Helga Eng - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. jun. 2021 kl. 14:14

2021-06-30T14:14:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Helga Eng foto.jpg\|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.\|Ukjent/Oslo Museum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Helga Eng foto.jpg\|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. </onlyinclude>		'''[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. </onlyinclude>

Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Helga Eng Aftenposten 1913 doktorgrad.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 26. januar 1913: Utsnitt av omtale om at Helga Eng dagen før var kreert til dr. philos. i Kristiania.}}		{{thumb\|Helga Eng Aftenposten 1913 doktorgrad.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 26. januar 1913: Utsnitt av omtale om at Helga Eng dagen før var kreert til dr. philos. i Kristiania.}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Helga Engs hus Blindern 2015.jpg\|''Helga Engs hus'' ved Universitetet i Oslo på Blindern ble åpnet i 1994, del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet. \|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\|Helga Engs hus Blindern 2015.jpg\|''Helga Engs hus'' ved Universitetet i Oslo på Blindern ble åpnet i 1994, del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet. \|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet.		Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet.

Linje 27:		Linje 27:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Helga Eng gravminne Oslo.jpg\|Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\|Helga Eng gravminne Oslo.jpg\|Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	I en redaksjonell nekrolog over Helga Eng i Aftenposten 27. mai 1966 ble hun beskrevet slik (utdrag):		I en redaksjonell nekrolog over Helga Eng i Aftenposten 27. mai 1966 ble hun beskrevet slik (utdrag):

Marianne Wiig: lenker

2021-06-30T13:18:45Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 13:18
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	<onlyinclude>Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (~~1838-1898~~) og Johanne Marie Sæves (~~1843-1886~~), og forble ugift.</onlyinclude>		<onlyinclude>Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker [[Hans Andersen Kirkeng (1838–1898)\|Hans Andersen Kirkeng]] (1838–1898) og [[Johanne Marie Sæves (1843–1886)\|Johanne Marie Sæves]] (1843–1886), og forble ugift.</onlyinclude>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-05-25T20:18:48Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2021 kl. 20:18
Linje 38:		Linje 38:

	Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.		Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.

			''Se også artikkelen: [[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Liv og virke */ manglet et årstall

2019-10-29T12:15:00Z

Liv og virke: manglet et årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 12:15
Linje 13:		Linje 13:
	Helga Eng tok [[Middelskole\|middelskoleeksamen]] som privatist i 1897. I 1903 tok hun [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle.		Helga Eng tok [[Middelskole\|middelskoleeksamen]] som privatist i 1897. I 1903 tok hun [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle.

	Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge.		Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar 1913. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge.

	Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk.		Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk.

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2019-10-08T07:27:37Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2019 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Helga Eng foto.jpg\|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.\|Ukjent/Oslo Museum}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Helga Eng foto.jpg\|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]].		'''[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

	Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838-1898) og Johanne Marie Sæves (1843-1886), og forble ugift.		<onlyinclude>Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838-1898) og Johanne Marie Sæves (1843-1886), og forble ugift.</onlyinclude>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Dødsfall i 1966]]		[[Kategori:Dødsfall i 1966]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}

Kallrustad: /* Liv og virke */

2019-10-07T08:43:03Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 08:43
Linje 15:		Linje 15:
	Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge.		Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge.

	Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng ~~igjen hun~~ igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk.		Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk.

	I 1925 fikk Helga Eng en stilling som psykolog ved Oslo fag- og forskoler og fra 1932 ved Oslo arbeidskontors psykotekniske institutt. Hun testet søkernes egnethet for ulike yrker, samtidig som hun utarbeidet prøver og drev forskning innenfor testpsykologien. Hun skrev også en rekke artikler om psykoteknikk. Samtidig underviste hun i pedagogikk ved Oslo lærerskole 1922-1927 og 1932-1936, og foreleste i pedagogisk psykologi ved universitetet fra 1932.		I 1925 fikk Helga Eng en stilling som psykolog ved Oslo fag- og forskoler og fra 1932 ved Oslo arbeidskontors psykotekniske institutt. Hun testet søkernes egnethet for ulike yrker, samtidig som hun utarbeidet prøver og drev forskning innenfor testpsykologien. Hun skrev også en rekke artikler om psykoteknikk. Samtidig underviste hun i pedagogikk ved Oslo lærerskole 1922-1927 og 1932-1936, og foreleste i pedagogisk psykologi ved universitetet fra 1932.

Kallrustad på 7. okt. 2019 kl. 08:36

2019-10-07T08:36:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Helga Eng foto.jpg\|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb høyre\|Helga Eng foto.jpg\|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]].		'''[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]].

	== Familie ==		== Familie ==

Marthe Glad: F1 eller 2? Usikker

2018-08-29T12:37:36Z

F1 eller 2? Usikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 12:37
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Dødsfall i 1966]]		[[Kategori:Dødsfall i 1966]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

PaulVIF: /* Bosteder */

2018-06-20T18:13:16Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 18:13
Linje 22:		Linje 22:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved Lakkegata skole. I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27 i Sogn hageby. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66.		Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved Lakkegata skole.

			I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27 i Sogn hageby. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF på 20. jun. 2018 kl. 18:12

2018-06-20T18:12:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 18:12
Linje 31:		Linje 31:
	{{sitat\|Helga Engs arbeidsår falt i et tidsrom som var preget av en rivende utvikling på psykologiens og den nærbeslektede pedagogikks område. Det var en utvikling som i retning av kunnskapsmasse og orientering stilte store krav til forskere og lærere innen det pedagogiske arbeidsområde. Alltid i våken kontakt med brytninger og tendenser innen den pedagogiske disiplin ydet Helga Eng fremragende arbeid som forsker og foreleser. Foruten flere avhandlinger på tysk og engelsk har hun fremlagt en rekke arbeider på norsk innen sitt fag som viste hennes sikre grep på den krevende arbeidsdisiplin hun var med på å utbygge og stabilisere her i landet.}}		{{sitat\|Helga Engs arbeidsår falt i et tidsrom som var preget av en rivende utvikling på psykologiens og den nærbeslektede pedagogikks område. Det var en utvikling som i retning av kunnskapsmasse og orientering stilte store krav til forskere og lærere innen det pedagogiske arbeidsområde. Alltid i våken kontakt med brytninger og tendenser innen den pedagogiske disiplin ydet Helga Eng fremragende arbeid som forsker og foreleser. Foruten flere avhandlinger på tysk og engelsk har hun fremlagt en rekke arbeider på norsk innen sitt fag som viste hennes sikre grep på den krevende arbeidsdisiplin hun var med på å utbygge og stabilisere her i landet.}}

	Helga Eng var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1926, og ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1953.		Helga Eng var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1926, og ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1953.

	I 1994 fikk den nye bygningen til Det utdannelsesvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo navnet Helga Engs hus.		I 1994 fikk den nye bygningen til Det utdannelsesvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo navnet Helga Engs hus.