Henrik Jansson (1855-1915) - Sideversjonshistorikk

Pwinther på 25. jul. 2023 kl. 19:48

2023-07-25T19:48:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jansson, Henrik - 1876.jpg\|Henrik Jansson. Forbryterportrett fra Stockholm, 1876.\|[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Riksarkivet i Sverige)]}}		{{thumb\|Jansson, Henrik - 1876.jpg\|Henrik Jansson. Forbryterportrett fra Stockholm, 1876.\|[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Riksarkivet i Sverige)]}}
	'''[[Henrik Jansson]]''' (født [[10. juni]] [[1855]] i Nordmark, [[Värmland]], [[Sverige]], død [[26. mai]] [[1915]] i Filipstad, Sverige) var livstidsfange ved [[Akershus fengsel\|Akershus straffeanstalt]] etter et av de mest omtalte drap i Norge på slutten av 1800-tallet.		'''[[Henrik Jansson (1855-1915)\|Henrik Jansson]]''' (født [[10. juni]] [[1855]] i Nordmark, [[Värmland]], [[Sverige]], død [[26. mai]] [[1915]] i Filipstad, Sverige) var livstidsfange ved [[Akershus fengsel\|Akershus straffeanstalt]] etter et av de mest omtalte drap i Norge på slutten av 1800-tallet.

Pwinther: Pwinther flyttet siden Henrik Jansson til Henrik Jansson (1855-1915): Leveår i tittel

2023-07-25T15:00:39Z

Pwinther flyttet siden Henrik Jansson til Henrik Jansson (1855-1915): Leveår i tittel

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 15:00

Marianne Wiig: fjernet eksterne lenker i løpende tekst

2023-04-17T09:02:26Z

fjernet eksterne lenker i løpende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 09:02
Linje 4:		Linje 4:

	==Oppvekst==		==Oppvekst==
	Henrik Jansson ble født<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:V7LW-368 "Sweden Baptisms, 1611-1920", 8 August 2022), Hindrik, 1855]</ref> i det lille tettstedet Grundsjöhyttan i prestesognet Nordmark i Värmland, Sverige, av foreldrene Jan Christoffersson (1803-1879) og Anna Nilsdotter (1814-1864). Familien hadde totalt 6 barn, Greta ([[1837]]), Anna Lena ([[1839]]), Magnus ([[1842]]), Nils Johan ([[1845]]), Jan ([[1849]]), Jonas ([[1853]]) og Henrik. Det var dårlige og fattige kår i familien. Barna Greta og Nils Johan døde før Henrik ble født, og faren hadde kun tilfeldige jobber i gruven i nærheten som inntekt. I [[1864]], da Henrik er 9 år gammel, dør moren av tuberkulose<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00046480_00018 Nordmarks kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13390/F/2 (1861-1874), bildid: 00046480_00018, linje 37]</ref>, og Henrik blir overtatt av fattigmyndighetene. Han flyttes rundt på forskjellige gårder i sognet hvor han kunne arbeide for føden. Faren blir også støttet av fattigvesenet. I [[1870]], året da Henrik ble konfirmert, dør broren hans<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00046480_00039#?c=&m=&s=&cv=38&xywh=-6%2C1600%2C2685%2C1519 Nordmarks kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13390/F/2 (1861-1874), bildid: 00046480_00039, linje 43]</ref>, Jonas. I [[1874]], stoppes fattigvesenets støtte, og brødrene Jan og Henrik må klare seg selv<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0038358_00069#?c=&m=&s=&cv=68&xywh=4331%2C3550%2C4476%2C2188 Registrert utflyttet fra Nordmark sogn]</ref>. Broren flytter til nabokommunen for å arbeide, mens Henrik streifer nordover inn i ~~[https://sv.wikipedia.org/wiki/~~Dalarna ~~Dalarna]~~. Men Henrik klarer ikke å skaffe nok penger med tilfeldige jobbe, og må snart ty til tyverier for å overleve.		Henrik Jansson ble født<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:V7LW-368 "Sweden Baptisms, 1611-1920", 8 August 2022), Hindrik, 1855]</ref> i det lille tettstedet Grundsjöhyttan i prestesognet Nordmark i Värmland, Sverige, av foreldrene Jan Christoffersson (1803-1879) og Anna Nilsdotter (1814-1864). Familien hadde totalt 6 barn, Greta ([[1837]]), Anna Lena ([[1839]]), Magnus ([[1842]]), Nils Johan ([[1845]]), Jan ([[1849]]), Jonas ([[1853]]) og Henrik. Det var dårlige og fattige kår i familien. Barna Greta og Nils Johan døde før Henrik ble født, og faren hadde kun tilfeldige jobber i gruven i nærheten som inntekt. I [[1864]], da Henrik er 9 år gammel, dør moren av tuberkulose<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00046480_00018 Nordmarks kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13390/F/2 (1861-1874), bildid: 00046480_00018, linje 37]</ref>, og Henrik blir overtatt av fattigmyndighetene. Han flyttes rundt på forskjellige gårder i sognet hvor han kunne arbeide for føden. Faren blir også støttet av fattigvesenet. I [[1870]], året da Henrik ble konfirmert, dør broren hans<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00046480_00039#?c=&m=&s=&cv=38&xywh=-6%2C1600%2C2685%2C1519 Nordmarks kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13390/F/2 (1861-1874), bildid: 00046480_00039, linje 43]</ref>, Jonas. I [[1874]], stoppes fattigvesenets støtte, og brødrene Jan og Henrik må klare seg selv<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0038358_00069#?c=&m=&s=&cv=68&xywh=4331%2C3550%2C4476%2C2188 Registrert utflyttet fra Nordmark sogn]</ref>. Broren flytter til nabokommunen for å arbeide, mens Henrik streifer nordover inn i Dalarna. Men Henrik klarer ikke å skaffe nok penger med tilfeldige jobbe, og må snart ty til tyverier for å overleve.

