Hedvig Harboe - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-29T23:12:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 23:12
Linje 28:		Linje 28:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	*{{hbr1-1\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe}}.		*{{hbr1-1\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe}}.

Linje 39:		Linje 38:
	[[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: ingress

2022-01-07T14:11:07Z

ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 14:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Den unge Hedvig Harboe.jpg\|Bildet av den unge Hedvig Harboe, født Sandberg, er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.}}'''[[Hedvig Harboe]]''' ~~ble~~ født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[~~1867~~]].~~<ref>~~ [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. ~~13 (1855 – 1879), s. 110, nr~~. ~~12].)~~</~~ref~~> Hennes foreldre var cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831–1899) og [[Ingerine Susanne Sandberg (1835–1921)\|Ingerine Susanne]] f. Peterson (1835–1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg, som var sogneprest i Onsøy, Fredrikstad kommune. Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]]. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i [[Moss kommune\|Moss]].		<onlyinclude>{{thumb\|Den unge Hedvig Harboe.jpg\|Bildet av den unge Hedvig Harboe, født Sandberg, er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.}}'''[[Hedvig Harboe]]''' (født 1867 på [[Furnes]] i [[Hedmark]], død i [[Oslo]] 21. mars 1955) var lokalpolitiker for [[Høyre]] på [[Hamar]], der hun ble valgt inn i kommunestyret i 1901. Hun var sentral i dannelsen av den lokale stemmerettsforeningen. </onlyinclude>
			Hennes foreldre var cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831–1899) og [[Ingerine Susanne Sandberg (1835–1921)\|Ingerine Susanne]] f. Peterson (1835–1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg, som var sogneprest i Onsøy, Fredrikstad kommune. Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]]. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i [[Moss kommune\|Moss]].

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 6:		Linje 7:
	Hun giftet seg 20. april 1893 med [[Lorentz Konradin Harboe]] (1864–1932), privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved [[Hamar Jernstøperi]] og ved [[Vang i Hedmark\|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.		Hun giftet seg 20. april 1893 med [[Lorentz Konradin Harboe]] (1864–1932), privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved [[Hamar Jernstøperi]] og ved [[Vang i Hedmark\|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.

	==Politisk deltagelse og kommunestyremedlem==		==Politisk deltagelse og kommunestyremedlem ==
	Fra 1901 hadde enkelte kvinner stemmerett i Norge, og i Hamar ble det ved dette valget et såkalt «kvinnekupp». Fire kvinner ble valgt inn fra forskjellige partier, og for Høyre finner vi fru overlege Hedvig Harboe, [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] og [[Fredrikke Waaler]]. I tillegg var det [[Oline Holtmoen]] for totalistene.		Fra 1901 hadde enkelte kvinner stemmerett i Norge, og i Hamar ble det ved dette valget et såkalt «kvinnekupp». Fire kvinner ble valgt inn fra forskjellige partier, og for Høyre finner vi fru overlege Hedvig Harboe, [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] og [[Fredrikke Waaler]]. I tillegg var det [[Oline Holtmoen]] for totalistene.

	Hedvig deltok på en rekke «damemøter» fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr.		Hedvig deltok på en rekke «damemøter» fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr.

	På bakgrunn av opplysningene om Hedvigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedvig hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative, var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet imot deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. I Hamars byhistorie framgår det at disse fire kvinnene i kommunestyret var blant 59 kjente som i 1903 var med på å innby til «at blive med at bygge Hamar en offentlig Turn – og Idrætspark». Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og deltok også i den høyere skoles forstanderskap. Hedvig Harboe var medlem av bystyret i perioden 1902 til 1907, samt 1912 til 1913.~~<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet~~ i ~~Hamar~~, ~~Protokoll 18: Bystyre~~ og ~~formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>~~		På bakgrunn av opplysningene om Hedvigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedvig hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative, var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet imot deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. I Hamars byhistorie framgår det at disse fire kvinnene i kommunestyret var blant 59 kjente som i 1903 var med på å innby til «at blive med at bygge Hamar en offentlig Turn – og Idrætspark». Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og deltok også i den høyere skoles forstanderskap. Hedvig Harboe var medlem av bystyret i perioden 1902 til 1907, samt 1912 til 1913.ge Hamar en offentlig Turn – og Idrætspark». Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og delt

	==Stemmerettsforeningen==		==Stemmerettsforeningen==
Linje 18:		Linje 19:
	Hedvig Harboe døde 21. mars 1955 i [[Oslo]] etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [[Anna Holck (1877–1957)\|Anna Holck]] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.		Hedvig Harboe døde 21. mars 1955 i [[Oslo]] etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [[Anna Holck (1877–1957)\|Anna Holck]] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.

