Helgeneset skysstasjon - Sideversjonshistorikk

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 16:28

2023-08-02T16:28:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 16:28
Linje 2:		Linje 2:
	[[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]] gard i Brandval hadde skyssansvar fra 1816 på hovedruta nordover fra [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Etter at det kom ferge over Gjølstad sund i 1843 mistet Helgeneset noe av skyssoppgavene mellom Kongsvinger og [[Solør]]. Jernbanen som kom 1893 reduserte også behovet langs hovedvegen på østsiden av [[Glomma]], men fortsatt var det skyssbehov til og fra [[Finnskogen]].		[[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]] gard i Brandval hadde skyssansvar fra 1816 på hovedruta nordover fra [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Etter at det kom ferge over Gjølstad sund i 1843 mistet Helgeneset noe av skyssoppgavene mellom Kongsvinger og [[Solør]]. Jernbanen som kom 1893 reduserte også behovet langs hovedvegen på østsiden av [[Glomma]], men fortsatt var det skyssbehov til og fra [[Finnskogen]].

	1900 delte to av Helgenesgardene på skysskjøringen i området. Det var bnr. 2 med Ole Martinsen som eier, og bnr. 5 som tilhørte Thomas Hansen. Kjørekar her var 17-årige Peder Helgeneseth, mens 30-årige Martinius Helgeneseth arbeidet for Ole. Noen år senere overtok Ole Tronbøl med stasjon på [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], og deretter Isak Boger, se [[Fagerheim skysstasjon]].		1900 delte to av Helgenesgardene på skysskjøringen i området. Det var bnr. 2 med Ole Martinsen som eier, og bnr. 6 som tilhørte Thomas Hansen. Kjørekar her var 17-årige Peder Helgeneseth, mens 30-årige Martinius Helgeneseth arbeidet for Ole. Noen år senere overtok Ole Tronbøl med stasjon på [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], og deretter Isak Boger, se [[Fagerheim skysstasjon]].

	Se også artikkelen [[Brandvals skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.		Se også artikkelen [[Brandvals skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 16:24

2023-08-02T16:24:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 16:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Helgeneset, Brandval kommune 1957.jpg\|Helgeneset, nordre. Skyssansvaret var delt mellom bnr. 6 nærmest til høyre og bnr. 2 bak. Foran til venstre forsamlingshuset Helgeby. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		{{Thumb\|Helgeneset, Brandval kommune 1957.jpg\|Helgeneset nordre. Skyssansvaret var delt mellom bnr. 6 nærmest til høyre og bnr. 2 bak. Foran til venstre forsamlingshuset Helgeby. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}
	[[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]] gard i Brandval hadde skyssansvar fra 1816 på hovedruta nordover fra [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Etter at det kom ferge over Gjølstad sund i 1843 mistet Helgeneset noe av skyssoppgavene mellom Kongsvinger og [[Solør]]. Jernbanen som kom 1893 reduserte også behovet langs hovedvegen på østsiden av [[Glomma]], men fortsatt var det skyssbehov til og fra [[Finnskogen]].		[[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]] gard i Brandval hadde skyssansvar fra 1816 på hovedruta nordover fra [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Etter at det kom ferge over Gjølstad sund i 1843 mistet Helgeneset noe av skyssoppgavene mellom Kongsvinger og [[Solør]]. Jernbanen som kom 1893 reduserte også behovet langs hovedvegen på østsiden av [[Glomma]], men fortsatt var det skyssbehov til og fra [[Finnskogen]].

	1900 delte to av Helgenesgardene på skysskjøringen i området. Det var bnr. 2 med Ole Martinsen som eier, og bnr. 5 som tilhørte Thomas Hansen. Kjørekar her var 17-årige Peder Helgeneseth, mens 30-årige Martinius Helgeneseth arbeidet for Ole. Noen år senere overtok Ole Tronbøl med stasjon på [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], og deretter Isak Boger, se [[Fagerheim skysstasjon]].		1900 delte to av Helgenesgardene på skysskjøringen i området. Det var bnr. 2 med Ole Martinsen som eier, og bnr. 5 som tilhørte Thomas Hansen. Kjørekar her var 17-årige Peder Helgeneseth, mens 30-årige Martinius Helgeneseth arbeidet for Ole. Noen år senere overtok Ole Tronbøl med stasjon på [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], og deretter Isak Boger, se [[Fagerheim skysstasjon]].

	Se også artikkelen [[Brandvals skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.		Se også artikkelen [[Brandvals skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.		*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 15:33

2023-08-02T15:33:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 15:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Helgeneset, Brandval kommune 1957.jpg\|Helgeneset, nordre. Skyssansvaret var delt mellom bnr. 6 nærmest til høyre og bnr. 2 bak. Foran til venstre forsamlingshuset Helgeby. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		{{Thumb\|Helgeneset, Brandval kommune 1957.jpg\|Helgeneset, nordre. Skyssansvaret var delt mellom bnr. 6 nærmest til høyre og bnr. 2 bak. Foran til venstre forsamlingshuset Helgeby. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}
	[[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]] gard i Brandval hadde skyssansvar fra 1816 på hovedruta nordover fra [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Etter at det kom ferge over Gjølstad sund i 1843 mistet Helgeneset noe av skyssoppgavene mellom Kongsvinger og [[Solør]]. Jernbanen som kom 1893 reduserte også behovet i langs hovedvegen på østsiden av [[Glomma]], men fortsatt var det skyssbehov til og fra [[Finnskogen]].		[[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]] gard i Brandval hadde skyssansvar fra 1816 på hovedruta nordover fra [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Etter at det kom ferge over Gjølstad sund i 1843 mistet Helgeneset noe av skyssoppgavene mellom Kongsvinger og [[Solør]]. Jernbanen som kom 1893 reduserte også behovet langs hovedvegen på østsiden av [[Glomma]], men fortsatt var det skyssbehov til og fra [[Finnskogen]].

	1900 delte to av Helgenesgardene på skysskjøringen i området. Det var bnr. 2 med Ole Martinsen som eier, og bnr. 5 som tilhørte Thomas Hansen. Kjørekar her var 17-årige Peder Helgeneseth, mens 30-årige Martinius Helgeneseth arbeidet for Ole. Noen år senere overtok Ole Tronbøl med stasjon på [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], og deretter Isak Boger, se [[Fagerheim skysstasjon]].		1900 delte to av Helgenesgardene på skysskjøringen i området. Det var bnr. 2 med Ole Martinsen som eier, og bnr. 5 som tilhørte Thomas Hansen. Kjørekar her var 17-årige Peder Helgeneseth, mens 30-årige Martinius Helgeneseth arbeidet for Ole. Noen år senere overtok Ole Tronbøl med stasjon på [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], og deretter Isak Boger, se [[Fagerheim skysstasjon]].

Per tore: Opprettet ny side

2023-08-02T15:31:07Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Thumb|Helgeneset, Brandval kommune 1957.jpg|Helgeneset, nordre. Skyssansvaret var delt mellom bnr. 6 nærmest til høyre og bnr. 2 bak. Foran til venstre forsamlingshuset Helgeby. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
[[Helgeneset skysstasjon|Helgeneset]] gard i Brandval hadde skyssansvar fra 1816 på hovedruta nordover fra [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]. Etter at det kom ferge over Gjølstad sund i 1843 mistet Helgeneset noe av skyssoppgavene mellom Kongsvinger og [[Solør]]. Jernbanen som kom 1893 reduserte også behovet i langs hovedvegen på østsiden av [[Glomma]], men fortsatt var det skyssbehov til og fra [[Finnskogen]].

1900 delte to av Helgenesgardene på skysskjøringen i området. Det var bnr. 2 med Ole Martinsen som eier, og bnr. 5 som tilhørte Thomas Hansen. Kjørekar her var 17-årige Peder Helgeneseth, mens 30-årige Martinius Helgeneseth arbeidet for Ole. Noen år senere overtok Ole Tronbøl med stasjon på [[Solvang skysstasjon|Solvang]], og deretter Isak Boger, se [[Fagerheim skysstasjon]].

Se også artikkelen [[Brandvals skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.
==Kilder og litteratur==
*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
*[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953)
*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Skysstasjoner]]
{{bm}}