	==Arrestasjoner i Sverige==		==Arrestasjoner i Sverige==
	2 måneder etter at han flytter hjemmefra, i januar [[1874]], arresteres Henrik for lommetyveri. Han får sin første fengselsdom, og dømmes til 1 år og 6 måneder straffearbeid ved Malungs häradsrätt<ref name=":2">[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0038358_00334#?c=&m=&s=&cv=333&xywh=5366%2C1284%2C1499%2C732 Malungs häradsrätt, 9. Januari 1874 - 1 år straffearbeid for 1. gangs tyveri]</ref>. Han løslates [[4. mars]] [[1875]], men fanges snart igjen, og [[28. mai]] [[1875]] får han sin 2. dom<ref name=":2" /> i samme rett for innbruddstyveri, igjen 1 år og 6 måneder straffearbeid. Dette gjentar seg når han løslates i [[1876]], hvor han dømmes til fengsel for innbrudd og tyveri, og denne gang til 4 års straffearbeid<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Fångvårdsstyrelsen, Inkomna uppgifter rörande frigivna straffarbetsfångar, SE/RA/420080/01/E II ea/4 (1880), bildid: B0000936_00185, sida 1525]</ref> som han må sone på ~~[https://sv.wikipedia.org/wiki/L%C3%A5ngholmens_centralf%C3%A4ngelse Långholmen]~~ i Stockholm. Mens han sitter på Långholmen dør<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00046481_00025 Nordmarks kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13390/F/3 (1874-1894), bildid: 00046481_00025, linje 5]</ref> hans far i [[1879]] i "''toftiga villkor''", og broren Jan i [[1880]]. Jan faller ned<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00045605_00038 Gåsborns kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13174/F/3 (1870-1894), bildid: 00045605_00038, linje 16]</ref> i en "[[Kullmile\|kolmila]]" hvor han forbrenner. Når Henrik løslates [[28. august]] [[1880]], klarer han holde seg borte fra lovmyndighetene nesten et helt år før han igjen fakkes. Denne gang dømmes<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0004119_00185 Fångvårdsstyrelsen, Inkomna uppgifter rörande frigivna straffarbetsfångar, SE/RA/420080/01/E II ea/9 (1885), bildid: B0004119_00185, sida 2773]</ref> han til 4 år for tyveri, samt 6 måneder for forfalskning av sin presteattest. Han mister også sine medborgerlige rettigheter for alltid. Henrik soner igjen på Långholmen, fra [[14. juni]] [[1881]]. Under soningen har Henrik et par episoder hvor han straffes med isolasjon, og mørkecelle, bl.a. for å ha forsøkt å kaste en stor stein på en medfange<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00043698_00118#?c=&m=&s=&cv=117&xywh=131%2C2387%2C5830%2C3298 Långholmen straffanstalt – Kyrkoregistrering 1885]</ref>. [[24. september]] [[1885]] løslates Henrik fra Långholmen.		2 måneder etter at han flytter hjemmefra, i januar [[1874]], arresteres Henrik for lommetyveri. Han får sin første fengselsdom, og dømmes til 1 år og 6 måneder straffearbeid ved Malungs häradsrätt<ref name=":2">[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0038358_00334#?c=&m=&s=&cv=333&xywh=5366%2C1284%2C1499%2C732 Malungs häradsrätt, 9. Januari 1874 - 1 år straffearbeid for 1. gangs tyveri]</ref>. Han løslates [[4. mars]] [[1875]], men fanges snart igjen, og [[28. mai]] [[1875]] får han sin 2. dom<ref name=":2" /> i samme rett for innbruddstyveri, igjen 1 år og 6 måneder straffearbeid. Dette gjentar seg når han løslates i [[1876]], hvor han dømmes til fengsel for innbrudd og tyveri, og denne gang til 4 års straffearbeid<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Fångvårdsstyrelsen, Inkomna uppgifter rörande frigivna straffarbetsfångar, SE/RA/420080/01/E II ea/4 (1880), bildid: B0000936_00185, sida 1525]</ref> som han må sone på Långholmens centralfängelse i Stockholm. Mens han sitter på Långholmen dør<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00046481_00025 Nordmarks kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13390/F/3 (1874-1894), bildid: 00046481_00025, linje 5]</ref> hans far i [[1879]] i "''toftiga villkor''", og broren Jan i [[1880]]. Jan faller ned<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00045605_00038 Gåsborns kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13174/F/3 (1870-1894), bildid: 00045605_00038, linje 16]</ref> i en "[[Kullmile\|kolmila]]" hvor han forbrenner. Når Henrik løslates [[28. august]] [[1880]], klarer han holde seg borte fra lovmyndighetene nesten et helt år før han igjen fakkes. Denne gang dømmes<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0004119_00185 Fångvårdsstyrelsen, Inkomna uppgifter rörande frigivna straffarbetsfångar, SE/RA/420080/01/E II ea/9 (1885), bildid: B0004119_00185, sida 2773]</ref> han til 4 år for tyveri, samt 6 måneder for forfalskning av sin presteattest. Han mister også sine medborgerlige rettigheter for alltid. Henrik soner igjen på Långholmen, fra [[14. juni]] [[1881]]. Under soningen har Henrik et par episoder hvor han straffes med isolasjon, og mørkecelle, bl.a. for å ha forsøkt å kaste en stor stein på en medfange<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00043698_00118#?c=&m=&s=&cv=117&xywh=131%2C2387%2C5830%2C3298 Långholmen straffanstalt – Kyrkoregistrering 1885]</ref>. [[24. september]] [[1885]] løslates Henrik fra Långholmen.

	==Turtermordet ==		==Turtermordet ==

Kallrustad: thumb-mal på bilde

2023-01-16T06:46:56Z

thumb-mal på bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 06:46
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Jansson, Henrik - 1876.jpg\|Henrik Jansson. Forbryterportrett fra Stockholm, 1876.\|[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Riksarkivet i Sverige)]}}
	'''[[Henrik Jansson]]''' (født [[10. juni]] [[1855]] i Nordmark, [[Värmland]], [[Sverige]], død [[26. mai]] [[1915]] i Filipstad, Sverige) var livstidsfange ved [[Akershus fengsel\|Akershus straffeanstalt]] etter et av de mest omtalte drap i Norge på slutten av 1800-tallet.		'''[[Henrik Jansson]]''' (født [[10. juni]] [[1855]] i Nordmark, [[Värmland]], [[Sverige]], død [[26. mai]] [[1915]] i Filipstad, Sverige) var livstidsfange ved [[Akershus fengsel\|Akershus straffeanstalt]] etter et av de mest omtalte drap i Norge på slutten av 1800-tallet.
	[[Fil:Jansson, Henrik - 1876.jpg\|alt=\|miniatyr\|Henrik Jansson. Forbryterportrett fra Stockholm, 1876 {{byline\|[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Riksarkivet i Sverige)]}}]]

	==Oppvekst==		==Oppvekst==

Pwinther: /* Løslatelse og deretter */

2023-01-15T23:03:49Z

Løslatelse og deretter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2023 kl. 23:03
Linje 46:		Linje 46:

