Hegra festning (kulturminneløype) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: koordinater

2013-10-21T08:03:52Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 08:03
Linje 73:		Linje 73:

	__NOTOC__		__NOTOC__

			{{artikkelkoord\|63.450825\|N\|11.162484\|Ø}}

Jobr på 19. aug. 2012 kl. 21:07

2012-08-19T21:07:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2012 kl. 21:07
Linje 6:		Linje 6:
	Etter at festningen ble tatt ut av operativ tjeneste i 1926, ble den på sommerstid i 1930 årene benyttet av Røde Kors som Barneleir. Hegra festning er i dag særlig kjent for hendelsene i april og mai 1940 da major Holtermann med 250 mann (og en kvinne) motsto det tyske angrepet i 26 dager. Hendelsen ble kjent ut over Norges grenser og representerte en viktig oppmuntring for andre nordmenn under et ellers nedslående og vanskelig felttog. Den er i dag et nasjonalt symbol for norsk motstandsvilje under kampene i 1940.		Etter at festningen ble tatt ut av operativ tjeneste i 1926, ble den på sommerstid i 1930 årene benyttet av Røde Kors som Barneleir. Hegra festning er i dag særlig kjent for hendelsene i april og mai 1940 da major Holtermann med 250 mann (og en kvinne) motsto det tyske angrepet i 26 dager. Hendelsen ble kjent ut over Norges grenser og representerte en viktig oppmuntring for andre nordmenn under et ellers nedslående og vanskelig felttog. Den er i dag et nasjonalt symbol for norsk motstandsvilje under kampene i 1940.
	Hegra festning har spilt en viktig rolle i lokalsamfunnet. Byggingen førte til ny aktivitet i bygda i en tid som ellers var preget av stagnasjon: Lokalbefolkningen ble engasjert i byggearbeid, materialtransport osv. Senere skapte driften av festningen også flere arbeidsplasser. Under krigen deltok mange frivillige fra dette området i motstandsbevegelsen. Festningen er dermed et identitetsskapende element som tilhører hele bygda.		Hegra festning har spilt en viktig rolle i lokalsamfunnet. Byggingen førte til ny aktivitet i bygda i en tid som ellers var preget av stagnasjon: Lokalbefolkningen ble engasjert i byggearbeid, materialtransport osv. Senere skapte driften av festningen også flere arbeidsplasser. Under krigen deltok mange frivillige fra dette området i motstandsbevegelsen. Festningen er dermed et identitetsskapende element som tilhører hele bygda.

	Hegra festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.		Hegra festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

Jobr på 19. aug. 2012 kl. 20:57

2012-08-19T20:57:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2012 kl. 20:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Hegra festning (kulturminneløype)}}'''Hegra festning''' het opprinnelig Ingstadkleiven fort – sannsynligvis oppkalt etter Ingstad gård. Fortet utgjorde sammen med Vaterholmen fort i Verdalen et samlet befestningssystem kjent under navnet Stjørdalens befæstninger. Navnet ble endret til Stjør- og Verdalens befestninger i 1915. I forbindelse med den nye hærordning i 1934 ble anleggene skilt og det offi sielle navnet endret til Verdal festningsverk – med Vaterholmen fort, og Stjørdal festningsverk – med Ingstadkleiven fort. Etter 9. april 1940 har navnet Hegra festning vært brukt i både skrift og tale.		{{Mal:Hegra festning (kulturminneløype)}}'''Hegra festning''' het opprinnelig Ingstadkleiven fort – sannsynligvis oppkalt etter Ingstad gård. Fortet utgjorde sammen med Vaterholmen fort i Verdalen et samlet befestningssystem kjent under navnet Stjørdalens befæstninger. Navnet ble endret til Stjør- og Verdalens befestninger i 1915. I forbindelse med den nye hærordning i 1934 ble anleggene skilt og det offi sielle navnet endret til Verdal festningsverk – med Vaterholmen fort, og Stjørdal festningsverk – med Ingstadkleiven fort. Etter 9. april 1940 har navnet Hegra festning vært brukt i både skrift og tale.


