Hedningejord (Hamarøy gnr. 257) - Sideversjonshistorikk

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 17:36

2023-07-26T17:36:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 17:36
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[kategori:lulesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.881328\|N\|16.198998\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.881328\|N\|16.198998\|Ø}}

Marianne Wiig: Formatering av overskrifter, kildemal Nettbiblioteket

2023-01-03T14:02:45Z

Formatering av overskrifter, kildemal Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2023 kl. 14:02
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	''Hedningejord ''ligger halvveis inn Hellemofjorden, på fjordens vestlige side. Gården ligger på et ca 120 meter høyt platå i dalen innenfor gården ''Hellemofjord''. Dalen er omgitt av fjellene Musken, Gogi og Skuqkivarre, som rager mellom 900 og 1100 meter over havet. Elva Heiddjokka renner tvers over eiendommen, og møter i nord Ruossavagjokka, som renner langs gårdens nordvestlige grense.		'''[[Hedningejord (Hamarøy gnr. 257)\|Hedningejord]]''' er en gård i [[Hamarøy kommune]]. Den ligger halvveis inn i [[Hellemofjorden]], på fjordens vestlige side. Gården ligger på et ca 120 meter høyt platå i dalen innenfor gården ''Hellemofjord''. Dalen er omgitt av fjellene Musken, Gogi og Skuqkivarre, som rager mellom 900 og 1100 meter over havet. Elva Heiddjokka renner tvers over eiendommen, og møter i nord Ruossavagjokka, som renner langs gårdens nordvestlige grense.

	Om ''Hedningejord ''er gårdens riktige navn, må det, i følge Olaf Rygh; ” skrive sig fra en Tid, da der har boeten hedensk Lap paa Stedet. Men det er saa usædvanligt og enestaaende, atder kunde være Grund til Mistanke om, at den foreliggende Form beror paaen Forvanskning eller Omtydning”.		Om ''Hedningejord ''er gårdens riktige navn, må det, i følge Olaf Rygh; ” skrive sig fra en Tid, da der har boeten hedensk Lap paa Stedet. Men det er saa usædvanligt og enestaaende, atder kunde være Grund til Mistanke om, at den foreliggende Form beror paaen Forvanskning eller Omtydning”.<ref>Rygh, O. (Oluf): ''Norske Gaardnavne''. ''16: Nordlands amt.'' Utg. Fabritius. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018021948007\|side=297}}.</ref>

	Jordsmonnet på eiendommen består av mineraljord fra is- og elvemorene, med innslag av organisk jord. Boniteten er derfor regnet for å være middels til høy.		Jordsmonnet på eiendommen består av mineraljord fra is- og elvemorene, med innslag av organisk jord. Boniteten er derfor regnet for å være middels til høy.

	~~'''~~Hedningejord i de eldste tider~~'''~~		== Hedningejord i de eldste tider ==

	Gården ''Hedningejord ''i Hellemofjorden er ei gammel finnerydning med sterke bånd til nabogården ''Hellemofjord''<nowiki> [Musken]. Den innerste delen av fjorden ble matrikulert i siste del av 1700-tallet. De første brukerne av området hadde større tilknytning til fjellet enn til fjorden, da mange av dem avstammet fra de svenske reindriftssamene. Ettersom de første reineierne var mindre opptatt av gårdsgrensene enn de senere </nowiki>gårdbrukerne, er det vanskelige å få noe klart bilde på bruken av de ulike finnerydningene. For ''Hedningejord ''<nowiki>er to fornminner den sikreste dateringa på menneskelig aktivitet. Dette er ei gravrøys fra middelalderen [1100-1500 e.kr] og ei gammetuft fra etterreformatorisk tid [etter 1536]. </nowiki>		Gården ''Hedningejord ''i Hellemofjorden er ei gammel finnerydning med sterke bånd til nabogården ''Hellemofjord''<nowiki> [Musken]. Den innerste delen av fjorden ble matrikulert i siste del av 1700-tallet. De første brukerne av området hadde større tilknytning til fjellet enn til fjorden, da mange av dem avstammet fra de svenske reindriftssamene. Ettersom de første reineierne var mindre opptatt av gårdsgrensene enn de senere </nowiki>gårdbrukerne, er det vanskelige å få noe klart bilde på bruken av de ulike finnerydningene. For ''Hedningejord ''<nowiki>er to fornminner den sikreste dateringa på menneskelig aktivitet. Dette er ei gravrøys fra middelalderen [1100-1500 e.kr] og ei gammetuft fra etterreformatorisk tid [etter 1536]. </nowiki>

