Henrik Kristian Borchgrevink - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: kat

2021-01-27T11:05:43Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 11:05
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Lunner kommune]]		[[Kategori:Lunner kommune]]
			[[Kategori:Grua]]
	[[Kategori:Bergverksdirektører]]		[[Kategori:Bergverksdirektører]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: kategorier med mer

2021-01-20T12:49:54Z

kategorier med mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 12:49
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
			<onlyinclude>Faren var Hamars første [[Ordførere i Hamar kommune\|ordfører]], [[Henrik Christian Borchgrevink (1822-1893)\|Henrik Christian Borchgrevink]] (1822–1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han [[Krigsskolen]]s nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)\|Leonard Christian Borchgrevink]] (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved [[Røros Kobberverk]]. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på [[Karmøy]] fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i [[New York]] skal etter sigende komme herfra.</onlyinclude>
	<onlyinclude>Faren var Hamars første [[Ordførere i Hamar kommune\|ordfører]], [[Henrik Christian Borchgrevink (1822-1893)\|Henrik Christian Borchgrevink]] (~~1822-1893~~), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han [[Krigsskolen]]s nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)\|Leonard Christian Borchgrevink]] (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved [[Røros Kobberverk]]. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på [[Karmøy]] fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i [[New York]] skal etter sigende komme herfra.</onlyinclude>

	== USA ==		== USA ==

	Kanskje var det fortellingen om Frihetsstatuen, som han helt sikkert hadde fått høre om på Vigsnes, som lokket Henrik Kristian til USA, eller kanskje var det andre grunner. Uansett reiste han, som så mange andre nordmenn på den tiden, til «the promised land» i 1892, hvor han arbeidet som maskiningeniør ved ulike bergverk fra 1892-99. Om han kjente til den vakre Severine Jensen Rossland før han reiste til USA, eller om de ble kjent «over there» er ikke brakt på det rene, men allerede i 1893 giftet han seg med Severine i Illinois. Sevy, som hun ble kalt, kom opprinnelig fra enkle kår i [[Søgne]], hvor faren var husmann.		Kanskje var det fortellingen om Frihetsstatuen, som han helt sikkert hadde fått høre om på Vigsnes, som lokket Henrik Kristian til USA, eller kanskje var det andre grunner. Uansett reiste han, som så mange andre nordmenn på den tiden, til «the promised land» i 1892, hvor han arbeidet som maskiningeniør ved ulike bergverk fra 1892-99. Om han kjente til den vakre Severine Jensen Rossland før han reiste til USA, eller om de ble kjent «over there» er ikke brakt på det rene, men allerede i 1893 giftet han seg med Severine i Illinois. Sevy, som hun ble kalt, kom opprinnelig fra enkle kår i [[Søgne]], hvor faren var husmann.

	== Grua og Kristiania ==		== Grua og Kristiania ==
			Herr og fru Borchgrevink kom tilbake til Norge rundt 1899, og flytta inn i en stor, fasjonabel leilighet i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] i Kristiania. Fru Sevy er husmor og Henrik Kristian er bergingeniør i en maskinforretning, men allerede etter få år blir han direktør for det som skal bli [[Hadelands Bergverk AS]] og noen få år senere ble han også direktør for søsterselskapet Bergverksaktieselskapet Norge.
	Herr og fru Borchgrevink kom tilbake til Norge ~~ca.~~ 1899, og flytta inn i en stor, fasjonabel leilighet i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] i Kristiania. Fru Sevy er husmor og Henrik Kristian er bergingeniør i en maskinforretning, men allerede etter få år blir han direktør for det som skal bli [[Hadelands Bergverk AS]] og noen få år senere ble han også direktør for søsterselskapet Bergverksaktieselskapet Norge.