	== Referanser ==		==Referanser==
	<references/>		<references />

	== Kilder ==		==Kilder==
	* {{folketelling\|pf01037046003437\|Hedvig Harboe\|1900\|Hamar kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037046003437\|Hedvig Harboe\|1900\|Hamar kjøpstad}}.
	* {{folketelling\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe\|1910\|Hamar kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe\|1910\|Hamar kjøpstad}}.
			*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe}}.		*{{hbr1-1\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe}}.

	{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}		{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}
	{{DEFAULTSORT:Harboe, Hedvig}}		{{DEFAULTSORT:Harboe, Hedvig}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Lokalpolitikere]][[Kategori:Fødsler i 1867]][[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			[[Kategori:Fødsler i 1867]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}

Marianne Wiig: lenker, avsnitt

2021-04-21T14:57:45Z

lenker, avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Den unge Hedvig Harboe.jpg\|Bildet av den unge Hedvig Harboe, født Sandberg, er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.}}'''[[Hedvig Harboe]]''' ble født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[1867]].<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12].)</ref> Hennes foreldre var cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (~~1831 – 1899~~) og Ingerine Susanne f. Peterson (~~1835 – 1921~~). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg som var sogneprest i Onsøy (Fredrikstad kommune). Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i Vang. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i Moss.		{{thumb\|Den unge Hedvig Harboe.jpg\|Bildet av den unge Hedvig Harboe, født Sandberg, er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.}}'''[[Hedvig Harboe]]''' ble født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[1867]].<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12].)</ref> Hennes foreldre var cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831–1899) og [[Ingerine Susanne Sandberg (1835–1921)\|Ingerine Susanne]] f. Peterson (1835–1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg, som var sogneprest i Onsøy, Fredrikstad kommune. Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]]. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i [[Moss kommune\|Moss]].

	== Familie ==		== Familie ==
	Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte [[Storhamar]] gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] har tilknytning til. Hedvig var absolutt blant Hamars kondisjonerte. Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk «Udmærket godt» i kristendomskunnskap og flid.)<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=246&uid=34434&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25021%2581B%25C5J%25D6%2599VF%2526f%25D6%25B5%2500%25C8%25B9%2509%25E6 Kirkebok for Vang - Vang, nr. 15 (1871 - 1885), side 249, nr 1 for 1884.] </ref> Ifølge «slekten Sandberg 1725 – 1960» tok hun eksamen på guvernanteskole i 1887.		Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte [[Storhamar]] gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] har tilknytning til. Hedvig var absolutt blant Hamars kondisjonerte. Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk «Udmærket godt» i kristendomskunnskap og flid.<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=246&uid=34434&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25021%2581B%25C5J%25D6%2599VF%2526f%25D6%25B5%2500%25C8%25B9%2509%25E6 Kirkebok for Vang - Vang, nr. 15 (1871 - 1885), side 249, nr 1 for 1884.] </ref> Ifølge «slekten Sandberg 1725 – 1960» tok hun eksamen på guvernanteskole i 1887.

	Hun giftet seg 20 april 1893 med [[Lorentz Konradin Harboe]] (~~1864-1932~~), privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved Hamar Jernstøperi og ved [[Vang i Hedmark\|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.		Hun giftet seg 20. april 1893 med [[Lorentz Konradin Harboe]] (1864–1932), privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved [[Hamar Jernstøperi]] og ved [[Vang i Hedmark\|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.