	==Løslatelse og deretter==		==Løslatelse og deretter==
	Henrik Jansson satt fengslet på Akershus straffeanstalt de neste 20 årene. I [[1905]] søker han om benådning, hvilket er andre gang han søker. Han står registrert med god oppførsel under hele sin soning, og benådningen hans godkjennes således. [[29. mars]] [[1906]] innstiller Justisdepartementet at Henrik Jansson kan løslates når han har sittet 20 år, hvilket godkjennes i statsråd uken etter. [[27. ~~juli~~]] [[1906]] ble Henrik ~~løslatt~~, ~~og hentet av 2 politibetjenter som førte ham~~ til "''Opdagelseskontoret''" for fotografering og registrering, og ~~satt i varetekt~~ til ~~dagen etter hvor han deretter ble tatt med~~ ned til [[Østbanestasjonen]] for transport. Henrik sier, som mange andre ~~løslatte~~, at han "''nu vilde bli et andet Menneske og vie Resten af sit Liv til ærligt Arbeide''". Han hadde lært snekkeryrket i fengslet, og ville ta opp dette yrket i Sverige<ref>''Ørebladet 1906.07.28''. 19060728. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_19060728_16_173_1}}</ref>. Politiet ble med Jansson med toget til [[Charlottenberg]] hvor Henrik ble overlevert til det lokale politiet.		Henrik Jansson satt fengslet på Akershus straffeanstalt de neste 20 årene. I [[1905]] søker han om benådning, hvilket er andre gang han søker. Han står registrert med god oppførsel under hele sin soning, og benådningen hans godkjennes således. [[29. mars]] [[1906]] innstiller Justisdepartementet at Henrik Jansson kan løslates når han har sittet 20 år, hvilket godkjennes i statsråd uken etter. To dager etter innstillingen, [[31. mars]] [[1906]], ble Henrik overført<ref>{{Digitalarkivet-skann\|db10101604120135\|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 40, 1905-1907}}</ref> fra Akershus straffeanstalt til Botsfengslet for forberedelse til løsgivelsen. [[17. juli]] blir han så ført til "''Opdagelseskontoret''" for fotografering og registrering, og [[27. juli]] [[1906]] ble han til slutt hentet av 2 politibetjenter som tok ham ned til [[Østbanestasjonen]] for transport ut av landet. Henrik sier til de fremmøtte journalister, som mange andre fanger ved løslatelsetidspunktet, at han "''nu vilde bli et andet Menneske og vie Resten af sit Liv til ærligt Arbeide''". Han hadde lært snekkeryrket i fengslet, og ville ta opp dette yrket i Sverige<ref>''Ørebladet 1906.07.28''. 19060728. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_19060728_16_173_1}}</ref>. Politiet ble med Jansson med toget til [[Charlottenberg]] hvor Henrik ble overlevert til det lokale politiet.

	Henrik får etablert seg som snekker, men klarer ikke helt å livnære seg som dette. Selv om han ikke ønsket det, så faller Henrik delvis tilbake til gamle synder, og bl.a. i [[1911]]<ref>[https://tidningar.kb.se/?q=%22Henrik%20Jansson%22%20%2Bdalpilen&sort=&newspaper=DALPILEN&from=1911-01-01&to=1912-01-01 Dalpilen 1911]</ref> blir han fengslet i Dalarna for flere tyverier.		Henrik får etablert seg som snekker, men klarer ikke helt å livnære seg som dette. Selv om han ikke ønsket det, så faller Henrik delvis tilbake til gamle synder, og bl.a. i [[1911]]<ref>[https://tidningar.kb.se/?q=%22Henrik%20Jansson%22%20%2Bdalpilen&sort=&newspaper=DALPILEN&from=1911-01-01&to=1912-01-01 Dalpilen 1911]</ref> blir han fengslet i Dalarna for flere tyverier.

	==Dødsfall==		==Dødsfall==

Cnyborg: fjerner eksterne lenker i løpende tekst

2023-01-12T07:27:55Z

fjerner eksterne lenker i løpende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 07:27
Linje 6:		Linje 6:

	==Arrestasjoner i Sverige==		==Arrestasjoner i Sverige==
	2 måneder etter at han flytter hjemmefra, i januar [[1874]], arresteres Henrik for lommetyveri. Han får sin første fengselsdom, og dømmes til 1 år og 6 måneder straffearbeid ved Malungs häradsrätt<ref name=":2">[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0038358_00334#?c=&m=&s=&cv=333&xywh=5366%2C1284%2C1499%2C732 Malungs häradsrätt, 9. Januari 1874 - 1 år straffearbeid for 1. gangs tyveri]</ref>. Han løslates [[4. mars]] [[1875]], men fanges snart igjen, og [[28. mai]] [[1875]] får han sin 2. dom<ref name=":2" /> i samme rett for innbruddstyveri, igjen 1 år og 6 måneder straffearbeid. Dette gjentar seg når han løslates i [[1876]], hvor han dømmes til fengsel for innbrudd og tyveri, og denne gang til 4 års straffearbeid<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Fångvårdsstyrelsen, Inkomna uppgifter rörande frigivna straffarbetsfångar, SE/RA/420080/01/E II ea/4 (1880), bildid: B0000936_00185, sida 1525]</ref> som han må sone på [https://sv.wikipedia.org/wiki/L%C3%A5ngholmens_centralf%C3%A4ngelse Långholmen] i Stockholm. Mens han sitter på Långholmen dør<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00046481_00025 Nordmarks kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13390/F/3 (1874-1894), bildid: 00046481_00025, linje 5]</ref> hans far i [[1879]] i "''toftiga villkor''", og broren Jan i [[1880]]. Jan faller ned<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00045605_00038 Gåsborns kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13174/F/3 (1870-1894), bildid: 00045605_00038, linje 16]</ref> i en "[~~https://sv.wikipedia.org/wiki/Kolmila~~ kolmila]" hvor han forbrenner. Når Henrik løslates [[28. august]] [[1880]], klarer han holde seg borte fra lovmyndighetene nesten et helt år før han igjen fakkes. Denne gang dømmes<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0004119_00185 Fångvårdsstyrelsen, Inkomna uppgifter rörande frigivna straffarbetsfångar, SE/RA/420080/01/E II ea/9 (1885), bildid: B0004119_00185, sida 2773]</ref> han til 4 år for tyveri, samt 6 måneder for forfalskning av sin presteattest. Han mister også sine medborgerlige rettigheter for alltid. Henrik soner igjen på Långholmen, fra [[14. juni]] [[1881]]. Under soningen har Henrik et par episoder hvor han straffes med isolasjon, og mørkecelle, bl.a. for å ha forsøkt å kaste en stor stein på en medfange<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00043698_00118#?c=&m=&s=&cv=117&xywh=131%2C2387%2C5830%2C3298 Långholmen straffanstalt – Kyrkoregistrering 1885]</ref>. [[24. september]] [[1885]] løslates Henrik fra Långholmen.		2 måneder etter at han flytter hjemmefra, i januar [[1874]], arresteres Henrik for lommetyveri. Han får sin første fengselsdom, og dømmes til 1 år og 6 måneder straffearbeid ved Malungs häradsrätt<ref name=":2">[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0038358_00334#?c=&m=&s=&cv=333&xywh=5366%2C1284%2C1499%2C732 Malungs häradsrätt, 9. Januari 1874 - 1 år straffearbeid for 1. gangs tyveri]</ref>. Han løslates [[4. mars]] [[1875]], men fanges snart igjen, og [[28. mai]] [[1875]] får han sin 2. dom<ref name=":2" /> i samme rett for innbruddstyveri, igjen 1 år og 6 måneder straffearbeid. Dette gjentar seg når han løslates i [[1876]], hvor han dømmes til fengsel for innbrudd og tyveri, og denne gang til 4 års straffearbeid<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Fångvårdsstyrelsen, Inkomna uppgifter rörande frigivna straffarbetsfångar, SE/RA/420080/01/E II ea/4 (1880), bildid: B0000936_00185, sida 1525]</ref> som han må sone på [https://sv.wikipedia.org/wiki/L%C3%A5ngholmens_centralf%C3%A4ngelse Långholmen] i Stockholm. Mens han sitter på Långholmen dør<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00046481_00025 Nordmarks kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13390/F/3 (1874-1894), bildid: 00046481_00025, linje 5]</ref> hans far i [[1879]] i "''toftiga villkor''", og broren Jan i [[1880]]. Jan faller ned<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00045605_00038 Gåsborns kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/VA/13174/F/3 (1870-1894), bildid: 00045605_00038, linje 16]</ref> i en "[[Kullmile\|kolmila]]" hvor han forbrenner. Når Henrik løslates [[28. august]] [[1880]], klarer han holde seg borte fra lovmyndighetene nesten et helt år før han igjen fakkes. Denne gang dømmes<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0004119_00185 Fångvårdsstyrelsen, Inkomna uppgifter rörande frigivna straffarbetsfångar, SE/RA/420080/01/E II ea/9 (1885), bildid: B0004119_00185, sida 2773]</ref> han til 4 år for tyveri, samt 6 måneder for forfalskning av sin presteattest. Han mister også sine medborgerlige rettigheter for alltid. Henrik soner igjen på Långholmen, fra [[14. juni]] [[1881]]. Under soningen har Henrik et par episoder hvor han straffes med isolasjon, og mørkecelle, bl.a. for å ha forsøkt å kaste en stor stein på en medfange<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00043698_00118#?c=&m=&s=&cv=117&xywh=131%2C2387%2C5830%2C3298 Långholmen straffanstalt – Kyrkoregistrering 1885]</ref>. [[24. september]] [[1885]] løslates Henrik fra Långholmen.

