Hellerud (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge på 14. des. 2020 kl. 11:54

2020-12-14T11:54:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 11:54
Linje 57:		Linje 57:
	I manntallet 1666 og i matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt en husmann.		I manntallet 1666 og i matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt en husmann.

	*[[Husmannsplassen Gropa i Fletsteinlia\|Gropa]]		*[[Husmannsplassen Gropa i Fletsteinlia\|Gropa]]. Plassen ble også kalt Kjøkkengropa.

	*[[Hellerudtveita (Skedsmo)\|Hellerutveita]] var husmannsplass med jord ifølge folketellinga 1865.		*[[Hellerudtveita (Skedsmo)\|Hellerutveita]] var husmannsplass med jord ifølge folketellinga 1865.

Nils Steinar Våge: Tillegg

2020-12-14T11:37:02Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 11:37
Linje 56:		Linje 56:
	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
	I manntallet 1666 og i matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt en husmann.		I manntallet 1666 og i matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt en husmann.

			*[[Husmannsplassen Gropa i Fletsteinlia\|Gropa]]

	*[[Hellerudtveita (Skedsmo)\|Hellerutveita]] var husmannsplass med jord ifølge folketellinga 1865.		*[[Hellerudtveita (Skedsmo)\|Hellerutveita]] var husmannsplass med jord ifølge folketellinga 1865.

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T12:30:49Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:30
Linje 12:		Linje 12:
	\| sted = [[Skjetten]]		\| sted = [[Skjetten]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 59		\| gnr = 59
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}

	'''[[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]]''' (gårdsnummer 59) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]]''' (gårdsnummer 59) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].
	{{thumb\|Hellerud fra Nord 1945 - 1950.png\|Hellerud fra Nord 1945 - 1950.\|Ukjent fotograf/MiA}}		{{thumb\|Hellerud fra Nord 1945 - 1950.png\|Hellerud fra Nord 1945 - 1950.\|Ukjent fotograf/MiA}}
	{{thumb\|Hellerud del av driftsbygningen.png\|Hellerud gård, del av driftsbygningen.\|Ukjent fotograf/MiA}}		{{thumb\|Hellerud del av driftsbygningen.png\|Hellerud gård, del av driftsbygningen.\|Ukjent fotograf/MiA}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:33:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:33
Linje 69:		Linje 69:
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge på 10. sep. 2019 kl. 09:24

2019-09-10T09:24:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 09:24
Linje 51:		Linje 51:
	Arealet i 1940 var 900 mål innmark, 1800 mål skog og 250 mål beite. Besetningen var 13 hester, tre unghester, 80 kyr, og 23 ungfe.		Arealet i 1940 var 900 mål innmark, 1800 mål skog og 250 mål beite. Besetningen var 13 hester, tre unghester, 80 kyr, og 23 ungfe.

			==Forsøksgård==
	I 1946 ble Hellerud solgt til [[Selskapet for Norges Vel]]. Selskapets formål var å drive elite- og stamsædavl. Gården skulle være en forsøksgård, og da den var utbygd, hadde den gårdsfullmektig, forsøksledere, agronomer, driftsleder, landbrukskandidater, sju lærlinger og ni arbeiderfamilier.		I 1946 ble Hellerud solgt til [[Selskapet for Norges Vel]]. Selskapets formål var å drive elite- og stamsædavl. Gården skulle være en forsøksgård, og da den var utbygd, hadde den gårdsfullmektig, forsøksledere, agronomer, driftsleder, landbrukskandidater, sju lærlinger og ni arbeiderfamilier.

Nils Steinar Våge: Kilde

2019-07-22T05:10:48Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 05:10
Linje 65:		Linje 65:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Haavelmo, Halvor: ''Sekedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Sekedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2019-01-30T13:52:10Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 13:52
Linje 4:		Linje 4:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]]		\| navn = [[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]]
	\| bilde =		\| bilde = Hellerud fra syd .png
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
Linje 24:		Linje 24:

	'''[[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]]''' (gårdsnummer 59) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Hellerud (Skedsmo)\|Hellerud]]''' (gårdsnummer 59) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
			{{thumb\|Hellerud fra Nord 1945 - 1950.png\|Hellerud fra Nord 1945 - 1950.\|Ukjent fotograf/MiA}}
			{{thumb\|Hellerud del av driftsbygningen.png\|Hellerud gård, del av driftsbygningen.\|Ukjent fotograf/MiA}}

	==Navnet==		==Navnet==
	Førsteleddet knyttes til det flate terrenget (berget) der gården ligger, og sisteleddet ''-rud'' betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse, men her er det terrengkarakteriserende. Etter [[Svartedauden]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Eldre skrivemåter har vært Hællorud i 1390-åra, Hellerudt 1578, 1594 og 1617. I 1666 var skrivemåten som i 2018.		Førsteleddet knyttes til det flate terrenget (berget) der gården ligger, og sisteleddet ''-rud'' betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse, men her er det terrengkarakteriserende. Etter [[Svartedauden]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Eldre skrivemåter har vært Hællorud i 1390-åra, Hellerudt 1578, 1594 og 1617. I 1666 var skrivemåten som i 2018.