	~~'''~~Hedningejord skyldsettes og bosettes~~'''~~		== Hedningejord skyldsettes og bosettes ==

	Høsten 1776 ble ''Hedningejord ''skyldsatt for 2 pund, og allerede året etter, 24. september 1777, ble 1 pund av kongsjorda bygslet bort til Anders Pedersen.		Høsten 1776 ble ''Hedningejord ''skyldsatt for 2 pund, og allerede året etter, 24. september 1777, ble 1 pund av kongsjorda bygslet bort til Anders Pedersen.

	I 1801 opplevde gården sitt foreløpige demografiske klimaks. Her var nå bosatt to familier, som i folketellinga samme år ble oppført som samer og gårdbeboere. Paul Amundsen f. ca 1761, var gift med Marit Andersdatter f. ca 1777. Samme hadde de tre barn; Marit f. ca 1794, Marit f. ca 1795, og Bothild f. ca 1796. I den andre husstanden i 1801 finner vi Anders Amundsen f. ca 1765, kona Elen Andersdatter f. ca 1775, og sønnen Amund f. ca 1797.		I 1801 opplevde gården sitt foreløpige demografiske klimaks. Her var nå bosatt to familier, som i folketellinga samme år ble oppført som samer og gårdbeboere. Paul Amundsen f. ca 1761, var gift med Marit Andersdatter f. ca 1777. Samme hadde de tre barn; Marit f. ca 1794, Marit f. ca 1795, og Bothild f. ca 1796. I den andre husstanden i 1801 finner vi Anders Amundsen f. ca 1765, kona Elen Andersdatter f. ca 1775, og sønnen Amund f. ca 1797.

	~~'''~~Første del av 1800-tallet~~'''~~		== Første del av 1800-tallet ==

	Etter folketellinga i 1801 har vi ingen kilder som indikerer at gården har vært bosatt, og allerede ved matrikuleringa i 1802 ble det anført at ''Hedningejord ''var ”leedig og ubeboet”. Forhandlings-protokollen for 1818 beretter videre at gården var ubebodd, og at korn ikke trives fordi plassen var omkranset av høye fjell, som nesten bestandig var dekket av is. Det ble anslått at ''Hedningejord ''kunne fø 1 hest, 8 kyr, 2 kalver og 24 småfe, noe som ville ha vært det høyeste antallet husdyr på noe bruk i indre Hellemofjord. Den ubebodde rydningsplassen ble derfor gitt proporsjonstallet 4, noe som var omtrent midt på treet i forhold til resten av gårdene i fjorden. På bakgrunn av mulighetene for å holde husdyr kan en undre seg over at plassen hadde ligget øde siden 1802. Ved matrikuleringsarbeidet i 1818 ble det likevel gitt en forklarende anmerkning til dette. ”Foruden den aarsagen som forhandlingsprotokollen ommelder, som hindrer kornavlingen paa Hedningsjord, er og en stor ved gaarden løbendes elv, hvoraf saar megen kulde”. Disse forholdene er trolig hovedårsaken til at gården i ettertid har blitt benyttet som tillegsjord under gnr. 56 ''Hellemofjord''.		Etter folketellinga i 1801 har vi ingen kilder som indikerer at gården har vært bosatt, og allerede ved matrikuleringa i 1802 ble det anført at ''Hedningejord ''var ”leedig og ubeboet”. Forhandlings-protokollen for 1818 beretter videre at gården var ubebodd, og at korn ikke trives fordi plassen var omkranset av høye fjell, som nesten bestandig var dekket av is. Det ble anslått at ''Hedningejord ''kunne fø 1 hest, 8 kyr, 2 kalver og 24 småfe, noe som ville ha vært det høyeste antallet husdyr på noe bruk i indre Hellemofjord. Den ubebodde rydningsplassen ble derfor gitt proporsjonstallet 4, noe som var omtrent midt på treet i forhold til resten av gårdene i fjorden. På bakgrunn av mulighetene for å holde husdyr kan en undre seg over at plassen hadde ligget øde siden 1802. Ved matrikuleringsarbeidet i 1818 ble det likevel gitt en forklarende anmerkning til dette. ”Foruden den aarsagen som forhandlingsprotokollen ommelder, som hindrer kornavlingen paa Hedningsjord, er og en stor ved gaarden løbendes elv, hvoraf saar megen kulde”. Disse forholdene er trolig hovedårsaken til at gården i ettertid har blitt benyttet som tillegsjord under gnr. 56 ''Hellemofjord''.