	Det er ingen tvil om at bergverksdriften var utgangspunktet for utviklingen av tettstedet Grua i [[Lunner]] kommune. Gruvedriften kan spores mange hundre år tilbake i tid, men med åpningen av sinkfeltene på Nysetra i 1888 så framtiden lys ut for det lille gruvesamfunnet. I 1900 fikk Grua direkte [[Gjøvikbanen\|jernbaneforbindelse]] til Kristiania, delvis på grunn av gruvedriften, og med etableringen av oppredningsverket «Vaskeriet» blomstret det lille tettstedet midt i skogen utover på 1900-tallet, mye takket være Direktør Borchgrevink.		Det er ingen tvil om at bergverksdriften var utgangspunktet for utviklingen av tettstedet Grua i [[Lunner]] kommune. Gruvedriften kan spores mange hundre år tilbake i tid, men med åpningen av sinkfeltene på Nysetra i 1888 så framtiden lys ut for det lille gruvesamfunnet. I 1900 fikk Grua direkte [[Gjøvikbanen\|jernbaneforbindelse]] til Kristiania, delvis på grunn av gruvedriften, og med etableringen av oppredningsverket «Vaskeriet» blomstret det lille tettstedet midt i skogen utover på 1900-tallet, mye takket være Direktør Borchgrevink.
Linje 23:		Linje 20:

	== Død og ettermæle ==		== Død og ettermæle ==

	Selv om bergverksdirektøren og fruen var bereiste, så var det på Grua direktøren ville bli begravet. Der hadde han selv vært pådriver for å få bygget et kapell for stedets innbyggere på begynnelsen av 1920-tallet. Det var til kapellet på Grua han sendte fru Sevys urne i 1932, hvor den ble oppbevart fram til en felles urnenedsettelse etter direktørens død i 1939. Herr og fru Borchgrevinks urner er plassert under to store, flate, anonyme steiner – visstnok etter eget ønske. Urnenedsettelsen skjedde omtrent samtidig med en utvidelse av kirkegården, slik at de ble gravlagt på et vigslet område, men på en del av kirkegården som ennå ikke var tatt i bruk. Derfor har trolig «myten» om at han ble lagt utenfor kirkemuren oppstått.		Selv om bergverksdirektøren og fruen var bereiste, så var det på Grua direktøren ville bli begravet. Der hadde han selv vært pådriver for å få bygget et kapell for stedets innbyggere på begynnelsen av 1920-tallet. Det var til kapellet på Grua han sendte fru Sevys urne i 1932, hvor den ble oppbevart fram til en felles urnenedsettelse etter direktørens død i 1939. Herr og fru Borchgrevinks urner er plassert under to store, flate, anonyme steiner – visstnok etter eget ønske. Urnenedsettelsen skjedde omtrent samtidig med en utvidelse av kirkegården, slik at de ble gravlagt på et vigslet område, men på en del av kirkegården som ennå ikke var tatt i bruk. Derfor har trolig «myten» om at han ble lagt utenfor kirkemuren oppstått.

	I minneomtalen ved Borchgrevinks død omtales han som en mann med mange interesser og en som nedla et overmåte dyktig arbeid på mange felter. Og til tross for at Borchgrevink ikke så seg i stand til å holde driften på Grua i gang utover på 1920-tallet, og et antall personer mistet sitt levebrød, har flere tidligere arbeidere ved bergverket omtalt direktøren som en mild og rettferdig mann som var høyt respektert i gruvemiljøet på Grua. Denne beskrivelsen og respekten henger altså ved hans navn enda, 70 år etter hans død.		I minneomtalen ved Borchgrevinks død omtales han som en mann med mange interesser og en som nedla et overmåte dyktig arbeid på mange felter. Og til tross for at Borchgrevink ikke så seg i stand til å holde driften på Grua i gang utover på 1920-tallet, og et antall personer mistet sitt levebrød, har flere tidligere arbeidere ved bergverket omtalt direktøren som en mild og rettferdig mann som var høyt respektert i gruvemiljøet på Grua. Denne beskrivelsen og respekten henger altså ved hans navn enda, 70 år etter hans død.

	Borchgrevinks sommersted Bråten på Grua eies i dag av [[Randsfjordmuseet]], og der ~~finner du~~ [[Hadeland Bergverksmuseum]].		Borchgrevinks sommersted Bråten på Grua eies i dag av [[Randsfjordmuseet]], og der finnes [[Hadeland Bergverksmuseum]].

