Helene Ugland - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-06-28T13:11:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2022 kl. 13:11
Linje 136:		Linje 136:

	== Minnesmerke eller minnemarkering av Helene Ugland ==		== Minnesmerke eller minnemarkering av Helene Ugland ==
	I [[1907]] ble gruvearbeiderne i Sulis organisert i Norsk Arbeidsmannsforbund. I [[2007]] ville lokalsamfunnet, kommunen, forbundet og [[LO]] markere den betydning Helene Ugland fikk for samlingen. Som ung agitator gjorde hun en formidabel innsats i en ellers mannsdominert verden. Hennes historie er svært spesiell. LO Sulitjelma dro det hele i gang og ønsket å hedre hennes innsats. Her forelå flere muligheter; fra minnesmerke til multimedia produksjon. [[Fauske kommune]] gikk inn i prosjektet og bevilget inntil 40.000 kroner for å dra markeringene i gang.		I [[1907]] ble gruvearbeiderne i [[Sulitjelma\|Sulis]] organisert i Norsk Arbeidsmannsforbund. I [[2007]] ville lokalsamfunnet, kommunen, forbundet og [[LO]] markere den betydning Helene Ugland fikk for samlingen. Som ung agitator gjorde hun en formidabel innsats i en ellers mannsdominert verden. Hennes historie er svært spesiell. LO Sulitjelma dro det hele i gang og ønsket å hedre hennes innsats. Her forelå flere muligheter; fra minnesmerke til multimedia produksjon. [[Fauske kommune]] gikk inn i prosjektet og bevilget inntil 40.000 kroner for å dra markeringene i gang.

	Feiringen av arbeidernes faglige gjennombrudd i Sulitjelma ble innledet av «Bergmannssalutten». Kanskje så mange som 2.500 var med på å feire denne merkedagen i Sulitjelmas historie. Og forestillingen "de tok et steg", var både vakker og rørende. Dag Skogheim var med og fremførte hva som skjedde [[13. januar]] i 1907. 100 år seinere deltok om lag 1000 syngende barn med spesialskrevet sang. En verdig hyllest til pionerenes historiske møte på isen. Tre «agitatorer» talte anno 2007, [[Dag Skogheim]], forfatteren av romanen "Sulis", Kjell Basse Lund fra LO i Sulis, og [[Erna Dynge]], leder av Norsk Arbeidsmandsforbund. Alle tre med samme overbevisende taler, som de som hadde entret kassen for hundre år siden. Etter at alle hadde tatt et steg, var det konsert på «mekken» med Ketil Hugaas og venner fra operaen i Stockholm. Fullt hus! Utover kvelden fortsatte det med arrangement for ungdom, historieforedrag, festmiddag, og til slutt Sulisfest på «mekken» til ut i de små timer. Avslutningen av markeringene foregikk i kirka der både biskop Tor B. Jørgensen og lederen av LO i Sulis, Kjell Basse Lund begge tok for seg kirkas undertrykkelse av mennesker opp gjennom tidene. Men noe minnesmerke over kvinnen som dro det hele i gang – det ble det ikke. Dette kan ha hatt sammenheng med de omstendigheter «Valla-saken» skapte .		Feiringen av arbeidernes faglige gjennombrudd i Sulitjelma ble innledet av «Bergmannssalutten». Kanskje så mange som 2.500 var med på å feire denne merkedagen i Sulitjelmas historie. Og forestillingen "de tok et steg", var både vakker og rørende. Dag Skogheim var med og fremførte hva som skjedde [[13. januar]] i 1907. 100 år seinere deltok om lag 1000 syngende barn med spesialskrevet sang. En verdig hyllest til pionerenes historiske møte på isen. Tre «agitatorer» talte anno 2007, [[Dag Skogheim]], forfatteren av romanen "Sulis", Kjell Basse Lund fra LO i Sulis, og [[Erna Dynge]], leder av Norsk Arbeidsmandsforbund. Alle tre med samme overbevisende taler, som de som hadde entret kassen for hundre år siden. Etter at alle hadde tatt et steg, var det konsert på «mekken» med Ketil Hugaas og venner fra operaen i Stockholm. Fullt hus! Utover kvelden fortsatte det med arrangement for ungdom, historieforedrag, festmiddag, og til slutt Sulisfest på «mekken» til ut i de små timer. Avslutningen av markeringene foregikk i kirka der både biskop Tor B. Jørgensen og lederen av LO i Sulis, Kjell Basse Lund begge tok for seg kirkas undertrykkelse av mennesker opp gjennom tidene. Men noe minnesmerke over kvinnen som dro det hele i gang – det ble det ikke. Dette kan ha hatt sammenheng med de omstendigheter «Valla-saken» skapte .
Linje 171:		Linje 171:
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg på 28. jun. 2022 kl. 11:23

