Henki Kolstad - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-07-15T19:37:03Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2022 kl. 19:37
Linje 11:		Linje 11:
	Familien var kunstnerisk interessert, og Henki Kolstad ble tidlig med i [[Inga Bjørnson]]s Barneteater. I 1928, som 13-åring, opptrådte han for første gang på [[Nationaltheatret]] i en liten rolle, og i 1930 var han med i den første nordiske talefilmen, ''Eskimo''. I 1933 tok han examen artium som russepresident, og var med på å lage russerevy på [[Chat Noir]]. Senere samme år hadde han et studieopphold ved Max Reinhardt Schule i Berlin. I 1934 spilte Kolstad igjen på Nationaltheatret, som doktor Stockmanns yngste sønn i Ibsens ''En folkefiende''.		Familien var kunstnerisk interessert, og Henki Kolstad ble tidlig med i [[Inga Bjørnson]]s Barneteater. I 1928, som 13-åring, opptrådte han for første gang på [[Nationaltheatret]] i en liten rolle, og i 1930 var han med i den første nordiske talefilmen, ''Eskimo''. I 1933 tok han examen artium som russepresident, og var med på å lage russerevy på [[Chat Noir]]. Senere samme år hadde han et studieopphold ved Max Reinhardt Schule i Berlin. I 1934 spilte Kolstad igjen på Nationaltheatret, som doktor Stockmanns yngste sønn i Ibsens ''En folkefiende''.

	Kolstad var ansatt ved Centralteatret 1935-1937. Samtidig var han den første formannen i Unge Skuespilleres Forening, som han var med på å stifte i 1935. I 1937 begynte Kolstad ved det nyetablerte [[Trøndelag Teater]] i Trondheim, og her ble han i fire år.		Kolstad var ansatt ved [[Centralteatret]] 1935-1937. Samtidig var han den første formannen i Unge Skuespilleres Forening, som han var med på å stifte i 1935. I 1937 begynte Kolstad ved det nyetablerte [[Trøndelag Teater]] i Trondheim, og her ble han i fire år.

	I 1941 dro Kolstad tilbake til Oslo. Her var han ansatt ved Det Nye Teater til 1944, etterfulgt av en sesong ved Edderkoppen, deretter ved Centralteatret 1945-1949 og så hadde han nok en sesong ved Edderkoppen. I 1950 ble Kolstad ansatt ved Det Nye Teater, hvor han ble til 1963 (fra 1959 under navnet [[Oslo Nye Teater]]). Fra 1963 var Kolstad ansatt ved Nationaltheatret. Her var han tilknyttet til 1986, da han avsluttet med rollen som Willy Loman i ''En handelsreisendes død''.		I 1941 dro Kolstad tilbake til Oslo. Her var han ansatt ved [[Det Nye Teater]] til 1944, etterfulgt av en sesong ved [[Edderkoppen]], deretter ved Centralteatret 1945-1949 og så hadde han nok en sesong ved Edderkoppen. I 1950 ble Kolstad ansatt ved Det Nye Teater, hvor han ble til 1963 (fra 1959 under navnet [[Oslo Nye Teater]]). Fra 1963 var Kolstad ansatt ved Nationaltheatret. Her var han tilknyttet til 1986, da han avsluttet med rollen som Willy Loman i ''En handelsreisendes død''.

	Kolstad var en mye benyttet filmskuespiller, og spilte blant annet i ''[[Vigdis (film)\|Vigdis]]'' (1943), ''Kampen om tungtvannet'' (1948, rolle: [[Einar Skinnarland]]), ''Vi gifter oss'' (1951), ''Nødlanding'' (1952), ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958) og ''Pappa tar gull'' (1964). Han siste filmrolle var i ''Olsenbandens siste stikk'' (1999). I fjernsynet huskes Kolstad sannsynligvis best som skomaker Jens Petrus Andersen i julekalenderserien ''Jul i Skomakergata'' (1979).		Kolstad var en mye benyttet filmskuespiller, og spilte blant annet i ''[[Vigdis (film)\|Vigdis]]'' (1943), ''Kampen om tungtvannet'' (1948, rolle: [[Einar Skinnarland]]), ''Vi gifter oss'' (1951), ''Nødlanding'' (1952), ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958) og ''Pappa tar gull'' (1964). Han siste filmrolle var i ''Olsenbandens siste stikk'' (1999). I fjernsynet huskes Kolstad sannsynligvis best som skomaker Jens Petrus Andersen i julekalenderserien ''Jul i Skomakergata'' (1979).