	==Turtermordet ==		==Turtermordet ==
Linje 13:		Linje 13:

	===Drapet===		===Drapet===
	Morgen etter tar han bena fatt igjennom byen, kjøper et trekkspill, og følger [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] nordover. Han sier at han fulgte denne veien siden den hadde telefonstolper, som han trodde ledet til en større by nordover, hvor han kunne få arbeid. Langs veien rev han istykker sin presteattest og passerkort fra fengslet i Stockholm. Han hadde brutt meldeplikten sin, og ikke ville identifiseres. Han kastet papirbitene i veikanten i nærheten av [~~https://no.wikipedia.org/wiki/Lokkeberget_~~(Oslo) Lokkeberget]. Deretter, etter en stund, traff han en mann og en kone som han spurte om de visste om noe arbeid var å finne. Mannen foreslo en gård i nærheten som Henrik ble fortalt het [[Turter]]. Mannen og kona gav også Henrik sladder om eieren av gården. Eieren var skredder Anders Christensen, 55 år gammel og pukkelrygget, som bodde der alene etter å ha kommet hjem samme år fra et 17 års opphold i Amerika. Han hadde spart opp seg en del penger der borte, og hadde kjøpt gården Turter for 12.000 kr ved hjemkomst. Paret sa også at Christensen spiste alle sine måltider ute. Henrik gikk inn på gården, traff mannen, og fikk beskjed om at han kunne få arbeid hvis han holdt kosten selv. Henrik var ikke interessert i dette, men fikk istedenfor en annen plan. Han oppdaget en kostbar [~~https://nn.wikipedia.org/wiki/Amerikakoffert Amerikakoffert~~] i rommet ved siden av kjøkkenet, og han antok at her var det verdisaker han kunne ta når Christensen var ute og spiste kveldsmat. Henrik ønsket selv å dra til Amerika, men manglet penger. Etter at Henrik har gått fra gården, og tok innom en av nabogårdene, Nes, hvor han fikk melk, bestemte han seg for å dra tilbake til Turter. Han lusket rundt i skogen i kveldingen utenfor Turter noen timer, og ventet på at Christensen skulle forlate gården. Men da han så igjennom vinduet at Christensen satt og spiste kveldsmat der, endret Henrik planen. Han tok et løst stag fra en vogn på gårdsplassen, og ventet ved kjøkkenutgangen. Han håpet at Christensen skulle komme ut, og ta inn hestene som gikk ute. Når Christensen kort etter kom ut av døren, slo Henrik ham flere ganger hard i hodet med vognstaget. Mannen falt om, men satt seg opp igjen etter en liten stund, og da Henrik synes han hørte folk oppe på veien, slo han Christensen igjen hardt flere ganger. Han drog den livløse Christensen inn i huset, som fremdeles ynket seg. Han brøt deretter opp kofferten han hadde spanet ut, hvor han fant et gull-ur og andre verdisaker. Han tok også 45 kroner, og noe han trodde var verdipapirer, men fant ikke de pengebeløpene han hadde håpet på.		Morgen etter tar han bena fatt igjennom byen, kjøper et trekkspill, og følger [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] nordover. Han sier at han fulgte denne veien siden den hadde telefonstolper, som han trodde ledet til en større by nordover, hvor han kunne få arbeid. Langs veien rev han istykker sin presteattest og passerkort fra fengslet i Stockholm. Han hadde brutt meldeplikten sin, og ikke ville identifiseres. Han kastet papirbitene i veikanten i nærheten av [[Lokkeberget (vei i Oslo)\|Lokkeberget]]. Deretter, etter en stund, traff han en mann og en kone som han spurte om de visste om noe arbeid var å finne. Mannen foreslo en gård i nærheten som Henrik ble fortalt het [[Turter]]. Mannen og kona gav også Henrik sladder om eieren av gården. Eieren var skredder Anders Christensen, 55 år gammel og pukkelrygget, som bodde der alene etter å ha kommet hjem samme år fra et 17 års opphold i Amerika. Han hadde spart opp seg en del penger der borte, og hadde kjøpt gården Turter for 12.000 kr ved hjemkomst. Paret sa også at Christensen spiste alle sine måltider ute. Henrik gikk inn på gården, traff mannen, og fikk beskjed om at han kunne få arbeid hvis han holdt kosten selv. Henrik var ikke interessert i dette, men fikk istedenfor en annen plan. Han oppdaget en kostbar [[amerikakoffert]] i rommet ved siden av kjøkkenet, og han antok at her var det verdisaker han kunne ta når Christensen var ute og spiste kveldsmat. Henrik ønsket selv å dra til Amerika, men manglet penger. Etter at Henrik har gått fra gården, og tok innom en av nabogårdene, Nes, hvor han fikk melk, bestemte han seg for å dra tilbake til Turter. Han lusket rundt i skogen i kveldingen utenfor Turter noen timer, og ventet på at Christensen skulle forlate gården. Men da han så igjennom vinduet at Christensen satt og spiste kveldsmat der, endret Henrik planen. Han tok et løst stag fra en vogn på gårdsplassen, og ventet ved kjøkkenutgangen. Han håpet at Christensen skulle komme ut, og ta inn hestene som gikk ute. Når Christensen kort etter kom ut av døren, slo Henrik ham flere ganger hard i hodet med vognstaget. Mannen falt om, men satt seg opp igjen etter en liten stund, og da Henrik synes han hørte folk oppe på veien, slo han Christensen igjen hardt flere ganger. Han drog den livløse Christensen inn i huset, som fremdeles ynket seg. Han brøt deretter opp kofferten han hadde spanet ut, hvor han fant et gull-ur og andre verdisaker. Han tok også 45 kroner, og noe han trodde var verdipapirer, men fant ikke de pengebeløpene han hadde håpet på.