	==Politisk deltagelse og kommunestyremedlem==		==Politisk deltagelse og kommunestyremedlem==
	Fra 1901 hadde enkelte kvinner stemmerett i Norge, og i Hamar ble det ved dette valget et såkalt «kvinnekupp». Fire kvinner ble valgt inn fra forskjellige partier, og for Høyre finner vi fru overlege Hedvig Harboe, [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] og [[Fredrikke Waaler]]. I tillegg var det [[Oline Holtmoen]] for totalistene.		Fra 1901 hadde enkelte kvinner stemmerett i Norge, og i Hamar ble det ved dette valget et såkalt «kvinnekupp». Fire kvinner ble valgt inn fra forskjellige partier, og for Høyre finner vi fru overlege Hedvig Harboe, [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] og [[Fredrikke Waaler]]. I tillegg var det [[Oline Holtmoen]] for totalistene.
	~~Hedevig~~ deltok på en rekke «damemøter» fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr.
	På bakgrunn av opplysningene om Hedvigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedvig hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet ~~mot~~ deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. I Hamars byhistorie framgår det at disse fire kvinnene i kommunestyret var blant 59 kjente som i 1903 var med på å innby til «at blive med at bygge Hamar en offentlig Turn – og Idrætspark». Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og deltok også i den høyere skoles forstanderskap.Hedvig Harboe var medlem av bystyret i perioden 1902 til 1907, samt 1912 til 1913.<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>		Hedvig deltok på en rekke «damemøter» fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr.

			På bakgrunn av opplysningene om Hedvigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedvig hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative, var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet imot deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. I Hamars byhistorie framgår det at disse fire kvinnene i kommunestyret var blant 59 kjente som i 1903 var med på å innby til «at blive med at bygge Hamar en offentlig Turn – og Idrætspark». Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og deltok også i den høyere skoles forstanderskap. Hedvig Harboe var medlem av bystyret i perioden 1902 til 1907, samt 1912 til 1913.<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>

	==Stemmerettsforeningen==		==Stemmerettsforeningen==
	Hedvig var sentral i å danne stemmerettsforeningen på Hamar. I protokollen til denne foreningen kan vi lese: «Hamar kvindelige diskussions- og stemmeretsforening. Hamar og omegns led af Landskvinnestemmeretsforeningen. Stiftet 14.05.1906, på initiativ av [~~http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/allmenn-stemmerett/de-fire-store1/fredrikke-marie-qvam.html?id=652818~~ fru Statsminister Qvam]. Lørdag 17. Mars 1906 kom fru statsminister Qvam til Hamar for om mulig at faa en af byens damer til at staa i spidsen for en eventuell kvind. Stemmeretsforening. Hos fru doktor Harboe havde Fru Q. i dette oiemeden konference med flere damer, af hvilke fru doktor Waaler erklærte seg villig til at danne den nævnte forening.» De navngitte damer er ikke overraskende de samme som var i kommunestyret i Hamar.		Hedvig var sentral i å danne stemmerettsforeningen på Hamar. I protokollen til denne foreningen kan vi lese: «Hamar kvindelige diskussions- og stemmeretsforening. Hamar og omegns led af Landskvinnestemmeretsforeningen. Stiftet 14.05.1906, på initiativ av [[Fredrikke Marie Qvam\|fru Statsminister Qvam]]. Lørdag 17. Mars 1906 kom fru statsminister Qvam til Hamar for om mulig at faa en af byens damer til at staa i spidsen for en eventuell kvind. Stemmeretsforening. Hos fru doktor Harboe havde Fru Q. i dette oiemeden konference med flere damer, af hvilke fru doktor Waaler erklærte seg villig til at danne den nævnte forening.» De navngitte damer er ikke overraskende de samme som var i kommunestyret i Hamar.

	Hedvig Harboe døde 21. mars 1955 i [[Oslo]] etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [~~http://www.godthaab.no/index.php?option=com_content&view=article&id=55&Itemid=34~~ Anna Holck] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.		Hedvig Harboe døde 21. mars 1955 i [[Oslo]] etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [[Anna Holck (1877–1957)\|Anna Holck]] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg: hbr

2015-12-17T12:38:19Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 12:38
Linje 22:		Linje 22:
	* {{folketelling\|pf01037046003437\|Hedvig Harboe\|1900\|Hamar kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01037046003437\|Hedvig Harboe\|1900\|Hamar kjøpstad}}.
	* {{folketelling\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe\|1910\|Hamar kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe\|1910\|Hamar kjøpstad}}.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe}}.

	{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}		{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}

Cnyborg: {{Kvinner i lokalhistoria}}

2015-08-10T16:40:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 16:40
Linje 20:		Linje 20:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01037046003437\|Hedvig Harboe\|1900\|Hamar kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01037046003437\|Hedvig Harboe\|1900\|Hamar kjøpstad}}.
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe\|1910\|Hamar kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe\|1910\|Hamar kjøpstad}}.