Kallrustad: HBR-lenke, det offisielle navnet var Johan Henrik Ludvig Kolstad

2021-11-12T09:56:28Z

HBR-lenke, det offisielle navnet var Johan Henrik Ludvig Kolstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 09:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Henki Kolstad foto 1964.jpg\|Henki Kolstad fotografert i 1964. \|[[Rigmor Dahl Delphin]].}}		{{thumb høyre\| Henki Kolstad foto 1964.jpg\|Henki Kolstad fotografert i 1964.\|[[Rigmor Dahl Delphin]].}}

	'''[[Henki Kolstad\| Johan Henrik (Henki) Ludvig Kolstad]]''' (født 3. februar 1915 i [[Kristiania]], død 14. juli 2008 i Oslo) var skuespiller, blant sin generasjons mest kjente, med en bred og variert karriere innen teater, film, radio og fjernsyn.		'''[[Henki Kolstad\| Johan Henrik (Henki) Ludvig Kolstad]]''' (født 3. februar 1915 i [[Kristiania]], død 14. juli 2008 i Oslo) var skuespiller, blant sin generasjons mest kjente, med en bred og variert karriere innen teater, film, radio og fjernsyn.
Linje 36:		Linje 36:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/918/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1918]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/918/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1918]
	*[https://nbl.snl.no/Henki_Kolstad Thoralf Berg om Henki Kolstad i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Henki_Kolstad Thoralf Berg om Henki Kolstad i Norsk biografisk leksikon]
			*{{hbr1-1\|pc00000002509732\|Henki Kolstad}}

	{{DEFAULTSORT:Kolstad,Henki}}		{{DEFAULTSORT:Kolstad,Henki}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-08-13T10:54:15Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2021 kl. 10:54
Linje 9:		Linje 9:
	Henki Kolstad vokste opp i Kristiania. I adresseboka for 1918 er faren, som var revisor, oppført på adressen [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]] 10.		Henki Kolstad vokste opp i Kristiania. I adresseboka for 1918 er faren, som var revisor, oppført på adressen [[Frydenlundgata (Oslo)\|Frydenlundgata]] 10.

	Familien var kunstnerisk interessert, og Henki Kolstad ble tidlig med i Inga ~~Bjørnsons~~ Barneteater. I 1928, som 13-åring, opptrådte han for første gang på [[Nationaltheatret]] i en liten rolle, og i 1930 var han med i den første nordiske talefilmen, ''Eskimo''. I 1933 tok han examen artium som russepresident, og var med på å lage russerevy på [[Chat Noir]]. Senere samme år hadde han et studieopphold ved Max Reinhardt Schule i Berlin. I 1934 spilte Kolstad igjen på Nationaltheatret, som doktor Stockmanns yngste sønn i Ibsens ''En folkefiende''.		Familien var kunstnerisk interessert, og Henki Kolstad ble tidlig med i [[Inga Bjørnson]]s Barneteater. I 1928, som 13-åring, opptrådte han for første gang på [[Nationaltheatret]] i en liten rolle, og i 1930 var han med i den første nordiske talefilmen, ''Eskimo''. I 1933 tok han examen artium som russepresident, og var med på å lage russerevy på [[Chat Noir]]. Senere samme år hadde han et studieopphold ved Max Reinhardt Schule i Berlin. I 1934 spilte Kolstad igjen på Nationaltheatret, som doktor Stockmanns yngste sønn i Ibsens ''En folkefiende''.

	Kolstad var ansatt ved Centralteatret 1935-1937. Samtidig var han den første formannen i Unge Skuespilleres Forening, som han var med på å stifte i 1935. I 1937 begynte Kolstad ved det nyetablerte [[Trøndelag Teater]] i Trondheim, og her ble han i fire år.		Kolstad var ansatt ved Centralteatret 1935-1937. Samtidig var han den første formannen i Unge Skuespilleres Forening, som han var med på å stifte i 1935. I 1937 begynte Kolstad ved det nyetablerte [[Trøndelag Teater]] i Trondheim, og her ble han i fire år.

Stigrp: /* Ettermæle */

2020-10-24T15:18:57Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2020 kl. 15:18
Linje 21:		Linje 21:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

	{{thumb høyre\| Henki Kolstad gravminne Oslo.JPG\|Henki Kolstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~)}}		{{thumb høyre\| Henki Kolstad gravminne Oslo.JPG\|Henki Kolstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	I en nekrolog over Henki Kolstad i Aftenposten 28. juli 2008 skrev Bernt Kvalvik ved Norsk filminstitutt blant annet:		I en nekrolog over Henki Kolstad i Aftenposten 28. juli 2008 skrev Bernt Kvalvik ved Norsk filminstitutt blant annet:

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-05-10T11:06:44Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 11:06
Linje 15:		Linje 15:
	I 1941 dro Kolstad tilbake til Oslo. Her var han ansatt ved Det Nye Teater til 1944, etterfulgt av en sesong ved Edderkoppen, deretter ved Centralteatret 1945-1949 og så hadde han nok en sesong ved Edderkoppen. I 1950 ble Kolstad ansatt ved Det Nye Teater, hvor han ble til 1963 (fra 1959 under navnet [[Oslo Nye Teater]]). Fra 1963 var Kolstad ansatt ved Nationaltheatret. Her var han tilknyttet til 1986, da han avsluttet med rollen som Willy Loman i ''En handelsreisendes død''.		I 1941 dro Kolstad tilbake til Oslo. Her var han ansatt ved Det Nye Teater til 1944, etterfulgt av en sesong ved Edderkoppen, deretter ved Centralteatret 1945-1949 og så hadde han nok en sesong ved Edderkoppen. I 1950 ble Kolstad ansatt ved Det Nye Teater, hvor han ble til 1963 (fra 1959 under navnet [[Oslo Nye Teater]]). Fra 1963 var Kolstad ansatt ved Nationaltheatret. Her var han tilknyttet til 1986, da han avsluttet med rollen som Willy Loman i ''En handelsreisendes død''.

	Kolstad var en mye benyttet filmskuespiller, og spilte blant annet i ''Kampen om tungtvannet'' (1948, rolle: [[Einar Skinnarland]]), ''Vi gifter oss'' (1951), ''Nødlanding'' (1952), ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958) og ''Pappa tar gull'' (1964). Han siste filmrolle var i ''Olsenbandens siste stikk'' (1999). I fjernsynet huskes Kolstad sannsynligvis best som skomaker Jens Petrus Andersen i julekalenderserien ''Jul i Skomakergata'' (1979).		Kolstad var en mye benyttet filmskuespiller, og spilte blant annet i ''[[Vigdis (film)\|Vigdis]]'' (1943), ''Kampen om tungtvannet'' (1948, rolle: [[Einar Skinnarland]]), ''Vi gifter oss'' (1951), ''Nødlanding'' (1952), ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958) og ''Pappa tar gull'' (1964). Han siste filmrolle var i ''Olsenbandens siste stikk'' (1999). I fjernsynet huskes Kolstad sannsynligvis best som skomaker Jens Petrus Andersen i julekalenderserien ''Jul i Skomakergata'' (1979).

	Henki Kolstad ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1988.		Henki Kolstad ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1988.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-02-14T10:10:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 10:10
Linje 15:		Linje 15:
	I 1941 dro Kolstad tilbake til Oslo. Her var han ansatt ved Det Nye Teater til 1944, etterfulgt av en sesong ved Edderkoppen, deretter ved Centralteatret 1945-1949 og så hadde han nok en sesong ved Edderkoppen. I 1950 ble Kolstad ansatt ved Det Nye Teater, hvor han ble til 1963 (fra 1959 under navnet [[Oslo Nye Teater]]). Fra 1963 var Kolstad ansatt ved Nationaltheatret. Her var han tilknyttet til 1986, da han avsluttet med rollen som Willy Loman i ''En handelsreisendes død''.		I 1941 dro Kolstad tilbake til Oslo. Her var han ansatt ved Det Nye Teater til 1944, etterfulgt av en sesong ved Edderkoppen, deretter ved Centralteatret 1945-1949 og så hadde han nok en sesong ved Edderkoppen. I 1950 ble Kolstad ansatt ved Det Nye Teater, hvor han ble til 1963 (fra 1959 under navnet [[Oslo Nye Teater]]). Fra 1963 var Kolstad ansatt ved Nationaltheatret. Her var han tilknyttet til 1986, da han avsluttet med rollen som Willy Loman i ''En handelsreisendes død''.

	Kolstad var en mye benyttet filmskuespiller, og spilte blant annet i ''Kampen om tungtvannet'' (1948, rolle: [[Einar Skinnarland]]), ''Vi gifter oss'' (1951), ''Nødlanding'' (1952), ''De dødes tjern'' (1958) og ''Pappa tar gull'' (1964). Han siste filmrolle var i ''Olsenbandens siste stikk'' (1999). I fjernsynet huskes Kolstad sannsynligvis best som skomaker Jens Petrus Andersen i julekalenderserien ''Jul i Skomakergata'' (1979).		Kolstad var en mye benyttet filmskuespiller, og spilte blant annet i ''Kampen om tungtvannet'' (1948, rolle: [[Einar Skinnarland]]), ''Vi gifter oss'' (1951), ''Nødlanding'' (1952), ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958) og ''Pappa tar gull'' (1964). Han siste filmrolle var i ''Olsenbandens siste stikk'' (1999). I fjernsynet huskes Kolstad sannsynligvis best som skomaker Jens Petrus Andersen i julekalenderserien ''Jul i Skomakergata'' (1979).