	===Flukten===		===Flukten===
	Henrik forstod at handlingen hans var alvorlig, og flyktet etter veien og skogen nordover og dro mot svenskegrensen. Han kastet umiddelbart fra seg trekkspillet inn i skogen, og seildukssekken sin ned i elva, og etter å ha gått innom en gård for å spørre om veien rundt Maridalsvannet, rev han i stykker papirene han hadde stjålet da han så de kun var kvitteringer. Henrik gikk landeveien nordover, til Bryn stasjon, og tok toget til Eidsvoll. På fergen over [[Mjøsa]], oppdaget han i avisene at Christensen var død, ble redd og kastet fra seg tyvegodset i sjøen. Han fortsatte togreisen opp til Løiten, og gikk derifra gjennom skogen til Sverige. I Sverige streifet han målløst rundt i Dalarna og Värmland, og endte opp i ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Mora_kommune~~ Mora].		Henrik forstod at handlingen hans var alvorlig, og flyktet etter veien og skogen nordover og dro mot svenskegrensen. Han kastet umiddelbart fra seg trekkspillet inn i skogen, og seildukssekken sin ned i elva, og etter å ha gått innom en gård for å spørre om veien rundt Maridalsvannet, rev han i stykker papirene han hadde stjålet da han så de kun var kvitteringer. Henrik gikk landeveien nordover, til Bryn stasjon, og tok toget til Eidsvoll. På fergen over [[Mjøsa]], oppdaget han i avisene at Christensen var død, ble redd og kastet fra seg tyvegodset i sjøen. Han fortsatte togreisen opp til Løiten, og gikk derifra gjennom skogen til Sverige. I Sverige streifet han målløst rundt i Dalarna og Värmland, og endte opp i Mora.

	=== Etterforskning og arrestasjon===		=== Etterforskning og arrestasjon===
	I mellomtiden var drapet på Christensen blitt oppdaget. Naboen til Christensen, på gården Hauger, hadde hørt skrikene til Christensen og dratt over til Turter. Men da naboen så blodpølen utenfor kjøkkeninngangen snudde han og sprang etter hjelp fra 2 andre nabogårder. Naboen og to andre menn gikk så inn i huset på Turter, oppdaget Christensen, og fikk tilkalt lensmannen som gjorde de første undersøkelsene, og tilkalte deretter Kristiania-politiet som kom neste morgen. Drapet skapte store overskrifter i landes aviser, og etterforskningen fikk høy prioritet. Det ble snart klart at en svensktalende ukjent mann med trekkspill og sekk, var sett i nabolaget, og hadde både vært interessert i, og besøkt, Christensen. Men ingen visste hans identitet. [[1. oktober]] fant to politimenn, betjentene Hoel og Aasgaar, de istykkerrevne papirlappene i en sølepytt, som Henrik hadde kastet fra på veien opp fra Kristiania. Bitene ble tørket og satt sammen, og viste politiet en presteattest og passerseddel, med fullt navn og signalement til en svensk nylig løslatt straffefange. Et signalement som stemte overens med vitnene som hadde sett svensken langs veien. Noen dager senere ble papirbitene til kvitteringen også funnet, ved den gård hvor Henrik hadde fått noe å drikke, og spurt etter veien. Henrik Jansson ble etterlyst i Norge og Sverige, og nyhetene i avisene medførte mange "iakttagelser" av mistenkte rundt om i Norge, som politiet måtte følge opp på. Tilslutt fikk politiet sikre spor langs fluktruten til Henrik, og politiet fulgte etter over til Sverige, hvor også svenske myndigheter deltok. Jakten fikk stor oppmerksomhet i media, og oppdateringene på når spor ble mistet og nye dukket opp, ble behørig dekket av avisene. Det var også tydelig misnøye i norske aviser om at svensk politi ikke tok jobben på nok alvor, og at Henrik stadig unnslapp pga dem. Men [[4. november]] ble Henrik tilslutt arrestert<ref>''Nedenæs Amtstidende 1885.11.11''. 18851111. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nedenaesamtstidende_null_null_18851111_19_89_1}}</ref> i ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Mora_(Sverige)~~ Mora], Dalarna, i Sverige. Konen som leide ut værelse som Henrik overnattet i, gjenkjente ham fra etterlysningene, og fikk meldt ifra til lensmannen der. Henrik ble deretter, etter lokale avhør, transportert til Norge med tog, og selv om han forsøkte seg med en flukt fra toget ved å bryte opp taket der han satt, ankom han i jern og innsatt i Kristiania distriktsfengsel [[20. november]] [[1885]].		I mellomtiden var drapet på Christensen blitt oppdaget. Naboen til Christensen, på gården Hauger, hadde hørt skrikene til Christensen og dratt over til Turter. Men da naboen så blodpølen utenfor kjøkkeninngangen snudde han og sprang etter hjelp fra 2 andre nabogårder. Naboen og to andre menn gikk så inn i huset på Turter, oppdaget Christensen, og fikk tilkalt lensmannen som gjorde de første undersøkelsene, og tilkalte deretter Kristiania-politiet som kom neste morgen. Drapet skapte store overskrifter i landes aviser, og etterforskningen fikk høy prioritet. Det ble snart klart at en svensktalende ukjent mann med trekkspill og sekk, var sett i nabolaget, og hadde både vært interessert i, og besøkt, Christensen. Men ingen visste hans identitet. [[1. oktober]] fant to politimenn, betjentene Hoel og Aasgaar, de istykkerrevne papirlappene i en sølepytt, som Henrik hadde kastet fra på veien opp fra Kristiania. Bitene ble tørket og satt sammen, og viste politiet en presteattest og passerseddel, med fullt navn og signalement til en svensk nylig løslatt straffefange. Et signalement som stemte overens med vitnene som hadde sett svensken langs veien. Noen dager senere ble papirbitene til kvitteringen også funnet, ved den gård hvor Henrik hadde fått noe å drikke, og spurt etter veien. Henrik Jansson ble etterlyst i Norge og Sverige, og nyhetene i avisene medførte mange "iakttagelser" av mistenkte rundt om i Norge, som politiet måtte følge opp på. Tilslutt fikk politiet sikre spor langs fluktruten til Henrik, og politiet fulgte etter over til Sverige, hvor også svenske myndigheter deltok. Jakten fikk stor oppmerksomhet i media, og oppdateringene på når spor ble mistet og nye dukket opp, ble behørig dekket av avisene. Det var også tydelig misnøye i norske aviser om at svensk politi ikke tok jobben på nok alvor, og at Henrik stadig unnslapp pga dem. Men [[4. november]] ble Henrik tilslutt arrestert<ref>''Nedenæs Amtstidende 1885.11.11''. 18851111. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nedenaesamtstidende_null_null_18851111_19_89_1}}</ref> i Mora, Dalarna, i Sverige. Konen som leide ut værelse som Henrik overnattet i, gjenkjente ham fra etterlysningene, og fikk meldt ifra til lensmannen der. Henrik ble deretter, etter lokale avhør, transportert til Norge med tog, og selv om han forsøkte seg med en flukt fra toget ved å bryte opp taket der han satt, ankom han i jern og innsatt i Kristiania distriktsfengsel [[20. november]] [[1885]].