	====Historie====		====Historie====
Linje 7:		Linje 6:
	Etter at festningen ble tatt ut av operativ tjeneste i 1926, ble den på sommerstid i 1930 årene benyttet av Røde Kors som Barneleir. Hegra festning er i dag særlig kjent for hendelsene i april og mai 1940 da major Holtermann med 250 mann (og en kvinne) motsto det tyske angrepet i 26 dager. Hendelsen ble kjent ut over Norges grenser og representerte en viktig oppmuntring for andre nordmenn under et ellers nedslående og vanskelig felttog. Den er i dag et nasjonalt symbol for norsk motstandsvilje under kampene i 1940.		Etter at festningen ble tatt ut av operativ tjeneste i 1926, ble den på sommerstid i 1930 årene benyttet av Røde Kors som Barneleir. Hegra festning er i dag særlig kjent for hendelsene i april og mai 1940 da major Holtermann med 250 mann (og en kvinne) motsto det tyske angrepet i 26 dager. Hendelsen ble kjent ut over Norges grenser og representerte en viktig oppmuntring for andre nordmenn under et ellers nedslående og vanskelig felttog. Den er i dag et nasjonalt symbol for norsk motstandsvilje under kampene i 1940.
	Hegra festning har spilt en viktig rolle i lokalsamfunnet. Byggingen førte til ny aktivitet i bygda i en tid som ellers var preget av stagnasjon: Lokalbefolkningen ble engasjert i byggearbeid, materialtransport osv. Senere skapte driften av festningen også flere arbeidsplasser. Under krigen deltok mange frivillige fra dette området i motstandsbevegelsen. Festningen er dermed et identitetsskapende element som tilhører hele bygda.		Hegra festning har spilt en viktig rolle i lokalsamfunnet. Byggingen førte til ny aktivitet i bygda i en tid som ellers var preget av stagnasjon: Lokalbefolkningen ble engasjert i byggearbeid, materialtransport osv. Senere skapte driften av festningen også flere arbeidsplasser. Under krigen deltok mange frivillige fra dette området i motstandsbevegelsen. Festningen er dermed et identitetsskapende element som tilhører hele bygda.
			Hegra festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

	==Festningsløype Hegra festning (se kart)==		==Festningsløype Hegra festning (se kart)==

Jobr på 10. aug. 2012 kl. 20:26

2012-08-10T20:26:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2012 kl. 20:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Hegra festning (kulturminneløype)}}'''Hegra festning''' het opprinnelig Ingstadkleiven fort – sannsynligvis oppkalt etter Ingstad gård. Fortet utgjorde sammen med Vaterholmen fort i Verdalen et samlet befestningssystem kjent under navnet Stjørdalens befæstninger. Navnet ble endret til Stjør- og Verdalens befestninger i 1915. I forbindelse med den nye hærordning i 1934 ble anleggene skilt og det offi sielle navnet endret til Verdal festningsverk – med Vaterholmen fort, og Stjørdal festningsverk – med Ingstadkleiven fort. Etter 9. april 1940 har navnet Hegra ~~Festning~~ vært brukt i både skrift og tale.		{{Mal:Hegra festning (kulturminneløype)}}'''Hegra festning''' het opprinnelig Ingstadkleiven fort – sannsynligvis oppkalt etter Ingstad gård. Fortet utgjorde sammen med Vaterholmen fort i Verdalen et samlet befestningssystem kjent under navnet Stjørdalens befæstninger. Navnet ble endret til Stjør- og Verdalens befestninger i 1915. I forbindelse med den nye hærordning i 1934 ble anleggene skilt og det offi sielle navnet endret til Verdal festningsverk – med Vaterholmen fort, og Stjørdal festningsverk – med Ingstadkleiven fort. Etter 9. april 1940 har navnet Hegra festning vært brukt i både skrift og tale.


	====Historie====		====Historie====
	Hegra ~~Festning~~ er en av flere festninger som ble bygget til forsvar mot svenske angrep etter unionsoppløsningen i 1905. Det var viktig å blokkere innfartsveien fra Sverige og derfor er alle kanonstillinger vendt mot øst. Ved ferdigstillelsen i 1910 var det en stor begivenhet både politisk og militærstrategisk. Anlegget inngikk i en ny befestet forsvarslinje langs grensen mot Sverige og var del av en ny nasjonal forsvarsplan. I denne sammenhengen representerer Hegra også ønsket om oppbygging av et nasjonalt forsvar. Hegra ~~Festning~~ er også det anlegget som holdt ut lengst mot tyskernes beleiring av Norge.		Hegra festning er en av flere festninger som ble bygget til forsvar mot svenske angrep etter unionsoppløsningen i 1905. Det var viktig å blokkere innfartsveien fra Sverige og derfor er alle kanonstillinger vendt mot øst. Ved ferdigstillelsen i 1910 var det en stor begivenhet både politisk og militærstrategisk. Anlegget inngikk i en ny befestet forsvarslinje langs grensen mot Sverige og var del av en ny nasjonal forsvarsplan. I denne sammenhengen representerer Hegra også ønsket om oppbygging av et nasjonalt forsvar. Hegra festning er også det anlegget som holdt ut lengst mot tyskernes beleiring av Norge.

