Hedemarksbanen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T09:21:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 09:21
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Hedmark]]		[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori: Etableringer i 1880]]		[[Kategori: Etableringer i 1880]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hedmark fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

2020-01-02T08:55:57Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hedmark fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]
	[[Kategori:Akershus]]		[[Kategori:Akershus]]
	[[Kategori:Hedmark ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori: Etableringer i 1880]]		[[Kategori: Etableringer i 1880]]

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 08:34

2020-01-02T08:34:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:34
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori: Akershus ~~fylke~~]]		[[Kategori:Viken fylke]]
			[[Kategori:Akershus]]
	[[Kategori:Hedmark fylke]]		[[Kategori:Hedmark fylke]]
	[[Kategori: Etableringer i 1880]]		[[Kategori: Etableringer i 1880]]

Steinar Bunæs: Mindre justeringer.

2014-12-05T10:59:07Z

Mindre justeringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>

	{{thumb\|Jmf000178-pos.jpg\|Minnesund jernbanebru over Vorma sto ferdig i 1879. Her blir midtspennet forlenget i 1913. Kjørebaner for bil ble påbygd 1925.<br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}		{{thumb\|Jmf000178-pos.jpg\|Minnesund jernbanebru over [[Vorma]] sto ferdig i [[1879]]. Her blir midtspennet forlenget i [[1913]]. Kjørebaner for bil ble påbygd [[1925]].<br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}
	{{thumb\|NSB linjekart1883.jpg\|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}		{{thumb\|NSB linjekart1883.jpg\|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}
	'''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] fram til Hamar i [[1877]]. ~~Strekningen~~ på 58,6 km ble satt i drift som [[normalsporet jernbane]] [[8. november]] [[1880]]~~, og den~~ ble ~~offisielt åpnet~~ av kong [[Oscar II]] den [[11. oktober]] 1880. På Hamar stasjon var det [[sporbrudd]], ~~dette~~ medførte at reisende som skulle til eller fra Rørosbanen i mange år måtte bytte tog, og alt gods måtte omlastes gjennom en omstendelig prosess. </onlyinclude>		'''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste, manglende leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] fram til Hamar i [[1877]]. Anleggsarbeidet ble startet i 1877, og strekningen på 58,6 km ble satt i drift som [[normalsporet jernbane]] [[8. november]] [[1880]]. Den offisielle åpningen ble foretatt av kong [[Oscar II]] den [[11. oktober]] 1880. På Hamar stasjon var det [[sporbrudd]], noe som medførte at reisende som skulle til eller fra Rørosbanen i mange år måtte bytte tog, og alt gods måtte omlastes gjennom en omstendelig og tidkrevende prosess. </onlyinclude>


	~~Fil:NSB linjekart1883.jpg\|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small~~>

	== Store tidsgevinster ==		== Store tidsgevinster ==
	Den sammenhengende jernbanelinjen fra Christiania til Trondheim representerte tidsbesparelser. Forsendelser på Mjøsa kunne nå elimineres, og dermed var forsinkelser som følge av isen en saga blott. Områdene langs linjen hadde fått en sikker forbindelse nordover og sørover, dette resulterte i fremgang og velstand både i Østerdalen og ellers. Men målt i antall innsparte døgn var det Nord-Norge som fikk aller størst nytte av den nye banen. Post og ~~andre varer~~ som før ble fraktet på kjøl rundt kysten kunne nå sendes med toget via Trondheim, og innsparingen kunne bli flere døgn.		Den sammenhengende jernbanelinjen fra Christiania til Trondheim representerte store tidsbesparelser. Forsendelser via [[Mjøsa]] kunne nå elimineres, og dermed var også forsinkelser som følge av isen en saga blott. Områdene langs linjen hadde fått en sikker forbindelse nordover og sørover, dette resulterte i fremgang og velstand både i [[Østerdalen]] og ellers. Men målt i antall innsparte døgn var det [[Nord-Norge]] som fikk aller størst nytte av den nye banen. Post og annet gods som før ble fraktet på kjøl rundt kysten kunne nå sendes med toget via Trondheim, og innsparingen kunne bli flere døgn.