	===Rettsaken===		===Rettsaken===
Linje 41:		Linje 41:
	Politimesteren i Kristiania hadde også utlovet 200 kr i belønning til den i politiet som kom med spor av gjerningsmannen etter mordet. Denne belønningen gikk til betjentene som fant papirlappene som var Janssons attest og passerseddel<ref>''Dagen (Oslo) 1886.02.23''. 18860223. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860223_9_46_1}}</ref>.		Politimesteren i Kristiania hadde også utlovet 200 kr i belønning til den i politiet som kom med spor av gjerningsmannen etter mordet. Denne belønningen gikk til betjentene som fant papirlappene som var Janssons attest og passerseddel<ref>''Dagen (Oslo) 1886.02.23''. 18860223. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860223_9_46_1}}</ref>.

	Sjefen for politiets ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Kriminalpoliti~~ Opdagelsesavdeling (forløper for Kriminalpolitiet)], [[Ove Mossin]], fikk også en offisiell utmerkelse fra Justisdepartementet, "''Anerkjennelse af vel udført Arbeide''".		Sjefen for politiets Opdagelsesavdeling (forløper for [[Kriminalpolitiet]]), [[Ove Mossin]], fikk også en offisiell utmerkelse fra Justisdepartementet, "''Anerkjennelse af vel udført Arbeide''".

	Politikonstabel Malmstrøm, som fakket Henrik Jansson under sitt rømningsforsøk fikk et "''Gratiale af 25 Kroner for særdeles Dygtighed og Nidkjærhed''" av politimesteren, 50 kroner fra Justisdepartementet, samt "''tilkjendegivet Kong Oscars Tilfredshed''".<ref name=":1" />		Politikonstabel Malmstrøm, som fakket Henrik Jansson under sitt rømningsforsøk fikk et "''Gratiale af 25 Kroner for særdeles Dygtighed og Nidkjærhed''" av politimesteren, 50 kroner fra Justisdepartementet, samt "''tilkjendegivet Kong Oscars Tilfredshed''".<ref name=":1" />

Pwinther: /* Interesse fra offentligheten */

2023-01-11T13:42:55Z

Interesse fra offentligheten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 13:42
Linje 31:		Linje 31:

	===Interesse fra offentligheten===		===Interesse fra offentligheten===
	Rettsaken ble dekket omfattende i landets aviser, skillingsviser ble produsert og solgt, og fasinasjonen rundt de tabloid-aktige detaljene var stor blant folk. Oppmøtet var også stort ved de offentlige forhørene, spesielt fra de lavere klassesikt. "''Hele Trævarehandlerens Armé af Kutorvsgutter og en Deputation af Nytorvets Madamer var mødt frem, og jeg ved ikke om de følte et Slags Aanderligt eller legemligt Slægskab''"<ref name=":0">''Vikingen''. Utg. [s. n.]. Vol 24. 1886. Side 14 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281444_001}}</ref>, skrives det i avisen "[[Dagen]]". Beskrivelsen av Henriks opptreden og utseende i ~~avsiene~~ ble derfor dramatisert og detaljert. "''Dog er der noget ved hans Person, som den, der har havt Anledning til at studere ham, ikke saa let glemmer, og det er hans Øine. De er paafaldende store, men når han staar og stirrer hen da er der en mærkværdig Dybde i hans Blik''", mener Bergens tidende<ref>''Bergens tidende 1885.11.28''. 18851128. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18851128_18_278b_2}}.</ref>. ~~Fra~~ avisen "Dagen" ~~ble~~ beskrivelsen omfattende og ~~lyrisk~~: "''Han er bleg og hele Ansigtet bærer Spor af, at Jansson har tilbragt en længre Tid i Fængslet. Næsen er skarp, han har en lidt fremstaaende Hage, Munden er snarere stor, og hans Tænder er rent paafaldende hvide og fulendte. Læberne er prydede med næsten foignerte, mørkebrune Mustacher og Fip; forøvrigt er han glatbarberet. Det mest merkværdige ved ham er, som før omtalt, hans Øine. De er ikke store og ligget noget dybt; derved bliver Øienlaagene temmelig mørke, og de smaa, brune, glansfulde Pupiller endnu mere stikkende. Panden er snarere høi; Haaret er sort og strøget op fra Panden, saaledes at det der danner en Kam, men ligger forøvrigt fladt paa Hovedet. I Nakken har Frakkekraven bøiet det udad. Han er af middels Høide og meget velvoren - langtfra sværlemmet, som man saa gjerne vil antage. Han er iført blaa Sømandstrøie (Pjekkert) og sorte Benklæder. Ved De saa, hvordan han ser ud? Hvis ikke, kan jeg kun tilføie, at klip ham, lav pomadiseret Pandehaar paa ham, ifør ham rent Lintøi, hvide Hansker og Snipkjole, saa kan De for den Sags Skyld gjerne have ham til vis á vis i første Francaise paa Hofbal.''"<ref name=":0" />		Rettsaken ble dekket omfattende i landets aviser, skillingsviser ble produsert og solgt, og fasinasjonen rundt de tabloid-aktige detaljene var stor blant folk. Oppmøtet var også stort ved de offentlige forhørene, spesielt fra de lavere klassesikt. "''Hele Trævarehandlerens Armé af Kutorvsgutter og en Deputation af Nytorvets Madamer var mødt frem, og jeg ved ikke om de følte et Slags Aanderligt eller legemligt Slægskab''"<ref name=":0">''Vikingen''. Utg. [s. n.]. Vol 24. 1886. Side 14 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281444_001}}</ref>, skrives det i avisen "[[Dagen]]". Beskrivelsen av Henriks opptreden og utseende i avisene ble derfor dramatisert og detaljert. "''Dog er der noget ved hans Person, som den, der har havt Anledning til at studere ham, ikke saa let glemmer, og det er hans Øine. De er paafaldende store, men når han staar og stirrer hen da er der en mærkværdig Dybde i hans Blik''", mener Bergens tidende<ref>''Bergens tidende 1885.11.28''. 18851128. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18851128_18_278b_2}}.</ref>. I avisen "Dagen" var beskrivelsen omfattende og dramatisk: "''Han er bleg og hele Ansigtet bærer Spor af, at Jansson har tilbragt en længre Tid i Fængslet. Næsen er skarp, han har en lidt fremstaaende Hage, Munden er snarere stor, og hans Tænder er rent paafaldende hvide og fulendte. Læberne er prydede med næsten foignerte, mørkebrune Mustacher og Fip; forøvrigt er han glatbarberet. Det mest merkværdige ved ham er, som før omtalt, hans Øine. De er ikke store og ligget noget dybt; derved bliver Øienlaagene temmelig mørke, og de smaa, brune, glansfulde Pupiller endnu mere stikkende. Panden er snarere høi; Haaret er sort og strøget op fra Panden, saaledes at det der danner en Kam, men ligger forøvrigt fladt paa Hovedet. I Nakken har Frakkekraven bøiet det udad. Han er af middels Høide og meget velvoren - langtfra sværlemmet, som man saa gjerne vil antage. Han er iført blaa Sømandstrøie (Pjekkert) og sorte Benklæder. Ved De saa, hvordan han ser ud? Hvis ikke, kan jeg kun tilføie, at klip ham, lav pomadiseret Pandehaar paa ham, ifør ham rent Lintøi, hvide Hansker og Snipkjole, saa kan De for den Sags Skyld gjerne have ham til vis á vis i første Francaise paa Hofbal.''"<ref name=":0" />

