Heggedal Uldvarefabriker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:23:10Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:23
Linje 10:		Linje 10:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]		[[kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]

Leharu på 27. nov. 2022 kl. 21:36

2022-11-27T21:36:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2022 kl. 21:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Heggedal Fabrikker 02.JPG\|Ullvarefabrikken står fortsatt i Heggedal sentrum. I forgrunnen Kistefossdammen, som ble anlagt for å gi kraft til fabrikken.\|Chris Nyborg\|2016}}		{{thumb\|Heggedal Fabrikker 02.JPG\|Ullvarefabrikken står fortsatt i Heggedal sentrum. I forgrunnen Kistefossdammen, som ble anlagt for å gi kraft til fabrikken.\|Chris Nyborg\|2016}}
			{{thumb\|Heggedal Uldvarefabrikker direktørbolig 220131.jpg\|Bedriftens direktørbolig står fortsatt på en høyde ved fabrikkanlegget.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}

	'''[[Heggedal Uldvarefabriker\|Heggedal Uldvarefabriker A/S]]''' var en bedrift som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen i [[Heggedal]] sentrum i [[Asker kommune\|Asker]] fra 1921 til 1958. På folkemunne ble den kalt «Ullvar'n». Under den [[første verdenskrig]] ble det gjort forsøk på å starte en papirtekstilfabrikk på den gamle fabrikktomten, men produksjonen kom aldri i gang. I 1921 overtok J. E. Larsson hele anlegget som inkluderte kraftstasjonen ved [[Kistefoss]]. Han var en av norsk tekstilindustris gründere og hadde tidligere vært eier av [[Fredfoss Uldvarefabrik]] i [[Vestfossen (Nedre Eiker)\|Vestfossen]] og medeier i andre bedrifter. Flere av arbeiderne fra Vestfossen fulgte med til Heggedal.		'''[[Heggedal Uldvarefabriker\|Heggedal Uldvarefabriker A/S]]''' var en bedrift som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen i [[Heggedal]] sentrum i [[Asker kommune\|Asker]] fra 1921 til 1958. På folkemunne ble den kalt «Ullvar'n». Under den [[første verdenskrig]] ble det gjort forsøk på å starte en papirtekstilfabrikk på den gamle fabrikktomten, men produksjonen kom aldri i gang. I 1921 overtok J. E. Larsson hele anlegget som inkluderte kraftstasjonen ved [[Kistefoss]]. Han var en av norsk tekstilindustris gründere og hadde tidligere vært eier av [[Fredfoss Uldvarefabrik]] i [[Vestfossen (Nedre Eiker)\|Vestfossen]] og medeier i andre bedrifter. Flere av arbeiderne fra Vestfossen fulgte med til Heggedal.

PaulVIF på 15. jan. 2019 kl. 23:14

2019-01-15T23:14:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 23:14
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Etableringer i 1921]]		[[Kategori:Etableringer i 1921]]
	[[Kategori:Opphør i 1958]]		[[Kategori:Opphør i 1958]]
	{{artikkelkoord\|59.~~7848577~~\|N\|10.~~4325351~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.78581\|N\|10.43383\|Ø}}
			{{bm}}

Cnyborg på 2. aug. 2016 kl. 07:09

2016-08-02T07:09:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2016 kl. 07:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Heggedal Fabrikker 02.JPG\|Ullvarefabrikken står fortsatt i Heggedal sentrum. I forgrunnen Kistefossdammen, som ble anlagt for å gi kraft til fabrikken.\|Chris Nyborg\|2016}}
	'''[[Heggedal Uldvarefabriker\|Heggedal Uldvarefabriker A/S]]''' var en bedrift som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen i [[Heggedal]] sentrum i [[Asker kommune\|Asker]] fra 1921 til 1958. På folkemunne ble den kalt «Ullvar'n». Under den [[første verdenskrig]] ble det gjort forsøk på å starte en papirtekstilfabrikk på den gamle fabrikktomten, men produksjonen kom aldri i gang. I 1921 overtok J. E. Larsson hele anlegget som inkluderte kraftstasjonen ved [[Kistefoss]]. Han var en av norsk tekstilindustris gründere og hadde tidligere vært eier av [[Fredfoss Uldvarefabrik]] i [[Vestfossen (Nedre Eiker)\|Vestfossen]] og medeier i andre bedrifter. Flere av arbeiderne fra Vestfossen fulgte med til Heggedal.		'''[[Heggedal Uldvarefabriker\|Heggedal Uldvarefabriker A/S]]''' var en bedrift som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen i [[Heggedal]] sentrum i [[Asker kommune\|Asker]] fra 1921 til 1958. På folkemunne ble den kalt «Ullvar'n». Under den [[første verdenskrig]] ble det gjort forsøk på å starte en papirtekstilfabrikk på den gamle fabrikktomten, men produksjonen kom aldri i gang. I 1921 overtok J. E. Larsson hele anlegget som inkluderte kraftstasjonen ved [[Kistefoss]]. Han var en av norsk tekstilindustris gründere og hadde tidligere vært eier av [[Fredfoss Uldvarefabrik]] i [[Vestfossen (Nedre Eiker)\|Vestfossen]] og medeier i andre bedrifter. Flere av arbeiderne fra Vestfossen fulgte med til Heggedal.