	{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}		{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}
			{{DEFAULTSORT:Harboe, Hedvig}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Lokalpolitikere]][[Kategori:Fødsler i 1867]][[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Lokalpolitikere]][[Kategori:Fødsler i 1867]][[Kategori:Dødsfall i 1955]]
			{{Kvinner i lokalhistoria}}

Aslak Kittelsen: legger til ei lenke til

2014-01-27T15:44:04Z

legger til ei lenke til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2014 kl. 15:44
Linje 21:		Linje 21:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{folketelling person\|pf01037046003437\|Hedvig Harboe\|1900\|Hamar kjøpstad}}.		* {{folketelling person\|pf01037046003437\|Hedvig Harboe\|1900\|Hamar kjøpstad}}.
			* {{folketelling person\|pf01036393002440\|Hedvig Harboe\|1910\|Hamar kjøpstad}}.

	{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}		{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}

Aslak Kittelsen: legger til lenke, organiserer overskrifter, forstørrer bilde

2014-01-27T15:43:03Z

legger til lenke, organiserer overskrifter, forstørrer bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2014 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Den unge Hedvig Harboe.jpg~~\|thumb~~\|Bildet av den unge Hedvig Harboe f. Sandberg er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.]]'''[[Hedvig Harboe]]''' ble født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[1867]].<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12].)</ref> Hennes foreldre var cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831 – 1899) og Ingerine Susanne f. Peterson (1835 – 1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg som var sogneprest i Onsøy (Fredrikstad kommune). Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i Vang. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i Moss.		{{thumb\|Den unge Hedvig Harboe.jpg\|Bildet av den unge Hedvig Harboe, født Sandberg, er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.}}'''[[Hedvig Harboe]]''' ble født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[1867]].<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12].)</ref> Hennes foreldre var cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831 – 1899) og Ingerine Susanne f. Peterson (1835 – 1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg som var sogneprest i Onsøy (Fredrikstad kommune). Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i Vang. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i Moss.

			== Familie ==
	Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte [[Storhamar]] gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] har tilknytning til. Hedvig var absolutt blant Hamars kondisjonerte. Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk «Udmærket godt» i kristendomskunnskap og flid.)<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=246&uid=34434&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25021%2581B%25C5J%25D6%2599VF%2526f%25D6%25B5%2500%25C8%25B9%2509%25E6 Kirkebok for Vang - Vang, nr. 15 (1871 - 1885), side 249, nr 1 for 1884.] </ref> Ifølge «slekten Sandberg 1725 – 1960» tok hun eksamen på guvernanteskole i 1887.		Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte [[Storhamar]] gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] har tilknytning til. Hedvig var absolutt blant Hamars kondisjonerte. Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk «Udmærket godt» i kristendomskunnskap og flid.)<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=246&uid=34434&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25021%2581B%25C5J%25D6%2599VF%2526f%25D6%25B5%2500%25C8%25B9%2509%25E6 Kirkebok for Vang - Vang, nr. 15 (1871 - 1885), side 249, nr 1 for 1884.] </ref> Ifølge «slekten Sandberg 1725 – 1960» tok hun eksamen på guvernanteskole i 1887.


	Hun giftet seg 20 april 1893 med [[Lorentz Konradin Harboe]] (1864-1932), privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved Hamar Jernstøperi og ved [[Vang i Hedmark\|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.		Hun giftet seg 20 april 1893 med [[Lorentz Konradin Harboe]] (1864-1932), privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved Hamar Jernstøperi og ved [[Vang i Hedmark\|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.
Linje 9:		Linje 10:
	Hedevig deltok på en rekke «damemøter» fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr.		Hedevig deltok på en rekke «damemøter» fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr.
	På bakgrunn av opplysningene om Hedvigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedvig hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet mot deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. I Hamars byhistorie framgår det at disse fire kvinnene i kommunestyret var blant 59 kjente som i 1903 var med på å innby til «at blive med at bygge Hamar en offentlig Turn – og Idrætspark». Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og deltok også i den høyere skoles forstanderskap.Hedvig Harboe var medlem av bystyret i perioden 1902 til 1907, samt 1912 til 1913.<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>		På bakgrunn av opplysningene om Hedvigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedvig hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet mot deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. I Hamars byhistorie framgår det at disse fire kvinnene i kommunestyret var blant 59 kjente som i 1903 var med på å innby til «at blive med at bygge Hamar en offentlig Turn – og Idrætspark». Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og deltok også i den høyere skoles forstanderskap.Hedvig Harboe var medlem av bystyret i perioden 1902 til 1907, samt 1912 til 1913.<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>


