Haugsund Elektricitetsverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

2022-09-08T09:30:09Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:30
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Etableringer i 1911]]		[[Kategori:Etableringer i 1911]]
	[[Kategori:Opphør i 1916]]		[[Kategori:Opphør i 1916]]
	[[Kategori:~~Elektrisitetsverk~~]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:F1]]		[[Kategori:F1]]

Thorbrat på 13. nov. 2018 kl. 15:41

2018-11-13T15:41:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
	</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble ~~anlagt~~ i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>		</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble startet i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>

	Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.		Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.

Thorbrat på 5. jul. 2017 kl. 11:47

2017-07-05T11:47:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2017 kl. 11:47
Linje 12:		Linje 12:
	Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.		Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.

	I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble ~~også~~ kraftstasjonen kjøpt ~~opp~~ av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen.		I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble kraftstasjonen kjøpt av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk for bare kr.10.000, men den ble aldri satt i drift igjen.

	==Kilder==		==Kilder==

Thorbrat på 5. jul. 2017 kl. 11:44

2017-07-05T11:44:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2017 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble anlagt i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men ~~det~~ ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>		</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble anlagt i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>

	Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.		Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.

Bent: /* Kilder */

2016-11-12T20:56:37Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2016 kl. 20:56
Linje 16:		Linje 16:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)		* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)
			<br />{{Eiker Leksikon}}<br />

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Kallrustad: kategori

2012-09-27T11:06:50Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2012 kl. 11:06
Linje 17:		Linje 17:
	* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)		* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	~~[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1911]]		[[Kategori:Etableringer i 1911]]
	[[Kategori:Opphør i 1916]]		[[Kategori:Opphør i 1916]]
	[[Kategori:~~Kraftselskaper i Buskerud fylke~~]]		[[Kategori:Elektrisitetsverk]]
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	~~[[Kategori:Kraftforsyning i Øvre Eiker kommune]]~~
	[[Kategori:F1]]		[[Kategori:F1]]

Ida Tolgensbakk: Kategorier.

2011-01-14T12:18:43Z

Kategorier.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2011 kl. 12:18
Linje 13:		Linje 13:

	I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble også kraftstasjonen kjøpt opp av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen.		I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble også kraftstasjonen kjøpt opp av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen.


	==Kilder==		==Kilder==
Linje 25:		Linje 24:
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:Kraftforsyning i Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Kraftforsyning i Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori:F1]]

Bent på 24. sep. 2010 kl. 19:01

2010-09-24T19:01:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2010 kl. 19:01
Linje 12:		Linje 12:
	Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.		Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.

	I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å ~~opphøre~~ som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale		I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble også kraftstasjonen kjøpt opp av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen.
	e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble også kraftstasjonen kjøpt opp av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen.

Bent på 21. aug. 2010 kl. 13:17

2010-08-21T13:17:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2010 kl. 13:17
Linje 6:		Linje 6:
	realisert.		realisert.

	Den første elektrisiteten ved Ullern ble produsert [[18. januar]] [[1912]], og de første abonnentene ble knyttet til verket [[1. februar]]. Konsesjon fra departementet ble imidlertid først gitt [[21. mai]]. Verket tilbød kraft og lys til private abonnenter i Hokksund og på [[~~Sundbakken (Øvre Eiker)\|~~Sundbakken]], samt til gårdbrukere som bodde langs høyspentlinjen. Dessuten tegnet [[Hokksund bygningskommune\|Haugsund bygningskommune]] seg som abonnent og etablerte elektrisk gatebelysning langs [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]]. Helt fra starten må det imidlertid ha vært industrikundene som utgjorde det viktigste grunnlaget for det private elektrisitetsverket. [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] var i begynnelsen avtager av 1/4 av kraftmengden, mens [[Haugsund elektriske sag & høvleri]] var nest største kunde. Deretter fulgte et par hjulmakerverksteder.		Den første elektrisiteten ved Ullern ble produsert [[18. januar]] [[1912]], og de første abonnentene ble knyttet til verket [[1. februar]]. Konsesjon fra departementet ble imidlertid først gitt [[21. mai]]. Verket tilbød kraft og lys til private abonnenter i Hokksund og på [[Sundbakken]], samt til gårdbrukere som bodde langs høyspentlinjen. Dessuten tegnet [[Hokksund bygningskommune\|Haugsund bygningskommune]] seg som abonnent og etablerte elektrisk gatebelysning langs [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]]. Helt fra starten må det imidlertid ha vært industrikundene som utgjorde det viktigste grunnlaget for det private elektrisitetsverket. [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] var i begynnelsen avtager av 1/4 av kraftmengden, mens [[Haugsund elektriske sag & høvleri]] var nest største kunde. Deretter fulgte et par hjulmakerverksteder.