	Henki Kolstad ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1988.		Henki Kolstad ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1988.

Marianne Wiig: /* Familie */

2019-01-12T09:51:15Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2019 kl. 09:51
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Henki Kolstad var sønn av hovedrevisor Andreas Kolstad (1883-1959) og Johanne Bernharda Lereim (1884-1966), og ble gift i 1938 med Else Nanna Lindaas (1915-2014). Han var bror av skuespilleren [[Lasse Kolstad]] (1922–2014). De var del av en søskenflokk på sju: Knut (født 1911), Stener (1913), Henki, Carl (1917), Mette-Marie, (1919) og tvillingene Lars og Iver.<ref>Kolstad, Henki: Teater i blodet. Aschehoug, 1989. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digibok_2013050807038}}.</ref>		Henki Kolstad var sønn av hovedrevisor Andreas Kolstad (1883-1959) og Johanne Bernharda Lereim (1884-1966), og ble gift i 1938 med Else Nanna Lindaas (1915-2014). Han var bror av skuespilleren [[Lasse Kolstad]] (1922–2014). De var del av en søskenflokk på sju: Knut (født 1911), Stener (1913), Henki, Carl (1917), Mette-Marie (1919) og tvillingene Lars og Iver.<ref>Kolstad, Henki: Teater i blodet. Aschehoug, 1989. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digibok_2013050807038}}.</ref>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Marianne Wiig: /* Familie */

2019-01-12T09:49:17Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2019 kl. 09:49
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Henki Kolstad var sønn av hovedrevisor Andreas Kolstad (1883-1959) og Johanne Bernharda Lereim (1884-1966), og ble gift i 1938 med Else Nanna Lindaas (1915-2014). Han var bror av skuespilleren [[Lasse Kolstad]] (1922–2014). De var del av en søskenflokk på sju~~, hvorav de tre første kuriøst nok ble født på samme dato, 1. mars~~: Knut i 1911, Stener i 1913 og Henki ~~i 1915. Deretter kom~~ Carl i 1917~~, den eneste jenta~~, Mette-Marie, i 1919 og tvillingene Lars og Iver ~~i 1922~~.<ref>Kolstad, Henki: Teater i blodet. Aschehoug, 1989. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digibok_2013050807038}}.</ref>		Henki Kolstad var sønn av hovedrevisor Andreas Kolstad (1883-1959) og Johanne Bernharda Lereim (1884-1966), og ble gift i 1938 med Else Nanna Lindaas (1915-2014). Han var bror av skuespilleren [[Lasse Kolstad]] (1922–2014). De var del av en søskenflokk på sju: Knut (født 1911), Stener (1913), Henki, Carl (1917), Mette-Marie, (1919) og tvillingene Lars og Iver.<ref>Kolstad, Henki: Teater i blodet. Aschehoug, 1989. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digibok_2013050807038}}.</ref>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Marianne Wiig: Ref

2019-01-12T09:44:48Z

Ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2019 kl. 09:44
Linje 28:		Linje 28:

	Henki Kolstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Skuespiller'' er benyttet på gravminnet.		Henki Kolstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Skuespiller'' er benyttet på gravminnet.

			==Fotnoter==
			<references/>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marianne Wiig: /* Familie */ søsken

2019-01-12T09:43:55Z

Familie: søsken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2019 kl. 09:43
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Henki Kolstad var sønn av hovedrevisor Andreas Kolstad (1883-1959) og Johanne Bernharda Lereim (1884-1966), og ble gift i 1938 med Else Nanna Lindaas (1915-2014). Han var bror av skuespilleren [[Lasse Kolstad]] (1922–2014).		Henki Kolstad var sønn av hovedrevisor Andreas Kolstad (1883-1959) og Johanne Bernharda Lereim (1884-1966), og ble gift i 1938 med Else Nanna Lindaas (1915-2014). Han var bror av skuespilleren [[Lasse Kolstad]] (1922–2014). De var del av en søskenflokk på sju, hvorav de tre første kuriøst nok ble født på samme dato, 1. mars: Knut i 1911, Stener i 1913 og Henki i 1915. Deretter kom Carl i 1917, den eneste jenta, Mette-Marie, i 1919 og tvillingene Lars og Iver i 1922.<ref>Kolstad, Henki: Teater i blodet. Aschehoug, 1989. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digibok_2013050807038}}.</ref>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==