			== HEDNINGEJORD ==

	~~<center>'''HEDNINGEJORD'''</center>~~		* Gnr. 57 Bnr. 1 med 0,14 mark i skyld
	~~<center>~~Gnr. 57 Bnr. 1~~</center>~~		* Matr.nr. 138 L.nr. 224 med 2 ort 18 skilling i skyld
	~~<center>~~med 0,14 mark i skyld~~</center>~~		* Gl. 2 pund
	~~<center>~~Matr.nr. 138 L.nr. 224~~</center>~~
	~~<center>~~med 2 ort 18 skilling i skyld~~</center>~~
	~~<center>~~Gl. 2 pund~~</center>~~

	~~'''Gårdshistorie for Hedningejord'''~~

			== Gårdshistorie for Hedningejord ==
	Av mangel på et tinglyst kongeskjøte vet vi ikke når Finne Johnsen Raka f. 1831, og Inger Johnsdatter f. 1833, i Leirelv mottok skjøtet på matrikkelnummer 138 ''Hedningejord''. Den første sikre oversikta over gårdsdrifta er derfor herreds-beskrivelsen fra 1863, hvor det blir opplyst at den ubebodde eiendommen hovedsak-elig besto av 10 mål ”Naturligt England”.		Av mangel på et tinglyst kongeskjøte vet vi ikke når Finne Johnsen Raka f. 1831, og Inger Johnsdatter f. 1833, i Leirelv mottok skjøtet på matrikkelnummer 138 ''Hedningejord''. Den første sikre oversikta over gårdsdrifta er derfor herreds-beskrivelsen fra 1863, hvor det blir opplyst at den ubebodde eiendommen hovedsak-elig besto av 10 mål ”Naturligt England”.

Linje 63:		Linje 57:
	Matrikkelen for 2009 fortalte at Marie Amundsen fremdeles sto oppført som eier av den ene parten av bnr. 1 i ''Hedningejord'', mens Oddrun Finnesen hadde vært eier av den andre parten siden 1972.		Matrikkelen for 2009 fortalte at Marie Amundsen fremdeles sto oppført som eier av den ene parten av bnr. 1 i ''Hedningejord'', mens Oddrun Finnesen hadde vært eier av den andre parten siden 1972.

