Henrik Ibsen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. mar. 2023 kl. 13:52

2023-03-07T13:52:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:52
Linje 4:		Linje 4:
	==Barndom i Skien==		==Barndom i Skien==

	Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen (~~1797–1869~~)\|Knud Ibsen]] (1797–~~1869~~) og hans hustru [[Marichen Ibsen (1799–1869)\|Marichen Ibsen]] (1799–1869), født Altenburg. Da han ble født, bodde familien i [[Stockmanngården]]. I [[1830]] tok de over [[Altenburggården]], og [[1833]]–[[1834]] kjøpte Knud Ibsen gården [[Venstøp]], som nå huser [[Henrik Ibsen Museum]]. De var rimelig velstående, men faren tapte i [[1830-åra]] mye penger, og familien mistet alt de eide. I [[1843]] måtte de flytte til en bygård på [[Snipetorp]] i Skien, som Knuds halvbror [[Christopher Blom Paus]] eide.		Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen (1797–1877)\|Knud Ibsen]] (1797–1877) og hans hustru [[Marichen Ibsen (1799–1869)\|Marichen Ibsen]] (1799–1869), født Altenburg. Da han ble født, bodde familien i [[Stockmanngården]]. I [[1830]] tok de over [[Altenburggården]], og [[1833]]–[[1834]] kjøpte Knud Ibsen gården [[Venstøp]], som nå huser [[Henrik Ibsen Museum]]. De var rimelig velstående, men faren tapte i [[1830-åra]] mye penger, og familien mistet alt de eide. I [[1843]] måtte de flytte til en bygård på [[Snipetorp]] i Skien, som Knuds halvbror [[Christopher Blom Paus]] eide.

	Som 12-åring begynte han på ''Skiens Tegneskole'', en forløper til dagens [[Hjalmar Johansen videregående skole]].		Som 12-åring begynte han på ''Skiens Tegneskole'', en forløper til dagens [[Hjalmar Johansen videregående skole]].

Cnyborg på 7. mar. 2023 kl. 13:50

2023-03-07T13:50:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:50
Linje 4:		Linje 4:
	==Barndom i Skien==		==Barndom i Skien==

	Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen]] (1797–1869) og hans hustru [[Marichen Ibsen]] (1799–1869), født Altenburg. Da han ble født, bodde familien i [[Stockmanngården]]. I [[1830]] tok de over [[Altenburggården]], og [[1833]]–[[1834]] kjøpte Knud Ibsen gården [[Venstøp]], som nå huser [[Henrik Ibsen Museum]]. De var rimelig velstående, men faren tapte i [[1830-åra]] mye penger, og familien mistet alt de eide. I [[1843]] måtte de flytte til en bygård på [[Snipetorp]] i Skien, som Knuds halvbror [[Christopher Blom Paus]] eide.		Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen (1797–1869)\|Knud Ibsen]] (1797–1869) og hans hustru [[Marichen Ibsen (1799–1869)\|Marichen Ibsen]] (1799–1869), født Altenburg. Da han ble født, bodde familien i [[Stockmanngården]]. I [[1830]] tok de over [[Altenburggården]], og [[1833]]–[[1834]] kjøpte Knud Ibsen gården [[Venstøp]], som nå huser [[Henrik Ibsen Museum]]. De var rimelig velstående, men faren tapte i [[1830-åra]] mye penger, og familien mistet alt de eide. I [[1843]] måtte de flytte til en bygård på [[Snipetorp]] i Skien, som Knuds halvbror [[Christopher Blom Paus]] eide.

	Som 12-åring begynte han på ''Skiens Tegneskole'', en forløper til dagens [[Hjalmar Johansen videregående skole]].		Som 12-åring begynte han på ''Skiens Tegneskole'', en forløper til dagens [[Hjalmar Johansen videregående skole]].