	== Kjent brusted ==		== Kjent brusted ==
	[[Minnesund]] er et gammelt sundsted der [[Vorma]] renner ut i [[Mjøsa]]s sørende. Minne jernbanebru sto ferdig i 1879. Brua fikk i 1925 påbygd enveiskjørt veibane på hver side, nye veibruer ble bygd i [[1959]] og [[1994]]. Fram til jernbanebrua fikk sine veibaner var det vanlig fergeoversetting for gående og kjørende.		[[Minnesund]] er et gammelt sundsted der [[Vorma]] renner ut i [[Mjøsa]]s sørende. Minne jernbanebru sto ferdig i [[1879]]. Brua fikk i [[1925]] påbygd enveiskjørt veibane på hver side, nye veibruer ble bygd i [[1959]] og [[1994]]. Fram til jernbanebrua fikk sine veibaner var det vanlig fergeoversetting for gående og kjørende.

	<gallery>		<gallery>
Linje 22:		Linje 19:

	== Kjært barn - mange navn ==		== Kjært barn - mange navn ==
	Hedemarksbanen var bare ett av de mange navnene som ble brukt på banestrekningen. Et annet var Eidsvold–Hamarbanen, med initialene E.H.B påmalt banens vogner. Banen inngikk sammen med Rørosbanen og Meråkerbanen i fellesbetegnelsen Nordbanerne, som lett kunne forveksles med Nordbanen - en eldre betegnelse på [[Gjøvikbanen]] med sidelinjer.		Hedemarksbanen var bare ett av de mange navnene som ble brukt på banestrekningen. Et annet var Eidsvold–Hamarbanen, med initialene '''E.H.B.''' påmalt banens vogner. Banen inngikk sammen med Rørosbanen og Meråkerbanen i fellesbetegnelsen Nordbanerne, som lett kunne forveksles med Nordbanen - en eldre betegnelse på [[Gjøvikbanen]] med sidelinjer.

	== Videre mot Gudbrandsdalen og Dovre ==		== Videre mot [[Gudbrandsdalen]] og Dovre ==
	Stortinget vedtok i [[1890]] å forlenge Hedemarksbanen fra Hamar til [[Otta]]. Det nye baneselskapet ble da døpt Eidsvoll-Ottabanen og senere ble navnet endret til Eidsvoll-Dombåsbanen. Etter dette opphørte '''Hedemarksbanen''' som offisielt navn på banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. I dag inngår den som en del av [[Dovrebanen]].		Stortinget vedtok i [[1890]] å forlenge Hedemarksbanen fra Hamar til [[Otta]]. Det nye baneselskapet ble da døpt Eidsvoll-Ottabanen og senere ble navnet endret til Eidsvoll-Dombåsbanen. Etter dette opphørte '''Hedemarksbanen''' som offisielt navn på banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. I dag inngår den som en del av [[Dovrebanen]].

Steinar Bunæs: Endret tekst på bildet fra 1913.

2014-12-04T15:08:14Z

Endret tekst på bildet fra 1913.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2014 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>

	{{thumb\|Jmf000178-pos.jpg\|Minnesund jernbanebru over Vorma ~~under bygging, brua~~ sto ferdig i 1879. ~~Kjørebane~~ for bil ble påbygd 1925.<br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}		{{thumb\|Jmf000178-pos.jpg\|Minnesund jernbanebru over Vorma sto ferdig i 1879. Her blir midtspennet forlenget i 1913. Kjørebaner for bil ble påbygd 1925.<br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}
	{{thumb\|NSB linjekart1883.jpg\|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}		{{thumb\|NSB linjekart1883.jpg\|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}
	'''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] fram til Hamar i [[1877]]. Strekningen på 58,6 km ble satt i drift som [[normalsporet jernbane]] [[8. november]] [[1880]], og den ble offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] den [[11. oktober]] 1880. På Hamar stasjon var det [[sporbrudd]], dette medførte at reisende som skulle til eller fra Rørosbanen i mange år måtte bytte tog, og alt gods måtte omlastes gjennom en omstendelig prosess. </onlyinclude>		'''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] fram til Hamar i [[1877]]. Strekningen på 58,6 km ble satt i drift som [[normalsporet jernbane]] [[8. november]] [[1880]], og den ble offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] den [[11. oktober]] 1880. På Hamar stasjon var det [[sporbrudd]], dette medførte at reisende som skulle til eller fra Rørosbanen i mange år måtte bytte tog, og alt gods måtte omlastes gjennom en omstendelig prosess. </onlyinclude>

Steinar Bunæs på 4. des. 2014 kl. 14:03

2014-12-04T14:03:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2014 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>