	~~'''~~Bruksdelinger ~~'''~~		=== Bruksdelinger ===

	Bnr. 2 ''Hedningejorden søndre ''ble skilt ut fra bnr. 1, den 22. juni 1886, med 0,07 mark i skyld. Eiendommen ble drevet av John Finnesen, delvis i kombinasjon med bnr. 1. Anders Nilsen og Marie Amundsen overtok skjøtet på bruket i 1932, og sammenførte dette med bnr. 1 i 1949.		Bnr. 2 ''Hedningejorden søndre ''ble skilt ut fra bnr. 1, den 22. juni 1886, med 0,07 mark i skyld. Eiendommen ble drevet av John Finnesen, delvis i kombinasjon med bnr. 1. Anders Nilsen og Marie Amundsen overtok skjøtet på bruket i 1932, og sammenførte dette med bnr. 1 i 1949.

Linje 71:		Linje 64:
	Bnr. 4 ble skilt ut fra bnr. 3 i 1965 med 0,01 mark i skyld. Siden 1984 har skjøtet på eiendommen stått i Per Amundsen, Karla Sannes og Karstein Amundsens navn.		Bnr. 4 ble skilt ut fra bnr. 3 i 1965 med 0,01 mark i skyld. Siden 1984 har skjøtet på eiendommen stått i Per Amundsen, Karla Sannes og Karstein Amundsens navn.

			== Fotnoter ==
	~~SLUTTNOTER:~~		<references />

	~~1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.~~

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Skalltje på 16. nov. 2021 kl. 18:14

2021-11-16T18:14:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 18:14
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Hedningejord		\| navn = Hedningejord ([[lulesamisk]]: Hejdigiedde)
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =

Skalltje på 16. nov. 2021 kl. 18:11

2021-11-16T18:11:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 18:11
Linje 10:		Linje 10:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sokn =		\| sokn =
	\| sted = ~~Tysfjord~~		\| sted = Musken ([[lulesamisk]]: Måsske)
	\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]]		\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
	\| fylke = [[Nordland]]		\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
	\| gnr = 257		\| gnr = 257
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~<center>'''GNR. 57 HEDNINGEJORD'''</center>~~

	''Hedningejord ''ligger halvveis inn Hellemofjorden, på fjordens vestlige side. Gården ligger på et ca 120 meter høyt platå i dalen innenfor gården ''Hellemofjord''. Dalen er omgitt av fjellene Musken, Gogi og Skuqkivarre, som rager mellom 900 og 1100 meter over havet. Elva Heiddjokka renner tvers over eiendommen, og møter i nord Ruossavagjokka, som renner langs gårdens nordvestlige grense.		''Hedningejord ''ligger halvveis inn Hellemofjorden, på fjordens vestlige side. Gården ligger på et ca 120 meter høyt platå i dalen innenfor gården ''Hellemofjord''. Dalen er omgitt av fjellene Musken, Gogi og Skuqkivarre, som rager mellom 900 og 1100 meter over havet. Elva Heiddjokka renner tvers over eiendommen, og møter i nord Ruossavagjokka, som renner langs gårdens nordvestlige grense.

Skalltje: koord

2021-11-15T18:35:51Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:35
Linje 84:		Linje 84:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|67.881328\|N\|16.198998\|Ø}}

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 18:15

2021-11-15T18:15:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:15
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 17:14

2021-11-15T17:14:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 17:14
Linje 42:		Linje 42:

	Etter folketellinga i 1801 har vi ingen kilder som indikerer at gården har vært bosatt, og allerede ved matrikuleringa i 1802 ble det anført at ''Hedningejord ''var ”leedig og ubeboet”. Forhandlings-protokollen for 1818 beretter videre at gården var ubebodd, og at korn ikke trives fordi plassen var omkranset av høye fjell, som nesten bestandig var dekket av is. Det ble anslått at ''Hedningejord ''kunne fø 1 hest, 8 kyr, 2 kalver og 24 småfe, noe som ville ha vært det høyeste antallet husdyr på noe bruk i indre Hellemofjord. Den ubebodde rydningsplassen ble derfor gitt proporsjonstallet 4, noe som var omtrent midt på treet i forhold til resten av gårdene i fjorden. På bakgrunn av mulighetene for å holde husdyr kan en undre seg over at plassen hadde ligget øde siden 1802. Ved matrikuleringsarbeidet i 1818 ble det likevel gitt en forklarende anmerkning til dette. ”Foruden den aarsagen som forhandlingsprotokollen ommelder, som hindrer kornavlingen paa Hedningsjord, er og en stor ved gaarden løbendes elv, hvoraf saar megen kulde”. Disse forholdene er trolig hovedårsaken til at gården i ettertid har blitt benyttet som tillegsjord under gnr. 56 ''Hellemofjord''.		Etter folketellinga i 1801 har vi ingen kilder som indikerer at gården har vært bosatt, og allerede ved matrikuleringa i 1802 ble det anført at ''Hedningejord ''var ”leedig og ubeboet”. Forhandlings-protokollen for 1818 beretter videre at gården var ubebodd, og at korn ikke trives fordi plassen var omkranset av høye fjell, som nesten bestandig var dekket av is. Det ble anslått at ''Hedningejord ''kunne fø 1 hest, 8 kyr, 2 kalver og 24 småfe, noe som ville ha vært det høyeste antallet husdyr på noe bruk i indre Hellemofjord. Den ubebodde rydningsplassen ble derfor gitt proporsjonstallet 4, noe som var omtrent midt på treet i forhold til resten av gårdene i fjorden. På bakgrunn av mulighetene for å holde husdyr kan en undre seg over at plassen hadde ligget øde siden 1802. Ved matrikuleringsarbeidet i 1818 ble det likevel gitt en forklarende anmerkning til dette. ”Foruden den aarsagen som forhandlingsprotokollen ommelder, som hindrer kornavlingen paa Hedningsjord, er og en stor ved gaarden løbendes elv, hvoraf saar megen kulde”. Disse forholdene er trolig hovedårsaken til at gården i ettertid har blitt benyttet som tillegsjord under gnr. 56 ''Hellemofjord''.


	<center>'''HEDNINGEJORD'''</center>		<center>'''HEDNINGEJORD'''</center>

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 17:11

2021-11-15T17:11:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 17:11
Linje 71:		Linje 71:

	Bnr. 4 ble skilt ut fra bnr. 3 i 1965 med 0,01 mark i skyld. Siden 1984 har skjøtet på eiendommen stått i Per Amundsen, Karla Sannes og Karstein Amundsens navn.		Bnr. 4 ble skilt ut fra bnr. 3 i 1965 med 0,01 mark i skyld. Siden 1984 har skjøtet på eiendommen stått i Per Amundsen, Karla Sannes og Karstein Amundsens navn.


	SLUTTNOTER:		SLUTTNOTER:

	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 17:11

2021-11-15T17:11:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 17:11
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}

	<center>'''GNR. 57 HEDNINGEJORD'''</center>		<center>'''GNR. 57 HEDNINGEJORD'''</center>


	''Hedningejord ''ligger halvveis inn Hellemofjorden, på fjordens vestlige side. Gården ligger på et ca 120 meter høyt platå i dalen innenfor gården ''Hellemofjord''. Dalen er omgitt av fjellene Musken, Gogi og Skuqkivarre, som rager mellom 900 og 1100 meter over havet. Elva Heiddjokka renner tvers over eiendommen, og møter i nord Ruossavagjokka, som renner langs gårdens nordvestlige grense.		''Hedningejord ''ligger halvveis inn Hellemofjorden, på fjordens vestlige side. Gården ligger på et ca 120 meter høyt platå i dalen innenfor gården ''Hellemofjord''. Dalen er omgitt av fjellene Musken, Gogi og Skuqkivarre, som rager mellom 900 og 1100 meter over havet. Elva Heiddjokka renner tvers over eiendommen, og møter i nord Ruossavagjokka, som renner langs gårdens nordvestlige grense.
Linje 30:		Linje 28:

	Jordsmonnet på eiendommen består av mineraljord fra is- og elvemorene, med innslag av organisk jord. Boniteten er derfor regnet for å være middels til høy.		Jordsmonnet på eiendommen består av mineraljord fra is- og elvemorene, med innslag av organisk jord. Boniteten er derfor regnet for å være middels til høy.