PaulVIF på 12. des. 2022 kl. 15:16

2022-12-12T15:16:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2022 kl. 15:16
Linje 6:		Linje 6:
	Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen]] (1797–1869) og hans hustru [[Marichen Ibsen]] (1799–1869), født Altenburg. Da han ble født, bodde familien i [[Stockmanngården]]. I [[1830]] tok de over [[Altenburggården]], og [[1833]]–[[1834]] kjøpte Knud Ibsen gården [[Venstøp]], som nå huser [[Henrik Ibsen Museum]]. De var rimelig velstående, men faren tapte i [[1830-åra]] mye penger, og familien mistet alt de eide. I [[1843]] måtte de flytte til en bygård på [[Snipetorp]] i Skien, som Knuds halvbror [[Christopher Blom Paus]] eide.		Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen]] (1797–1869) og hans hustru [[Marichen Ibsen]] (1799–1869), født Altenburg. Da han ble født, bodde familien i [[Stockmanngården]]. I [[1830]] tok de over [[Altenburggården]], og [[1833]]–[[1834]] kjøpte Knud Ibsen gården [[Venstøp]], som nå huser [[Henrik Ibsen Museum]]. De var rimelig velstående, men faren tapte i [[1830-åra]] mye penger, og familien mistet alt de eide. I [[1843]] måtte de flytte til en bygård på [[Snipetorp]] i Skien, som Knuds halvbror [[Christopher Blom Paus]] eide.

	Som 12-åring begynte han på ''Skiens ~~tegneskole~~'', en forløper til dagens [[Hjalmar Johansen videregående skole]].		Som 12-åring begynte han på ''Skiens Tegneskole'', en forløper til dagens [[Hjalmar Johansen videregående skole]].

	==Apotekerlære i Grimstad==		==Apotekerlære i Grimstad==

PaulVIF: /* Barndom i Skien */

2022-12-12T15:14:59Z

Barndom i Skien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2022 kl. 15:14
Linje 5:		Linje 5:

	Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen]] (1797–1869) og hans hustru [[Marichen Ibsen]] (1799–1869), født Altenburg. Da han ble født, bodde familien i [[Stockmanngården]]. I [[1830]] tok de over [[Altenburggården]], og [[1833]]–[[1834]] kjøpte Knud Ibsen gården [[Venstøp]], som nå huser [[Henrik Ibsen Museum]]. De var rimelig velstående, men faren tapte i [[1830-åra]] mye penger, og familien mistet alt de eide. I [[1843]] måtte de flytte til en bygård på [[Snipetorp]] i Skien, som Knuds halvbror [[Christopher Blom Paus]] eide.		Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen]] (1797–1869) og hans hustru [[Marichen Ibsen]] (1799–1869), født Altenburg. Da han ble født, bodde familien i [[Stockmanngården]]. I [[1830]] tok de over [[Altenburggården]], og [[1833]]–[[1834]] kjøpte Knud Ibsen gården [[Venstøp]], som nå huser [[Henrik Ibsen Museum]]. De var rimelig velstående, men faren tapte i [[1830-åra]] mye penger, og familien mistet alt de eide. I [[1843]] måtte de flytte til en bygård på [[Snipetorp]] i Skien, som Knuds halvbror [[Christopher Blom Paus]] eide.

			Som 12-åring begynte han på ''Skiens tegneskole'', en forløper til dagens [[Hjalmar Johansen videregående skole]].

	==Apotekerlære i Grimstad==		==Apotekerlære i Grimstad==

PaulVIF på 7. feb. 2022 kl. 11:21

2022-02-07T11:21:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 11:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Henrik Ibsen statue av Nils Aas ved Den Nationale Scene Bergen.jpg\| Nils Aas' statue av Henrik Ibsen ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen (1981).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\|Henrik Ibsen statue av Nils Aas ved Den Nationale Scene Bergen.jpg\|[[Nils Aas (1933–2004)\|Nils Aas]]' statue av Henrik Ibsen ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen (1981).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	'''[[Henrik Ibsen\|Henrik Johan Ibsen]]''' (født [[20. mars]] [[1828]] i [[Skien]], død [[23. mai]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter og dramatiker, en av verdenslitteraturens mest innflytelsesrike og spilte.		'''[[Henrik Ibsen\|Henrik Johan Ibsen]]''' (født [[20. mars]] [[1828]] i [[Skien]], død [[23. mai]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter og dramatiker, en av verdenslitteraturens mest innflytelsesrike og spilte.