	{{thumb\|Jmf000178-pos.jpg~~\|miniatyr~~\|Minnesund jernbanebru over Vorma under bygging, brua sto ferdig i 1879. Kjørebane for bil ble påbygd 1925.<br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}		{{thumb\|Jmf000178-pos.jpg\|Minnesund jernbanebru over Vorma under bygging, brua sto ferdig i 1879. Kjørebane for bil ble påbygd 1925.<br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}
	'''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] i [[1877]]. Strekningen på 58,6 km ble satt i drift som [[normalsporet jernbane]] [[8. november]] [[1880]], og den ble offisielt åpnet av kong Oscar II den 11. oktober 1880. På Hamar stasjon var det [[sporbrudd]], dette medførte at reisende som skulle til eller fra Rørosbanen i mange år måtte bytte tog, og alt gods måtte omlastes gjennom en omstendelig prosess. </onlyinclude>		{{thumb\|NSB linjekart1883.jpg\|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>}}
			'''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] fram til Hamar i [[1877]]. Strekningen på 58,6 km ble satt i drift som [[normalsporet jernbane]] [[8. november]] [[1880]], og den ble offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] den [[11. oktober]] 1880. På Hamar stasjon var det [[sporbrudd]], dette medførte at reisende som skulle til eller fra Rørosbanen i mange år måtte bytte tog, og alt gods måtte omlastes gjennom en omstendelig prosess. </onlyinclude>


	~~<gallery>~~
	Fil:NSB linjekart1883.jpg\|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>		Fil:NSB linjekart1883.jpg\|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>
	~~Fil:Roferje minne.jpg\|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd veibane på hver side av jernbanebrua. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>~~
	~~Fil:Norge. Minne Bro Eidsvold - NB MS G4 0461.jpg\|Minne Bro Eidsvoll 1880-1910. Enerett: Eberh. B. Oppis Kunstforlag. 72 Kilde: Nasjonalbiblioteket~~
	~~Fil:Jmf005002.jpg\|Minnesund bru sett fra sørøst 1909. DS Tordenskjold ved slippen til Mjøsbåtene. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>~~
	~~Fil:Minnesundbruene.jpg\|Minnesundbruene. Nærmest Minnesund jernbanebru fra 1879, videre Gamle Minnesundbrua fra 1959 og Nye Minnesundbrua fra 1994 - et foto av [[Bruker:Harrywad\|Harry Wad]] fra 2007.~~
	~~</gallery>~~

	== Store tidsgevinster ==		== Store tidsgevinster ==
Linje 17:		Linje 13:
	== Kjent brusted ==		== Kjent brusted ==
	[[Minnesund]] er et gammelt sundsted der [[Vorma]] renner ut i [[Mjøsa]]s sørende. Minne jernbanebru sto ferdig i 1879. Brua fikk i 1925 påbygd enveiskjørt veibane på hver side, nye veibruer ble bygd i [[1959]] og [[1994]]. Fram til jernbanebrua fikk sine veibaner var det vanlig fergeoversetting for gående og kjørende.		[[Minnesund]] er et gammelt sundsted der [[Vorma]] renner ut i [[Mjøsa]]s sørende. Minne jernbanebru sto ferdig i 1879. Brua fikk i 1925 påbygd enveiskjørt veibane på hver side, nye veibruer ble bygd i [[1959]] og [[1994]]. Fram til jernbanebrua fikk sine veibaner var det vanlig fergeoversetting for gående og kjørende.

			<gallery>
			Fil:Roferje minne.jpg\|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd enveiskjørt veibane langs hver side av jernbanebrua. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>
			Fil:Norge. Minne Bro Eidsvold - NB MS G4 0461.jpg\|Minne Bro Eidsvoll 1880-1910. Enerett: Eberh. B. Oppis Kunstforlag. 72 Kilde: Nasjonalbiblioteket
			Fil:Jmf005002.jpg\|Minnesund bru sett fra sørøst 1909. DS Tordenskjold ved slippen til Mjøsbåtene. <br /> <small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>
			Fil:Minnesundbruene.jpg\|Minnesundbruene. Nærmest Minnesund jernbanebru fra 1879, videre Gamle Minnesundbrua fra 1959 og Nye Minnesundbrua fra 1994 - et foto av [[Bruker:Harrywad\|Harry Wad]] fra 2007.
			</gallery>

	== Kjært barn - mange navn ==		== Kjært barn - mange navn ==

Steinar Bunæs: Ny side.