	'''Hedningejord i de eldste tider'''		'''Hedningejord i de eldste tider'''

	Gården ''Hedningejord ''i Hellemofjorden er ei gammel finnerydning med sterke bånd til nabogården ''Hellemofjord''<nowiki> [Musken]. Den innerste delen av fjorden ble matrikulert i siste del av 1700-tallet. De første brukerne av området hadde større tilknytning til fjellet enn til fjorden, da mange av dem avstammet fra de svenske reindriftssamene. Ettersom de første reineierne var mindre opptatt av gårdsgrensene enn de senere </nowiki>gårdbrukerne, er det vanskelige å få noe klart bilde på bruken av de ulike finnerydningene. For ''Hedningejord ''<nowiki>er to fornminner den sikreste dateringa på menneskelig aktivitet. Dette er ei gravrøys fra middelalderen [1100-1500 e.kr] og ei gammetuft fra etterreformatorisk tid [etter 1536]. </nowiki>		Gården ''Hedningejord ''i Hellemofjorden er ei gammel finnerydning med sterke bånd til nabogården ''Hellemofjord''<nowiki> [Musken]. Den innerste delen av fjorden ble matrikulert i siste del av 1700-tallet. De første brukerne av området hadde større tilknytning til fjellet enn til fjorden, da mange av dem avstammet fra de svenske reindriftssamene. Ettersom de første reineierne var mindre opptatt av gårdsgrensene enn de senere </nowiki>gårdbrukerne, er det vanskelige å få noe klart bilde på bruken av de ulike finnerydningene. For ''Hedningejord ''<nowiki>er to fornminner den sikreste dateringa på menneskelig aktivitet. Dette er ei gravrøys fra middelalderen [1100-1500 e.kr] og ei gammetuft fra etterreformatorisk tid [etter 1536]. </nowiki>


	'''Hedningejord skyldsettes og bosettes'''		'''Hedningejord skyldsettes og bosettes'''
Linje 42:		Linje 38:

	I 1801 opplevde gården sitt foreløpige demografiske klimaks. Her var nå bosatt to familier, som i folketellinga samme år ble oppført som samer og gårdbeboere. Paul Amundsen f. ca 1761, var gift med Marit Andersdatter f. ca 1777. Samme hadde de tre barn; Marit f. ca 1794, Marit f. ca 1795, og Bothild f. ca 1796. I den andre husstanden i 1801 finner vi Anders Amundsen f. ca 1765, kona Elen Andersdatter f. ca 1775, og sønnen Amund f. ca 1797.		I 1801 opplevde gården sitt foreløpige demografiske klimaks. Her var nå bosatt to familier, som i folketellinga samme år ble oppført som samer og gårdbeboere. Paul Amundsen f. ca 1761, var gift med Marit Andersdatter f. ca 1777. Samme hadde de tre barn; Marit f. ca 1794, Marit f. ca 1795, og Bothild f. ca 1796. I den andre husstanden i 1801 finner vi Anders Amundsen f. ca 1765, kona Elen Andersdatter f. ca 1775, og sønnen Amund f. ca 1797.