	===Rømningsforsøk===		===Rømningsforsøk===

Pwinther: /* Dom */

2023-01-11T13:39:17Z

Dom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 13:39
Linje 27:		Linje 27:
	Siewers og hans 3 meddommere avsa så dom [[16. januar]] [[1886]], hvor Henrik dømmes til døden: "''for Forbrydelse mod Straffelovens Kap. 14§1 og Kap 20§4 enstemmig dømt til at have sit Liv Forbrudt''". Avisene skriver "''Da Dødsdommen meddeltes ham, blev han blodrød i Ansigtet, en bevarede forøvrigt sin Ro''".<ref>''Dagen (Oslo) 1886.01.23''. 18860123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860123_9_19_1}}</ref>		Siewers og hans 3 meddommere avsa så dom [[16. januar]] [[1886]], hvor Henrik dømmes til døden: "''for Forbrydelse mod Straffelovens Kap. 14§1 og Kap 20§4 enstemmig dømt til at have sit Liv Forbrudt''". Avisene skriver "''Da Dødsdommen meddeltes ham, blev han blodrød i Ansigtet, en bevarede forøvrigt sin Ro''".<ref>''Dagen (Oslo) 1886.01.23''. 18860123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860123_9_19_1}}</ref>
	[[15. februar]] ble dommen deretter bekreftet av overretten, "''Kristiania Stiftsoverets 1ste Afdeling''", selv om denne fremhever at kun innbruddet, og ikke drapet, syntes planlagt<ref>''Dagen (Oslo) 1886.02.18''. 18860218. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860218_9_42_1}}.</ref>. Saken gikk videre til Høyesterett hvor dommen<ref>''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1886, side 381 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481348_001}}</ref> også ble bekreftet [[6. mai]] [[1886]], men under dissens. Flertallet mente at mordet ikke var skjedd med overlegg, men det var likevel enighet om at akten og mishandlingen var nok til at dødsdommen skulle stå ved, uten anbefaling til benådning.		[[15. februar]] ble dommen deretter bekreftet av overretten, "''Kristiania Stiftsoverets 1ste Afdeling''", selv om denne fremhever at kun innbruddet, og ikke drapet, syntes planlagt<ref>''Dagen (Oslo) 1886.02.18''. 18860218. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860218_9_42_1}}.</ref>. Saken gikk videre til Høyesterett hvor dommen<ref>''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1886, side 381 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481348_001}}</ref> også ble bekreftet [[6. mai]] [[1886]], men under dissens. Flertallet mente at mordet ikke var skjedd med overlegg, men det var likevel enighet om at akten og mishandlingen var nok til at dødsdommen skulle stå ved, uten anbefaling til benådning.
	Justisdepartementet kom med sin politiske innstilling hvor høyesterettsdommen skulle bekreftes og "''befales fuldbyrdet uden Formildelse''". Flertallet i statsrådet, derimot, endret denne innstillingen, bl.a. siden høyesterett hadde omgjort handlingen til drap, og konkluderte med at dødsdommen "''naadigst fomildes derhen, at han fritages for Livsstraffen, mod at hensættes til Strafarbeide paa Livstid''". Det var generell stor motstand mot dødsdommer i Norge på den tiden, og alle sivile dødsdommer utstedt av lovmyndighetene etter 1876, hadde blitt omgjort politisk til livsvarige straffer. Innstillingen om Henrik Janssons benådning ble bekreftet i kongelig ~~resulosjon~~ av [[17. juli]] [[1886]].		Justisdepartementet kom med sin politiske innstilling hvor høyesterettsdommen skulle bekreftes og "''befales fuldbyrdet uden Formildelse''". Flertallet i statsrådet, derimot, endret denne innstillingen, bl.a. siden høyesterett hadde omgjort handlingen til drap, og konkluderte med at dødsdommen "''naadigst fomildes derhen, at han fritages for Livsstraffen, mod at hensættes til Strafarbeide paa Livstid''". Det var generell stor motstand mot dødsdommer i Norge på den tiden, og alle sivile dødsdommer utstedt av lovmyndighetene etter 1876, hadde blitt omgjort politisk til livsvarige straffer. Innstillingen om Henrik Janssons benådning ble bekreftet i kongelig resolusjon av [[17. juli]] [[1886]].
	Henrik Jansson ble således ~~sluttlig~~ overført til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] [[27. juli]] [[1886]]<ref>''Dagen (Oslo) 1886.07.28''. 18860728. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860728_9_180_1}}</ref> for soning av sin livstidsstraff.		Henrik Jansson ble således sluttelig overført til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] [[27. juli]] [[1886]]<ref>''Dagen (Oslo) 1886.07.28''. 18860728. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860728_9_180_1}}</ref> for soning av sin livstidsstraff.