2014-12-04T13:53:41Z

Ny side.

Ny side

<onlyinclude>

{{thumb|Jmf000178-pos.jpg|miniatyr|Minnesund jernbanebru over Vorma under bygging, brua sto ferdig i 1879. Kjørebane for bil ble påbygd 1925. Kilde: Jernbanemuseet.}}
'''Hedemarksbanen''' fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]] ble liggende igjen som det siste leddet i jernbaneforbindelsen mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]], etter at den normalsporede [[Hovedbanen]] åpnet i [[1854]], og til sist [[Rørosbanen]] som [[smalsporet jernbane]] i [[1877]]. Strekningen på 58,6 km ble satt i drift som [[normalsporet jernbane]] [[8. november]] [[1880]], og den ble offisielt åpnet av kong Oscar II den 11. oktober 1880. På Hamar stasjon var det [[sporbrudd]], dette medførte at reisende som skulle til eller fra Rørosbanen i mange år måtte bytte tog, og alt gods måtte omlastes gjennom en omstendelig prosess. </onlyinclude>

<gallery>
Fil:NSB linjekart1883.jpg|NSB linjekart 1883 viser situasjonen kort etter at Hedemarksbanen kom på plass. Kilde: Jernbanemuseet.
Fil:Roferje minne.jpg|Minnesundet hadde ferjetrafikk fram til 1925 da det ble bygd veibane på hver side av jernbanebrua. Kilde: Jernbanemuseet.
Fil:Norge. Minne Bro Eidsvold - NB MS G4 0461.jpg|Minne Bro Eidsvoll 1880-1910. Enerett: Eberh. B. Oppis Kunstforlag. 72 Kilde: Nasjonalbiblioteket
Fil:Jmf005002.jpg|Minnesund bru sett fra sørøst 1909. DS Tordenskjold ved slippen til Mjøsbåtene. Kilde: Jernbanemuseet.
Fil:Minnesundbruene.jpg|Minnesundbruene. Nærmest Minnesund jernbanebru fra 1879, videre Gamle Minnesundbrua fra 1959 og Nye Minnesundbrua fra 1994 - et foto av [[Bruker:Harrywad|Harry Wad]] fra 2007.
</gallery>

== Store tidsgevinster ==
Den sammenhengende jernbanelinjen fra Christiania til Trondheim representerte tidsbesparelser. Forsendelser på Mjøsa kunne nå elimineres, og dermed var forsinkelser som følge av isen en saga blott. Områdene langs linjen hadde fått en sikker forbindelse nordover og sørover, dette resulterte i fremgang og velstand både i Østerdalen og ellers. Men målt i antall innsparte døgn var det Nord-Norge som fikk aller størst nytte av den nye banen. Post og andre varer som før ble fraktet på kjøl rundt kysten kunne nå sendes med toget via Trondheim, og innsparingen kunne bli flere døgn.

== Kjent brusted ==
[[Minnesund]] er et gammelt sundsted der [[Vorma]] renner ut i [[Mjøsa]]s sørende. Minne jernbanebru sto ferdig i 1879. Brua fikk i 1925 påbygd enveiskjørt veibane på hver side, nye veibruer ble bygd i [[1959]] og [[1994]]. Fram til jernbanebrua fikk sine veibaner var det vanlig fergeoversetting for gående og kjørende.

== Kjært barn - mange navn ==
Hedemarksbanen var bare ett av de mange navnene som ble brukt på banestrekningen. Et annet var Eidsvold–Hamarbanen, med initialene E.H.B påmalt banens vogner. Banen inngikk sammen med Rørosbanen og Meråkerbanen i fellesbetegnelsen Nordbanerne, som lett kunne forveksles med Nordbanen - en eldre betegnelse på [[Gjøvikbanen]] med sidelinjer.

== Videre mot Gudbrandsdalen og Dovre ==
Stortinget vedtok i [[1890]] å forlenge Hedemarksbanen fra Hamar til [[Otta]]. Det nye baneselskapet ble da døpt Eidsvoll-Ottabanen og senere ble navnet endret til Eidsvoll-Dombåsbanen. Etter dette opphørte '''Hedemarksbanen''' som offisielt navn på banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. I dag inngår den som en del av [[Dovrebanen]].

{{Samkult}}

[[Kategori:Hovedbanen]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori: Akershus fylke]]
[[Kategori:Hedmark fylke]]
[[Kategori: Etableringer i 1880]]