	I begynnelsen forelå det planer om utvidelse både av kraftstasjonen opp mot en kapasitet på 1200 hk og av høyspentnettet. Imidlertid viste det seg at driftssikkerheten ved Ullernbekken var for dårlig, og i lengre tørkeperioder var ikke kraftverket i stand til å dekke behovet. Dessuten fikk verket en konkurrent i [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].		I begynnelsen forelå det planer om utvidelse både av kraftstasjonen opp mot en kapasitet på 1200 hk og av høyspentnettet. Imidlertid viste det seg at driftssikkerheten ved Ullernbekken var for dårlig, og i lengre tørkeperioder var ikke kraftverket i stand til å dekke behovet. Dessuten fikk verket en konkurrent i [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].

Bent: lenker

2010-08-21T13:14:26Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2010 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
	</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble anlagt i 1911. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men det ble ~~seinere~~ overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i 1921, stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>		</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble anlagt i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men det ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>

	Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.		Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.
Linje 6:		Linje 6:
	realisert.		realisert.

	Den første elektrisiteten ved Ullern ble produsert 18.januar 1912, og de første abonnentene ble knyttet til verket 1. februar. Konsesjon fra departementet ble imidlertid først gitt 21.mai. Verket tilbød kraft og lys til private abonnenter i Hokksund og på [[Sundbakken (Øvre Eiker)\|Sundbakken]], samt til gårdbrukere som bodde langs høyspentlinjen. Dessuten tegnet [[Hokksund bygningskommune\|Haugsund bygningskommune]] seg som abonnent og etablerte elektrisk gatebelysning langs [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]]. Helt fra starten må det imidlertid ha vært industrikundene som utgjorde det viktigste grunnlaget for det private elektrisitetsverket. [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] var i begynnelsen avtager av 1/4 av kraftmengden, mens [[Haugsund elektriske sag & høvleri]] var nest største kunde. Deretter fulgte et par hjulmakerverksteder.		Den første elektrisiteten ved Ullern ble produsert [[18. januar]] [[1912]], og de første abonnentene ble knyttet til verket [[1. februar]]. Konsesjon fra departementet ble imidlertid først gitt [[21. mai]]. Verket tilbød kraft og lys til private abonnenter i Hokksund og på [[Sundbakken (Øvre Eiker)\|Sundbakken]], samt til gårdbrukere som bodde langs høyspentlinjen. Dessuten tegnet [[Hokksund bygningskommune\|Haugsund bygningskommune]] seg som abonnent og etablerte elektrisk gatebelysning langs [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]]. Helt fra starten må det imidlertid ha vært industrikundene som utgjorde det viktigste grunnlaget for det private elektrisitetsverket. [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] var i begynnelsen avtager av 1/4 av kraftmengden, mens [[Haugsund elektriske sag & høvleri]] var nest største kunde. Deretter fulgte et par hjulmakerverksteder.

	I begynnelsen forelå det planer om utvidelse både av kraftstasjonen opp mot en kapasitet på 1200 hk og av høyspentnettet. Imidlertid viste det seg at driftssikkerheten ved Ullernbekken var for dårlig, og i lengre tørkeperioder var ikke kraftverket i stand til å dekke behovet. Dessuten fikk verket en konkurrent i [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].		I begynnelsen forelå det planer om utvidelse både av kraftstasjonen opp mot en kapasitet på 1200 hk og av høyspentnettet. Imidlertid viste det seg at driftssikkerheten ved Ullernbekken var for dårlig, og i lengre tørkeperioder var ikke kraftverket i stand til å dekke behovet. Dessuten fikk verket en konkurrent i [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].

	Likevel ble det i 1914 besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.		Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.

	I 1916 endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å opphøre som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale		I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å opphøre som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale
	e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til 1921, da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I 1931 ble også kraftstasjonen kjøpt opp av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen.		e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble også kraftstasjonen kjøpt opp av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen.