Helleristningsfeltene i Alta - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten på 15. sep. 2021 kl. 07:16

2021-09-15T07:16:43Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Alta helleristninger.jpg|Del av et helleristningsfelt{{byline|Jurek Durczak}}}}
-'''[[Helleristningsfeltene i Alta]]''' ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av [[Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin]] like før pinse i juni 1973.</onlyinclude><ref>I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.</ref><onlyinclude> Feltene omfatter mer enn 6&nbsp;300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i Altafjorden plassert på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>
+'''[[Helleristningsfeltene i Alta]]''' ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av [[Isak Balandin]] og hans sønn [[Tom Isak Balandin]] like før pinse i juni 1973.</onlyinclude><ref>I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.</ref><onlyinclude> Feltene omfatter mer enn 6&nbsp;300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i Altafjorden plassert på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>
 {{thumb|Alta helleristning fisker.jpg|Fisker{{byline|Clemensfranz}}}}
 Funnet som ble gjort av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, ''Ole Pedersen I''. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i [[Bossekop]] under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet [[Universitetet i Tromsø]] og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved [[Apanes]] flere helleristninger.
-Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble oppdaget i 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.
+Noen år senere, i 1976, fant [[Tor Harry Pedersen]] helleristninger på [[Bergheim]] i Hjemmeluft og på [[Apanes gård]], like nedenfor Bergheim, fant [[Charles Pedersen]] de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble oppdaget i 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.
 == Galleri ==
 <gallery>
-Fil:Alta museum bergkunst sept 2020.jpg|Motiv fra helleristningsfeltet ved Alta museum.{{byline|Lars Egil Sørsdal (2020)}}
 </gallery>

Stigrp på 2. sep. 2020 kl. 09:47

2020-09-02T09:47:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 09:47
Linje 5:		Linje 5:
	Funnet som ble gjort av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, ''Ole Pedersen I''. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i [[Bossekop]] under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet [[Universitetet i Tromsø]] og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved [[Apanes]] flere helleristninger.		Funnet som ble gjort av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, ''Ole Pedersen I''. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i [[Bossekop]] under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet [[Universitetet i Tromsø]] og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved [[Apanes]] flere helleristninger.

	Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble ~~opdageti~~ 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.		Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble oppdaget i 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.

	De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor [[Knut Helskog]] fra Universitetet i Tromsø, og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene.		De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor [[Knut Helskog]] fra Universitetet i Tromsø, og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene.

Stigrp: /* Galleri */

2020-09-02T09:45:25Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 09:45
Linje 11:		Linje 11:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Alta museum bergkunst sept 2020.jpg\|Motiv fra helleristningsfeltet ved Alta museum.{{byline\|Lars Egil Sørsdal}}		Fil:Alta museum bergkunst sept 2020.jpg\|Motiv fra helleristningsfeltet ved Alta museum.{{byline\|Lars Egil Sørsdal (2020)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: oppretter galleri

2020-09-02T09:45:11Z

oppretter galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 09:45
Linje 9:		Linje 9:
	De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor [[Knut Helskog]] fra Universitetet i Tromsø, og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene.		De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor [[Knut Helskog]] fra Universitetet i Tromsø, og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene.

	;Ekstern lenke		== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Alta museum bergkunst sept 2020.jpg\|Motiv fra helleristningsfeltet ved Alta museum.{{byline\|Lars Egil Sørsdal}}
			</gallery>

			== Ekstern lenke ==
	*{{Commonslenke\|Rock art of Alta}}		*{{Commonslenke\|Rock art of Alta}}

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T22:39:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 22:39
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Kulturminneløyper]]		[[Kategori:Kulturminneløyper]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Tom Isak på 2. feb. 2019 kl. 20:18