	==Stemmerettsforeningen==		==Stemmerettsforeningen==
Linje 15:		Linje 15:

	Hedvig Harboe døde 21. mars 1955 i [[Oslo]] etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [http://www.godthaab.no/index.php?option=com_content&view=article&id=55&Itemid=34 Anna Holck] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.		Hedvig Harboe døde 21. mars 1955 i [[Oslo]] etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [http://www.godthaab.no/index.php?option=com_content&view=article&id=55&Itemid=34 Anna Holck] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.



	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			== Kilder ==
			* {{folketelling person\|pf01037046003437\|Hedvig Harboe\|1900\|Hamar kjøpstad}}.

	{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}		{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}

Aslak Kittelsen: fikser noen lenker

2014-01-27T15:34:06Z

fikser noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2014 kl. 15:34
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Den unge Hedvig Harboe.jpg\|thumb\|Bildet av den unge Hedvig Harboe f. Sandberg er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.]]'''[[Hedvig Harboe]]''' ble født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[1867]].<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12].)</ref> Hennes foreldre var cand. teol. Ole Rømer ~~Aagard~~ Sandberg (1831 – 1899) og Ingerine Susanne f. Peterson (1835 – 1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg som var sogneprest i Onsøy (Fredrikstad kommune). Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i Vang. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i Moss.		[[Bilde:Den unge Hedvig Harboe.jpg\|thumb\|Bildet av den unge Hedvig Harboe f. Sandberg er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.]]'''[[Hedvig Harboe]]''' ble født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[1867]].<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12].)</ref> Hennes foreldre var cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831 – 1899) og Ingerine Susanne f. Peterson (1835 – 1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg som var sogneprest i Onsøy (Fredrikstad kommune). Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i Vang. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i Moss.
	Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte [[Storhamar]] gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] har tilknytning til. Hedvig var absolutt blant Hamars kondisjonerte. Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk «Udmærket godt» i kristendomskunnskap og flid.)<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=246&uid=34434&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25021%2581B%25C5J%25D6%2599VF%2526f%25D6%25B5%2500%25C8%25B9%2509%25E6 Kirkebok for Vang - Vang, nr. 15 (1871 - 1885), side 249, nr 1 for 1884.] </ref> Ifølge «slekten Sandberg 1725 – 1960» tok hun eksamen på guvernanteskole i 1887.		Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte [[Storhamar]] gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] har tilknytning til. Hedvig var absolutt blant Hamars kondisjonerte. Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk «Udmærket godt» i kristendomskunnskap og flid.)<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=246&uid=34434&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25021%2581B%25C5J%25D6%2599VF%2526f%25D6%25B5%2500%25C8%25B9%2509%25E6 Kirkebok for Vang - Vang, nr. 15 (1871 - 1885), side 249, nr 1 for 1884.] </ref> Ifølge «slekten Sandberg 1725 – 1960» tok hun eksamen på guvernanteskole i 1887.


	Hun giftet seg 20 april 1893 med ~~Lorenz~~ Konradin Harboe (1864-1932), privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved Hamar Jernstøperi og ved [[Vang i Hedmark\|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.		Hun giftet seg 20 april 1893 med [[Lorentz Konradin Harboe]] (1864-1932), privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved Hamar Jernstøperi og ved [[Vang i Hedmark\|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.

	==Politisk deltagelse og kommunestyremedlem==		==Politisk deltagelse og kommunestyremedlem==