	==Kilder==		==Kilder==
	*Myhre, Solfrid, Bergverksdirektør Henrik Kristian Borchrevink", Digitaltmuseum.no		*Myhre, Solfrid, "Bergverksdirektør Henrik Kristian Borchrevink", Digitaltmuseum.no
	*Barth, Bj. Keyser 1929, Norges ~~Militær Embedsmenn~~. A. M. Hanches Forlag, Oslo.		*Barth, Bj. Keyser 1929, ''Norges militære embedsmenn''. A. M. Hanches Forlag, Oslo.
	*Borchgrevink, Bj. 1911 Slægten Borchgrevink med sidelinjer.		*Borchgrevink, Bj. 1911 ''Slægten Borchgrevink med sidelinjer''.
	*Digitalarkivets folketellinger / skannet tinglysningsmateriale		*Digitalarkivets folketellinger / skannet tinglysningsmateriale
	*Diverse korrespondanse mellom Hadeland Bergverksmuseum og Lunner kirkekontor vedr. gravplassen		*Diverse korrespondanse mellom Hadeland Bergverksmuseum og Lunner kirkekontor vedr. gravplassen
	*~~Søk i~~ Aftenpostens arkiv.		*Aftenpostens arkiv.
	* {{hbr1-1\|pf01053258000200\|Henrik Kristian Borchgrevink}}.		* {{hbr1-1\|pf01053258000200\|Henrik Kristian Borchgrevink}}.

	{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; HENRIK KRISTIAN}}		{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; HENRIK KRISTIAN}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1939]]		[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
	[[Kategori:Fødsler i 1865]]		[[Kategori:Fødsler i 1865]]
			[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:USA]]
			[[Kategori:Hjemvendte norsk-amerikanere]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Lunner kommune]]		[[Kategori:Lunner kommune]]
	~~[[Kategori:Hamar kommune]]~~
	[[Kategori:Bergverksdirektører]]		[[Kategori:Bergverksdirektører]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: hbr

2020-02-27T10:22:27Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 10:22
Linje 37:		Linje 37:
	*Diverse korrespondanse mellom Hadeland Bergverksmuseum og Lunner kirkekontor vedr. gravplassen		*Diverse korrespondanse mellom Hadeland Bergverksmuseum og Lunner kirkekontor vedr. gravplassen
	*Søk i Aftenpostens arkiv.		*Søk i Aftenpostens arkiv.
			* {{hbr1-1\|pf01053258000200\|Henrik Kristian Borchgrevink}}.

	{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; HENRIK KRISTIAN}}		{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; HENRIK KRISTIAN}}

Kallrustad: Overskrifter, oppgraderer til F2

2020-02-11T14:50:56Z

Overskrifter, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2020 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|HBE1998 8 004.jpg\|Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her.\|[[Randsfjordmuseet]]/[[Hadeland Bergverksmuseum]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|HBE1998 8 004.jpg\|Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her.\|[[Randsfjordmuseet]]/[[Hadeland Bergverksmuseum]]}}
	'''[[Henrik Kristian Borchgrevink]]''' (født 5. november 1865 på [[Hamar]], død 1939 i [[Oslo]]) var bergverksdirektør på [[Grua (Lunner)\|Grua]] på [[Hadeland]].		'''[[Henrik Kristian Borchgrevink]]''' (født 5. november 1865 på [[Hamar]], død 1939 i [[Oslo]]) var bergverksdirektør på [[Grua (Lunner)\|Grua]] på [[Hadeland]]. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Faren var Hamars første [[Ordførere i Hamar kommune\|ordfører]], [[Henrik Christian Borchgrevink (1822-1893)\|Henrik Christian Borchgrevink]] (1822-1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han [[Krigsskolen]]s nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)\|Leonard Christian Borchgrevink]] (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved [[Røros Kobberverk]]. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på [[Karmøy]] fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i [[New York]] skal etter sigende komme herfra.</onlyinclude>		<onlyinclude>Faren var Hamars første [[Ordførere i Hamar kommune\|ordfører]], [[Henrik Christian Borchgrevink (1822-1893)\|Henrik Christian Borchgrevink]] (1822-1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han [[Krigsskolen]]s nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)\|Leonard Christian Borchgrevink]] (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved [[Røros Kobberverk]]. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på [[Karmøy]] fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i [[New York]] skal etter sigende komme herfra.</onlyinclude>