	'''Første del av 1800-tallet'''		'''Første del av 1800-tallet'''

	Etter folketellinga i 1801 har vi ingen kilder som indikerer at gården har vært bosatt, og allerede ved matrikuleringa i 1802 ble det anført at ''Hedningejord ''var ”leedig og ubeboet”. Forhandlings-protokollen for 1818 beretter videre at gården var ubebodd, og at korn ikke trives fordi plassen var omkranset av høye fjell, som nesten bestandig var dekket av is. Det ble anslått at ''Hedningejord ''kunne fø 1 hest, 8 kyr, 2 kalver og 24 småfe, noe som ville ha vært det høyeste antallet husdyr på noe bruk i indre Hellemofjord. Den ubebodde rydningsplassen ble derfor gitt proporsjonstallet 4, noe som var omtrent midt på treet i forhold til resten av gårdene i fjorden. På bakgrunn av mulighetene for å holde husdyr kan en undre seg over at plassen hadde ligget øde siden 1802. Ved matrikuleringsarbeidet i 1818 ble det likevel gitt en forklarende anmerkning til dette. ”Foruden den aarsagen som forhandlingsprotokollen ommelder, som hindrer kornavlingen paa Hedningsjord, er og en stor ved gaarden løbendes elv, hvoraf saar megen kulde”. Disse forholdene er trolig hovedårsaken til at gården i ettertid har blitt benyttet som tillegsjord under gnr. 56 ''Hellemofjord''.		Etter folketellinga i 1801 har vi ingen kilder som indikerer at gården har vært bosatt, og allerede ved matrikuleringa i 1802 ble det anført at ''Hedningejord ''var ”leedig og ubeboet”. Forhandlings-protokollen for 1818 beretter videre at gården var ubebodd, og at korn ikke trives fordi plassen var omkranset av høye fjell, som nesten bestandig var dekket av is. Det ble anslått at ''Hedningejord ''kunne fø 1 hest, 8 kyr, 2 kalver og 24 småfe, noe som ville ha vært det høyeste antallet husdyr på noe bruk i indre Hellemofjord. Den ubebodde rydningsplassen ble derfor gitt proporsjonstallet 4, noe som var omtrent midt på treet i forhold til resten av gårdene i fjorden. På bakgrunn av mulighetene for å holde husdyr kan en undre seg over at plassen hadde ligget øde siden 1802. Ved matrikuleringsarbeidet i 1818 ble det likevel gitt en forklarende anmerkning til dette. ”Foruden den aarsagen som forhandlingsprotokollen ommelder, som hindrer kornavlingen paa Hedningsjord, er og en stor ved gaarden løbendes elv, hvoraf saar megen kulde”. Disse forholdene er trolig hovedårsaken til at gården i ettertid har blitt benyttet som tillegsjord under gnr. 56 ''Hellemofjord''.


	<center>'''HEDNINGEJORD'''</center>		<center>'''HEDNINGEJORD'''</center>

	<center>Gnr. 57 Bnr. 1</center>		<center>Gnr. 57 Bnr. 1</center>

	<center>med 0,14 mark i skyld</center>		<center>med 0,14 mark i skyld</center>

	<center>Matr.nr. 138 L.nr. 224</center>		<center>Matr.nr. 138 L.nr. 224</center>

	<center>med 2 ort 18 skilling i skyld</center>		<center>med 2 ort 18 skilling i skyld</center>

	<center>Gl. 2 pund</center>		<center>Gl. 2 pund</center>


	'''Gårdshistorie for Hedningejord'''		'''Gårdshistorie for Hedningejord'''
Linje 75:		Linje 63:

	Matrikkelen for 2009 fortalte at Marie Amundsen fremdeles sto oppført som eier av den ene parten av bnr. 1 i ''Hedningejord'', mens Oddrun Finnesen hadde vært eier av den andre parten siden 1972.		Matrikkelen for 2009 fortalte at Marie Amundsen fremdeles sto oppført som eier av den ene parten av bnr. 1 i ''Hedningejord'', mens Oddrun Finnesen hadde vært eier av den andre parten siden 1972.


	'''Bruksdelinger '''		'''Bruksdelinger '''
Linje 89:		Linje 76:

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 17:08

2021-11-15T17:08:59Z

Vis endringer