Olve Utne: {{bm}}

2021-10-17T13:02:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 13:02
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1695]]		[[Kategori:Dødsfall i 1695]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Embetskarriere */ typo

2018-02-23T13:45:30Z

Embetskarriere: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2018 kl. 13:45
Linje 5:		Linje 5:
	Kock fikk bestalling som lagmann den 8. september 1684.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:211.</ref> [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.\|Hans Lillienskiold]] var da blitt amtmann i [[Finmarkens amt\|Finnmark]].		Kock fikk bestalling som lagmann den 8. september 1684.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:211.</ref> [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.\|Hans Lillienskiold]] var da blitt amtmann i [[Finmarkens amt\|Finnmark]].

	Ifølge [[Ludvig Holberg]] skal Kock ha vært «husbond» på [[Leksikon:Kontoret\|Kontoret]] på [[Bryggen]].<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 52.</ref> Kock var stiftamtsskriver 1672–1684 med befaling av 14. desember 1671 om at bestalling skulle gis. Bestallingen er datert 30. januar 1672. Han ble viselagmann med ekspektanse på lagmannsembetet 5. juni 1680 ved Lillienskiolds død mot å frasi seg stiftamtskriverstillingen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:60.</ref> Kocks søknad er ~~dat~~ 16. april 1680; han viser til at lagmannen er helsemessig svak.		Ifølge [[Ludvig Holberg]] skal Kock ha vært «husbond» på [[Leksikon:Kontoret\|Kontoret]] på [[Bryggen]].<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 52.</ref> Kock var stiftamtsskriver 1672–1684 med befaling av 14. desember 1671 om at bestalling skulle gis. Bestallingen er datert 30. januar 1672. Han ble viselagmann med ekspektanse på lagmannsembetet 5. juni 1680 ved Lillienskiolds død mot å frasi seg stiftamtskriverstillingen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:60.</ref> Kocks søknad er datert 16. april 1680; han viser til at lagmannen er helsemessig svak.

	Den 12. januar 1681 fikk Kock som stiftamtskriver og viselagmann rett til å ha rang og sete som andre lagmenn. Hans søknad var datert København 13. september 1680.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:4.</ref> Den 27. desember 1684 fikk han rett til samme rang og sete som landsdommerne i Danmark.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:312.</ref>		Den 12. januar 1681 fikk Kock som stiftamtskriver og viselagmann rett til å ha rang og sete som andre lagmenn. Hans søknad var datert København 13. september 1680.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:4.</ref> Den 27. desember 1684 fikk han rett til samme rang og sete som landsdommerne i Danmark.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:312.</ref>

	I 1693 fikk Kock, lagmann Undal i Kristiansand og flere amtmenn og militære embetsmenn befaling om å være underadmiralitetsrett bl.a. i forbindelse med priser tatt i åpen sjø.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1693:69,70.</ref>		I 1693 fikk Kock, lagmann Undal i Kristiansand og flere amtmenn og militære embetsmenn befaling om å være underadmiralitetsrett bl.a. i forbindelse med priser tatt i åpen sjø.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1693:69,70.</ref>

	==Lagmann==		==Lagmann==

Cnyborg på 16. sep. 2015 kl. 10:40

2015-09-16T10:40:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 10:40
Linje 66:		Linje 66:

	Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 52.		Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 52.

			{{Fiat justitia}}

	{{DEFAULTSORT:Kock, Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Kock, Henrik}}

Cnyborg: Ny side: '''Henrik Kock''' (død 1695) var lagmann i Bergen fra 1684 til 1695. ==Embetskarriere== Kock fikk bestalling som lagmann den 8. september 1684.''Norske kongebrev'...

2015-09-16T07:50:48Z

Ny side: '''Henrik Kock''' (død 1695) var lagmann i Bergen fra 1684 til 1695. ==Embetskarriere== Kock fikk bestalling som lagmann den 8. september 1684.<ref>''Norske kongebrev'...

Ny side

'''[[Henrik Kock]]''' (død [[1695]]) var [[lagmann]] i [[Bergen]] fra 1684 til 1695.