	== USA ==		== USA ==
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Bergverksdirektører]]		[[Kategori:Bergverksdirektører]]
	{{F1}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 11. feb. 2020 kl. 14:39

2020-02-11T14:39:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2020 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|HBE1998 8 004.jpg\|Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her.\|[[Randsfjordmuseet]]/[[Hadeland Bergverksmuseum]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|HBE1998 8 004.jpg\|Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her.\|[[Randsfjordmuseet]]/[[Hadeland Bergverksmuseum]]}}
	'''[[Henrik Kristian Borchgrevink]]''' (født 5. november 1865 på [[Hamar]], død 1939 i [[Oslo]]) var bergverksdirektør.		'''[[Henrik Kristian Borchgrevink]]''' (født 5. november 1865 på [[Hamar]], død 1939 i [[Oslo]]) var bergverksdirektør på [[Grua (Lunner)\|Grua]] på [[Hadeland]].

			== Bakgrunn ==

	Faren var Hamars første [[Ordførere i Hamar kommune\|ordfører]], [[Henrik Christian Borchgrevink (1822-1893)\|Henrik Christian Borchgrevink]] (1822-1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han [[Krigsskolen]]s nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)\|Leonard Christian Borchgrevink]] (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved [[Røros Kobberverk]]. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på [[Karmøy]] fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i [[New York]] skal etter sigende komme herfra.</onlyinclude>		Faren var Hamars første [[Ordførere i Hamar kommune\|ordfører]], [[Henrik Christian Borchgrevink (1822-1893)\|Henrik Christian Borchgrevink]] (1822-1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han [[Krigsskolen]]s nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)\|Leonard Christian Borchgrevink]] (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved [[Røros Kobberverk]]. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på [[Karmøy]] fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i [[New York]] skal etter sigende komme herfra.</onlyinclude>

	Kanskje var det fortellingen om Frihetsstatuen, som han helt sikkert hadde fått høre om på Vigsnes, som lokket Henrik Kristian til USA, eller kanskje var det andre grunner. Uansett reiste han, som så mange andre nordmenn på den tiden, til «the promised land» i 1892, hvor han arbeidet som maskiningeniør ved ulike bergverk fra 1892-99. Om han kjente til den vakre Severine Jensen Rossland før han reiste til USA, eller om de ble kjent «over there» er ikke brakt på det rene, men allerede i 1893 ~~gifter~~ han seg med Severine i Illinois. Sevy, som hun ble kalt, kom opprinnelig fra enkle kår i [[Søgne]], hvor faren var husmann.		== USA ==

			Kanskje var det fortellingen om Frihetsstatuen, som han helt sikkert hadde fått høre om på Vigsnes, som lokket Henrik Kristian til USA, eller kanskje var det andre grunner. Uansett reiste han, som så mange andre nordmenn på den tiden, til «the promised land» i 1892, hvor han arbeidet som maskiningeniør ved ulike bergverk fra 1892-99. Om han kjente til den vakre Severine Jensen Rossland før han reiste til USA, eller om de ble kjent «over there» er ikke brakt på det rene, men allerede i 1893 giftet han seg med Severine i Illinois. Sevy, som hun ble kalt, kom opprinnelig fra enkle kår i [[Søgne]], hvor faren var husmann.

			== Grua og Kristiania ==

	Herr og fru Borchgrevink kom tilbake til Norge ca. 1899, og flytta inn i en stor, fasjonabel leilighet i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] i Kristiania. Fru Sevy er husmor og Henrik Kristian er bergingeniør i en maskinforretning, men allerede etter få år blir han direktør for det som skal bli [[Hadelands Bergverk AS]] og noen få år senere ~~blir~~ han også direktør for søsterselskapet Bergverksaktieselskapet Norge.		Herr og fru Borchgrevink kom tilbake til Norge ca. 1899, og flytta inn i en stor, fasjonabel leilighet i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] i Kristiania. Fru Sevy er husmor og Henrik Kristian er bergingeniør i en maskinforretning, men allerede etter få år blir han direktør for det som skal bli [[Hadelands Bergverk AS]] og noen få år senere ble han også direktør for søsterselskapet Bergverksaktieselskapet Norge.

