Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940.		Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940.

	I 1976/1977 ble museets [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonument]] satt opp på Haugsbakken. 18. juni 1977 ble billedhogger [[Erik ~~Tandberg]]s~~ verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen.		I 1976/1977 ble museets [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonument]] satt opp på Haugsbakken. 19. juni 1977 ble billedhogger Erik Tandbergs verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Mjosmusole: lenket til artikkel

2019-01-15T10:39:36Z

lenket til artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 10:39
Linje 7:		Linje 7:
	Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940.		Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940.

	I 1976/1977 ble museets husmannsmonument satt opp på Haugsbakken. 18. juni 1977 ble billedhogger [[Erik Tandberg]]s verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen.		I 1976/1977 ble museets [[Husmannsmonumentet på Steinberg\|husmannsmonument]] satt opp på Haugsbakken. 18. juni 1977 ble billedhogger [[Erik Tandberg]]s verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad på 19. feb. 2014 kl. 14:51

2014-02-19T14:51:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haugsbakken kuer.jpg\|Haugsbakken rundt 1935. Telemarkskuene på Haug beiter.\|Gardsarkivet på Haug}}		{{thumb høyre\|Haugsbakken kuer.jpg\|Haugsbakken rundt 1935. Telemarkskuene på Haug beiter.\|Gardsarkivet på Haug}}
	{{thumb høyre\|Haugsbakken.jpg\|Haugsbakken på 1930-tallet.\|Mjøsmuseet}}		{{thumb høyre\|Haugsbakken.jpg\|Haugsbakken på 1930-tallet.\|Mjøsmuseet}}
	'''[[Haugsbakken (Nordlia)\|Haugsbakken]]''' var ~~en husmannsplass~~ under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til [[Toten Museum]], som nå er en del av [[Mjøsmuseet]]. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka.		'''[[Haugsbakken (Nordlia)\|Haugsbakken]]''' var den eldste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug\|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til [[Toten Museum]], som nå er en del av [[Mjøsmuseet]]. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka.

	~~Plassen kan være identisk~~ med ~~'''Haugsstuen~~ nedre'', ~~registrert i 1891~~-~~tellinga~~. ~~Folkellingene~~ i ~~1875~~ og ~~1900 registrerer imidlertid ikke folk her. Det kan derimot dokumenteres at plassen var bebodd tidlig~~ på ~~1900-tallet~~. ~~Stedet er med i 1910~~-~~tellinga~~, og i ~~kirkegardsprotokollen for Nordlia er~~ det ~~innført tre personer som døde~~ på ~~Haugsbakken i perioden 1917-1936~~. ~~Den siste av disse~~ var ~~''Fransiske Fredriksdatter (Bliksetstuen?)'', død 1935~~.		Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka.

			Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie\|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)\|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940.

	I 1976/1977 ble museets husmannsmonument satt opp på Haugsbakken. 18. juni 1977 ble billedhogger [[Erik Tandberg]]s verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen.		I 1976/1977 ble museets husmannsmonument satt opp på Haugsbakken. 18. juni 1977 ble billedhogger [[Erik Tandberg]]s verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen.
Linje 11:		Linje 13:
	*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).		*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441009330\|Haugsbakken\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009330\|Haugsbakken\|1910\|Østre Toten herred}}
			*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia\|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]]
			*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]
	*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".]		*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".]
	*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432.		*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432.

Kallrustad: /* Kilder */

2014-02-19T14:37:57Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 14:37
Linje 8:		Linje 8:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=16&filnamn=f60528&gardpostnr=604&merk=604#ovre Folketellinga i~~ 1865 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01038068004892\|Haugsstuen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}
	*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).		*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441009330\|Haugsbakken\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009330\|Haugsbakken\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".]		*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".]
	*~~"Årsberetning~~ for Toten Historielag ~~1977"~~, i ~~Årboka~~ [[Totn]] 1978, s. 431-432.		*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432.

	[[Kategori:Haug (Nordlia)]]		[[Kategori:Haug (Nordlia)]]

Kallrustad: /* Kilder */

2014-02-19T14:29:43Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 14:29
Linje 10:		Linje 10:
	*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=16&filnamn=f60528&gardpostnr=604&merk=604#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]		*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=16&filnamn=f60528&gardpostnr=604&merk=604#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
	*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).		*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441009330\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009330\|Haugsbakken\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".]		*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".]
	*"Årsberetning for Toten Historielag 1977", i Årboka [[Totn]] 1978, s. 431-432.		*"Årsberetning for Toten Historielag 1977", i Årboka [[Totn]] 1978, s. 431-432.

Kallrustad: /* Kilder */ lenke

2014-02-19T14:28:40Z

Kilder: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 14:28
Linje 10:		Linje 10:
	*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=16&filnamn=f60528&gardpostnr=604&merk=604#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]		*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=16&filnamn=f60528&gardpostnr=604&merk=604#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
	*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).		*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).
	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/~~bf01036441009330~~/ Folketellinga i~~ 1910 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling bosted land\|bf01036441009330\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".]		*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".]
	*"Årsberetning for Toten Historielag 1977", i Årboka [[Totn]] 1978, s. 431-432.		*"Årsberetning for Toten Historielag 1977", i Årboka [[Totn]] 1978, s. 431-432.