	===Interesse fra offentligheten===		===Interesse fra offentligheten===

Pwinther: /* Dom */

2023-01-11T13:37:21Z

Dom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 13:37
Linje 27:		Linje 27:
	Siewers og hans 3 meddommere avsa så dom [[16. januar]] [[1886]], hvor Henrik dømmes til døden: "''for Forbrydelse mod Straffelovens Kap. 14§1 og Kap 20§4 enstemmig dømt til at have sit Liv Forbrudt''". Avisene skriver "''Da Dødsdommen meddeltes ham, blev han blodrød i Ansigtet, en bevarede forøvrigt sin Ro''".<ref>''Dagen (Oslo) 1886.01.23''. 18860123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860123_9_19_1}}</ref>		Siewers og hans 3 meddommere avsa så dom [[16. januar]] [[1886]], hvor Henrik dømmes til døden: "''for Forbrydelse mod Straffelovens Kap. 14§1 og Kap 20§4 enstemmig dømt til at have sit Liv Forbrudt''". Avisene skriver "''Da Dødsdommen meddeltes ham, blev han blodrød i Ansigtet, en bevarede forøvrigt sin Ro''".<ref>''Dagen (Oslo) 1886.01.23''. 18860123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860123_9_19_1}}</ref>
	[[15. februar]] ble dommen deretter bekreftet av overretten, "''Kristiania Stiftsoverets 1ste Afdeling''", selv om denne fremhever at kun innbruddet, og ikke drapet, syntes planlagt<ref>''Dagen (Oslo) 1886.02.18''. 18860218. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860218_9_42_1}}.</ref>. Saken gikk videre til Høyesterett hvor dommen<ref>''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1886, side 381 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481348_001}}</ref> også ble bekreftet [[6. mai]] [[1886]], men under dissens. Flertallet mente at mordet ikke var skjedd med overlegg, men det var likevel enighet om at akten og mishandlingen var nok til at dødsdommen skulle stå ved, uten anbefaling til benådning.		[[15. februar]] ble dommen deretter bekreftet av overretten, "''Kristiania Stiftsoverets 1ste Afdeling''", selv om denne fremhever at kun innbruddet, og ikke drapet, syntes planlagt<ref>''Dagen (Oslo) 1886.02.18''. 18860218. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860218_9_42_1}}.</ref>. Saken gikk videre til Høyesterett hvor dommen<ref>''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1886, side 381 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481348_001}}</ref> også ble bekreftet [[6. mai]] [[1886]], men under dissens. Flertallet mente at mordet ikke var skjedd med overlegg, men det var likevel enighet om at akten og mishandlingen var nok til at dødsdommen skulle stå ved, uten anbefaling til benådning.
	Justisdepartementet kom med sin politiske innstilling hvor høyesterettsdommen skulle bekreftes og "''befales fuldbyrdet uden Formildelse''". Flertallet i statsrådet, derimot, endret denne ~~instillingen~~, bl.a. siden høyesterett hadde omgjort handlingen til drap, og konkluderte med at dødsdommen "''naadigst fomildes derhen, at han fritages for Livsstraffen, mod at hensættes til Strafarbeide paa Livstid''". Det var generell stor motstand mot dødsdommer i Norge på den tiden, og alle sivile dødsdommer utstedt av lovmyndighetene etter 1876, hadde blitt omgjort politisk til livsvarige straffer. Innstillingen om Henrik Janssons benådning ble bekreftet i kongelig resulosjon av [[17. juli]] [[1886]].		Justisdepartementet kom med sin politiske innstilling hvor høyesterettsdommen skulle bekreftes og "''befales fuldbyrdet uden Formildelse''". Flertallet i statsrådet, derimot, endret denne innstillingen, bl.a. siden høyesterett hadde omgjort handlingen til drap, og konkluderte med at dødsdommen "''naadigst fomildes derhen, at han fritages for Livsstraffen, mod at hensættes til Strafarbeide paa Livstid''". Det var generell stor motstand mot dødsdommer i Norge på den tiden, og alle sivile dødsdommer utstedt av lovmyndighetene etter 1876, hadde blitt omgjort politisk til livsvarige straffer. Innstillingen om Henrik Janssons benådning ble bekreftet i kongelig resulosjon av [[17. juli]] [[1886]].
	Henrik Jansson ble således sluttlig overført til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] [[27. juli]] [[1886]]<ref>''Dagen (Oslo) 1886.07.28''. 18860728. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860728_9_180_1}}</ref> for soning av sin livstidsstraff.		Henrik Jansson ble således sluttlig overført til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] [[27. juli]] [[1886]]<ref>''Dagen (Oslo) 1886.07.28''. 18860728. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860728_9_180_1}}</ref> for soning av sin livstidsstraff.

Pwinther: /* Dom */

2023-01-11T13:36:36Z

Dom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 13:36
Linje 27:		Linje 27:
	Siewers og hans 3 meddommere avsa så dom [[16. januar]] [[1886]], hvor Henrik dømmes til døden: "''for Forbrydelse mod Straffelovens Kap. 14§1 og Kap 20§4 enstemmig dømt til at have sit Liv Forbrudt''". Avisene skriver "''Da Dødsdommen meddeltes ham, blev han blodrød i Ansigtet, en bevarede forøvrigt sin Ro''".<ref>''Dagen (Oslo) 1886.01.23''. 18860123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860123_9_19_1}}</ref>		Siewers og hans 3 meddommere avsa så dom [[16. januar]] [[1886]], hvor Henrik dømmes til døden: "''for Forbrydelse mod Straffelovens Kap. 14§1 og Kap 20§4 enstemmig dømt til at have sit Liv Forbrudt''". Avisene skriver "''Da Dødsdommen meddeltes ham, blev han blodrød i Ansigtet, en bevarede forøvrigt sin Ro''".<ref>''Dagen (Oslo) 1886.01.23''. 18860123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860123_9_19_1}}</ref>
	[[15. februar]] ble dommen deretter bekreftet av overretten, "''Kristiania Stiftsoverets 1ste Afdeling''", selv om denne fremhever at kun innbruddet, og ikke drapet, syntes planlagt<ref>''Dagen (Oslo) 1886.02.18''. 18860218. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860218_9_42_1}}.</ref>. Saken gikk videre til Høyesterett hvor dommen<ref>''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1886, side 381 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481348_001}}</ref> også ble bekreftet [[6. mai]] [[1886]], men under dissens. Flertallet mente at mordet ikke var skjedd med overlegg, men det var likevel enighet om at akten og mishandlingen var nok til at dødsdommen skulle stå ved, uten anbefaling til benådning.		[[15. februar]] ble dommen deretter bekreftet av overretten, "''Kristiania Stiftsoverets 1ste Afdeling''", selv om denne fremhever at kun innbruddet, og ikke drapet, syntes planlagt<ref>''Dagen (Oslo) 1886.02.18''. 18860218. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860218_9_42_1}}.</ref>. Saken gikk videre til Høyesterett hvor dommen<ref>''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1886, side 381 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481348_001}}</ref> også ble bekreftet [[6. mai]] [[1886]], men under dissens. Flertallet mente at mordet ikke var skjedd med overlegg, men det var likevel enighet om at akten og mishandlingen var nok til at dødsdommen skulle stå ved, uten anbefaling til benådning.
	Justisdepartementet kom med sin ~~politisk~~ innstilling hvor høyesterettsdommen skulle bekreftes og "''befales fuldbyrdet uden Formildelse''". Flertallet i statsrådet, derimot, endret denne instillingen, bl.a. siden høyesterett hadde omgjort handlingen til drap, og konkluderte med at dødsdommen "''naadigst fomildes derhen, at han fritages for Livsstraffen, mod at hensættes til Strafarbeide paa Livstid''". Det var generell stor motstand mot dødsdommer i Norge på den tiden, og alle sivile dødsdommer utstedt av lovmyndighetene etter 1876, hadde blitt omgjort politisk til livsvarige straffer. Innstillingen om Henrik Janssons benådning ble bekreftet i kongelig resulosjon av [[17. juli]] [[1886]].		Justisdepartementet kom med sin politiske innstilling hvor høyesterettsdommen skulle bekreftes og "''befales fuldbyrdet uden Formildelse''". Flertallet i statsrådet, derimot, endret denne instillingen, bl.a. siden høyesterett hadde omgjort handlingen til drap, og konkluderte med at dødsdommen "''naadigst fomildes derhen, at han fritages for Livsstraffen, mod at hensættes til Strafarbeide paa Livstid''". Det var generell stor motstand mot dødsdommer i Norge på den tiden, og alle sivile dødsdommer utstedt av lovmyndighetene etter 1876, hadde blitt omgjort politisk til livsvarige straffer. Innstillingen om Henrik Janssons benådning ble bekreftet i kongelig resulosjon av [[17. juli]] [[1886]].
	Henrik Jansson ble således sluttlig overført til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] [[27. juli]] [[1886]]<ref>''Dagen (Oslo) 1886.07.28''. 18860728. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860728_9_180_1}}</ref> for soning av sin livstidsstraff.		Henrik Jansson ble således sluttlig overført til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] [[27. juli]] [[1886]]<ref>''Dagen (Oslo) 1886.07.28''. 18860728. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860728_9_180_1}}</ref> for soning av sin livstidsstraff.