	Det er ingen tvil om at bergverksdriften var utgangspunktet for utviklingen av tettstedet Grua i [[Lunner]] kommune. Gruvedriften kan spores mange hundre år tilbake i tid, men med åpningen av sinkfeltene på Nysetra i 1888 så framtiden lys ut for det lille gruvesamfunnet. I 1900 fikk Grua direkte jernbaneforbindelse til Kristiania, delvis på grunn av gruvedriften, og med etableringen av oppredningsverket «Vaskeriet» blomstret det lille tettstedet midt i skogen utover på 1900-tallet, mye takket være Direktør Borchgrevink.		Det er ingen tvil om at bergverksdriften var utgangspunktet for utviklingen av tettstedet Grua i [[Lunner]] kommune. Gruvedriften kan spores mange hundre år tilbake i tid, men med åpningen av sinkfeltene på Nysetra i 1888 så framtiden lys ut for det lille gruvesamfunnet. I 1900 fikk Grua direkte [[Gjøvikbanen\|jernbaneforbindelse]] til Kristiania, delvis på grunn av gruvedriften, og med etableringen av oppredningsverket «Vaskeriet» blomstret det lille tettstedet midt i skogen utover på 1900-tallet, mye takket være Direktør Borchgrevink.

	Selv om Henrik Kristian og fru Sevy ofte kom til sommerstedet sitt, Bråten, på [[Grua]], var det i Kristiania de hadde sitt faste hjem og bosted. De bodde stort og fint, og holdt seg med både «kokkepige» og «stuepige». Det må ha vært litt av en omveltning for husmannsjenta fra Søgne å bli fru Bergverksdirektør Borchgrevink. Henrik Kristian og Severine fikk ingen biologiske barn, og kanskje var det savnet etter barneføtter i gangene i de store leilighetene i Kristiania som gjorde at de tok til seg to gutter fra Sevys familie, Adolf og Theodor Kildahl. Fru Sevy var Adolf og Theodors grandtante gjennom hennes søsterdatter Dorthea (som igjen var søster til Ingeniør Reidar Norman, et kjent navn for alle med interesse for Hadelands Bergverk).		Selv om Henrik Kristian og fru Sevy ofte kom til sommerstedet sitt, Bråten, på [[Grua]], var det i Kristiania de hadde sitt faste hjem og bosted. De bodde stort og fint, og holdt seg med både «kokkepige» og «stuepige». Det må ha vært litt av en omveltning for husmannsjenta fra Søgne å bli fru Bergverksdirektør Borchgrevink. Henrik Kristian og Severine fikk ingen biologiske barn, og kanskje var det savnet etter barneføtter i gangene i de store leilighetene i Kristiania som gjorde at de tok til seg to gutter fra Sevys familie, Adolf og Theodor Kildahl. Fru Sevy var Adolf og Theodors grandtante gjennom hennes søsterdatter Dorthea (som igjen var søster til Ingeniør Reidar Norman, et kjent navn for alle med interesse for Hadelands Bergverk).
Linje 15:		Linje 21:

	Om det var de dårlige utsiktene for sinkdriften som fikk Henrik Kristian til å søke nye utfordringer, eller om han hadde andre grunner for å reise vekk vet vi ikke, men fra 1923, før driften var endelig avviklet på Hadeland, søkte han seg til bergmesterembetet for det Vestlandske bergdistrikt. Der virket han som Bergmester fram til han gikk av med pensjon i 1934. Fru Sevy døde i Bergen, 24. august 1932. Henrik Kristian reiser tilbake til [[Oslo]] etter at han ble pensjonist og bodde i Oslo da han døde i januar 1939.		Om det var de dårlige utsiktene for sinkdriften som fikk Henrik Kristian til å søke nye utfordringer, eller om han hadde andre grunner for å reise vekk vet vi ikke, men fra 1923, før driften var endelig avviklet på Hadeland, søkte han seg til bergmesterembetet for det Vestlandske bergdistrikt. Der virket han som Bergmester fram til han gikk av med pensjon i 1934. Fru Sevy døde i Bergen, 24. august 1932. Henrik Kristian reiser tilbake til [[Oslo]] etter at han ble pensjonist og bodde i Oslo da han døde i januar 1939.

