Havbad som behandlingsmetode - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Omdirigerte siden til Rødtangen

2021-04-30T07:38:57Z

Omdirigerte siden til Rødtangen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	~~Skikken med å bade i havet ([[saltvannsbad]]) oppstod i [[England]] i første halvdel av 1700-tallet.~~		#OMDIRIGERING[[Rødtangen]]

	Allerede i året 1660 hadde en doktor [[Wittie]] i [[Scarborough]] av medisinske grunner anbefalt havvann for innvortes og utvortes bruk. Mot slutten av 1600-tallet var behandling med kaldt havvann etablert som en akseptert behandlingsform. Metoden ble anbefalt i en medisinsk bok av to Londonleger, sir John Floyer og Edward Baynard, som kur mot alle slags sykdommer, som kreft, reumatisme og lungebetennelse. Dr. Richard Russel gjorde også en viktig innsats for havbadet gjennom sin avhandling om havvann som utkom år 1750. Russel virket som lege i Brighton som under hans tid ble utviklet til en fasjonabelt badested.

	Ikke bare vannet, men også havluften ble ansett for å ha terapeutisk virkning først og fremst ved lungesykdommer. Derimot beskyttet man seg mot direkte solbestråling når man oppholdt seg utendørs. Kvinnene bar hatt og hansker og parasoll. Mennene opptrådte alltid i hatt. Kaldtvannsbehandling for innvortes og utvortes bruk ble benyttet ved en rekke kursteder på kontinentet på 1800-tallet.

	På begynnelsen av 1800-tallet begynte flere av stedene på Skagerrak-kysten å utvikle seg til badesteder. Den første badeanstalt i Norge var [[Modum Bad]] som ble etablert i 1857. I 1870 åpnet [[Sommerfryd]] Bad i Drammen. Den 20. juni 1870 var det en annonse i [[Drammens Blad]] hvor badet tilbød svømmeundervisning. At badet ble et populært tiltak ser vi av at avisen jevnlig offentliggjorde temperaturlistene ved badet.

	~~I 1903-04 ble det bygd badehotell på~~ [[Rødtangen]]. I 1912 fikk Einar Petterson som drev gjestgiveriet i [[Holmsbu]], øl- og vinrett for [[Rødtangen hotell]] i sommersesongen. Hotellet bestod av "[[Logeershuse]]" dvs. sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i [[Brevikbukten]] nedenfor [[Nebba]]. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot [[Drammensfjorden]]. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-årene da de var forfalne.

	~~<small>Atmer, Ann Katrin Pihl 1987: Sommarnöjet i Skärgården. Stockholm~~
	~~Eier, Sigfred L. 1969: Hurums historie, bind II. Drammen</small>~~


	~~''Kilde'':~~
	* historieboka.no med råtekst av Anne Merete Knudsen

Egil Øygard på 4. apr. 2021 kl. 13:12

2021-04-04T13:12:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2021 kl. 13:12
Linje 11:		Linje 11:
	<small>Atmer, Ann Katrin Pihl 1987: Sommarnöjet i Skärgården. Stockholm		<small>Atmer, Ann Katrin Pihl 1987: Sommarnöjet i Skärgården. Stockholm
	Eier, Sigfred L. 1969: Hurums historie, bind II. Drammen</small>		Eier, Sigfred L. 1969: Hurums historie, bind II. Drammen</small>


	''Kilde'':		''Kilde'':
	* historieboka.no med råtekst av Anne Merete Knudsen		* historieboka.no med råtekst av Anne Merete Knudsen

Egil Øygard: Ny side fra historieboka.no

2021-04-04T13:11:41Z

Ny side fra historieboka.no

Ny side

Skikken med å bade i havet ([[saltvannsbad]]) oppstod i [[England]] i første halvdel av 1700-tallet.

Allerede i året 1660 hadde en doktor [[Wittie]] i [[Scarborough]] av medisinske grunner anbefalt havvann for innvortes og utvortes bruk. Mot slutten av 1600-tallet var behandling med kaldt havvann etablert som en akseptert behandlingsform. Metoden ble anbefalt i en medisinsk bok av to Londonleger, sir John Floyer og Edward Baynard, som kur mot alle slags sykdommer, som kreft, reumatisme og lungebetennelse. Dr. Richard Russel gjorde også en viktig innsats for havbadet gjennom sin avhandling om havvann som utkom år 1750. Russel virket som lege i Brighton som under hans tid ble utviklet til en fasjonabelt badested.

Ikke bare vannet, men også havluften ble ansett for å ha terapeutisk virkning først og fremst ved lungesykdommer. Derimot beskyttet man seg mot direkte solbestråling når man oppholdt seg utendørs. Kvinnene bar hatt og hansker og parasoll. Mennene opptrådte alltid i hatt. Kaldtvannsbehandling for innvortes og utvortes bruk ble benyttet ved en rekke kursteder på kontinentet på 1800-tallet.

På begynnelsen av 1800-tallet begynte flere av stedene på Skagerrak-kysten å utvikle seg til badesteder. Den første badeanstalt i Norge var [[Modum Bad]] som ble etablert i 1857. I 1870 åpnet [[Sommerfryd]] Bad i Drammen. Den 20. juni 1870 var det en annonse i [[Drammens Blad]] hvor badet tilbød svømmeundervisning. At badet ble et populært tiltak ser vi av at avisen jevnlig offentliggjorde temperaturlistene ved badet.

I 1903-04 ble det bygd badehotell på [[Rødtangen]]. I 1912 fikk Einar Petterson som drev gjestgiveriet i [[Holmsbu]], øl- og vinrett for [[Rødtangen hotell]] i sommersesongen. Hotellet bestod av "[[Logeershuse]]" dvs. sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i [[Brevikbukten]] nedenfor [[Nebba]]. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot [[Drammensfjorden]]. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-årene da de var forfalne.

<small>Atmer, Ann Katrin Pihl 1987: Sommarnöjet i Skärgården. Stockholm
Eier, Sigfred L. 1969: Hurums historie, bind II. Drammen</small>

''Kilde'':
* historieboka.no med råtekst av Anne Merete Knudsen