2019-02-02T20:18:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2019 kl. 20:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Alta helleristninger.jpg\|Del av et helleristningsfelt{{byline\|Jurek Durczak}}}}		<onlyinclude>{{thumb\|Alta helleristninger.jpg\|Del av et helleristningsfelt{{byline\|Jurek Durczak}}}}
	'''[[Helleristningsfeltene i Alta]]''' ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune\|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av [[Isak Balandin]] like før pinse i juni 1973.</onlyinclude><ref>I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.</ref><onlyinclude> Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i Altafjorden plassert på [[UNESCO]]s [[Verdensarven\|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>		'''[[Helleristningsfeltene i Alta]]''' ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune\|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av [[Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin]] like før pinse i juni 1973.</onlyinclude><ref>I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.</ref><onlyinclude> Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i Altafjorden plassert på [[UNESCO]]s [[Verdensarven\|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>

	{{thumb\|Alta helleristning fisker.jpg\|Fisker{{byline\|Clemensfranz}}}}		{{thumb\|Alta helleristning fisker.jpg\|Fisker{{byline\|Clemensfranz}}}}
	Funnet som ble gjort av Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, ''Ole Pedersen I''. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i [[Bossekop]] under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet [[Universitetet i Tromsø]] og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved [[Apanes]] flere helleristninger.		Funnet som ble gjort av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, ''Ole Pedersen I''. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i [[Bossekop]] under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet [[Universitetet i Tromsø]] og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved [[Apanes]] flere helleristninger.

	Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble opdageti 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.		Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble opdageti 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.

Cnyborg: kat

2013-04-04T20:04:29Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 20:04
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Verdensarven]]		[[Kategori:Verdensarven]]
	[[Kategori:Alta museum]]		[[Kategori:Alta museum]]
	[[Kategori:Arkeologi ~~i Finnmark~~]]		[[Kategori:Arkeologi]]
	[[Kategori:Alta kommune]]		[[Kategori:Alta kommune]]
	[[Kategori:Helleristninger]]		[[Kategori:Helleristninger]]
	[[Kategori:Kulturminneløyper]]		[[Kategori:Kulturminneløyper]]
	{{F1}}		{{F1}}

Siri Iversen: f1

2012-05-29T15:06:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2012 kl. 15:06
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Helleristninger]]		[[Kategori:Helleristninger]]
	[[Kategori:Kulturminneløyper]]		[[Kategori:Kulturminneløyper]]
			{{F1}}

Hanne Lillevold på 18. mai 2012 kl. 12:17

2012-05-18T12:17:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2012 kl. 12:17
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Arkeologi i Finnmark]]		[[Kategori:Arkeologi i Finnmark]]
	[[Kategori:Alta kommune]]		[[Kategori:Alta kommune]]
	[[Kategori:~~Bergkunst~~]]		[[Kategori:Helleristninger]]
	[[Kategori:Kulturminneløyper]]		[[Kategori:Kulturminneløyper]]

Aslak Kittelsen: endra mal

2012-02-24T14:14:26Z

endra mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2012 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{forside\|Kulturminneåret 2009\|Finnmark\|Alta}}~~
	~~{{Kulturminneløype~~
	~~\|kommunevåpen = 2012 Alta komm.png~~
	~~\|nettsted = http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/norges-verdensarv-1/alta-bergkunst Alta~~
	~~\|fylkesartikkel = Kulturminneløyper i Finnmark~~
	}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Alta helleristninger.jpg\|Del av et helleristningsfelt{{byline\|Jurek Durczak}}}}		<onlyinclude>{{thumb\|Alta helleristninger.jpg\|Del av et helleristningsfelt{{byline\|Jurek Durczak}}}}
	'''[[Helleristningsfeltene i Alta]]''' ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune\|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av [[Isak Balandin]] like før pinse i juni 1973.</onlyinclude><ref>I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.</ref><onlyinclude> Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i Altafjorden plassert på [[UNESCO]]s [[Verdensarven\|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>		'''[[Helleristningsfeltene i Alta]]''' ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune\|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av [[Isak Balandin]] like før pinse i juni 1973.</onlyinclude><ref>I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.</ref><onlyinclude> Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i Altafjorden plassert på [[UNESCO]]s [[Verdensarven\|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>
Linje 20:		Linje 14:
	;Fotnote		;Fotnote
	<references />		<references />

			{{Kulturminneløypa}}

	[[Kategori:Verdensarven]]		[[Kategori:Verdensarven]]