Cnyborg på 14. jul. 2016 kl. 10:49

2016-07-14T10:49:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2016 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	Heggedal Uldvarefabriker A/S, bedrift som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen i Heggedal sentrum fra 1921 til 1958. På folkemunne ble den kalt «Ullvar'n». Under den første verdenskrig ble det gjort forsøk på å starte en papirtekstilfabrikk på den gamle fabrikktomten, men produksjonen kom aldri i gang. I 1921 overtok J. E. Larsson hele anlegget som inkluderte kraftstasjonen ved Kistefoss. Han var en av norsk tekstilindustris gründere og hadde tidligere vært eier av Fredfoss Uldvarefabrik i Vestfossen og medeier i andre bedrifter. Flere av arbeiderne fra Vestfossen fulgte med til Heggedal. Heggedal Uldvarefabrik ble opprettet som et aksjeselskap med en aksjekapital på 400 000 kroner. Larsson eide selv alle aksjene og fungerte både som styre og administrerende direktør. Ullvarefabrikken produserte blant annet frakke- og kåpestoff, dress- og draktstoff i kardegarn og kamgarn. Anlegget omfattet både karderi, ullspinneri, veveri, fargeri og appretur (avdeling for etterbehandling).		'''[[Heggedal Uldvarefabriker\|Heggedal Uldvarefabriker A/S]]''' var en bedrift som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen i [[Heggedal]] sentrum i [[Asker kommune\|Asker]] fra 1921 til 1958. På folkemunne ble den kalt «Ullvar'n». Under den [[første verdenskrig]] ble det gjort forsøk på å starte en papirtekstilfabrikk på den gamle fabrikktomten, men produksjonen kom aldri i gang. I 1921 overtok J. E. Larsson hele anlegget som inkluderte kraftstasjonen ved [[Kistefoss]]. Han var en av norsk tekstilindustris gründere og hadde tidligere vært eier av [[Fredfoss Uldvarefabrik]] i [[Vestfossen (Nedre Eiker)\|Vestfossen]] og medeier i andre bedrifter. Flere av arbeiderne fra Vestfossen fulgte med til Heggedal.

	I tillegg til norsk ull ble det kjøpt ull fra Storbritannia, Australia og New Zealand. Dessuten ble gamle ullfiller blandet i ulla. Disse var samlet av «fillekremmere» som reiste rundt. Fra 1925 hadde fabrikken eget fabrikkutsalg i Heggedal, i Vollenveien 194 (der Asker Møbeltapetserverksted holder til i dag). Produktene ble ellers levert til konfeksjonsfabrikker rundt om i landet. I slutten av mellomkrigstiden arbeidet nærmere 200 personer ved bedriften. I 1952 var tallet redusert til 102 ansatte. Konkurransen fra utenlandsk konfeksjonsindustri gjorde at fabrikken i Heggedal ble nedlagt i 1958. Lokalene rommer nå flere firmaer, se Heggedal Fabrikker.		Heggedal Uldvarefabrik ble opprettet som et aksjeselskap med en aksjekapital på 400 000 kroner. Larsson eide selv alle aksjene og fungerte både som styre og administrerende direktør. Ullvarefabrikken produserte blant annet frakke- og kåpestoff, dress- og draktstoff i kardegarn og kamgarn. Anlegget omfattet både karderi, ullspinneri, veveri, fargeri og appretur (avdeling for etterbehandling).

			I tillegg til norsk ull ble det kjøpt ull fra Storbritannia, Australia og New Zealand. Dessuten ble gamle ullfiller blandet i ulla. Disse var samlet av «fillekremmere» som reiste rundt. Fra 1925 hadde fabrikken eget fabrikkutsalg i Heggedal, i [[Vollenveien]] 194 (der [[Asker Møbeltapetserverksted]] holder til i dag). Produktene ble ellers levert til konfeksjonsfabrikker rundt om i landet. I slutten av [[mellomkrigstiden]] arbeidet nærmere 200 personer ved bedriften. I 1952 var tallet redusert til 102 ansatte. Konkurransen fra utenlandsk konfeksjonsindustri gjorde at fabrikken i Heggedal ble nedlagt i 1958. Lokalene rommer nå flere firmaer, se [[Heggedal Fabrikker]].