			== Død og ettermæle ==

	Selv om bergverksdirektøren og fruen var bereiste, så var det på Grua direktøren ville bli begravet. Der hadde han selv vært pådriver for å få bygget et kapell for stedets innbyggere på begynnelsen av 1920-tallet. Det var til kapellet på Grua han sendte fru Sevys urne i 1932, hvor den ble oppbevart fram til en felles urnenedsettelse etter direktørens død i 1939. Herr og fru Borchgrevinks urner er plassert under to store, flate, anonyme steiner – visstnok etter eget ønske. Urnenedsettelsen skjedde omtrent samtidig med en utvidelse av kirkegården, slik at de ble gravlagt på et vigslet område, men på en del av kirkegården som ennå ikke var tatt i bruk. Derfor har trolig «myten» om at han ble lagt utenfor kirkemuren oppstått.		Selv om bergverksdirektøren og fruen var bereiste, så var det på Grua direktøren ville bli begravet. Der hadde han selv vært pådriver for å få bygget et kapell for stedets innbyggere på begynnelsen av 1920-tallet. Det var til kapellet på Grua han sendte fru Sevys urne i 1932, hvor den ble oppbevart fram til en felles urnenedsettelse etter direktørens død i 1939. Herr og fru Borchgrevinks urner er plassert under to store, flate, anonyme steiner – visstnok etter eget ønske. Urnenedsettelsen skjedde omtrent samtidig med en utvidelse av kirkegården, slik at de ble gravlagt på et vigslet område, men på en del av kirkegården som ennå ikke var tatt i bruk. Derfor har trolig «myten» om at han ble lagt utenfor kirkemuren oppstått.

Kallrustad: /* Kilder */

2020-02-11T14:30:43Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2020 kl. 14:30
Linje 28:		Linje 28:
	*Digitalarkivets folketellinger / skannet tinglysningsmateriale		*Digitalarkivets folketellinger / skannet tinglysningsmateriale
	*Diverse korrespondanse mellom Hadeland Bergverksmuseum og Lunner kirkekontor vedr. gravplassen		*Diverse korrespondanse mellom Hadeland Bergverksmuseum og Lunner kirkekontor vedr. gravplassen
	*Søk i ~~aftenpostens~~ arkiv		*Søk i Aftenpostens arkiv.

	{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; HENRIK KRISTIAN}}		{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; HENRIK KRISTIAN}}

Kallrustad: Utdrag, F1

2019-12-18T09:10:05Z

Utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2019 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|HBE1998 8 004.jpg\|Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her. ~~Foto:~~ Randsfjordmuseet, Hadeland Bergverksmuseum.}}		<onlyinclude>{{thumb\|HBE1998 8 004.jpg\|Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her.\|[[Randsfjordmuseet]]/[[Hadeland Bergverksmuseum]]}}
	'''[[Henrik Kristian Borchgrevink]]''' (født 5. november 1865 på [[Hamar]], død 1939 i [[Oslo]]) var bergverksdirektør.		'''[[Henrik Kristian Borchgrevink]]''' (født 5. november 1865 på [[Hamar]], død 1939 i [[Oslo]]) var bergverksdirektør.

	Faren var Hamars første [[Ordførere i Hamar kommune\|ordfører]], [[Henrik Christian Borchgrevink (1822-1893)\|Henrik Christian Borchgrevink]] (1822-1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han [[Krigsskolen]]s nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)\|Leonard Christian Borchgrevink]] (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved [[Røros Kobberverk]]. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på [[Karmøy]] fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk og kobberet i Frihetsstatuen i New York skal etter sigende komme herfra.		Faren var Hamars første [[Ordførere i Hamar kommune\|ordfører]], [[Henrik Christian Borchgrevink (1822-1893)\|Henrik Christian Borchgrevink]] (1822-1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han [[Krigsskolen]]s nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)\|Leonard Christian Borchgrevink]] (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved [[Røros Kobberverk]]. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på [[Karmøy]] fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i [[New York]] skal etter sigende komme herfra.</onlyinclude>