Kallrustad: /* Navnet */

2019-01-23T07:56:22Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 07:56
Linje 26:		Linje 26:

	==Navnet==		==Navnet==
	Førsteleddet knyttes til det flate terrenget (berget) der gården ligger, og sisteleddet ''-rud'' betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse, men her er det terrengkarakteriserende. Etter [[~~Svartedøden~~]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Eldre skrivemåter har vært Hællorud i 1390-åra, Hellerudt 1578, 1594 og 1617. I 1666 var skrivemåten som i 2018.		Førsteleddet knyttes til det flate terrenget (berget) der gården ligger, og sisteleddet ''-rud'' betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse, men her er det terrengkarakteriserende. Etter [[Svartedauden]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Eldre skrivemåter har vært Hællorud i 1390-åra, Hellerudt 1578, 1594 og 1617. I 1666 var skrivemåten som i 2018.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Nils Steinar Våge: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Hellerud | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 1390...

2018-05-29T11:06:58Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Hellerud | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 1390...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud]]
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt = 1390-åra
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Skjetten]]
| sokn =
| kommune = [[Skedsmo]]
| fylke = [[Akershus fylke]]
| gnr = 59
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type = Matrikkelgard
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud]]''' (gårdsnummer 59) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

==Navnet==
Førsteleddet knyttes til det flate terrenget (berget) der gården ligger, og sisteleddet ''-rud'' betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse, men her er det terrengkarakteriserende. Etter [[Svartedøden]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Eldre skrivemåter har vært Hællorud i 1390-åra, Hellerudt 1578, 1594 og 1617. I 1666 var skrivemåten som i 2018.

==Fra gårdshistorien==
I bygningsmanntallet i 1594, 1701 og 1723 er Hellerud oppført som [[halvgård]].

Matrikkelen 1666 opplyser at gården har ingen skog. Utsæden er 1/4 tønne blandkorn og fire tønner havre. Besetningen var to hester, fem kyr, to ungfe og fire sauer.

I skattemanntallet 1701 er bonden Preben Daugaard oppført som selveier.

I siste halvdel av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 717-734.

Hellerud var oppført som [[leksikon: Dragon|dragongård]] i 1805.

I et takstdokument i 1802 er gården oppført som selveiergods, og karakteriseres som et godt gårdsbruk.

Flere av eierne av Hellerud var offiserer i forsvaret, og de fleste var knyttet til [[Lahaugmoen]]. En av dem var major og eidsvollsmann [[Peter Blankenborg Prydz]] (1776-1827).

Det ble drevet sandforretning på Hellerud i 1929.

Sundstedet [[Nitsund]] var lenge eget bruk, men ble drevet sammen med Hellerud fra 1880-åra.

Arealet i 1940 var 900 mål innmark, 1800 mål skog og 250 mål beite. Besetningen var 13 hester, tre unghester, 80 kyr, og 23 ungfe.

I 1946 ble Hellerud solgt til [[Selskapet for Norges Vel]]. Selskapets formål var å drive elite- og stamsædavl. Gården skulle være en forsøksgård, og da den var utbygd, hadde den gårdsfullmektig, forsøksledere, agronomer, driftsleder, landbrukskandidater, sju lærlinger og ni arbeiderfamilier.

==Husmannsplasser==
I manntallet 1666 og i matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt en husmann.

*[[Hellerudtveita (Skedsmo)|Hellerutveita]] var husmannsplass med jord ifølge folketellinga 1865.

*[[Sundtveita (Skedsmo)|Sundtveita]], eller Sundtveten som den ble kalt, var opprinnelig eget bruk under [[Nitsund]] i 1723 og etter 1815 husmannsplass under Hellerud. I matrikkelen 1886 er jorda på Sundtveten lagt under Hellerud. Det er oppført fem husholdninger på plassen i 1865, fire med og en uten jord. Tre var husmannsenker. På plassen lå en [[Bekkekverna på Hellerud (Skedsmo)|bekkekvern]].

*[[Smerud (Skedsmo)|Smerud]] er nevnt i et salgsdokument i 1754.

==Kilder og litteratur==
*Haavelmo, Halvor: ''Sekedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skjetten]]
[[Kategori:Garder]]