Hellig Trefoldighets kirke (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2023-05-22T11:31:25Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 11:31
Linje 47:		Linje 47:


	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]

Wikarth: skrivefeil

2023-02-21T05:59:26Z

skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2023 kl. 05:59
Linje 3:		Linje 3:
	<noinclude>==Historie==</noinclude>		<noinclude>==Historie==</noinclude>
	{{thumb\|Christian IV av Isaacsz.jpg\|[[Christian IV]] beordret bygging av en ny domkirke i Christiania.}}		{{thumb\|Christian IV av Isaacsz.jpg\|[[Christian IV]] beordret bygging av en ny domkirke i Christiania.}}
	Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]] ble Oslo flyttet til vestsiden av [[Bjørvika]] og fikk navnet Christiania. [[Hallvardskatedralen]] hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente [[Christian IV]] man måtte gjøre noe med, og i [[1632]] befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og de allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet. Selv om arbeidet starta i 1634 ble ikke grunnsteinen lagt før i [[1634]]. Den ble lagt ned av [[Niels Toller den eldre]], som var borgermester og medlem av byggekomitéen.		Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]] ble Oslo flyttet til vestsiden av [[Bjørvika]] og fikk navnet Christiania. [[Hallvardskatedralen]] hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente [[Christian IV]] man måtte gjøre noe med, og i [[1632]] befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet. Selv om arbeidet starta i 1634 ble ikke grunnsteinen lagt før i [[1634]]. Den ble lagt ned av [[Niels Toller den eldre]], som var borgermester og medlem av byggekomitéen.

	Den [[10. mars]] 1639 kunne kirken innvies av [[Bergen]] biskop [[Ludvig Munthe]]. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til [[1642]]. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20 000 [[riksdaler]], men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye.</onlyinclude>		Den [[10. mars]] 1639 kunne kirken innvies av [[Bergen]] biskop [[Ludvig Munthe]]. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til [[1642]]. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20 000 [[riksdaler]], men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye.</onlyinclude>

Cnyborg: kategorirydding

2015-03-09T13:46:30Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 13:46
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]]
	~~[[Kategori:Renessanse]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1639]]		[[Kategori:Etableringer i 1639]]
	[[Kategori:Opphør i 1686]]		[[Kategori:Opphør i 1686]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|59.910562\|N\|10.739435\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.910562\|N\|10.739435\|Ø}}

Cnyborg: {{artikkelkoord|59.910562|N|10.739435|Ø}}

2013-10-21T13:01:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 13:01
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Opphør i 1686]]		[[Kategori:Opphør i 1686]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{artikkelkoord\|59.910562\|N\|10.739435\|Ø}}

Cnyborg: /* Kirkegården */

2013-07-05T17:07:37Z

Kirkegården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2013 kl. 17:07
Linje 23:		Linje 23:
	==Kirkegården==		==Kirkegården==

	Det ble anlagt kirkegård rundt kirken. Et område på kirkegården ble kalt Rosengården, og var forbeholdt byens beste borgere. Personer av høy stand ble gravlagt under kirkegulvet. Det ser ikke ut til at det var noen gravkrypt under kirken.		{{utdypende artikkel\|Hellig Trefoldighets kirkegård}}

			Det ble anlagt kirkegård rundt kirken. Et område på kirkegården ble kalt Rosengården, og var forbeholdt byens beste borgere. Personer av høy stand ble gravlagt under kirkegulvet. Det ser ikke ut til at det var noen gravkrypt under kirken.

	==Brannen==		==Brannen==

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 05:56

2013-04-23T05:56:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 05:56
Linje 45:		Linje 45:


	[[Kategori:Kirker i Oslo kommune]]		[[Kategori:Kirker]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]

Cnyborg: /* Bygningen */

2013-02-18T17:16:20Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2013 kl. 17:16
Linje 9:		Linje 9:
	==Bygningen==		==Bygningen==