PaulVIF: /* Museer og minnesmerker */

2021-11-02T09:30:49Z

Museer og minnesmerker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2021 kl. 09:30
Linje 58:		Linje 58:

	Ibsens navn er hugget inn på fasaden på [[Nationaltheatret]]. Hans stykke ''En folkefiende'' var et av åpningsstykkene (2. september 1899) og Ibsen satt selv på første rad med sin kone Suzannah. Foran teatret står en bronsestatue av Ibsen laget av [[Stephan Sinding]]. Denne ble avduket da teatret åpnet i 1899.		Ibsens navn er hugget inn på fasaden på [[Nationaltheatret]]. Hans stykke ''En folkefiende'' var et av åpningsstykkene (2. september 1899) og Ibsen satt selv på første rad med sin kone Suzannah. Foran teatret står en bronsestatue av Ibsen laget av [[Stephan Sinding]]. Denne ble avduket da teatret åpnet i 1899.

			7. september 1973 åpnet secenehuset [[Ibsenhuset]] i Skien, med åpningsforestillingen ''Vildanden'', produsert av [[Riksteatret]].

	Ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] står Nils Aas' statue av Ibsen, avduket i 1981.		Ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] står Nils Aas' statue av Ibsen, avduket i 1981.

PaulVIF: /* Kilder */

2021-09-19T14:51:38Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2021 kl. 14:51
Linje 68:		Linje 68:
	* Ystad, Vigdis: [http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Ibsen/utdypning Henrik Ibsen] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Ystad, Vigdis: [http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Ibsen/utdypning Henrik Ibsen] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Anniken Sanna. [https://www.nrk.no/telemark/xl/nye-funn-kan-endre-historien-om-ibsen-1.13387816 Nye funn kan endre historien om Ibsen], NRK, 26. februar 2017		* Anniken Sanna. [https://www.nrk.no/telemark/xl/nye-funn-kan-endre-historien-om-ibsen-1.13387816 Nye funn kan endre historien om Ibsen], NRK, 26. februar 2017
			* Ibsen, Sigurd: ''Bak en gyllen fasade''. Utg. Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041203046}}.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

PaulVIF: /* Museer og minnesmerker */

2021-09-19T14:44:06Z

Museer og minnesmerker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2021 kl. 14:44
Linje 46:		Linje 46:

	==Museer og minnesmerker==		==Museer og minnesmerker==
	{{thumb ~~høyre~~\|Faksimile Aftenposten 23. mai 1906 Ibsen.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 23. mai 1906: Avisens forside, med omtale av Ibsens død.}}		{{thumb\|Faksimile Aftenposten 23. mai 1906 Ibsen.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 23. mai 1906: Avisens forside, med omtale av Ibsens død.}}
	Det finnes tre museer viet til Henrik Ibsen:		Det finnes tre museer viet til Henrik Ibsen:

Linje 57:		Linje 57:
	Den nedre delen av [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] i Oslo, fra [[Solli plass]] til Karl Johans gate, ble i Ibsen-året [[2006]] omdøpt til [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]. [[Det kongelige slott\|Slottet]] ble da Henrik Ibsens gate 1. [[Nasjonalbiblioteket]] lå egentlig på feil side av Solli plass, men fikk etter søknad lov til å ta adressen Henrik Ibsens gate 110. Også i andre byer er det veier og gater som er oppkalt etter Ibsen, se blant annet oversikten [[Henrik Ibsens gate]].		Den nedre delen av [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] i Oslo, fra [[Solli plass]] til Karl Johans gate, ble i Ibsen-året [[2006]] omdøpt til [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]. [[Det kongelige slott\|Slottet]] ble da Henrik Ibsens gate 1. [[Nasjonalbiblioteket]] lå egentlig på feil side av Solli plass, men fikk etter søknad lov til å ta adressen Henrik Ibsens gate 110. Også i andre byer er det veier og gater som er oppkalt etter Ibsen, se blant annet oversikten [[Henrik Ibsens gate]].