==Embetskarriere==

Kock fikk bestalling som lagmann den 8. september 1684.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:211.</ref> [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.|Hans Lillienskiold]] var da blitt amtmann i [[Finmarkens amt|Finnmark]].

Ifølge [[Ludvig Holberg]] skal Kock ha vært «husbond» på [[Leksikon:Kontoret|Kontoret]] på [[Bryggen]].<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 52.</ref> Kock var stiftamtsskriver 1672–1684 med befaling av 14. desember 1671 om at bestalling skulle gis. Bestallingen er datert 30. januar 1672. Han ble viselagmann med ekspektanse på lagmannsembetet 5. juni 1680 ved Lillienskiolds død mot å frasi seg stiftamtskriverstillingen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:60.</ref> Kocks søknad er dat 16. april 1680; han viser til at lagmannen er helsemessig svak.

Den 12. januar 1681 fikk Kock som stiftamtskriver og viselagmann rett til å ha rang og sete som andre lagmenn. Hans søknad var datert København 13. september 1680.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:4.</ref> Den 27. desember 1684 fikk han rett til samme rang og sete som landsdommerne i Danmark.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:312.</ref>

I 1693 fikk Kock, lagmann Undal i Kristiansand og flere amtmenn og militære embetsmenn befaling om å være underadmiralitetsrett bl.a. i forbindelse med priser tatt i åpen sjø.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1693:69,70.</ref>

==Lagmann==

I 1683 ble det oppnevnt to kommissærer i en sak som var anlagt av Kock som stiftamtskriver mot Gjert Cramer. Cramer som skal ha innsendt uriktige oppgaver vedr. [[kontribusjon]]en fra Indre Sogn.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:192.</ref>

I 1684 ble det oppnevnt en kommisjon i forbindelse med at Kock og tidligere fogd på Sunnmøre Peder Lauritsen hadde anklaget Christoffer Hjerman for å ha holdt tilbake skatteinntekter. Hjermann hadde supplisert om dette.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:144.</ref>

Den 4. oktober 1684 ble Lillienskiold beordret om å dømme i en sak mellom to menn i Bergen og grensene mellom deres gårder, dette fordi Kock ikke kunne komme til stede i tide.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:236.</ref>

Den 26. juli 1684 fikk Kock tillatelse til å reise til Berlin og Bremen i private forretninger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:164.</ref>

Den 2. mai 1685 fikk Kock befaling om å dømme i en sak om gårdsgrenser mellom noen av gårdene til Hans Christoffersen Hiort og Laurits Sørensen, borgermester i Bergen. Saken skulle ha vært pådømt av Hans Lillienskiold, men han hadde fått ordre om å reise til Finnmark straks og kunne ikke utføre oppdraget.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:113.</ref>

Den 28. november 1685 ble det oppnevnt en kommisjon i en sak mellom Kock som tidligere stiftamtskriver og tidligere fogd i [[Nordfjord]] Hans Jørgensen Schmidt om uoppgjorte regnskaper.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:349.</ref>

Den 6. mars 1686 fikk stattholderen ordre om å oppnevne en kommisjon som skulle se på forholdene mellom tidligere og nåværende fogder på den ene side og tidligere stiftamtskriver, daværende lagmann Henrich Kock. Saken gjaldt restanser og mangler i regnskapene fra krigsårene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1686:87.</ref>

Den 28. juli 1688 fikk stattholderen befaling om å pålegge Kock eller «en anden fornuftig mand» å avsi dom over Otto Halvorsen Lefdal. Lefdal mente han hadde handlet i nødverge.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1688:224.</ref> Sorenskriveren og hans meddomsmenn avsa dom 15. oktober 1684.