	Kirken var et [[renessanse]]byggverk. Hovedansvarlig for bygget var Gisbert van Suiten fra Delft, som også hadde med seg andre nederlandske murmestere. Den norske murmesteren Fredrik Møller sto bak hvelvene. Arkitekten er ikke kjent, men det antas at det kan ha vært Hans van Steenwinkel den yngre. Den hadde grunnmur i gråstein, og vegger av tegl dekket med rød teglstein fra ~~Leyden~~. På gavlene og rundt hovedinngangen var det tilhugget naturstein. Taket skulle egentlig være i tre, men Christian IV satte en stopper for dette da han besøkte byen i [[1635]]. Han krevde steinhvelv, hvilket var i tråd med befalingen om at bygninger i den nye byen skulle være i mur, ikke tre, av hensyn til brannfaren.		Kirken var et [[renessanse]]byggverk. Hovedansvarlig for bygget var Gisbert van Suiten fra Delft, som også hadde med seg andre nederlandske murmestere. Den norske murmesteren Fredrik Møller sto bak hvelvene. Arkitekten er ikke kjent, men det antas at det kan ha vært Hans van Steenwinkel den yngre. Den hadde grunnmur i gråstein, og vegger av tegl dekket med rød teglstein fra Leiden. På gavlene og rundt hovedinngangen var det tilhugget naturstein. Taket skulle egentlig være i tre, men Christian IV satte en stopper for dette da han besøkte byen i [[1635]]. Han krevde steinhvelv, hvilket var i tråd med befalingen om at bygninger i den nye byen skulle være i mur, ikke tre, av hensyn til brannfaren.

	Kirken hadde et firkantet tårn som egentlig skulle ha spir. Tårnet ble ikke ferdigstilt før i [[1660-åra]], og spiret ble aldri ferdig. Det hadde et ur med fire klokker, hvilket utvilsomt må ha vært kjærkomment blant borgerne.		Kirken hadde et firkantet tårn som egentlig skulle ha spir. Tårnet ble ikke ferdigstilt før i [[1660-åra]], og spiret ble aldri ferdig. Det hadde et ur med fire klokker, hvilket utvilsomt må ha vært kjærkomment blant borgerne.

Cnyborg på 18. feb. 2013 kl. 07:09

2013-02-18T07:09:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2013 kl. 07:09
Linje 3:		Linje 3:
	<noinclude>==Historie==</noinclude>		<noinclude>==Historie==</noinclude>
	{{thumb\|Christian IV av Isaacsz.jpg\|[[Christian IV]] beordret bygging av en ny domkirke i Christiania.}}		{{thumb\|Christian IV av Isaacsz.jpg\|[[Christian IV]] beordret bygging av en ny domkirke i Christiania.}}
	Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]] ble Oslo flyttet til vestsiden av [[Bjørvika]] og fikk navnet Christiania. [[Hallvardskatedralen]] hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente [[Christian IV]] man måtte gjøre noe med, og i [[1632]] befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og de allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet.		Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]] ble Oslo flyttet til vestsiden av [[Bjørvika]] og fikk navnet Christiania. [[Hallvardskatedralen]] hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente [[Christian IV]] man måtte gjøre noe med, og i [[1632]] befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og de allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet. Selv om arbeidet starta i 1634 ble ikke grunnsteinen lagt før i [[1634]]. Den ble lagt ned av [[Niels Toller den eldre]], som var borgermester og medlem av byggekomitéen.

	Den [[10. mars]] 1639 kunne kirken innvies. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til [[1642]]. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20 000 [[riksdaler]], men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye.</onlyinclude>		Den [[10. mars]] 1639 kunne kirken innvies av [[Bergen]] biskop [[Ludvig Munthe]]. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til [[1642]]. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20 000 [[riksdaler]], men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye.</onlyinclude>

	==Bygningen==		==Bygningen==

	Kirken var et [[renessanse]]byggverk. Hovedansvarlig for bygget var Gisbert van Suiten fra Delft, som også hadde med seg andre nederlandske murmestere. Den norske murmesteren Fredrik Møller sto bak hvelvene. Den hadde grunnmur i gråstein, og vegger av tegl dekket med rød teglstein fra Leyden. På gavlene og rundt hovedinngangen var det tilhugget naturstein. Taket skulle egentlig være i tre, men Christian IV satte en stopper for dette da han besøkte byen i [[1635]]. Han krevde steinhvelv, hvilket var i tråd med befalingen om at bygninger i den nye byen skulle være i mur, ikke tre, av hensyn til brannfaren.		Kirken var et [[renessanse]]byggverk. Hovedansvarlig for bygget var Gisbert van Suiten fra Delft, som også hadde med seg andre nederlandske murmestere. Den norske murmesteren Fredrik Møller sto bak hvelvene. Arkitekten er ikke kjent, men det antas at det kan ha vært Hans van Steenwinkel den yngre. Den hadde grunnmur i gråstein, og vegger av tegl dekket med rød teglstein fra Leyden. På gavlene og rundt hovedinngangen var det tilhugget naturstein. Taket skulle egentlig være i tre, men Christian IV satte en stopper for dette da han besøkte byen i [[1635]]. Han krevde steinhvelv, hvilket var i tråd med befalingen om at bygninger i den nye byen skulle være i mur, ikke tre, av hensyn til brannfaren.