2022-06-28T11:23:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2022 kl. 11:23
Linje 160:		Linje 160:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Froland kommune]]		[[Kategori:Froland kommune]]
			[[Kategori:Fauske kommune]]
			[[Kategori:Sulitjelma]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]

PaulVIF: /* Flere forsøkte seg */

2022-06-25T20:02:26Z

Flere forsøkte seg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2022 kl. 20:02
Linje 37:		Linje 37:
	Gruvearbeidere med familie ble innkvartert på ett rom – ca 15-16 m2. Der kunne verket bestemme at det også skulle bo inntil tre lauskarer. Så noe privatliv var det rett og slett ikke plass for. Storbrakka var bolig for lauskarer, de lå to mann i hver køy.		Gruvearbeidere med familie ble innkvartert på ett rom – ca 15-16 m2. Der kunne verket bestemme at det også skulle bo inntil tre lauskarer. Så noe privatliv var det rett og slett ikke plass for. Storbrakka var bolig for lauskarer, de lå to mann i hver køy.

	Etter møtet med Umeå-Pelle og hans kamerater i Sulis, dro hun til [[Jakobsbakken]] der hun ble innhentet av lovens lange arm. Det bar til Finneid igjen, også nå med væpnet vakt. Tiden i cella så hun på som ferie hvor hun fikk tid til å skrive. Etter noen døgn ble hun sluppet fri – eller skal vi heller si «sluppet løs»? Lensmannen ønsket henne langt vekk, og håpet at det ble lenge til et nytt møte. «Vær ikke trygg på det», var hennes lakoniske svar.		Etter møtet med Umeå-Pelle og hans kamerater i Sulis, dro hun til [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] der hun ble innhentet av lovens lange arm. Det bar til Finneid igjen, også nå med væpnet vakt. Tiden i cella så hun på som ferie hvor hun fikk tid til å skrive. Etter noen døgn ble hun sluppet fri – eller skal vi heller si «sluppet løs»? Lensmannen ønsket henne langt vekk, og håpet at det ble lenge til et nytt møte. «Vær ikke trygg på det», var hennes lakoniske svar.

	Se skillingsvise om reisa til Sulitjelma 1898 trykt i Aktietrykkeriet i Trondheim: [http://www.sverrep.com/litteratur.html]		Se skillingsvise om reisa til Sulitjelma 1898 trykt i Aktietrykkeriet i Trondheim: [http://www.sverrep.com/litteratur.html]

Kallrustad: Agitasjon

2015-08-28T09:24:56Z

Agitasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 09:24
Linje 162:		Linje 162:
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	~~[[Kategori:Agitasjon]]~~
	[[Kategori:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]

Cnyborg på 10. aug. 2015 kl. 15:54

2015-08-10T15:54:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 15:54
Linje 168:		Linje 168:
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]		[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]
			{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg på 2. mar. 2015 kl. 12:29

2015-03-02T12:29:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2015 kl. 12:29
Linje 164:		Linje 164:
	[[Kategori:Agitasjon]]		[[Kategori:Agitasjon]]
	[[Kategori:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]
	[[Kategori:~~Kvinnesakskvinner~~]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1877]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]

Kallrustad: /* Svensk og gift. */

2014-11-17T10:38:44Z

Svensk og gift.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2014 kl. 10:38
Linje 111:		Linje 111:
	{{thumb høyre\|Valgkampplakat 1911.JPG\|Her ser vi Helene Ugland øverst til venstre. Plakaten skal være hentet fra et svensk vittighetsblad. Eier: Arbetarrörelsens Arkiv og Bibliotek, Stockholm''}}		{{thumb høyre\|Valgkampplakat 1911.JPG\|Her ser vi Helene Ugland øverst til venstre. Plakaten skal være hentet fra et svensk vittighetsblad. Eier: Arbetarrörelsens Arkiv og Bibliotek, Stockholm''}}

	== Svensk og gift. ==		== Svensk og gift ==
	[[13. februar]] [[1903]] meldte Helene flytting fra Froland til Mastehugg forsamling i Gøteborg. Og 20. mars samme året gikk en høy, slank og spenstig kvinne opp kirkegulvet i Mastehuggs Kyrka sammen med den rødmussete og runde, inntilbens Anton Andersson. Det var han som hadde institert på vigsel i kirka. Begge var innforstått med at de kunne havne i fengsel om de brøt loven og levde sammen i synd, noe ingen av dem var tjent med. Heldigvis slapp de å ha med vitner – og etter en halv time var de seremonielle fornødenheter gjort.		[[13. februar]] [[1903]] meldte Helene flytting fra Froland til Mastehugg forsamling i Gøteborg. Og 20. mars samme året gikk en høy, slank og spenstig kvinne opp kirkegulvet i Mastehuggs Kyrka sammen med den rødmussete og runde, inntilbens Anton Andersson. Det var han som hadde institert på vigsel i kirka. Begge var innforstått med at de kunne havne i fengsel om de brøt loven og levde sammen i synd, noe ingen av dem var tjent med. Heldigvis slapp de å ha med vitner – og etter en halv time var de seremonielle fornødenheter gjort.