	Kanskje var det fortellingen om Frihetsstatuen, som han helt sikkert hadde fått høre om på Vigsnes, som lokket Henrik Kristian til USA, eller kanskje var det andre grunner. Uansett reiste han, som så mange andre nordmenn på den tiden, til «the promised land» i 1892, hvor han arbeidet som maskiningeniør ved ulike bergverk fra 1892-99. Om han kjente til den vakre Severine Jensen Rossland før han reiste til USA, eller om de ble kjent «over there» er ikke brakt på det rene, men allerede i 1893 gifter han seg med Severine i Illinois. Sevy, som hun ble kalt, kom opprinnelig fra enkle kår i [[Søgne]], hvor faren var husmann.		Kanskje var det fortellingen om Frihetsstatuen, som han helt sikkert hadde fått høre om på Vigsnes, som lokket Henrik Kristian til USA, eller kanskje var det andre grunner. Uansett reiste han, som så mange andre nordmenn på den tiden, til «the promised land» i 1892, hvor han arbeidet som maskiningeniør ved ulike bergverk fra 1892-99. Om han kjente til den vakre Severine Jensen Rossland før han reiste til USA, eller om de ble kjent «over there» er ikke brakt på det rene, men allerede i 1893 gifter han seg med Severine i Illinois. Sevy, som hun ble kalt, kom opprinnelig fra enkle kår i [[Søgne]], hvor faren var husmann.
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Bergverksdirektører]]		[[Kategori:Bergverksdirektører]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

KMAvtjern på 23. okt. 2019 kl. 12:22

2019-10-23T12:22:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|HBE1998 8 004.jpg\|Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her. Foto: Randsfjordmuseet.}}		{{thumb\|HBE1998 8 004.jpg\|Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her. Foto: Randsfjordmuseet, Hadeland Bergverksmuseum.}}
	'''[[Henrik Kristian Borchgrevink]]''' (født 5. november 1865 på [[Hamar]], død 1939 i [[Oslo]]) var bergverksdirektør.		'''[[Henrik Kristian Borchgrevink]]''' (født 5. november 1865 på [[Hamar]], død 1939 i [[Oslo]]) var bergverksdirektør.

KMAvtjern på 23. okt. 2019 kl. 12:22

2019-10-23T12:22:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|HBE1998 8 004.jpg\|Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her. Foto: Randsfjordmuseet.}}		{{thumb\|HBE1998 8 004.jpg\|Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her. Foto: Randsfjordmuseet.}}
	'''[[Henrik Kristian Borchgrevink]]''' (født 5. november 1865 på [[Hamar]], død 1939 i [[Oslo]]) var bergverksdirektør.		'''[[Henrik Kristian Borchgrevink]]''' (født 5. november 1865 på [[Hamar]], død 1939 i [[Oslo]]) var bergverksdirektør.

KMAvtjern på 23. okt. 2019 kl. 12:21

2019-10-23T12:21:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 12:21
Linje 20:		Linje 20:
	I minneomtalen ved Borchgrevinks død omtales han som en mann med mange interesser og en som nedla et overmåte dyktig arbeid på mange felter. Og til tross for at Borchgrevink ikke så seg i stand til å holde driften på Grua i gang utover på 1920-tallet, og et antall personer mistet sitt levebrød, har flere tidligere arbeidere ved bergverket omtalt direktøren som en mild og rettferdig mann som var høyt respektert i gruvemiljøet på Grua. Denne beskrivelsen og respekten henger altså ved hans navn enda, 70 år etter hans død.		I minneomtalen ved Borchgrevinks død omtales han som en mann med mange interesser og en som nedla et overmåte dyktig arbeid på mange felter. Og til tross for at Borchgrevink ikke så seg i stand til å holde driften på Grua i gang utover på 1920-tallet, og et antall personer mistet sitt levebrød, har flere tidligere arbeidere ved bergverket omtalt direktøren som en mild og rettferdig mann som var høyt respektert i gruvemiljøet på Grua. Denne beskrivelsen og respekten henger altså ved hans navn enda, 70 år etter hans død.

	Borchgrevinks sommersted Bråten på Grua eies i dag av [[Randsfjordmuseet]] og ~~her~~ finner du [[Hadeland Bergverksmuseum]].		Borchgrevinks sommersted Bråten på Grua eies i dag av [[Randsfjordmuseet]], og der finner du [[Hadeland Bergverksmuseum]].

	==Kilder==		==Kilder==