	Etter at festningen ble tatt ut av operativ tjeneste i 1926, ble den på sommerstid i 1930 årene benyttet av Røde Kors som Barneleir. Hegra festning er i dag særlig kjent for hendelsene i april og mai 1940 da major Holtermann med 250 mann (og en kvinne) motsto det tyske angrepet i 26 dager. Hendelsen ble kjent ut over Norges grenser og representerte en viktig oppmuntring for andre nordmenn under et ellers nedslående og vanskelig felttog. Den er i dag et nasjonalt symbol for norsk motstandsvilje under kampene i 1940.		Etter at festningen ble tatt ut av operativ tjeneste i 1926, ble den på sommerstid i 1930 årene benyttet av Røde Kors som Barneleir. Hegra festning er i dag særlig kjent for hendelsene i april og mai 1940 da major Holtermann med 250 mann (og en kvinne) motsto det tyske angrepet i 26 dager. Hendelsen ble kjent ut over Norges grenser og representerte en viktig oppmuntring for andre nordmenn under et ellers nedslående og vanskelig felttog. Den er i dag et nasjonalt symbol for norsk motstandsvilje under kampene i 1940.
Linje 19:		Linje 19:
	Etter at tyske fartøyer hadde okkupert militære anlegg i Trondheim krevde en representant for de tyske styrkene at Kommandant Hans Reidar Holtermann skulle overgi seg frivillig, etter at han hadde forsøkt å mobilisert norske styrker på Værnes. Holtermann nektet og dro til leiren ved Ingstadkleiva Fort for å fortsette mobiliseringen der. Han regnet med at de norske styrkene, med alliert hjelp, ville rykke sørover, slik at han kunne slutte seg til dem i Stjørdal. Underveis ble det imidlertid tydelig at de ikke ville motta noe støtte fra nord. Holtermann og hans 250 menn motsto det tyske angrepet i 26 dager før de ble nødt til å heise det hvite flagget 5. mai 1940.		Etter at tyske fartøyer hadde okkupert militære anlegg i Trondheim krevde en representant for de tyske styrkene at Kommandant Hans Reidar Holtermann skulle overgi seg frivillig, etter at han hadde forsøkt å mobilisert norske styrker på Værnes. Holtermann nektet og dro til leiren ved Ingstadkleiva Fort for å fortsette mobiliseringen der. Han regnet med at de norske styrkene, med alliert hjelp, ville rykke sørover, slik at han kunne slutte seg til dem i Stjørdal. Underveis ble det imidlertid tydelig at de ikke ville motta noe støtte fra nord. Holtermann og hans 250 menn motsto det tyske angrepet i 26 dager før de ble nødt til å heise det hvite flagget 5. mai 1940.

	17. august 1991 avduket HKM Kong Harald helfigurstatuen i bronse av		17. august 1991 avduket HKM Kong Harald helfigurstatuen i bronse av kommandanten på Hegra festning.
	kommandanten på Hegra ~~Festning~~.

	====4 Inngangen til fjellhallen====		====4 Inngangen til fjellhallen====
Linje 32:		Linje 31:

	====7 Kommandanten plass====		====7 Kommandanten plass====
	Her sto kommandanten under hele beleiringen av Hegra ~~Festning~~ , det sies at han måtte tvinges til sengs noen korte perioder.		Her sto kommandanten under hele beleiringen av Hegra festning , det sies at han måtte tvinges til sengs noen korte perioder.

