Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet - Sideversjonshistorikk

https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet - Sideversjonshistorikk 2026-04-13T07:21:13Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet&diff=1560839&oldid=prev Hans P. Hosar på 6. okt. 2020 kl. 04:11 2020-10-06T04:11:31Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 04:11</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eilert Sundt kunne slå fast at spinning og veving foregjekk i betydeleg omfang i snart sagt kvar heim i Gjesdal. Det vart sagt at dette var hovudgjeremålet for dei fleste kvinnene i kvart hushald mellom oktober og april, og også onnemellom i sommarhalvåret. Også born, gamle og til dels også vaksne, fullføre menn tok del med karding og anna, særleg på vinterkveldane. Karane, jamvel husbonden sjølv, kunne ta på seg typisk «kvinnfolkarbeid» som fjøsarbeid for at kvinnene i hushaldet skulle få halde mest mogleg på med spinning og veving.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Eilert Sundt kunne slå fast at spinning og veving foregjekk i betydeleg omfang i snart sagt kvar heim i Gjesdal. Det vart sagt at dette var hovudgjeremålet for dei fleste kvinnene i kvart hushald mellom oktober og april, og også onnemellom i sommarhalvåret. Også born, gamle og til dels også vaksne, fullføre menn tok del med karding og anna, særleg på vinterkveldane. Karane, jamvel husbonden sjølv, kunne ta på seg typisk «kvinnfolkarbeid» som fjøsarbeid for at kvinnene i hushaldet skulle få halde mest mogleg på med spinning og veving.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Salsproduktet var ferdig vevnad. Vadmål frå Jæren, derunder også rekna Gjesdal, utgjorde i følgje Sundt ein hovudartikkel blant det som vart selt på marknadene i Stavanger. Den arbeidskrevjande råvarebearbeidinga med karding og spinning vart med tida i stor mon sett bort til dei mekaniske ullspinneria som så smått byrja kome i distriktet frå 1860-talet av. Ullspinneria tok på seg «leigespinning», dvs. at bøndene leverte ulla si og fekk ferdig garn attende. Industripioneren Ole Nielsen etablerte eit ullspinneri på Ålgård i 1870. Noko seinare kom det tre ullspinneri i gang på [[Oltedal]]. Dei <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mekaniske </del>bedriftene gjorde det stort sett slutt på spinninga i heimane. Etter kvart gjekk også vadmålsproduksjonen over frå heimeindustri til fabrikkindustri som vart etablert i Gjesdal og andre stader på Jæren.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Salsproduktet var ferdig vevnad. Vadmål frå Jæren, derunder også rekna Gjesdal, utgjorde i følgje Sundt ein hovudartikkel blant det som vart selt på marknadene i Stavanger. Den arbeidskrevjande råvarebearbeidinga med karding og spinning vart med tida i stor mon sett bort til dei mekaniske ullspinneria som så smått byrja kome i distriktet frå 1860-talet av. Ullspinneria tok på seg «leigespinning», dvs. at bøndene leverte ulla si og fekk ferdig garn attende. Industripioneren Ole Nielsen etablerte eit ullspinneri på Ålgård i 1870. Noko seinare kom det tre ullspinneri i gang på [[Oltedal]]. Dei <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mekaniserte </ins>bedriftene gjorde det stort sett slutt på spinninga i heimane. Etter kvart gjekk også vadmålsproduksjonen over frå heimeindustri til fabrikkindustri som vart etablert i Gjesdal og andre stader på Jæren.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det fyrste og fremste dømet er verksemda på Ålgård, der Ole Nielsen steg for steg bygde ut spinneriet sitt til å bli ein stor tekstilfabrikk. I lag med fleire verksemder i og utanfor Jæren, danna Aalgaard Uldvarefabriker AS konsernet [[De Forenede Ullvarefabrikker AS]] i 1916.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det fyrste og fremste dømet er verksemda på Ålgård, der Ole Nielsen steg for steg bygde ut spinneriet sitt til å bli ein stor tekstilfabrikk. I lag med fleire verksemder i og utanfor Jæren, danna Aalgaard Uldvarefabriker AS konsernet [[De Forenede Ullvarefabrikker AS]] i 1916.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Utstyr og reiskap til jordbruket ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Utstyr og reiskap til jordbruket ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det var ikkje berre ullvaresektoren som fekk Sundt til å nemne Gjesdal som særleg vinnskipeleg. Det var også ein ganske høgt oppdriven handverksproduksjon innan smi- og trearbeid. Gjesdal var ei av bygdene i landet som var kjend for ljåsmiing. Eilert Sundt fekk seg fortalt at det årleg vart produsert 8000 ljåar i Gjesdal, og 7500 av desse vart selde, i stor mon utanfor bygda. Dei same smedane laga også slikt som hakkeknivar, tolleknivar og sakser. Hjulmakararbeid og andre former for trevareproduksjon var også geskjeftar som vart drivne for sal</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det var ikkje berre ullvaresektoren som fekk Sundt til å nemne Gjesdal som særleg vinnskipeleg. Det var også ein ganske høgt oppdriven handverksproduksjon innan smi- og trearbeid. Gjesdal var ei av bygdene i landet som var kjend for ljåsmiing. Eilert Sundt fekk seg fortalt at det årleg vart produsert 8000 ljåar i Gjesdal, og 7500 av desse vart selde, i stor mon utanfor bygda. Dei same smedane laga også slikt som hakkeknivar, tolleknivar og sakser. Hjulmakararbeid og andre former for trevareproduksjon var også geskjeftar som vart drivne for sal<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Også desse «mannfolkhandverka» danna grunnlag for utbygging av industri i Gjesdal. Ludvig Lima starta ein trevarefabrikk på Oltedal på slutten av 1870-talet. Sidan kom m.a. [[Gjesdal Ljaafabrik]], [[Lomeland Spadefabrikk]] og andre småbedrifter til. Men desse utvikla seg ikkje til storindustri, til skilnad frå t.d. i [[Klepp kommune]], der dei etter kvart fekk fabrikkane [[Kverneland]] og [[Kyllingstad]]).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Også desse «mannfolkhandverka» danna grunnlag for utbygging av industri i Gjesdal. Ludvig Lima starta ein trevarefabrikk på Oltedal på slutten av 1870-talet. Sidan kom m.a. [[Gjesdal Ljaafabrik]], [[Lomeland Spadefabrikk]] og andre småbedrifter til. Men desse utvikla seg ikkje til storindustri, til skilnad frå t.d. i [[Klepp kommune]], der dei etter kvart fekk fabrikkane [[Kverneland]] og [[Kyllingstad]]).</div></td></tr>  </table>

