Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-08-09T14:46:36Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2020 kl. 14:46
Linje 11:		Linje 11:

	{{thumb\|Oscars gate 43 i Oslo.JPG\|I 1910 bodde familien Goldschmidt i Oscars gate 43 i Kristiania.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Oscars gate 43 i Oslo.JPG\|I 1910 bodde familien Goldschmidt i Oscars gate 43 i Kristiania.\|Chris Nyborg\|2013}}
	Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha, var Böhmen en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania.		Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha, var [[Böhmen]] en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania.

	Han kom til Norge med kone og barn, og hele familien ble i 1905 norske statsborgere. I [[folketellinga 1910]] finner vi dem bosatt i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 43 i Kristiania.		Han kom til Norge med kone og barn, og hele familien ble i 1905 norske statsborgere. I [[folketellinga 1910]] finner vi dem bosatt i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 43 i Kristiania.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2019-03-20T14:23:30Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 14:23
Linje 11:		Linje 11:

	{{thumb\|Oscars gate 43 i Oslo.JPG\|I 1910 bodde familien Goldschmidt i Oscars gate 43 i Kristiania.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Oscars gate 43 i Oslo.JPG\|I 1910 bodde familien Goldschmidt i Oscars gate 43 i Kristiania.\|Chris Nyborg\|2013}}
	Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha var Böhmen en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania.		Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha, var Böhmen en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania.

	Han kom til Norge med kone og barn, og hele familien ble i 1905 norske statsborgere. I [[folketellinga 1910]] finner vi dem bosatt i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 43 i Kristiania.		Han kom til Norge med kone og barn, og hele familien ble i 1905 norske statsborgere. I [[folketellinga 1910]] finner vi dem bosatt i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 43 i Kristiania.

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2019-03-13T09:16:43Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:16
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av fabrikant Salomon Goldschmidt (1823–1902) og Julie von Portheim (1828–1894).		Han var sønn av fabrikant Salomon Goldschmidt (1823–1902) og Julie von Portheim (1828–1894).

	Den 27. mars 1887 ble han gift med [[Amélie Köhne (1861–1929)\|Amélie Köhne]] (1861–1929), som var datter av grosserer Moritz Köhne (1839–1880) og Flora Cohn (1842–1901). De fikk sønnen [[Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947)\|Victor Moritz Goldschmidt]], som regnes som en av de ~~mest kjente~~ norske geologene.		Den 27. mars 1887 ble han gift med [[Amélie Köhne (1861–1929)\|Amélie Köhne]] (1861–1929), som var datter av grosserer Moritz Köhne (1839–1880) og Flora Cohn (1842–1901). De fikk sønnen [[Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947)\|Victor Moritz Goldschmidt]], som regnes som en av de fremste norske geologene.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-03-11T16:40:04Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 16:40
Linje 19:		Linje 19:
	Samme år som han gikk av døde hans kone. Sammen med sønnen Victor Goldschmidt, som hadde blitt ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi ved Universitetet i Kristiania i 1914, flytta han til Göttingen i Tyskland. Der hadde Victor Goldschmidt fått et professorat på et nytt geokjemisk institutt.		Samme år som han gikk av døde hans kone. Sammen med sønnen Victor Goldschmidt, som hadde blitt ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi ved Universitetet i Kristiania i 1914, flytta han til Göttingen i Tyskland. Der hadde Victor Goldschmidt fått et professorat på et nytt geokjemisk institutt.

	I 1935 hadde forfølgelsen og trakasseringa av jøder i Tyskland nådd slike høyder at Victor Goldschmidt fant det utålelig, og han søkte om å få tilbake sitt professorat i Oslo. Det fikk han, og faren ble med tilbake hit til landet. De kom seg ut mens det fortsatt var lov for jøder å flytte ut, men de mista nesten alt de eide, ettersom flyktninger bare ~~fik~~ ta med seg ti tyske mark ut av landet.		I 1935 hadde forfølgelsen og trakasseringa av jøder i Tyskland nådd slike høyder at Victor Goldschmidt fant det utålelig, og han søkte om å få tilbake sitt professorat i Oslo. Det fikk han, og faren ble med tilbake hit til landet. De kom seg ut mens det fortsatt var lov for jøder å flytte ut, men de mista nesten alt de eide, ettersom flyktninger bare fikk ta med seg ti tyske mark ut av landet.

	Heinrich Goldschmidt var medlem av [[Videnskaps-Selskapet i Christiania]], og av flere utenlandske vitenskapsselskaper. I 1911 mottok han [[St. Olavs Orden]] som ridder av 1. klasse.		Heinrich Goldschmidt var medlem av [[Videnskaps-Selskapet i Christiania]], og av flere utenlandske vitenskapsselskaper. I 1911 mottok han [[St. Olavs Orden]] som ridder av 1. klasse.