	====8 Hovedkommandotårn====		====8 Hovedkommandotårn====
	Utbedringer i 1916-18 omfattet ombygging av hovedkommandotårnet med ny sentral- og signalsjefsrom for direkte kommunikasjon med stillingene. ~~Til- takene~~ hadde sin direkte bakgrunn i behovet for økt beredskap i forbindelse med første verdenskrig. Trusselen var nye og kraftigere skytstyper som benyttet ammunisjon med tidsmessige brannrør som kunne avsette sprenggranatene.		Utbedringer i 1916-18 omfattet ombygging av hovedkommandotårnet med ny sentral- og signalsjefsrom for direkte kommunikasjon med stillingene. Tiltakene hadde sin direkte bakgrunn i behovet for økt beredskap i forbindelse med første verdenskrig. Trusselen var nye og kraftigere skytstyper som benyttet ammunisjon med tidsmessige brannrør som kunne avsette sprenggranatene.

	====9 KommunikasJonstunnel – også kalt kanonhall====		====9 KommunikasJonstunnel – også kalt kanonhall====
	Tunnelen er 110 meter lang og har 6 oppganger til kanonstandplassene mot øst. Mot nord er det forbindelse med en overdekket skyttergrav, og mot syd fører trappeoppgangen med huggede steintrinn opp til feltbatteriet. ~~Tun- nelen~~ var kjernen i anlegget. Den hadde sammenheng med alle ~~forsvarsstil- lingene~~ og kommandotårn.		Tunnelen er 110 meter lang og har 6 oppganger til kanonstandplassene mot øst. Mot nord er det forbindelse med en overdekket skyttergrav, og mot syd fører trappeoppgangen med huggede steintrinn opp til feltbatteriet. Tunnelen var kjernen i anlegget. Den hadde sammenheng med alle forsvarsstillingene og kommandotårn.

	====10 Kanonstandplass====		====10 Kanonstandplass====
Linje 51:		Linje 50:

	====13 Svartåsen batteri====		====13 Svartåsen batteri====
	Svartåsen batteri utgjør festningens østlige punkt. Det ligger ca. 300 m sør- øst for hovedfortet med ryggen mot et myrområde. Her finnes det standplass for lyskastere på kollens høyeste punkt, omringet av en skyttergrav med 4 kanonstandplasser. Skyttergraven er delvis sprengt inn i fjellet, ca. 1,8 m dypt, og brystvernet er murt opp av hugget sten med sementmørtel.		Svartåsen batteri utgjør festningens østlige punkt. Det ligger ca. 300 m sør-øst for hovedfortet med ryggen mot et myrområde. Her finnes det standplass for lyskastere på kollens høyeste punkt, omringet av en skyttergrav med 4 kanonstandplasser. Skyttergraven er delvis sprengt inn i fjellet, ca. 1,8 m dypt, og brystvernet er murt opp av hugget sten med sementmørtel.

	====14 Kanonverksted====		====14 Kanonverksted====

Jobr på 29. jul. 2012 kl. 14:31

2012-07-29T14:31:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2012 kl. 14:31
Linje 10:		Linje 10:
	==Festningsløype Hegra festning (se kart)==		==Festningsløype Hegra festning (se kart)==

	====1 ~~Kantinebygget~~====		====1 Kantinebygg====
	Det gamle kantinebygget består av en militærbrakke og tilbygget i vest. Militærbrakken (fra Værnes) stod lenge på Bolkan prestegård i Skatval før den ble flyttet til festningen i 1949. Kantinebygget var den første bygningen som ble oppført på området etter andre verdenskrig. I dag er det kafe og restaurantdrift i bygget.		Det gamle kantinebygget består av en militærbrakke og tilbygget i vest. Militærbrakken (fra Værnes) stod lenge på Bolkan prestegård i Skatval før den ble flyttet til festningen i 1949. Kantinebygget var den første bygningen som ble oppført på området etter andre verdenskrig. I dag er det kafe og restaurantdrift i bygget.

Linje 44:		Linje 44:
	7,5 kanonene er ekstyske.		7,5 kanonene er ekstyske.

	====11 Kaponiere – en bombesikker post ~~For~~ geværskyttere plassert utenfor skyttergraven====		====11 Kaponiere – en bombesikker post for geværskyttere plassert utenfor skyttergraven====
	Kaponieren ligger i fjellskråningen nord for anlegget. Den er sprengt inn i fjellet og veggene er murt av gråsten. Kaponieren framstår i dag som den var ved ferdigstillelse, siden den ikke ble oppdaget av Major Holtermann i 1940. Dette fordi den var full av snø og is.		Kaponieren ligger i fjellskråningen nord for anlegget. Den er sprengt inn i fjellet og veggene er murt av gråsten. Kaponieren framstår i dag som den var ved ferdigstillelse, siden den ikke ble oppdaget av Major Holtermann i 1940. Dette fordi den var full av snø og is.

