Henrik J. Hjartøy - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. jan. 2016 kl. 10:31

2016-01-28T10:31:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 10:31
Linje 10:		Linje 10:
	Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.		Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.

			{{DEFAULTSORT:Hjartøy, Henrik J.}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
Linje 17:		Linje 18:
	[[Kategori:Fødsler i 1892]]		[[Kategori:Fødsler i 1892]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1971]]		[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
			{{bm}}

Kallrustad: lenke

2015-10-06T11:30:45Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2015 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Henrik J. Hjartøy\|Henrik Johnsen Hjartøy]]''' (født 1. mars 1892 i [[Bodin]], [[Nordland]], død 1971) var biblioteksjef m.m.		'''[[Henrik J. Hjartøy\|Henrik Johnsen Hjartøy]]''' (født 1. mars 1892 i [[Bodin kommune\|Bodin]], [[Nordland]], død 1971) var biblioteksjef m.m.

	Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på [[Deichmanske bibliotek]] i [[Kristiania]] i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].		Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på [[Deichmanske bibliotek]] i [[Kristiania]] i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Henrik J Hjartøy til Henrik J. Hjartøy

2015-08-11T09:11:41Z

Kallrustad flyttet siden Henrik J Hjartøy til Henrik J. Hjartøy

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. aug. 2015 kl. 09:11
(Ingen forskjell)

Kallrustad: formatert

2015-08-11T09:11:27Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2015 kl. 09:11
Linje 1:		Linje 1:
	Henrik Johnsen Hjartøy ~~ble~~ født 1 mars 1892 i Bodin, Nordland. Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i ~~Oslo~~ i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].		'''[[Henrik J. Hjartøy\|Henrik Johnsen Hjartøy]]''' (født 1. mars 1892 i [[Bodin]], [[Nordland]], død 1971) var biblioteksjef m.m.
	Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med ~~det~~ kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.
			Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på [[Deichmanske bibliotek]] i [[Kristiania]] i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].

			Hjartøy var med å stifte [[Bodø]] sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av [[Det norske Arbeiderparti]]. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.

	Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek\|Det Røde Bibliotek]].		Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek\|Det Røde Bibliotek]].
	I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.		I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel.

			Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Bibliotek~~]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bodø kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1892]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1971]]

Peres på 23. feb. 2015 kl. 11:29

2015-02-23T11:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 11:29
Linje 2:		Linje 2:
	Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.		Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.
	Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek\|Det Røde Bibliotek]].		Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek\|Det Røde Bibliotek]].
	I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.		I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]

Peres på 23. feb. 2015 kl. 11:27

2015-02-23T11:27:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	Henrik Johnsen Hjartøy ble født 1 mars 1892 i Bodin, Nordland. Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Oslo i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].		Henrik Johnsen Hjartøy ble født 1 mars 1892 i Bodin, Nordland. Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Oslo i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].
	Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.		Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.
	Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen ~~«Det~~ Røde ~~Bibliotek»~~.		Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek\|Det Røde Bibliotek]].
	I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg ~~“Det~~ Røde ~~Bibliotek”~~ til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.		I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]

Peres på 23. feb. 2015 kl. 11:24

2015-02-23T11:24:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 11:24
Linje 3:		Linje 3:
	Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek».		Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek».
	I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.		I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.
	[[Kategori:~~Person~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]

Peres på 23. feb. 2015 kl. 11:24

2015-02-23T11:24:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 11:24
Linje 3:		Linje 3:
	Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek».		Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek».
	I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.		I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.
			[[Kategori:Person]]
			[[Kategori:Bibliotek]]
			[[Kategori:Tinn kommune]]

Peres på 23. feb. 2015 kl. 10:11

2015-02-23T10:11:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~Henrik J. Hjartøy~~
	Henrik Johnsen Hjartøy ble født 1 mars 1892 i Bodin, Nordland. Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Oslo i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].		Henrik Johnsen Hjartøy ble født 1 mars 1892 i Bodin, Nordland. Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Oslo i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].
	Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.		Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.
	Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek».		Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek».
	I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.		I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.

Peres på 23. feb. 2015 kl. 08:46

2015-02-23T08:46:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	Henrik J. Hjartøy		Henrik J. Hjartøy
	Henrik Johnsen Hjartøy ble født 1 mars 1892 i Bodin, Nordland. Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Oslo i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på Rjukan bibliotek.		Henrik Johnsen Hjartøy ble født 1 mars 1892 i Bodin, Nordland. Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Oslo i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på [[Rjukan bibliotek]].
	Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.		Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum.
	Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek».		Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek».
	I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.		I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.