Aslak Kittelsen: Småpirk

2013-09-17T07:39:23Z

Småpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2013 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Den unge Hedvig Harboe.jpg\|thumb\|Bildet av den unge Hedvig Harboe f. Sandberg er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.]]'''[[Hedvig Harboe]]''' ble født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[1867]].<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12].)</ref> Hennes foreldre var cand. teol. Ole Rømer Aagard Sandberg (1831 – 1899) og Ingerine Susanne f. Peterson (1835 – 1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg som var sogneprest i Onsøy (Fredrikstad kommune). Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i Vang. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i Moss.		[[Bilde:Den unge Hedvig Harboe.jpg\|thumb\|Bildet av den unge Hedvig Harboe f. Sandberg er hentet fra boken Slekten Sandberg 1728 - 1960.]]'''[[Hedvig Harboe]]''' ble født på [[Furnes]] i [[Hedmark]] i [[1867]].<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=110&uid=243114&urnread_imagesize=medium&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25041%2581B%25C5J%25D6%2599V%2586%2586%2506%25D6%25B5%2500%25C8%2584%2509%25DB Kirkebok for Vang – Furnes, nr. 13 (1855 – 1879), s. 110, nr. 12].)</ref> Hennes foreldre var cand. teol. Ole Rømer Aagard Sandberg (1831 – 1899) og Ingerine Susanne f. Peterson (1835 – 1921). Foreldrene var begge barnebarn av Ole Rømer Aagard Sandberg som var sogneprest i Onsøy (Fredrikstad kommune). Hedvigs far var stortingsmann og samfunnsengasjert blant annet som ordfører i Vang. I morens familie finner vi bestefar og to onkler som var stortingsrepresentanter og byrådsmedlemmer i Moss.
	Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte [[Storhamar]] gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] har tilknytning til. Hedvig var absolutt blant Hamars kondisjonerte. Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk ~~”Udmærket godt”~~ i kristendomskunnskap og flid.)<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=246&uid=34434&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25021%2581B%25C5J%25D6%2599VF%2526f%25D6%25B5%2500%25C8%25B9%2509%25E6 Kirkebok for Vang - Vang, nr. 15 (1871 - 1885), side 249, nr 1 for 1884.] </ref> Ifølge ~~”slekten~~ Sandberg 1725 – ~~1960”~~ tok hun eksamen på guvernanteskole i 1887.		Faren kjøpte Hol gård i Furnes i 1866, og solgte den 1882 til Nicolay Sandberg, etter to andre eiere fikk løitnant Ole RA Sandberg kjøpt den tilbake i 1898. Faren kjøpte [[Storhamar]] gård i 1867. Dette er storgårder i Hamar, som også hennes venninne [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] har tilknytning til. Hedvig var absolutt blant Hamars kondisjonerte. Hun ble konfirmert i 1884, og var den eneste av jentene som fikk «Udmærket godt» i kristendomskunnskap og flid.)<ref> [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=246&uid=34434&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2300%25021%2581B%25C5J%25D6%2599VF%2526f%25D6%25B5%2500%25C8%25B9%2509%25E6 Kirkebok for Vang - Vang, nr. 15 (1871 - 1885), side 249, nr 1 for 1884.] </ref> Ifølge «slekten Sandberg 1725 – 1960» tok hun eksamen på guvernanteskole i 1887.


	Hun giftet seg 20 april 1893 med Lorenz Konradin Harboe(1864-1932),privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved Hamar Jernstøperi og ved [[Vang i Hedmark\|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.		Hun giftet seg 20 april 1893 med Lorenz Konradin Harboe (1864-1932), privatpraktiserende lege i Hamar fra 1898, lege ved Hamar Jernstøperi og ved [[Vang i Hedmark\|Vang]]s og [[Furnes]] sykekasser. Dr. Harboe hadde også en periode i bystyret i Hamar (1908 - 1910)<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>. De fikk sønnen Henrik sammen i 1894.