Jobr på 29. jul. 2012 kl. 14:25

2012-07-29T14:25:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2012 kl. 14:25
Linje 10:		Linje 10:
	==Festningsløype Hegra festning (se kart)==		==Festningsløype Hegra festning (se kart)==

	====1 ~~Kantinebygg~~====		====1 Kantinebygget====
	Det gamle kantinebygget består av en militærbrakke og tilbygget i vest. Militærbrakken (fra Værnes) stod lenge på Bolkan prestegård i Skatval før den ble flyttet til festningen i 1949. Kantinebygget var den første bygningen som ble oppført på området etter andre verdenskrig. I dag er det kafe og restaurantdrift i bygget.		Det gamle kantinebygget består av en militærbrakke og tilbygget i vest. Militærbrakken (fra Værnes) stod lenge på Bolkan prestegård i Skatval før den ble flyttet til festningen i 1949. Kantinebygget var den første bygningen som ble oppført på området etter andre verdenskrig. I dag er det kafe og restaurantdrift i bygget.

Jobr på 29. jul. 2012 kl. 14:03

2012-07-29T14:03:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2012 kl. 14:03
Linje 61:		Linje 61:
	====16 Gamle sykestuen====		====16 Gamle sykestuen====
	I 1918 kjøpte Forsvaret en parsell på 28 mål – Høgmyrdalen – fra gården Vestre Ingstad for kr. 4000,– med tanke på å bygge en sykestue. Byggingen tok lang tid fordi myndighetene ikke var enige om den skulle ligge i Verdal eller på Ingstadkleiven. Da de endelig begynte med grunnmuren og bindingsverkskonstruksjonen, kom det i 1926 ordre fra departementet om å ta ned den påbegynte bygningen. I dag står bare grunnmuren etter den		I 1918 kjøpte Forsvaret en parsell på 28 mål – Høgmyrdalen – fra gården Vestre Ingstad for kr. 4000,– med tanke på å bygge en sykestue. Byggingen tok lang tid fordi myndighetene ikke var enige om den skulle ligge i Verdal eller på Ingstadkleiven. Da de endelig begynte med grunnmuren og bindingsverkskonstruksjonen, kom det i 1926 ordre fra departementet om å ta ned den påbegynte bygningen. I dag står bare grunnmuren etter den

			==Se også==
			* [[Hegra festning]]

			==Litteratur==
			* [http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Hegra-festning/ Forsvarsbygg]

			{{kulturminneløypa}}

			[[Kategori:Festningsverk]]

			__NOTOC__

Jobr: Ny side: {{Mal:Hegra festning (kulturminneløype)}}'''Hegra festning''' het opprinnelig Ingstadkleiven fort – sannsynligvis oppkalt etter Ingstad gård. Fortet utgjorde sammen med Vaterholmen f...

2012-07-29T14:02:31Z

Ny side: {{Mal:Hegra festning (kulturminneløype)}}'''Hegra festning''' het opprinnelig Ingstadkleiven fort – sannsynligvis oppkalt etter Ingstad gård. Fortet utgjorde sammen med Vaterholmen f...

Ny side

{{Mal:Hegra festning (kulturminneløype)}}'''Hegra festning''' het opprinnelig Ingstadkleiven fort – sannsynligvis oppkalt etter Ingstad gård. Fortet utgjorde sammen med Vaterholmen fort i Verdalen et samlet befestningssystem kjent under navnet Stjørdalens befæstninger. Navnet ble endret til Stjør- og Verdalens befestninger i 1915. I forbindelse med den nye hærordning i 1934 ble anleggene skilt og det offi sielle navnet endret til Verdal festningsverk – med Vaterholmen fort, og Stjørdal festningsverk – med Ingstadkleiven fort. Etter 9. april 1940 har navnet Hegra Festning vært brukt i både skrift og tale.