	Ibsens navn er hugget inn på fasaden på [[Nationaltheatret]]. Hans stykke ''En folkefiende'' var et av åpningsstykkene (2. september 1899),og Ibsen satt selv på første rad med sin kone Suzannah. Foran teatret står en bronsestatue av Ibsen laget av [[Stephan Sinding]]. Denne ble avduket da teatret åpnet i 1899.		Ibsens navn er hugget inn på fasaden på [[Nationaltheatret]]. Hans stykke ''En folkefiende'' var et av åpningsstykkene (2. september 1899) og Ibsen satt selv på første rad med sin kone Suzannah. Foran teatret står en bronsestatue av Ibsen laget av [[Stephan Sinding]]. Denne ble avduket da teatret åpnet i 1899.

	Ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] står Nils Aas' statue av Ibsen, avduket i 1981.		Ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] står Nils Aas' statue av Ibsen, avduket i 1981.

PaulVIF: /* Apotekerlære i Grimstad */

2021-09-19T09:30:30Z

Apotekerlære i Grimstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2021 kl. 09:30
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb høyre\|Henrik Ibsen gravminne 2012.jpg\|Henrik Ibsens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Henrik Ibsen gravminne 2012.jpg\|Henrik Ibsens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}

	Som 15-åring forlot han Skien, og gikk i apotekerlære hos [[Jens Aarup Reimann]] i [[Grimstad]]. Han begynte da å skrive, og i [[1849]] ga han ut sitt første dikt, «I Høsten». Det første dramaet, ''Catilina'', kom ut året etter under pseudomynet Brynjolf Bjarme. Under Grimstadoppholdet hadde han også et forhold til Reimanns tjenstepike [[Sophie Jensdatter Birkedalen]], og de fikk sønnen [[Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen]] (1846–1916). Ibsen betalte forsorgsbidrag, men hadde aldri kontakt med sønnen.		Som 15-åring forlot han Skien, og gikk i apotekerlære hos [[Jens Aarup Reimann]] i [[Grimstad]]. Han begynte da å skrive, og i [[1849]] ga han ut sitt første dikt, «I Høsten». Det første dramaet, ''Catilina'', kom ut året etter under pseudomynet Brynjolf Bjarme. Under Grimstadoppholdet hadde han også et forhold til Reimanns tjenstepike [[Sophie Jensdatter Birkedalen]] (1818–1892), og de fikk sønnen [[Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen]] (1846–1916). Ibsen betalte forsorgsbidrag, men hadde aldri kontakt med sønnen.

	==Til Christiania==		==Til Christiania==

PaulVIF: /* Apotekerlære i Grimstad */

2021-09-19T09:29:41Z

Apotekerlære i Grimstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2021 kl. 09:29
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb høyre\|Henrik Ibsen gravminne 2012.jpg\|Henrik Ibsens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|Henrik Ibsen gravminne 2012.jpg\|Henrik Ibsens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}

	Som 15-åring forlot han Skien, og gikk i apotekerlære hos [[Jens Aarup Reimann]] i [[Grimstad]]. Han begynte da å skrive, og i [[1849]] ga han ut sitt første dikt, «I Høsten». Det første dramaet, ''Catilina'', kom ut året etter under pseudomynet Brynjolf Bjarme. Under Grimstadoppholdet hadde han også et forhold til Reimanns tjenstepike [[Sophie Jensdatter Birkedalen]], og de fikk sønnen [[Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen]]. Ibsen betalte forsorgsbidrag, men hadde aldri kontakt med sønnen.		Som 15-åring forlot han Skien, og gikk i apotekerlære hos [[Jens Aarup Reimann]] i [[Grimstad]]. Han begynte da å skrive, og i [[1849]] ga han ut sitt første dikt, «I Høsten». Det første dramaet, ''Catilina'', kom ut året etter under pseudomynet Brynjolf Bjarme. Under Grimstadoppholdet hadde han også et forhold til Reimanns tjenstepike [[Sophie Jensdatter Birkedalen]], og de fikk sønnen [[Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen]] (1846–1916). Ibsen betalte forsorgsbidrag, men hadde aldri kontakt med sønnen.

	==Til Christiania==		==Til Christiania==