Kallrustad: /* Mai 1901 */ lenke

2014-11-17T10:38:18Z

Mai 1901: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2014 kl. 10:38
Linje 95:		Linje 95:
	{{thumb høyre\|1908.jpg\|Helene Ugland holdt en rekke foredrag i regi av de lokale arbeiderpartiavdelingene. Her fra Arbetarkommunen Falun''}}Hva årsaken kan ha vært vet man ikke, men 23 år gammel flyttet Helene til Gøteborg, og fortsatte sin agitatoriske virksomhet blant grannene på andre sia [[Kjølen]]. I løpet av kort tid hadde hun stiftet ikke mindre enn 20 kvinneklubber, bare i Skåne<ref>I følge Nag stiftet hun også kvinneforening på [[Grorud (strøk)\|Grorud]], og han spekulerer om hun også bodde der en tid (Nag 1975:11).</ref>.		{{thumb høyre\|1908.jpg\|Helene Ugland holdt en rekke foredrag i regi av de lokale arbeiderpartiavdelingene. Her fra Arbetarkommunen Falun''}}Hva årsaken kan ha vært vet man ikke, men 23 år gammel flyttet Helene til Gøteborg, og fortsatte sin agitatoriske virksomhet blant grannene på andre sia [[Kjølen]]. I løpet av kort tid hadde hun stiftet ikke mindre enn 20 kvinneklubber, bare i Skåne<ref>I følge Nag stiftet hun også kvinneforening på [[Grorud (strøk)\|Grorud]], og han spekulerer om hun også bodde der en tid (Nag 1975:11).</ref>.

	1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i Stockholm. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället».		1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i [[Stockholm]]. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället».

	Flere utfall mot overklassen og overbygningens maktarroganse utløste «ursinniga applåder». 5 mai publiserte ''Ny Tid'' hennes nyeste dikt: «Mai-demonstrasjonen» – hvorfra her siteres:		Flere utfall mot overklassen og overbygningens maktarroganse utløste «ursinniga applåder». 5 mai publiserte ''Ny Tid'' hennes nyeste dikt: «Mai-demonstrasjonen» – hvorfra her siteres:

Cnyborg på 30. jul. 2013 kl. 11:13

2013-07-30T11:13:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2013 kl. 11:13
Linje 93:		Linje 93:

	== Mai 1901 ==		== Mai 1901 ==
	{{thumb høyre\|1908.jpg\|Helene Ugland holdt en rekke foredrag i regi av de lokale arbeiderpartiavdelingene. Her fra Arbetarkommunen Falun''}}Hva årsaken kan ha vært vet man ikke, men 23 år gammel flyttet Helene til Gøteborg, og fortsatte sin agitatoriske virksomhet blant grannene på andre sia [[Kjølen]]. I løpet av kort tid hadde hun stiftet ikke mindre enn 20 kvinneklubber, bare i Skåne<ref>I følge Nag stiftet hun også kvinneforening på [[Grorud]], og han spekulerer om hun også bodde der en tid (Nag 1975:11).</ref>.		{{thumb høyre\|1908.jpg\|Helene Ugland holdt en rekke foredrag i regi av de lokale arbeiderpartiavdelingene. Her fra Arbetarkommunen Falun''}}Hva årsaken kan ha vært vet man ikke, men 23 år gammel flyttet Helene til Gøteborg, og fortsatte sin agitatoriske virksomhet blant grannene på andre sia [[Kjølen]]. I løpet av kort tid hadde hun stiftet ikke mindre enn 20 kvinneklubber, bare i Skåne<ref>I følge Nag stiftet hun også kvinneforening på [[Grorud (strøk)\|Grorud]], og han spekulerer om hun også bodde der en tid (Nag 1975:11).</ref>.

	1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i Stockholm. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället».		1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i Stockholm. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället».

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-21T08:14:41Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2013 kl. 08:14
Linje 158:		Linje 158:

	{{DEFAULTSORT:Ugland, Helene}}		{{DEFAULTSORT:Ugland, Helene}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Froland kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Froland kommune]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Agitasjon]]		[[Kategori:Agitasjon]]
	[[Kategori:Diktere ~~fra Aust-Agder~~]]		[[Kategori:Diktere]]
	[[Kategori:Kvinnesakskvinner]]		[[Kategori:Kvinnesakskvinner]]
	[[Kategori:Fødsler i 1877]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	~~[[Kategori:Fødsler 11. februar]]~~
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	~~[[Kategori:Dødsfall 1. august]]~~
	[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]		[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]

	{{F2}}		{{F2}}