====Historie====
Hegra Festning er en av flere festninger som ble bygget til forsvar mot svenske angrep etter unionsoppløsningen i 1905. Det var viktig å blokkere innfartsveien fra Sverige og derfor er alle kanonstillinger vendt mot øst. Ved ferdigstillelsen i 1910 var det en stor begivenhet både politisk og militærstrategisk. Anlegget inngikk i en ny befestet forsvarslinje langs grensen mot Sverige og var del av en ny nasjonal forsvarsplan. I denne sammenhengen representerer Hegra også ønsket om oppbygging av et nasjonalt forsvar. Hegra Festning er også det anlegget som holdt ut lengst mot tyskernes beleiring av Norge.

Etter at festningen ble tatt ut av operativ tjeneste i 1926, ble den på sommerstid i 1930 årene benyttet av Røde Kors som Barneleir. Hegra festning er i dag særlig kjent for hendelsene i april og mai 1940 da major Holtermann med 250 mann (og en kvinne) motsto det tyske angrepet i 26 dager. Hendelsen ble kjent ut over Norges grenser og representerte en viktig oppmuntring for andre nordmenn under et ellers nedslående og vanskelig felttog. Den er i dag et nasjonalt symbol for norsk motstandsvilje under kampene i 1940.
Hegra festning har spilt en viktig rolle i lokalsamfunnet. Byggingen førte til ny aktivitet i bygda i en tid som ellers var preget av stagnasjon: Lokalbefolkningen ble engasjert i byggearbeid, materialtransport osv. Senere skapte driften av festningen også flere arbeidsplasser. Under krigen deltok mange frivillige fra dette området i motstandsbevegelsen. Festningen er dermed et identitetsskapende element som tilhører hele bygda.

==Festningsløype Hegra festning (se kart)==

====1 Kantinebygg====
Det gamle kantinebygget består av en militærbrakke og tilbygget i vest. Militærbrakken (fra Værnes) stod lenge på Bolkan prestegård i Skatval før den ble flyttet til festningen i 1949. Kantinebygget var den første bygningen som ble oppført på området etter andre verdenskrig. I dag er det kafe og restaurantdrift i bygget.

====2 Museet====
Museet ble oppført som en tilnærmet kopi av depotbygningen fra 1917 som lå på samme sted. I museet vises en fotoutstilling med bilder fra den spente krigssituasjonen i 1905 og en utstilling med kampene i 1940 som tema.

====3 Inngangsporten med statue av kommandant Holtermann====
Etter at tyske fartøyer hadde okkupert militære anlegg i Trondheim krevde en representant for de tyske styrkene at Kommandant Hans Reidar Holtermann skulle overgi seg frivillig, etter at han hadde forsøkt å mobilisert norske styrker på Værnes. Holtermann nektet og dro til leiren ved Ingstadkleiva Fort for å fortsette mobiliseringen der. Han regnet med at de norske styrkene, med alliert hjelp, ville rykke sørover, slik at han kunne slutte seg til dem i Stjørdal. Underveis ble det imidlertid tydelig at de ikke ville motta noe støtte fra nord. Holtermann og hans 250 menn motsto det tyske angrepet i 26 dager før de ble nødt til å heise det hvite flagget 5. mai 1940.

17. august 1991 avduket HKM Kong Harald helfigurstatuen i bronse av
kommandanten på Hegra Festning.

====4 Inngangen til fjellhallen====
Dette er hovedinngangen til fjellanlegget der 250 mann og 1 kvinne holdt stand i 26 kalde vinterdager i 1940. Is og kulde gjorde oppholdet vanskelig, og rommene i fjellhallen var fuktige og rå. Det første rommet til høyre når man kommer inn i tunnelen var kjøkken, og videre innover finner vi oppholdsrommet.

====5 Oppholdsrom====
I 1940 oppholdt soldatene seg i denne delen av fjellhallen med bølgeblikkplater i taket. Denne delen lå lengst vekk fra tunnelinngangen der mange granatnedslag slo innover. Oppholdsrommet var veldig kaldt og rått selv om det ble fyrt i peisen dag og natt. Mange av soldatene ble alvorlig syke, og flere døde som følge av sykdommer de pådro seg under beleiringen.

====6 Sykestuen====
I dette rommet pleiet lotten Anne Margrethe Strømsheim de skadede og syke soldatene. Her ble det også brakt inn en tysk soldat som fikk behandling. Den opprinnelige sykestuen i festningsanlegget kunne ikke brukes fordi rommet var fylt med is etter en kald vinter.