Hans P. Hosar https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet&diff=1560838&oldid=prev Hans P. Hosar: Korrektur 2020-10-06T04:00:49Z

<p>Korrektur</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 04:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt kommunevåpen viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' kjenneteikna [[Rogaland]]s-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var det </del>11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[A/S Aalgaards Uldindustri]] frå 1874).</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt kommunevåpen viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' kjenneteikna [[Rogaland]]s-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[A/S Aalgaards Uldindustri]] frå 1874).</onlyinclude></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td></tr>  </table>

Hans P. Hosar https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet&diff=1335744&oldid=prev Olve Utne: {{nn}} 2019-12-06T01:48:02Z

<p>{{nn}}</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 01:48</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l31">Linje 31:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 31:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gjesdal kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gjesdal kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{F2}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{F2}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{nn}}</ins></div></td></tr> </table>

Olve Utne https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet&diff=1268382&oldid=prev Hans P. Hosar på 24. feb. 2019 kl. 17:11 2019-02-24T17:11:14Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 17:11</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt kommunevåpen viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> eller «[[protoindustri]]» </del>kjenneteikna [[Rogaland]]s-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[A/S Aalgaards Uldindustri]] frå 1874).</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt kommunevåpen viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' kjenneteikna [[Rogaland]]s-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[A/S Aalgaards Uldindustri]] frå 1874).</onlyinclude></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td></tr>  </table>