==Kommissær==
Den 6. februar 1686 ble Kock og Laurits Lindenow oppnevnt som kommissærer i en arvesak sammen med Bergen magistrat.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1686:47.</ref>

Den 12. mars 1687 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Kock og handelsmann i Bergen Johan Omsen som skiftekommissærer i boet etter rådmann Iver Christensen i Bergen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1687:80.</ref>

Den 13. august 1687 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Kock og rådmann Christen Schmidt i Bergen som kommissærer i en arvesak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1687:276.</ref>

Den 25. august 1687 ble Kock, Laurits Lindenow, president i Bergen Jørgen Otton og lagmann i Nordlandene Hans de Fine oppnevnt som kommissærer i en sak vedrørende arv mellom Bergen magistrat og Herman Freuchens hustru Lisebeth og Stinchie Jansdatter.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1687:283.</ref>

Den 31. august 1687 fikk Kock ordre om å tiltre kommisjonen som skulle ordne skiftet etter friherre Ludvig Rosenkrantz, se under [[Nils Kristensen (lagmann)|Nils Kristensen]] i Stavanger.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1687:293.</ref>

==Økonomi==

Kock drev omfattende næringsvirksomhet. Han fikk 16. januar 1672 bevilling til å opprette [[reperbane]]. Omkring 1680 kjøpte han 36 gårder og gårdparter på Voss etter Peder Andersen, fogd i Nordhordland. Peder Andersen hadde kjøpt eiendommen av kanselliforvalteren Rasmus Rasmussen som hadde kjøpt dem av borgermester Ove Jensen. Jensen hadde kjøpt dette gamle krongodset av kansler [[Peder Reetz]].

Under krigen i 1670-årene hadde Kock store og trolig innbringende leveranser til sjøetaten, blant annet kanoner. Den 20. desember 1684 ble Kock via befaling til stattholderen fritatt for bøter han var idømt ved ikke å møte i [[Overhoffretten]]. Kocks uteblivelse skyldtes at han ikke hadde mottatt dokumenter som skulle brukes til å opplyse hans sak i tide.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:309.</ref> Den 6. februar 1686 ble Overhoffretten befalt å avsi dom mellom lagmann Kock og rederne for defenssjonskipet «Prosperitet». Saken gjaldt betaling for kanoner som Kock hadde levert.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1686:48.</ref> Den 29. mai 1686 fikk stattholderen befaling å foreta beslaglegging av kanoner og redskap i overensstemmelse med krav fra lagman Kock.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1686:194.</ref>

I 1682 søkte Kock om å få makeskiftet til seg gårdene Hanevik og Kallestad i Kvamsøy skiprede i Ytre Sogn mot det dobbelte i vederlag. Godset tilhørte [[Bergen Hospital]]. Det ble oppnevnt en kommisjon som skulle vurdere om tilbudet var til fordel for hospitalet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:27.</ref>

Den 18. november 1684 fikk Ludvig Rosenkrantz, stiftsbefalingsmann i Kristiansand ordre om å se nærmere på oppebørselen av tiendeandeler i Sunnhordland som Kock gjorde krav på.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:269.</ref>

Den 18. august 1691 ble det oppnevnt to kommissærer for å dømme i en gjeldstvist mellom lagmann Henrik Kock og Claus Henriksen Miltzow.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1691:188.</ref>

==Familie==
Kocks opphav er ukjent. Han døde i 1695. Han var gift med [[Elisabeth Augusta Fabricius]], datter av Christian Fabricius, f. 1601, d. 1666 og Elise Stephanie Rhode, d. 1650.
En Henrich Kock er nevnt i en lagtingssak i Bergen 19. september 1704.<ref>Lagtingsprotokoll for Bergen lagting 1702–1708 i Statsarkivet i Bergen.</ref>

==Bosted==
Kock kjøpte 1. april 1678 Stor og Lille Milde i Nordhordland av Anne Clausdatter, enke etter Sander Jansen. Den 26. februar 1679 fikk han rett til å nyte adelige friheter på Milde.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 52.

{{DEFAULTSORT:Kock, Henrik}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Dødsfall i 1695]]

Henrik Kock - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

PaulVIF: /* Embetskarriere */ typo

Cnyborg på 16. sep. 2015 kl. 10:40

Cnyborg: Ny side: '''Henrik Kock''' (død 1695) var lagmann i Bergen fra 1684 til 1695. ==Embetskarriere== Kock fikk bestalling som lagmann den 8. september 1684.''Norske kongebrev'...