====7 Kommandanten plass====
Her sto kommandanten under hele beleiringen av Hegra Festning , det sies at han måtte tvinges til sengs noen korte perioder.

====8 Hovedkommandotårn====
Utbedringer i 1916-18 omfattet ombygging av hovedkommandotårnet med ny sentral- og signalsjefsrom for direkte kommunikasjon med stillingene. Til- takene hadde sin direkte bakgrunn i behovet for økt beredskap i forbindelse med første verdenskrig. Trusselen var nye og kraftigere skytstyper som benyttet ammunisjon med tidsmessige brannrør som kunne avsette sprenggranatene.

====9 KommunikasJonstunnel – også kalt kanonhall====
Tunnelen er 110 meter lang og har 6 oppganger til kanonstandplassene mot øst. Mot nord er det forbindelse med en overdekket skyttergrav, og mot syd fører trappeoppgangen med huggede steintrinn opp til feltbatteriet. Tun- nelen var kjernen i anlegget. Den hadde sammenheng med alle forsvarsstil- lingene og kommandotårn.

====10 Kanonstandplass====
Det står fire 10,5cm og to 7,5cm kanoner på Hegra. Kanonene kom fra det nedlagte Ørje Fort og ble plassert her i 1909. Dagens 10,5 kanoner er kopier.
7,5 kanonene er ekstyske.

====11 Kaponiere – en bombesikker post For geværskyttere plassert utenfor skyttergraven====
Kaponieren ligger i fjellskråningen nord for anlegget. Den er sprengt inn i fjellet og veggene er murt av gråsten. Kaponieren framstår i dag som den var ved ferdigstillelse, siden den ikke ble oppdaget av Major Holtermann i 1940. Dette fordi den var full av snø og is.

====12 Kleivplassen batteri====
Festningen består av hovedfortet og to batterier: Kleivplassen og Svartåsen. Førstnevnte ligger ca. 800 m nordøst for fortet der husmannsplassen Kleivplassen lå. Herfra er utsikten over Stjørdalen bredest. Kleivplassen ble benyttet som ekserserplass i en rekke år og hadde flere bygninger plassert i området. De to batteriene på Kleivplassen og Svartåsen består av fortifikatoriske elementer som skyttergraver, kanonstillinger, veier, brønn og rester etter bygninger som har stått her. Begge batteriene ble nedlagt i 1926 og ble ikke oppdaget verken av Holtermann eller av tyskerne i 1940 pga. stor snømengde.

====13 Svartåsen batteri====
Svartåsen batteri utgjør festningens østlige punkt. Det ligger ca. 300 m sør- øst for hovedfortet med ryggen mot et myrområde. Her finnes det standplass for lyskastere på kollens høyeste punkt, omringet av en skyttergrav med 4 kanonstandplasser. Skyttergraven er delvis sprengt inn i fjellet, ca. 1,8 m dypt, og brystvernet er murt opp av hugget sten med sementmørtel.

====14 Kanonverksted====
Bygningen ble oppført i 2008 og er gjenoppbygd etter de originale byggetegningene fra 1916. Den ble opprinnelig brukt som verksted for å vedlikeholde kanonene, idag brukes det som lagerrom for kanoner. Gjenoppbyggingen er gjort i samarbeid med Nasjonale Festningsverk og Riksantikvaren.

====15 Johan Jørgen Holsts minneskog====
Det var formannskapet i Stjørdal kommune som foreslo at det skulle plantes en minneskog etter tidligere forsvarsminister Johan J.Holst. Vedtaket ble støttet av general Beitland, og den 15. oktober 1995 ble skogen plantet. Årlig stell av skogen blir utført av 4.klasse ved Hegra barneskole i samarbeid med Hegra skogeierlag.

====16 Gamle sykestuen====
I 1918 kjøpte Forsvaret en parsell på 28 mål – Høgmyrdalen – fra gården Vestre Ingstad for kr. 4000,– med tanke på å bygge en sykestue. Byggingen tok lang tid fordi myndighetene ikke var enige om den skulle ligge i Verdal eller på Ingstadkleiven. Da de endelig begynte med grunnmuren og bindingsverkskonstruksjonen, kom det i 1926 ordre fra departementet om å ta ned den påbegynte bygningen. I dag står bare grunnmuren etter den