Heggedal hovedgård - Sideversjonshistorikk

Leharu på 14. mar. 2023 kl. 09:37

2023-03-14T09:37:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 09:37
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av tettstedet [[Heggedal]], nær den tidligere grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.		'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av tettstedet [[Heggedal]], nær den tidligere grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.

	Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ungdomsskole, reagerte mange. En venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m² store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.		Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ungdomsskole, reagerte mange. En venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, og eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m² store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Leharu på 14. mar. 2023 kl. 09:37

2023-03-14T09:37:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 09:37
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av tettstedet [[Heggedal]], nær den tidligere grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.		'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av tettstedet [[Heggedal]], nær den tidligere grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.

	Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ungdomsskole, reagerte mange~~, en~~ venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m² store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.		Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ungdomsskole, reagerte mange. En venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m² store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Leharu på 27. nov. 2022 kl. 21:08

2022-11-27T21:08:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2022 kl. 21:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Heggedal hovedgård 220131.jpg\|Heggedal hovedgård i Asker.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}		{{thumb\|Heggedal hovedgård 220131.jpg\|Heggedal hovedgård i Asker.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}

	'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av ~~Asker~~, nær grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.		'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av tettstedet [[Heggedal]], nær den tidligere grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.

	Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ungdomsskole, reagerte mange, en venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m² store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.		Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ungdomsskole, reagerte mange, en venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m² store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.

Leharu på 27. nov. 2022 kl. 21:00

2022-11-27T21:00:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2022 kl. 21:00
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Heggedal hovedgård 220131.jpg\|Heggedal hovedgård i Asker.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}

	'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av Asker, nær grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.		'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av Asker, nær grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.

Kallrustad: Teksterstatting – «ungdomskole» til «ungdomsskole»

2022-08-04T08:42:23Z

Teksterstatting – «ungdomskole» til «ungdomsskole»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av Asker, nær grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.		'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av Asker, nær grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.

	Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ~~ungdomskole~~, reagerte mange, en venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m² store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.		Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ungdomsskole, reagerte mange, en venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m² store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: koord

2018-12-18T11:06:46Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 11:06
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
	[[kategori:Freda bygninger]]		[[kategori:Freda bygninger]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.7836306\|N\|10.4388194\|Ø}}

Cnyborg på 2. jun. 2016 kl. 09:15

2016-06-02T09:15:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2016 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	Heggedal ~~Hovedgård,~~ Heggedalsbakken 23, gårdsbebyggelsen til Heggedal gård, bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av Asker, nær grensen mot Røyken i sør, med utsikt til Gjellumvannet og Vardåsen i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.		'''[[Heggedal hovedgård]]''' med adresse [[Heggedalsbakken]] 23 er gårdsbebyggelsen til [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal gård]] i [[Asker kommune\|Asker]], bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av Asker, nær grensen mot [[Røyken kommune\|Røyken]] i sør, med utsikt til [[Gjellumvannet]] og [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.

	Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ungdomskole, reagerte mange, en venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m2 store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal ~~Hovedgård~~ var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.		Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ungdomskole, reagerte mange, en venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m² store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
Linje 8:		Linje 8:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
			[[kategori:Freda bygninger]]

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-06-02T09:14:16Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Heggedal Hovedgård, Heggedalsbakken 23, gårdsbebyggelsen til Heggedal gård, bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av Asker, nær grensen mot Røyken i sør, med utsikt til Gjellumvannet og Vardåsen i nord. Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom.

Da kommunen rundt 1970 ville rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til ungdomskole, reagerte mange, en venneforening ble stiftet, det ble arbeidet aktivt for å sikre bevaring av gårdsbebyggelsen, og motstanden førte frem. I 1974, samme år som Asker kommune vedtok bevaring, ble hovedbygningen fredet. Etter fredningen gjennomgikk bygningen en omfattende restaurering, eiendommen ble skilt ut som en selveiende stiftelse. Denne ivaretar driften med støtte fra Asker kommune. Den 293 m2 store hovedbygningen er et populært fest- og selskapslokale. Heggedal Hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]