Hans P. Hosar https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet&diff=919297&oldid=prev PaulVIF på 23. aug. 2017 kl. 09:16 2017-08-23T09:16:47Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 09:16</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt kommunevåpen viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' eller «[[protoindustri]]» kjenneteikna [[Rogaland]]s-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Aalgaard Uldvarefabriker AS</del>]]).</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt kommunevåpen viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' eller «[[protoindustri]]» kjenneteikna [[Rogaland]]s-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">A/S Aalgaards Uldindustri</ins>]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">frå 1874</ins>).</onlyinclude></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td></tr>  </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet&diff=913074&oldid=prev Kallrustad: lenke 2017-08-01T11:01:15Z

<p>lenke</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. aug. 2017 kl. 11:01</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt kommunevåpen viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' eller «[[protoindustri]]» kjenneteikna <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Rogalands</del>-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[Aalgaard Uldvarefabriker AS]]).</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt kommunevåpen viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' eller «[[protoindustri]]» kjenneteikna <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Rogaland]]s</ins>-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[Aalgaard Uldvarefabriker AS]]).</onlyinclude></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td></tr>  </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet&diff=904612&oldid=prev Kallrustad på 28. jun. 2017 kl. 11:20 2017-06-28T11:20:08Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 11:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">komunevåpen </del>viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' eller «[[protoindustri]]» kjenneteikna Rogalands-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[Aalgaard Uldvarefabriker AS]]).</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kommunevåpen </ins>viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' eller «[[protoindustri]]» kjenneteikna Rogalands-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[Aalgaard Uldvarefabriker AS]]).</onlyinclude></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td></tr>  </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet&diff=904610&oldid=prev Kallrustad: korr., F2 2017-06-28T11:19:11Z

<p>korr., F2</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 11:19</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">komunevåpeb </del>viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' eller «[[protoindustri]]» kjenneteikna Rogalands-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[Aalgaard Uldvarefabriker AS]]).</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">komunevåpen </ins>viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' eller «[[protoindustri]]» kjenneteikna Rogalands-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[Aalgaard Uldvarefabriker AS]]).</onlyinclude></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l30">Linje 30:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 30:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Industri og handverk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Industri og handverk]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gjesdal kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gjesdal kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">F1</del>}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">F2</ins>}}</div></td></tr>  </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet&diff=904604&oldid=prev Hans P. Hosar på 28. jun. 2017 kl. 11:12 2017-06-28T11:12:28Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 11:12</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' eller «[[protoindustri]]» kjenneteikna Rogalands-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[Aalgaard Uldvarefabriker AS]]).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><onlyinclude>{{thumb|1122 Gjesdal komm.png|Væren i Gjesdal sitt komunevåpeb viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.}}</ins>'''[[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Husflid og heimeindustri]]''' eller «[[protoindustri]]» kjenneteikna Rogalands-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. [[Eilert Sundt]] omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si ''Om Husfliden i Norge'' frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på [[heimeindustri]] eller «[[protoindustri]]» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[Aalgaard Uldvarefabriker AS]]).<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></onlyinclude></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ullvare ==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l30">Linje 30:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 30:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Industri og handverk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Industri og handverk]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gjesdal kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gjesdal kommune]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{F1}}</ins></div></td></tr>  </table>

Hans P. Hosar https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Heimeindustri_i_Gjesdal_p%C3%A5_1800-talet&diff=904563&oldid=prev Hans P. Hosar: /* Kjelder og litteratur */ 2017-06-28T10:39:13Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kjelder og litteratur</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 10:39</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l29">Linje 29:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 29:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Industri og handverk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Industri og handverk]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Gjedal </del>kommune]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Gjesdal </ins>kommune]]</div></td></tr>  </table>

Hans P. Hosar