Cnyborg på 11. mar. 2019 kl. 16:38

2019-03-11T16:38:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 16:38
Linje 15:		Linje 15:
	Han kom til Norge med kone og barn, og hele familien ble i 1905 norske statsborgere. I [[folketellinga 1910]] finner vi dem bosatt i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 43 i Kristiania.		Han kom til Norge med kone og barn, og hele familien ble i 1905 norske statsborgere. I [[folketellinga 1910]] finner vi dem bosatt i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 43 i Kristiania.

	Ansettelsen av Goldschmidt bidro til at man fikk et godt vitenskapelig miljø innen kjemi i Kristiania. Han arbeida særlig med organisk kjemi, og var særlig kjent for anvendelse av fysikalsk-kjemiske metoder innen feltet. Men han arbeida også med uorganisk og fysikalsk kjemi, og ikke minst var han kjent som en svært god foreleser. Da det var tid for å gå av for aldersgrensa overtalte ~~universietet~~ ham til å bli, og han gikk av med pensjon først i 1929, da han var 72 år gammel.		Ansettelsen av Goldschmidt bidro til at man fikk et godt vitenskapelig miljø innen kjemi i Kristiania. Han arbeida særlig med organisk kjemi, og var særlig kjent for anvendelse av fysikalsk-kjemiske metoder innen feltet. Men han arbeida også med uorganisk og fysikalsk kjemi, og ikke minst var han kjent som en svært god foreleser. Da det var tid for å gå av for aldersgrensa overtalte universitetet ham til å bli, og han gikk av med pensjon først i 1929, da han var 72 år gammel.

	Samme år som han gikk av døde hans kone. Sammen med sønnen Victor Goldschmidt, som hadde blitt ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi ved Universitetet i Kristiania i 1914, flytta han til Göttingen i Tyskland. Der hadde Victor Goldschmidt fått et professorat på et nytt geokjemisk institutt.		Samme år som han gikk av døde hans kone. Sammen med sønnen Victor Goldschmidt, som hadde blitt ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi ved Universitetet i Kristiania i 1914, flytta han til Göttingen i Tyskland. Der hadde Victor Goldschmidt fått et professorat på et nytt geokjemisk institutt.

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2019-03-11T12:22:32Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 12:22
Linje 33:		Linje 33:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pf01036392070535\|Heinrich Jacob ~~GOldschmidt~~}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392070535\|Heinrich Jacob Goldschmidt}}.
	* Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{Mendelsohn 1987}}.		* {{Mendelsohn 1987}}.

Cnyborg på 11. mar. 2019 kl. 09:42

2019-03-11T09:42:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Professor Goldsmit - no-nb digifoto 20160408 00321 NB NS NM 09024.jpg\|Heinrich Jacob Goldschmidt i aksjon på Universitetet i Oslo.\|Narve Skarpmoen\|1916}}		{{thumb\|Professor Goldsmit - no-nb digifoto 20160408 00321 NB NS NM 09024.jpg\|Heinrich Jacob Goldschmidt i aksjon på Universitetet i Oslo.\|Narve Skarpmoen\|1916}}
	''''[[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]]''' (født [[4. desember]] [[1857]] i Praha, død [[20. september]] [[1937]] i [[Oslo]]) var professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks universitet]], nå Universitetet i Oslo fra 1901 til 1929. Som pensjonist vendte han hjem til [[Tyskland]], men som [[jødedom\|jøde]] flykta han etter at [[Adolf Hitler\|Hitler]] kom til makta og han kom da tilbake til Norge.		'''[[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]]''' (født [[4. desember]] [[1857]] i Praha, død [[20. september]] [[1937]] i [[Oslo]]) var professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks universitet]], nå Universitetet i Oslo fra 1901 til 1929. Som pensjonist vendte han hjem til [[Tyskland]], men som [[jødedom\|jøde]] flykta han etter at [[Adolf Hitler\|Hitler]] kom til makta og han kom da tilbake til Norge.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-03-11T09:37:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 09:37
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

			{{thumb\|Oscars gate 43 i Oslo.JPG\|I 1910 bodde familien Goldschmidt i Oscars gate 43 i Kristiania.\|Chris Nyborg\|2013}}
	Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha var Böhmen en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania.		Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha var Böhmen en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania.

Cnyborg på 11. mar. 2019 kl. 09:36

2019-03-11T09:36:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 09:36
Linje 23:		Linje 23:

	Han gikk bort i 1937. Hans sønn unnslapp med nød og neppe [[deportasjonen av jødene]] og overlevde krigen ved å flykte til [[Sverige]].		Han gikk bort i 1937. Hans sønn unnslapp med nød og neppe [[deportasjonen av jødene]] og overlevde krigen ved å flykte til [[Sverige]].

			==Galleri==

			<gallery>
			Professor Heinrich Jacob Goldschmidt - no-nb digifoto 20160408 00318 NB NS NM 09021.jpg\|Professor Goldschmidt på laboratoriet. {{byline\|Narve Skarpmoen\|1916}}
			</gallery>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Professor Goldsmit - no-nb digifoto 20160408 00321 NB NS NM 09024.jpg|Heinrich Jacob Goldschmidt i aksjon på Universitetet i Oslo.|Narve Skarpmoen|1916}} ''''Heinrich Jacob Go...