	==Politisk deltagelse og kommunestyremedlem==		==Politisk deltagelse og kommunestyremedlem==
	Fra 1901 hadde enkelte kvinner stemmerett i Norge, og i Hamar ble det ved dette valget et såkalt ~~”kvinnekupp”~~. Fire kvinner ble valgt inn fra forskjellige partier, og for Høyre finner vi fru overlege Hedvig Harboe, [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] og Fredrikke Waaler. I tillegg var det Oline Holtmoen for totalistene.		Fra 1901 hadde enkelte kvinner stemmerett i Norge, og i Hamar ble det ved dette valget et såkalt «kvinnekupp». Fire kvinner ble valgt inn fra forskjellige partier, og for Høyre finner vi fru overlege Hedvig Harboe, [[Anna Marie Laurentse Rørholt\|Marie Rørholt]] og [[Fredrikke Waaler]]. I tillegg var det [[Oline Holtmoen]] for totalistene.
	Hedevig deltok på en rekke ~~”damemøter”~~ fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr.		Hedevig deltok på en rekke «damemøter» fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr.
	På bakgrunn av opplysningene om Hedvigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedvig hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet mot deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. I Hamars byhistorie framgår det at disse fire kvinnene i kommunestyret var blant 59 kjente som i 1903 var med på å innby til ~~”at~~ blive med at bygge Hamar en offentlig Turn – og ~~Idrætspark”~~. Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og deltok også i den høyere skoles forstanderskap.Hedvig Harboe var medlem av bystyret i perioden 1902 til 1907, samt 1912 til 1913.<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>		På bakgrunn av opplysningene om Hedvigs borgerlige bakgrunn er naturlig at hun representerte de konservative. Selv om Hedvig hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet mot deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. I Hamars byhistorie framgår det at disse fire kvinnene i kommunestyret var blant 59 kjente som i 1903 var med på å innby til «at blive med at bygge Hamar en offentlig Turn – og Idrætspark». Hun var i tillegg til sin sterke politiske interesse og deltagelse i kommunestyret, svært aktiv i foreningslivet og deltok også i den høyere skoles forstanderskap.Hedvig Harboe var medlem av bystyret i perioden 1902 til 1907, samt 1912 til 1913.<ref> Arvid Østby - privatarkiv 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.</ref>


	==Stemmerettsforeningen==		==Stemmerettsforeningen==
	Hedvig var sentral i å danne stemmerettsforeningen på Hamar. I protokollen til denne foreningen kan vi lese: ~~”Hamar~~ kvindelige diskussions- og stemmeretsforening. Hamar og omegns led af Landskvinnestemmeretsforeningen. Stiftet 14.05.1906, på initiativ av [http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/allmenn-stemmerett/de-fire-store1/fredrikke-marie-qvam.html?id=652818 fru Statsminister Qvam]. ” Lørdag 17. Mars 1906 kom fru statsminister Qvam til Hamar for om mulig at faa en af byens damer til at staa i spidsen for en eventuell kvind. Stemmeretsforening. Hos fru doktor Harboe havde Fru Q. i dette oiemeden konference med flere damer, af hvilke fru doktor Waaler erklærte seg villig til at danne den nævnte forening.” De navngitte damer er ikke overraskende de samme som var i kommunestyret i Hamar.		Hedvig var sentral i å danne stemmerettsforeningen på Hamar. I protokollen til denne foreningen kan vi lese: «Hamar kvindelige diskussions- og stemmeretsforening. Hamar og omegns led af Landskvinnestemmeretsforeningen. Stiftet 14.05.1906, på initiativ av [http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/allmenn-stemmerett/de-fire-store1/fredrikke-marie-qvam.html?id=652818 fru Statsminister Qvam]. Lørdag 17. Mars 1906 kom fru statsminister Qvam til Hamar for om mulig at faa en af byens damer til at staa i spidsen for en eventuell kvind. Stemmeretsforening. Hos fru doktor Harboe havde Fru Q. i dette oiemeden konference med flere damer, af hvilke fru doktor Waaler erklærte seg villig til at danne den nævnte forening.» De navngitte damer er ikke overraskende de samme som var i kommunestyret i Hamar.

	Hedvig Harboe døde 21.~~03.~~1955 i Oslo etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [http://www.godthaab.no/index.php?option=com_content&view=article&id=55&Itemid=34 Anna Holck] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.		Hedvig Harboe døde 21. mars 1955 i [[Oslo]] etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [http://www.godthaab.no/index.php?option=com_content&view=article&id=55&Itemid=34 Anna Holck] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.

Sigrid Jostad på 4. sep. 2013 kl. 11:28

2013-09-04T11:28:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2013 kl. 11:28
Linje 16:		Linje 16:
	Hedvig Harboe døde 21.03.1955 i Oslo etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [http://www.godthaab.no/index.php?option=com_content&view=article&id=55&Itemid=34 Anna Holck] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.		Hedvig Harboe døde 21.03.1955 i Oslo etter lang tids sykdom. Hun flyttet til Oslo i 1933, ett år etter mannens død. Sønnen Henrik bodde der og jobbet som universitetsbibliotekar. [http://www.godthaab.no/index.php?option=com_content&view=article&id=55&Itemid=34 Anna Holck] skrev minneordet hennes, og var en av mange i en samfunnsengasjert omgangskrets.

	~~Det vil komme en ny og utvidet versjon av denne teksten i løpet av 2012.~~

	== Referanser ==		== Referanser ==