Helge Ingstad - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kilder */ setter inn bilde

2023-06-04T11:58:50Z

Kilder: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 11:58
Linje 32:		Linje 32:

	==Kilder==		==Kilder==
			{{thumb\|Helge Ingstad av Vebjørn Sand Frognerseteren.JPG\|[[Vebjørn Sand]]s portrettmaleri av Helge Ingstad, slik det henger på Frognerseteren hovedrestaurant.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	*Aftenposten 30. mars 2001: minneord over Helge Ingstad av Jan E. Hansen.		*Aftenposten 30. mars 2001: minneord over Helge Ingstad av Jan E. Hansen.
	*{{Preusfotograf\|3826\|Helge Ingstad}}		*{{Preusfotograf\|3826\|Helge Ingstad}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-04-18T15:53:20Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 15:53
Linje 15:		Linje 15:
	Etter at Nordøst-Grønland under [[Grønlandssaken]] ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på [[Svalbard]], en posisjon han hadde til 1935 (sommeren 1947 var han for øvrig tilbake på Svalbard på et kort opphold som vikarierende sysselmann).		Etter at Nordøst-Grønland under [[Grønlandssaken]] ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på [[Svalbard]], en posisjon han hadde til 1935 (sommeren 1947 var han for øvrig tilbake på Svalbard på et kort opphold som vikarierende sysselmann).

	Ingstad ble internasjonalt kjent for å ha ledet åtte arkeologiske ekspedisjoner i årene 1961–68 til L'Anse aux Meadows på ~~Newfoundlad~~ i Candada sammen med kona Anne Stine. De fant blant annet flere torvbygde langhus og typisk norrøne gjenstander, og støttet av C-14 dateringer kunne de dermed påvise en førkolumbisk, norrøn boplass i Nord-Amerika. Oppdagelsene var først omstridt, men fikk senere allmen anerkjennelse. Ingstad dokumenterte selv oppdagelsene med film og foto, i tillegg til flere publikasjoner fra ekteparets side.		Ingstad ble internasjonalt kjent for å ha ledet åtte arkeologiske ekspedisjoner i årene 1961–68 til L'Anse aux Meadows på Newfoundland i Candada sammen med kona Anne Stine. De fant blant annet flere torvbygde langhus og typisk norrøne gjenstander, og støttet av C-14 dateringer kunne de dermed påvise en førkolumbisk, norrøn boplass i Nord-Amerika. Oppdagelsene var først omstridt, men fikk senere allmen anerkjennelse. Ingstad dokumenterte selv oppdagelsene med film og foto, i tillegg til flere publikasjoner fra ekteparets side.

	Ingstad ble tildelt [[Gunnerusmedaljen]] i 1985, og utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1965, fikk kommandørkorset i 1970 og storkorset i 1991.		Ingstad ble tildelt [[Gunnerusmedaljen]] i 1985, og utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1965, fikk kommandørkorset i 1970 og storkorset i 1991.

Stigrp: /* Ettermæle */ oppdaterer om fregatten med samme navn

2023-04-18T12:20:00Z

Ettermæle: oppdaterer om fregatten med samme navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 12:20
Linje 29:		Linje 29:
	Helge Ingstad er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]] i Oslo sammen med svigersønnen Edwin Alstergren Sandberg (gift med Ingstads datter Benedicte), og tre yngre familiemedlemmer, men ikke kona Anne Stine, som døde noen år før ham.		Helge Ingstad er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]] i Oslo sammen med svigersønnen Edwin Alstergren Sandberg (gift med Ingstads datter Benedicte), og tre yngre familiemedlemmer, men ikke kona Anne Stine, som døde noen år før ham.

	En av Sjøforsvarets fregatter i Fridtjof Nansen-klassen er navngitt etter Ingstad; F-313 ''KNM «Helge Ingstad»'' (~~satt~~ i tjeneste i 2009).		En av Sjøforsvarets fregatter i Fridtjof Nansen-klassen var navngitt etter Ingstad; F-313 ''KNM «Helge Ingstad»'' (i tjeneste fra 2009 til 2018).

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 7. feb. 2022 kl. 11:36

2022-02-07T11:36:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 11:36
Linje 25:		Linje 25:
	{{sitat\|Han gjennomlevde hele 1900-tallet. Han ble født før det begynte, og døde etter at det ebbet ut. Han førte sitt eventyrlige målbevisste og vitenskapelige banebrytende liv i et paradoksalt parløp med verdenshistoriens mest omskiftelige epoke: I levende live ble han et monument over en samtid han aldri levde i takt med. Nasjonens helter tilhørte 1800-tallet da Helge Ingstad var gutt. Selv ble han alle gutters helt med "Pelsjegerliv" i 1931. Siden ble han en av få nordmenn av internasjonal betydning, og vant gradvis høyere ry under flere tiårs vedvarende inntog av nye helter i vår mediebevissthet.}}		{{sitat\|Han gjennomlevde hele 1900-tallet. Han ble født før det begynte, og døde etter at det ebbet ut. Han førte sitt eventyrlige målbevisste og vitenskapelige banebrytende liv i et paradoksalt parløp med verdenshistoriens mest omskiftelige epoke: I levende live ble han et monument over en samtid han aldri levde i takt med. Nasjonens helter tilhørte 1800-tallet da Helge Ingstad var gutt. Selv ble han alle gutters helt med "Pelsjegerliv" i 1931. Siden ble han en av få nordmenn av internasjonal betydning, og vant gradvis høyere ry under flere tiårs vedvarende inntog av nye helter i vår mediebevissthet.}}

	I 2001, to måneder før Ingstad døde, ble et minnesmerke over Anne Stine og Helge Ingstad, utført av Nils Aas, avduket av kong Harald utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Minnesmerket har teksten ''De oppdaget vikingenes Amerika''.		I 2001, to måneder før Ingstad døde, ble et minnesmerke over Anne Stine og Helge Ingstad, utført av [[Nils Aas (1933–2004)\|Nils Aas]], avduket av kong Harald utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Minnesmerket har teksten ''De oppdaget vikingenes Amerika''.

	Helge Ingstad er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]] i Oslo sammen med svigersønnen Edwin Alstergren Sandberg (gift med Ingstads datter Benedicte), og tre yngre familiemedlemmer, men ikke kona Anne Stine, som døde noen år før ham.		Helge Ingstad er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]] i Oslo sammen med svigersønnen Edwin Alstergren Sandberg (gift med Ingstads datter Benedicte), og tre yngre familiemedlemmer, men ikke kona Anne Stine, som døde noen år før ham.

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-11T11:51:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 11:51
Linje 9:		Linje 9:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Ingstad Vikingskiphuset Bygdøy.jpg\|Byste over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskiphuset på Bygdøy.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Ingstad Vikingskiphuset Bygdøy.jpg\|Byste over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskiphuset på Bygdøy.\|Stig Rune Pedersen}}
	Helge Ingstad ble født i [[Meråker]], men familien flyttet senere flere ganger. Fra 1905 var han bosatt i Bergen, da faren bla stadsingeniør i byen. Ved folketellingen i 1910 er familien oppført på adressen Kalvedalsveien 10 ~~(dagens adresse er Gamle Kalvedalsvei 7)~~. Ingstad tok examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]] i 1918, og begynte deretter å studere jus i Kristiania. Han ble cand. jur. i 1922.		Helge Ingstad ble født i [[Meråker]], men familien flyttet senere flere ganger. Fra 1905 var han bosatt i Bergen, da faren bla stadsingeniør i byen. Ved folketellingen i 1910 er familien oppført på adressen Kalvedalsveien 10. Ingstad tok examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]] i 1918, og begynte deretter å studere jus i Kristiania. Han ble cand. jur. i 1922.

	Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk.		Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk.

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-11T11:47:27Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 11:47
Linje 9:		Linje 9:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Ingstad Vikingskiphuset Bygdøy.jpg\|Byste over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskiphuset på Bygdøy.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Ingstad Vikingskiphuset Bygdøy.jpg\|Byste over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskiphuset på Bygdøy.\|Stig Rune Pedersen}}
	Helge Ingstad ble født i Meråker, men familien flyttet senere flere ganger. Fra 1905 var han bosatt i Bergen, da faren bla stadsingeniør i byen. ~~Han~~ tok examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]] i 1918, og begynte deretter å studere jus i Kristiania. Han ble cand. jur. i 1922.		Helge Ingstad ble født i [[Meråker]], men familien flyttet senere flere ganger. Fra 1905 var han bosatt i Bergen, da faren bla stadsingeniør i byen. Ved folketellingen i 1910 er familien oppført på adressen Kalvedalsveien 10 (dagens adresse er Gamle Kalvedalsvei 7). Ingstad tok examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]] i 1918, og begynte deretter å studere jus i Kristiania. Han ble cand. jur. i 1922.

	Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk.		Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk.

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-11T11:43:04Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 11:43
Linje 9:		Linje 9:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Ingstad Vikingskiphuset Bygdøy.jpg\|Byste over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskiphuset på Bygdøy.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Ingstad Vikingskiphuset Bygdøy.jpg\|Byste over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskiphuset på Bygdøy.\|Stig Rune Pedersen}}
	Helge Ingstad ble født i Meråker, men familien flyttet senere flere ganger. Fra ~~1915~~ var han bosatt i Bergen, ~~hvor han~~ tok examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]] i 1918~~. Han~~ begynte deretter å studere jus i Kristiania~~, og~~ ble cand. jur. i 1922.		Helge Ingstad ble født i Meråker, men familien flyttet senere flere ganger. Fra 1905 var han bosatt i Bergen, da faren bla stadsingeniør i byen. Han tok examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]] i 1918, og begynte deretter å studere jus i Kristiania. Han ble cand. jur. i 1922.

	Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk.		Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til [[Canada]], etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka ''Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere'', som ble populær og oversatt til flere språk.

Stigrp: /* Kilder */

2021-06-11T11:37:06Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 11:37
Linje 35:		Linje 35:
	*{{Preusfotograf\|3826\|Helge Ingstad}}		*{{Preusfotograf\|3826\|Helge Ingstad}}
	*[https://nbl.snl.no/Helge_Ingstad Helge Ingstad – Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Helge_Ingstad Helge Ingstad – Norsk biografisk leksikon]
			*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708058524 Helge Ingstad i folketellingen for Bergen 1910]
	* {{hbr1-1\|pf01036708058524\|Helge Marcus Ingstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708058524\|Helge Marcus Ingstad}}.

Stigrp: /* Familie */

2021-06-11T11:24:23Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 11:24
Linje 5:		Linje 5:
	Helge Ingstad var sønn av stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958) og Olga Marie Qvam (1869–1946), og var gift med arkeolog [[Anne Stine Ingstad\|Anne Kristine (Stine) Stolt Moe]] (1918–1997).		Helge Ingstad var sønn av stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958) og Olga Marie Qvam (1869–1946), og var gift med arkeolog [[Anne Stine Ingstad\|Anne Kristine (Stine) Stolt Moe]] (1918–1997).

	Han var oldebarn av trelasthandler og politiker [[Marcus Pløen]] (1778-1836), sønnesønn av jusprofessor [[Marcus Pløen Ingstad]] (1837–1918), bror til drakthistorikeren og etnologen [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897-1975), som var gift med heraldiker [[Hallvard Trætteberg]] (1898–1987).		Han var oldebarn av trelasthandler og politiker [[Marcus Pløen]] (1778-1836), sønnesønn av jusprofessor [[Marcus Pløen Ingstad]] (1837–1918), og bror til drakthistorikeren og etnologen [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897-1975), som var gift med heraldiker [[Hallvard Trætteberg]] (1898–1987), og diplomaten [[Kaare Ingstad]] (1901-1999)

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */

2021-06-11T09:13:57Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 09:13
Linje 5:		Linje 5:
	Helge Ingstad var sønn av stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958) og Olga Marie Qvam (1869–1946), og var gift med arkeolog [[Anne Stine Ingstad\|Anne Kristine (Stine) Stolt Moe]] (1918–1997).		Helge Ingstad var sønn av stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958) og Olga Marie Qvam (1869–1946), og var gift med arkeolog [[Anne Stine Ingstad\|Anne Kristine (Stine) Stolt Moe]] (1918–1997).

	Han var oldebarn av trelasthandler og politiker [[Marcus Pløen]] (1778-1836), sønnesønn av jusprofessor [[Marcus Pløen Ingstad]] (1837–1918), bror til drakthistorikeren og etnologen [[Gunvor Ingstad Trætteberg]], som var gift med heraldiker [[Hallvard Trætteberg]] (1898–1987).		Han var oldebarn av trelasthandler og politiker [[Marcus Pløen]] (1778-1836), sønnesønn av jusprofessor [[Marcus Pløen Ingstad]] (1837–1918), bror til drakthistorikeren og etnologen [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897-1975), som var gift med heraldiker [[Hallvard Trætteberg]] (1898–1987).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==