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Heggedal Uldvarefabrikker til Heggedal Uldvarefabriker

2016-07-14T10:48:06Z

Cnyborg flyttet siden Heggedal Uldvarefabrikker til Heggedal Uldvarefabriker

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. jul. 2016 kl. 10:48
(Ingen forskjell)

Cnyborg: legger

2016-07-14T10:47:45Z

legger

Ny side

Heggedal Uldvarefabriker A/S, bedrift som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen i Heggedal sentrum fra 1921 til 1958. På folkemunne ble den kalt «Ullvar'n». Under den første verdenskrig ble det gjort forsøk på å starte en papirtekstilfabrikk på den gamle fabrikktomten, men produksjonen kom aldri i gang. I 1921 overtok J. E. Larsson hele anlegget som inkluderte kraftstasjonen ved Kistefoss. Han var en av norsk tekstilindustris gründere og hadde tidligere vært eier av Fredfoss Uldvarefabrik i Vestfossen og medeier i andre bedrifter. Flere av arbeiderne fra Vestfossen fulgte med til Heggedal. Heggedal Uldvarefabrik ble opprettet som et aksjeselskap med en aksjekapital på 400 000 kroner. Larsson eide selv alle aksjene og fungerte både som styre og administrerende direktør. Ullvarefabrikken produserte blant annet frakke- og kåpestoff, dress- og draktstoff i kardegarn og kamgarn. Anlegget omfattet både karderi, ullspinneri, veveri, fargeri og appretur (avdeling for etterbehandling).

I tillegg til norsk ull ble det kjøpt ull fra Storbritannia, Australia og New Zealand. Dessuten ble gamle ullfiller blandet i ulla. Disse var samlet av «fillekremmere» som reiste rundt. Fra 1925 hadde fabrikken eget fabrikkutsalg i Heggedal, i Vollenveien 194 (der Asker Møbeltapetserverksted holder til i dag). Produktene ble ellers levert til konfeksjonsfabrikker rundt om i landet. I slutten av mellomkrigstiden arbeidet nærmere 200 personer ved bedriften. I 1952 var tallet redusert til 102 ansatte. Konkurransen fra utenlandsk konfeksjonsindustri gjorde at fabrikken i Heggedal ble nedlagt i 1958. Lokalene rommer nå flere firmaer, se Heggedal Fabrikker.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Næringsliv]]
[[kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
[[Kategori:Etableringer i 1921]]
[[Kategori:Opphør i 1958]]
{{artikkelkoord|59.7848577|N|10.4325351|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2022 kl. 21:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Heggedal Fabrikker 02.JPG\|Ullvarefabrikken står fortsatt i Heggedal sentrum. I forgrunnen Kistefossdammen, som ble anlagt for å gi kraft til fabrikken.\|Chris Nyborg\|2016}}		{{thumb\|Heggedal Fabrikker 02.JPG\|Ullvarefabrikken står fortsatt i Heggedal sentrum. I forgrunnen Kistefossdammen, som ble anlagt for å gi kraft til fabrikken.\|Chris Nyborg\|2016}}
			{{thumb\|Heggedal Uldvarefabrikker direktørbolig 220131.jpg\|Bedriftens direktørbolig står fortsatt på en høyde ved fabrikkanlegget.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}

	'''[[Heggedal Uldvarefabriker\|Heggedal Uldvarefabriker A/S]]''' var en bedrift som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen i [[Heggedal]] sentrum i [[Asker kommune\|Asker]] fra 1921 til 1958. På folkemunne ble den kalt «Ullvar'n». Under den [[første verdenskrig]] ble det gjort forsøk på å starte en papirtekstilfabrikk på den gamle fabrikktomten, men produksjonen kom aldri i gang. I 1921 overtok J. E. Larsson hele anlegget som inkluderte kraftstasjonen ved [[Kistefoss]]. Han var en av norsk tekstilindustris gründere og hadde tidligere vært eier av [[Fredfoss Uldvarefabrik]] i [[Vestfossen (Nedre Eiker)\|Vestfossen]] og medeier i andre bedrifter. Flere av arbeiderne fra Vestfossen fulgte med til Heggedal.		'''[[Heggedal Uldvarefabriker\|Heggedal Uldvarefabriker A/S]]''' var en bedrift som holdt til i den store hvite fabrikkbygningen i [[Heggedal]] sentrum i [[Asker kommune\|Asker]] fra 1921 til 1958. På folkemunne ble den kalt «Ullvar'n». Under den [[første verdenskrig]] ble det gjort forsøk på å starte en papirtekstilfabrikk på den gamle fabrikktomten, men produksjonen kom aldri i gang. I 1921 overtok J. E. Larsson hele anlegget som inkluderte kraftstasjonen ved [[Kistefoss]]. Han var en av norsk tekstilindustris gründere og hadde tidligere vært eier av [[Fredfoss Uldvarefabrik]] i [[Vestfossen (Nedre Eiker)\|Vestfossen]] og medeier i andre bedrifter. Flere av arbeiderne fra Vestfossen fulgte med til Heggedal.