	Kirken hadde et firkantet tårn som egentlig skulle ha spir. Tårnet ble ikke ferdigstilt før i [[1660-åra]], og spiret ble aldri ferdig. Det hadde et ur med fire klokker, hvilket utvilsomt må ha vært kjærkomment blant borgerne.		Kirken hadde et firkantet tårn som egentlig skulle ha spir. Tårnet ble ikke ferdigstilt før i [[1660-åra]], og spiret ble aldri ferdig. Det hadde et ur med fire klokker, hvilket utvilsomt må ha vært kjærkomment blant borgerne.
Linje 42:		Linje 42:

	* Gausdal, Ranveig: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4983.htm «Kirkene på Kristiania torv»] på Byarkivets hjemmeside		* Gausdal, Ranveig: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4983.htm «Kirkene på Kristiania torv»] på Byarkivets hjemmeside
			* [[Arno Berg\|Berg, Arno]]: ''Det gamle Christiania'', Dreyers forlag, Oslo 1965


	[[Kategori:Kirker i Oslo kommune]]		[[Kategori:Kirker i Oslo kommune]]

Cnyborg: /* Bygningen */ + opplysninger

2013-02-18T06:59:05Z

Bygningen: + opplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2013 kl. 06:59
Linje 9:		Linje 9:
	==Bygningen==		==Bygningen==

	Kirken var et [[renessanse]]byggverk. Den hadde grunnmur i gråstein, og vegger av tegl dekket med rød ~~nederlandsk stein~~. På gavlene og rundt hovedinngangen var det tilhugget naturstein. Taket skulle egentlig være i tre, men Christian IV satte en stopper for dette da han besøkte byen i [[1635]]. Han krevde steinhvelv, hvilket var i tråd med befalingen om at bygninger i den nye byen skulle være i mur, ikke tre, av hensyn til brannfaren.		Kirken var et [[renessanse]]byggverk. Hovedansvarlig for bygget var Gisbert van Suiten fra Delft, som også hadde med seg andre nederlandske murmestere. Den norske murmesteren Fredrik Møller sto bak hvelvene. Den hadde grunnmur i gråstein, og vegger av tegl dekket med rød teglstein fra Leyden. På gavlene og rundt hovedinngangen var det tilhugget naturstein. Taket skulle egentlig være i tre, men Christian IV satte en stopper for dette da han besøkte byen i [[1635]]. Han krevde steinhvelv, hvilket var i tråd med befalingen om at bygninger i den nye byen skulle være i mur, ikke tre, av hensyn til brannfaren.

	Kirken hadde et firkantet tårn ~~med~~ spir~~, som~~ ikke ~~ble~~ ferdigstilt før i [[1660-åra]]. Det hadde et ur med fire klokker, hvilket utvilsomt må ha vært kjærkomment blant borgerne.		Kirken hadde et firkantet tårn som egentlig skulle ha spir. Tårnet ble ikke ferdigstilt før i [[1660-åra]], og spiret ble aldri ferdig. Det hadde et ur med fire klokker, hvilket utvilsomt må ha vært kjærkomment blant borgerne.

	Tomta var liten, antagelig bare omkring 40 meter i utstrekning. For å få plass til størst mulig del av befolkninga ble kirken derfor bygd med fire like store korsarmer omkring et sentralt rom. Dette var den første [[sentralkirke]] i Norden.		Tomta var liten, antagelig bare omkring 40 meter i utstrekning. For å få plass til størst mulig del av befolkninga ble kirken derfor bygd med fire like store korsarmer omkring et sentralt rom. Dette var den første [[sentralkirke]] i Norden.

	==Interiør==		==Interiør==

Cnyborg: Kategori:Kvadraturen (Oslo)

2013-01-31T09:38:41Z

Kategori:Kvadraturen (Oslo)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2013 kl. 09:38
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Kirker i Oslo kommune]]		[[Kategori:Kirker i Oslo kommune]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
			[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]]
	[[Kategori:Renessanse]]		[[Kategori:Renessanse]]