2019-03-11T09:35:31Z

Ny side: {{thumb|Professor Goldsmit - no-nb digifoto 20160408 00321 NB NS NM 09024.jpg|Heinrich Jacob Goldschmidt i aksjon på Universitetet i Oslo.|Narve Skarpmoen|1916}} ''''Heinrich Jacob Go...

Ny side

{{thumb|Professor Goldsmit - no-nb digifoto 20160408 00321 NB NS NM 09024.jpg|Heinrich Jacob Goldschmidt i aksjon på Universitetet i Oslo.|Narve Skarpmoen|1916}}
''''[[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Jacob Goldschmidt]]''' (født [[4. desember]] [[1857]] i Praha, død [[20. september]] [[1937]] i [[Oslo]]) var professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks universitet]], nå Universitetet i Oslo fra 1901 til 1929. Som pensjonist vendte han hjem til [[Tyskland]], men som [[jødedom|jøde]] flykta han etter at [[Adolf Hitler|Hitler]] kom til makta og han kom da tilbake til Norge.

==Slekt og familie==

Han var sønn av fabrikant Salomon Goldschmidt (1823–1902) og Julie von Portheim (1828–1894).

Den 27. mars 1887 ble han gift med [[Amélie Köhne (1861–1929)|Amélie Köhne]] (1861–1929), som var datter av grosserer Moritz Köhne (1839–1880) og Flora Cohn (1842–1901). De fikk sønnen [[Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947)|Victor Moritz Goldschmidt]], som regnes som en av de mest kjente norske geologene.

==Liv og virke==

Da Heinrich Goldschmidt ble født i Praha var Böhmen en del av [[Østerrike-Ungarn]]. Etter studier i [[Wien]] og Graz fullførte han i 1881 doktorgraden i Praha, med avhandlinga ''Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac'', der han beviste at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. For samtidas kjemikere var dette en viktig oppdagelse, og han ble derfor ettertrakta i akademiske kretser. Allerede samme år som han disputerte fikk han jobb ved Polytechnicum i Zürich, der han var til 1894. Først var han privatdosent, og i 1885 ble han honorærprofessor. Normalt er veien fra doktorgrad til professorat lenger enn dette, og honorærprofessoratet vitner om hans evner i faget. Fra 1894 til 1896 var han dosent ved universitetet i Amsterdam, og deretter ble han professor ved universitetet i Heidelberg. I 1901 ble han så professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania.

Han kom til Norge med kone og barn, og hele familien ble i 1905 norske statsborgere. I [[folketellinga 1910]] finner vi dem bosatt i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 43 i Kristiania.

Ansettelsen av Goldschmidt bidro til at man fikk et godt vitenskapelig miljø innen kjemi i Kristiania. Han arbeida særlig med organisk kjemi, og var særlig kjent for anvendelse av fysikalsk-kjemiske metoder innen feltet. Men han arbeida også med uorganisk og fysikalsk kjemi, og ikke minst var han kjent som en svært god foreleser. Da det var tid for å gå av for aldersgrensa overtalte universietet ham til å bli, og han gikk av med pensjon først i 1929, da han var 72 år gammel.

Samme år som han gikk av døde hans kone. Sammen med sønnen Victor Goldschmidt, som hadde blitt ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi ved Universitetet i Kristiania i 1914, flytta han til Göttingen i Tyskland. Der hadde Victor Goldschmidt fått et professorat på et nytt geokjemisk institutt.

I 1935 hadde forfølgelsen og trakasseringa av jøder i Tyskland nådd slike høyder at Victor Goldschmidt fant det utålelig, og han søkte om å få tilbake sitt professorat i Oslo. Det fikk han, og faren ble med tilbake hit til landet. De kom seg ut mens det fortsatt var lov for jøder å flytte ut, men de mista nesten alt de eide, ettersom flyktninger bare fik ta med seg ti tyske mark ut av landet.

Heinrich Goldschmidt var medlem av [[Videnskaps-Selskapet i Christiania]], og av flere utenlandske vitenskapsselskaper. I 1911 mottok han [[St. Olavs Orden]] som ridder av 1. klasse.

Han gikk bort i 1937. Hans sønn unnslapp med nød og neppe [[deportasjonen av jødene]] og overlevde krigen ved å flykte til [[Sverige]].

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01036392070535|Heinrich Jacob GOldschmidt}}.
* Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{Mendelsohn 1987}}.
* Trætteberg, Marit: [https://nbl.snl.no/Heinrich_J_Goldschmidt Heinrich J. Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Goldschmidt, Heinrich Jacob}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Professorer]]
[[Kategori:Kjemikere]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Dødsfall i 1937]]
{{bm}}